Barnekoordinator

KORT FORTALT

Fra 1. august 2022 fikk kommunene en lovfestet plikt til å tilby barnekoordinator til familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og der barnet har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.   

Veilederen fra Helsedirektoratet er førende for kommunens arbeid med barnekoordinator-ordningen.

 

Bilde av BarnekoordinatorFoto: Anne Lise Nordheim

For personer med store og sammensatte behov, og behov for langvarige og koordinerte tjenester, gjelder ofte

  • komplekse og vanskelige utfordringer som går på tvers av ulike ansvarsområder
  • fragmenterte tjenester gjør det vanskelig å ivareta helheten
  • behov for at tjenestene samordnes og samarbeider

 

Rett til barnekoordinator

Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, har rett til barnekoordinator etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 c.

Kommunen har plikt til å oppnevne barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a.

Kommunens plikt til å tilby barnekoordinator gjelder frem til barnet fyller 18 år. Kommunen kan imidlertid velge å forlenge tjenesten også utover fylte 18 år. Barnekoordinator kan innvilges før fødsel.

For å ha rett på barnekoordinator må barnet har alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, av somatisk, psykisk, fysisk, sosial, kognitiv eller sensorisk art. Det er ikke et vilkår at barnet har fått en diagnose.

Det må gjøres en helhetsvurdering av om tilstanden til barnet eller ungdommen er alvorlig. Det sentrale er hvilken negativ betydning sykdommen, skaden eller den nedsatte funksjonsevnen har for barnets eller ungdommens helsetilstand og hjelpebehov. Videre må det vurderes hva tilstanden kan føre til av nedsatt funksjons- og mestringsevne, invaliditet, sykdomsutvikling, smerte eller nedsatt livsutfoldelse. Om tilstanden vil føre til tap av viktige kroppsfunksjoner eller sanser er blant sentrale temaer.

 

Barnekoordinators oppgave

vil være å sørge for:

  • koordinering av det samlede tjenestetilbudet.
  • å ha oversikt over og bidra aktivt til å ivareta kommunens ansvar for nødvendig oppfølging og tilrettelegging for familien og barnet i form av tilbud om eller ytelse av helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.
  • at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om helse- og omsorgstjenestetilbudet.
  • at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om andre velferdstjenester og relevante pasient- og brukerorganisasjoner, at familien og barnet gis veiledning i deres kontakt med disse.
  • og at det formidles kontakt eller henvisning videre til slike tjenester eller organisasjoner.
  • fremdrift i arbeidet med individuell plan.

Kristiansand kommune er opptatt av at ansatte innen helse- og mestring og oppvekst har kunnskap og kompetanse om betydningen av koordinering for familier med barn med store og sammensatte behov. Det er derfor fokus på at koordinatorrollen skal styrkes generelt, slik at flere som arbeider med barn og unge skal kunne være koordinator, med støtte og veiledning fra systemkoordinatorer/barnekoordinator om nødvendig.

Barnekoordinator og vanlig koordinator - forskjeller og likheter
  • For å ha rett til barnekoordinator må barnet eller ungdommen ha alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne.
  • Det er ikke et tilsvarende vilkår om psykisk og/eller fysisk tilstand for å ha rett til vanlig koordinator.
  • Videre er det et vilkår for å ha rett til barnekoordinator at barnet eller ungdommen har behov for både helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.
  • For å ha rett til vanlig koordinator er det nok at barnet eller ungdommen har behov for helse- og omsorgstjenester.
  • Retten til barnekoordinator gjelder der barnet eller ungdommen er under 18 år. Det er ingen øvre aldersgrense for vanlig koordinator.
  • En annen forskjell er at barnekoordinator kan oppnevnes før fødsel.
  • Vilkårene for å ha rett til barnekoordinator er samlet sett noe strengere enn for vanlig koordinator. Til gjengjeld innebærer barnekoordinator en utvidet koordinatorordning når den innvilges, fordi familien er rettighetssubjektet, ikke bare pasienten eller brukeren. Familieperspektivet er imidlertid viktig også for vanlig koordinator.
Hvordan søker jeg?

Du kan søke på vanlig søknadskjema om koordinator og indviduell plan. Barnekoordinator er ikke en tjeneste du kan søke på, men du kan gjerne nevne det i søknaden på koordinator. Kommunen skal selv tilby tjenesten barnekoordinator til familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og der barnet har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Du kan ta kontakt med Forvaltning og koordinering og ta initiativ til å få en barnekoordinator. 

Selv om familien ikke får en barnekoordinator, skal du få et tilbud av kommunen som baserer seg på samarbeid mellom tjenestene og du har rett til å få et helhetlig tilbud.

 

For å få en koordinator, kan du søke på eget søknadsskjema som sendes til:

Kristiansand kommune

Forvaltning og koordinering

Postboks 4, 4685 Nodeland

Søknadsskjema

Hvordan klager jeg om jeg ikke får tjenesten?

Dersom du mener du har rett til en barnekoordinator og ikke har fått det, kan du klage til Statsforvalteren. Henvis til pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2 Klage.

Du kan henvende deg til Pasient- og brukerombudet dersom du har behov for råd, veiledning og informasjon om dine rettigheter som bruker eller pårørende.

Aktuelt lovverk

Retten til barnekoordinator er lovpålagt i helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2a. 

Plikten til å samarbeide mellom tjenestene er i tillegg lovpålagt i flere lover:

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 og 7-2a

Barnevernloven § 3-2 og 3-2a

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5c

Nav-loven §15 og §15a

Sosialtjenesteloven §13

Familievernkontorloven § 1a

Opplæringsloven § 4A-14 og § 15-8

Privatskoleloven § 3-6a og 3-6 b

Spesialisthelsetjenesteloven §2-1e  § 2-5 og § 2-5a

Barnehageloven § 2b

Krisesenterloven § 4

Tannhelsetjenesteloven § 1-4a

Tiltakstaksoversikt barn og unge 

Til oversikt over tilbud/tiltak

 

Aktuelle veiledere og stortingsmeldinger

Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier (23.08.2023)

Likeverdsreformen

Forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester - Lovdata (01.08.2022)

Lov om endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator) - Lovdata

 

KONTAKT