Dette har vi gjort

Her er en oversikt over arbeid og aktiviteter som er gjennomført i programmet.

Kvalifisering av en større del av arbeidsstyrken

 

Hovedmålgruppen vår er:  

  • Unge som står i fare for å falle ut av arbeid, utdanning og skole.  
  • Unge som er utenfor utdanning eller arbeidsliv.  

Med utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis, har programmets oppdrag vært å jobbe fram strukturelle grep som bidrar til å få flere unge til å gjennomføre skole og tilrettelegger for at en større andel av målgruppen kvalifiseres for arbeid.   

Flere alternativer innen yrkesrettede fag i ungdomsskole 

Det å tilby unge mennesker mye «jobbsmak» i tidlig alder, er et av de viktigste levekårstiltakene vi kan gjøre i skolen. Gjennom ungdomsskolen nås alle ungdommene i Kristiansand.  Prosjektet "Yrkesrettede utdanningsvalg" har hatt som mål å få flere ungdommer til å velge utdanninger som fører til arbeid og å forebygge utenforskap gjennom utdanningsvalg og entreprenørskap. Gjennom styrket karriereveiledning i ungdomsskolen får elever en mer enhetlig veiledningstjeneste. Hospitering på videregående skoler er utvidet, foreldremøter og informasjonsdeling har blitt forbedret. Arbeid med entreprenørskap, arbeidsuker og bedriftsbesøk gir praktiske erfaringer og forbereder elevene på yrkesliv og samfunnsdeltakelse. Overgangen til videregående skole styrkes med ulike tiltak, som Flyt og utprøving av ungdomsveileder i 10.trinn. I samarbeid med videregående skoler tilbys arbeidslivsfag og valgfag innen ulike yrkesfag, noe som gir elever praktiske erfaringer og styrker overgangen til videregående skole. Tilbakemeldingene fra alle involverte parter er positive. Målet er hjelpe elevene til å se sammenheng mellom skole og arbeid, og å gi dem kompetanse som de har bruk for i et fremtidig arbeidsliv.  

 

Systemendringer arbeidet har ført til
  • Hospitering på videregående skoler, for alle elever på 10. trinn, er utvidet fra en til tre dager. 
  • Egne hospiteringsdager for elever fra Kongsgård skolesenter, til Tangen, Kvadraturen og Søgne vgs.
  • Alle elever på 10. trinn gjennomfører arbeidsuke, over 2000 elever skoleåret 2024/25. 
  • Alle kombinasjonsklasser har gjennomført arbeidsuke. Dette er elever med kort botid i Norge, som på grunn av språklige utfordringer tar 10. klasses pensum på vgs. 
  • Det er etablert nye valg- og arbeidslivsfag på videregående skoler, ca. 80 elever fra 10. trinn har deltatt.
  • Oppvekst har som mål og bygge ut dette tilbudet, slik at ca. halvparten av elevene som har arbeidslivsfag, skal ta fag på videregående.  Oppvekst har økt aktiviteten innen entreprenørskap, flere elevbedrifter, et større antall elever og skoler deltar. 
  • Helsefagdag er gjennomført for 200 elever, for å informere og rekruttere. 
  • Kompetanse innen karriereveiledning er styrket, både praktisk og teoretisk.
  • Felles planer i karriereveiledning og i faget utdanningsvalg hever kvaliteten og et mer likeverdig tilbud.
  • Kvalitetsforbedring av foreldremøter for å sikre at foreldrene får riktig og oppdatert informasjon. 

 

Samordner og styrker tett oppfølging av unge utsatte gjennom kvalifiseringsløpet  

 

Kunnskap viser at de mest virkningsfulle tiltakene for å fremme påkobling til skole og jobb er gode relasjoner med tett oppfølging og aktiviteter som øker selvfølelse, mestring og tilhørighet. Programmet har derfor prioritert å styrke tiltak som tilbyr tett oppfølging av unge utsatte. Skolen har gjennom kontaktlærer ansvar for oppfølging av ungdommene, men det er begrenset med kapasitet til å følge opp de unge utsatte. I programmet har det vært viktig å styrke oppfølgingen av ungdommen der de er, og være særlig oppmerksom på overgangen fra ungdomsskolen til videregående. Virksomheter har ulike behov for kompetanse, og enkelte bransjer har utfordringer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Kvalifisering og opplæring i ordinære virksomheter kan være et godt tiltak for de som har falt ut av skolen. Programmet har prioritert å legge til rette for tett oppfølging av unge utsatte på arbeidsplass, noe som bidrar til kvalifisering på arbeidsplassen, eller at de unge etter hvert går inn i ett formelt kvalifiseringsløp. 

 

Systemendringer arbeidet har ført til
  • Ungdomsveiledere i skole testes nå ut på enkelte grunnskoler og videregående skoler i Kristiansand, samtidig som det rulles ut i flere deler av Agder. Ungdomsveilederen skal følge opp utsatte ungdom og arbeide for en vellykket overgang fra ungdomsskole til videregående skole, noe som kan bidra til at flere fullfører videregående opplæring. NORCE forsker på effekten av ungdomsveiledere gjennom prosjektet Ung support, som er finansiert av Forskningsrådet.  
  • Arbeidsledermodellen KIMU helsefag er utviklet for å gjøre det enklere for unge utsatte å kvalifisere seg på arbeidsplassen, eller gå inn i et formelt kvalifiseringsløp. Arbeidslederen sørger for tett oppfølging av kandidatene, og opplæring i arbeidsoppgaver på en arbeidsplass. Kandidatene kan da få språktrening, sosial trening og oppleve mestring i et arbeidsmiljø. NORCE har forsket på modellen og erfaringene så langt viser at ordningen bidrar til å få kandidater inn i arbeid eller kvalifiseringsløp, samtidig som det bidrar til å dekke et behov for arbeidskraft hos arbeidsgiver.  
  • Det utvikles nye tjenester for personer med nedsatt arbeidsevne og unge i fagopplæring som har utfordringer med sin tilknytning til arbeidsplass eller læreplass, gjennom hybridmodellen og ung start jobbskolen, som er en kvalifiserende møteplass for unge.  
  • Gjennom Ung start Elkem er det utviklet en styrket ordning for videregående opplæring på arbeidsplass i med utgangspunkt i bedriftenes behov og motivasjon for å kvalifisere unge utsatte på arbeidsplass. Funn og erfaringer fra Ung start Elkem innarbeides i aksjonsforskningsprosjektet Ung start jobbskolen.  
  • Tiltak som IPS-ung og Arbeid med støtte (AMS) og et tett samarbeid mellom aktørene Nav, fylkeskommunen, opplæringskontorer, bedrift og lærling prioriteres for å forebygge brudd i læreløp.  

 

Kulturendringer arbeidet har ført til
  • Styrket samarbeid mellom opplæringskontor, fylkeskommune, arbeidsplassene, Nav, kommunen og skoler. 
  • Hybridmodellen er en metodikk som innebærer tettere oppfølging på arbeidsplassen ved bruk av mentor. Modellen kombinere saksbehandling med en mer utadrettet tilnærming overfor arbeidslivet, hvor veilederen fra Nav samarbeider med interne mentorer i virksomhetene for å hjelpe kandidater inn på arbeidsmarkedet. Hybridmodellen innføres i Nav Kristiansand. 

 

De unges ønske om en digital løsning  

Med støtte fra Digitaliseringsdirektoratets Stimulab-ordning, ble det gjennom involvering fra de unge utviklet en prototype for en digital løsning med navn «Jobbes». 

“Jobbes” er en digital plattform (app) som bygger på mikrolæring og gir de unge faglig påfyll og læring ved hjelp av filmer, oppgaver/øvelser/spill, ofte-stilte-spørsmål og svar. Løsningen har også oversikt over de ulike tjenestene som er der for ungdommen.

«Jobbes» belyser temaer som livsmestring, økonomi, mat og kosthold, fysisk aktivitet og trening, psykisk helse, søvn, fritid, relasjoner, samt temaer innen jobbmestring som yrkesmuligheter / karriereveiledning, finne og søke jobb, rettigheter som arbeidstaker og arbeidskultur og -normer. I tillegg fungerer «Jobbes» som et utstillingsvindu for bedrifter og bransjer, samt hjelpeapparatet.

Plattformen er ment for unge som enten er nye i arbeidslivet, står utenfor arbeidslivet og skal inn, eller vil utvikle seg mer på jobben. Uavhengig av om de følges opp av noen av de offentlige tjenestene.  Arbeidsgivere kan bidra med ulike øvelser og tester.

De ulike tjenestene kan bistå de unge i løsningen, og de unge kan trene på ferdigheter og forberede seg på arbeidsliv og voksenliv gjennom løsningen. Appen vil ha elementer av spillteknologi der de unge får poeng for å gjennomføre ulike øvelser. Å gå fra prototype til en test-løsning krever økonomiske ressurser og eierskap til en eventuell fullskala løsning. Programmet har ikke lykkes med å finne midler eller overlevere løsningen til en mulig eier av «Jobbes».  Mer om Stimulabprosjektet og prototypen “Jobbes” her. 

 

Tiltak som gjør det enklere å inkludere og kvalifisere på arbeidsplassen

 

Kunnskapsbasert praksis viser at jobbsmak, oppfølging og kvalifiseringsløp på en arbeidsplass, er det som har størst effekt på unge utenfor i jobb. 

Vårt oppdrag har vært å gjøre det enklere for arbeidsgivere å tilby et kvalifiseringsløp for unge som står langt unna skole og jobb på arbeidsplassen. Dette har vi gjort:  
 

Bedriftspakken - fem steg til en ny kollega

Sammen med arbeidsgivere har vi utviklet og innført Bedriftspakken – fem steg til en ny kollega. Den nye ordningen gjør det enklere og tryggere å rekruttere unge utsatte gjennom Nav.  Bedriftspakken skal ta bort utfordringene arbeidsgiver opplever når de rekrutterer utradisjonelt, samt gjøre bedriften rustet til å ta imot kandidater som trenger litt annen type oppfølging. Bedriftspakken inneholder grep som reduserer barrierer for arbeidsinkludering:  
 

  • En kontaktperson i Nav.  
  • Jobbmatch mellom bedrift og kandidat.  
  • Forventningsavklaring mellom Nav, bedrift og kandidat. 
  • Oppstartsplan for kandidat.  
  • Jobbfastholdelse/oppfølgingssamtaler. 
     

Mange arbeidsgivere opplever usikkerhet rundt oppfølging av Nav etter en ansettelse (signert arbeidskontrakt). For å sikre jobbfastholdelse har det gjennom Bedriftspakken blitt utviklet en ordning som sikrer oppfølging i den kritiske fasen etter ansettelse. 16 bedrifter har utviklet og testet verktøyet, og 12 av bedriftene har rekruttert kandidater fra Nav. Bedriftspakken innføres i Nav Kristiansand, slik at alle bedrifter og kandidater kan ta i bruk verktøyet.

Oversikt over antall kandidater og bedrifter finner du her: Kristiansand kommune - Nøkkeltall 

Systemendringer arbeidet har ført til

Nav innfører Bedriftspakken som et verktøy og arbeidsmetodikk i Kristiansand, og er en samarbeidsavtale mellom Næringsforeningen og Nav. Bedriftspakken sikrer at Nav følger opp nyansatt og bedrift i seks måneder etter at en kandidat er ansatt. Det er innarbeidet i drift lokalt, og vi ser at dette med fordel bør skje nasjonalt.    

Tiltak programmet har løftet nasjonalt 

Det bør sikres bedre oppfølging etter ansettelse av kandidater fra Nav. Dette er løftet i høringsinnspill til stortingsmelding 33, og KS har sendt et notat til Arbeids- og inkluderingsdepartementet på vegne av Storbynettverket.  

 

Kommunen som arbeidsgiver

Kristiansand kommune har iverksatt tiltak for å øke rekruttering og ansettelse av utsatte unge. Kristiansand har i samarbeid med hovedtillitsvalgte og KS jobbet for å finne ut hvilke endringer kommunen som arbeidsgiver kan gjøre for å kvalifisere og rekruttere unge utsatte. Utradisjonell rekruttering og kvalifisering bidrar også til å sikre kommunen relevant arbeidskraft. Gjennom arbeidet er det avdekket at det lokale handlingsrommet er stort når de riktige forutsetningene og rammene er på plass. 

Systemendringer arbeidet har ført til
  • Samarbeidsavtale mellom Nav og kommunen om ansettelser i midlertidige stillinger i seks måneder.  
  • Innført ny ordning for direkteansettelser med unntak fra kvalifikasjonsprinsippet i kommunen.
  • Utviklet en ny traineeordning for fremmedspråklige med høy kompetanse med behov for språktrening på arbeidsplass, samt samarbeidsavtale med Nav om rekruttering av kandidater og språktrening på arbeidsplass.
  • Etablert alternative opplæringsløp for unge utsatte i ulike fagområder.
  • Kommunen har endret praksis for å sikre fleksibelt inntak av lærlinger hele året.  
Tiltak programmet har løftet nasjonalt

Kvalifikasjonsprinsippet skal sikre at de best kvalifiserte søkerne blir tilbudt stillingene i kommunen. Dette hindrer personer som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet i å få jobb i kommunen. Kristiansand har sammen med andre kommuner i KS inn i jobb- nettverket bidratt til å løfte behovet for å redusere barrieren både for kandidatene og arbeidsgivere som ønsker å ansette dem. KS har utfordret Arbeids - og inkluderingsdepartementet (AID). I november 2023 fikk KS tilbakemelding fra AID om at det var positivt at kommunene utnytter handlingsrommet som foreligger til å gjøre  unntak fra kvalifikasjonsprinsippet, slik at utsatte grupper kommer enklere inn i arbeidslivet. Det ligger mer informasjon om handlingsrommet på KS sine nettsider: Unntak fra kvalifikasjonsprinsippet - KS. 

 

Kvalifisering og opplæring på arbeidsplass   

Kvalifisering og opplæring på ordinære arbeidsplasser er et av de mest virkningsfulle tiltakene for unge utsatte. Ulike bransjer har behov for kvalifisert arbeidskraft, men opplever mange arbeidssøkere med lav fagkompetanse og manglende evne til å imøtekomme krav i arbeidslivet. Noen av de arbeidssøkende har sammensatte helse- eller språkutfordringer,  som virksomhetene ikke har kompetanse eller ressurser til å håndtere.  

Ung Start Elkem

I Ung start Elkem er det utviklet en modell og samarbeidsform som gjør det enklere for arbeidsgiver å inkludere og kvalifisere unge som trenger et mer fleksibelt opplæringsløp enn den ordinære fag- og yrkesopplæringen.  

Gjennom Ung Start Elkem blir det enklere for arbeidsgiver å rekruttere etterspurt arbeidskraft.   Satsingen har gode resultater for kandidater og bedrift, men er testet i et mindre omfang.   Gjennom satsingen er det skapt en felles forståelse for bedriftenes behov for et koordinert støtteapparat. Modellen videreutvikles på jobbskolen i samarbeid med forskningsmiljøet NORCE, Nav, fylkeskommunen, kommunen og flere bedrifter inviteres med.  

Arbeidsledermodellen KIMU Helsefag

I arbeidsledermodellen KIMU helsefag er det utviklet en modell hvor arbeidsleder tar oppgaven med å følge opp kandidater fra Nav på arbeidsplasser i omsorgssektoren. Arbeidslederen er en dedikert person stasjonert på arbeidsstedet som har relevant fagkompetanse, og kompetanse på arbeidsinkludering. Hen legger til rette for gode kvalifiserings - og inkluderingsarenaer. Modellen er utviklet i samarbeid mellom Kristiansand kommune, Nav og Agder fylkeskommune. Ordningen er arbeidsplassbasert og ikke individbasert, som andre ordninger. Modellen er en prøveordning i flere omsorgssentre i Kristiansand, og i bygg og anleggsbransjen i kommunen.  

 

Det er gjennomført en organisatorisk tilrettelegging i Arbeidsledermodellen KIMU Helsefag  mellom kommune, Nav og Agder fylkeskommune/Karrieresenteret i Agder. Samarbeidet har fått ønsket effekt både for kandidaten, arbeidsgiver og samfunnet. Satsingen har gode resultater, og mange kandidater har gått videre til skole og jobb. Gjennom ordningen rekrutteres arbeidskraftreserven, som både den enkelte, arbeidsgiver og samfunnet tjener på. 

Satsingen øker kapasitet til å kvalifisere kandidatene fra Nav på arbeidsplassene og det blir enklere for arbeidsgiver å rekruttere etterspurt arbeidskraft.  Satsingen er løftet opp som et virkningsfullt tiltak i kommune, Nav og fylkeskommunen, men har foreløpig bare midlertidig finansiering. Slik lovverket er i dag har ikke Nav anledning til å ta rollen som arbeidsleder innenfor egne rammer, og arbeidslederen har i prosjektperioden blitt finansiert av andre midler. Denne utfordringen er blant annet løftet i høringsinnspillet til stortingsmelding 33 hvor det ønskes å utvide handlingsrommet til Nav i lovverket knyttet til tiltak i egenregi.  

 

Kompetanse på inkludering på arbeidsplasser 

Flere i arbeid sitt oppdrag har vært å formidle kunnskap for å fremme vilje og motivasjon, slik at enda flere arbeidsgivere og arbeidsplasser i større grad blir en arena for opplæring, kvalifisering og mestring. Vi har jobbet med tiltak for å mobilisere arbeidsplasser til å øke sin kompetanse på inkludering av de unge. Vi har ønsket å finne frem til tiltak som kan styrke motivasjonen hos arbeidsgivere til å rekruttere unge som ikke er i skole og jobb, for å dekke fremtidig behov for arbeidskraft.  Virksomheter har fått tilbud om kurs innen mangfoldsledelse og inkludering Det er i programperioden arrangert ulike kurs i mangfoldsledelse i regi av Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, Fylkeskommunen og Kristiansand kommune. Det har også vært arrangert samlinger for mentorer i bedrift i samarbeid med Senter for yrkesfag. På samlingene har private og offentlige virksomheter deltatt sammen med representanter fra virkemiddelapparatet. 
Kursene har hatt et innhold som formidler hvorfor mangfold lønner seg og har tilført virksomheten kompetanse på viktige elementer i relasjonsarbeidet med målgruppen unge utsatte i virksomhet.   

Kulturendring arbeidet har ført til

Det er gradvis utviklet et mer ressursfokusert språk i ulike virksomheter og i samarbeidet med Nav og andre aktører. Virksomhetene trenger arbeidskraft og må tenke nytt omkring rekruttering. Nav har tilgjengelig arbeidskraft, men bedriftene må i større grad kvalifisere aktuelle kandidater selv på arbeidsplassene.  Økt samarbeid mellom skole og arbeidslivet gir virksomhetene innsikt og kompetanse. 

Ungdomsskolene og ulike virksomheter har økt samarbeidet omkring tilbud til elever om arbeidsuke og bedriftsbesøk. Dette gir bedriftene innsikt i mangfoldet av unge som er i skole i dag.  

For virksomhetene som har tatt imot arbeidsleder fra Nav på arbeidsplassen, er effekten økt inkluderingskompetansen for ansatte og ledere. Motivasjonen for å tilby læreplasser til kandidatene og ansette dem er økt.  
Det er mobilisert virksomheter som ønsker å investere i unge  

I regi av Næringsforeningen er det etablert en ressursgruppe med ni engasjerte næringslivsledere. Ressursgruppen «Flere i arbeid» bidrar med kunnskap og råd knyttet til hvordan mobilisere flere virksomheter til å investere i mangfold og rekruttering av unge som av ulike årsaker ikke er i skole eller arbeid. Aktiviteter som ressursgruppen har iverksatt for å mobilisere flere er holdningskampanjer, dele gode eksempler på våre nettsider. Gjennom prosjektene næringsforeningen har hatt ansvar for er det utviklet verktøy som skal gjøre det lettere for virkemiddelaktørene å mobilisere og samarbeide med virksomhetene.