Økonomiplanen viser hva kommunen skal gjøre de neste fire årene og omfatter hele kommunens virksomhet. Den gir en oversikt over inntekter og utgifter, og hvilke tiltak og investeringer som blir prioritert. Den viser også hvordan kommunen skal nå sine mål og gi innbyggerne gode tjenester.
Det første året i økonomiplanen er samtidig kommunens årsbudsjett. For denne planen gjelder det budsjettet for 2027.
Det er politikerne i bystyret som vedtar økonomiplanen. Det skjer i bystyremøtet 16. desember.
Forslag til økonomiplan 2027-2030 (annet nettsted)
Forslag til økonomiplan 2027-2030 (PDF-10 MB)
Presentasjon av kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2027-2030 (PDF-9 MB)
Rapport barnehagebehov 2027-2036 (PDF)
Kunnskapsgrunnlaget
Kommuneplanens samfunnsdel - Sterkere sammen - Kristiansand mot 2030 (PDF)
Norges best styrte kommuner - Kommuneindeksen 2026 (PDF)
I budsjettet bruker kommunen mange vanskelig ord. Her forsøker vi å forklare noen av ordene.
Deflator er forventet lønns- og prisvekst i kommunesektoren.
Deflator forteller hvor mye kommunens kostnader forventes å øke på grunn av høyere lønninger og priser.
Demografiendringer vil si endringer i befolkningssammensetningen.
Eksempel:
Vi blir flere eldre, og færre personer som jobber. Det gir økt behov for ulike kommunale tjenester. Det kan også være vanskeligere å rekruttere arbeidstakere enn før.
Et annet eksempel er at antall elever synker i skolen de neste årene, men antall barnehagebarn øker.
Det sentrale disposisjonsfondet er en slags «sparekonto», eller «bufferkonto» kommunen har. Penger som ikke er brukt (til daglig drift), kan settes av til dette fondet.
Pengene kan kommunen bruke til å dekke opp underskudd i budsjettene. Det kan også gå til nye investeringer som sykehjem eller skoler.
Det kan sammenliknes med vår egen privatøkonomi, der vi sparer penger til noe vi ønsker å kjøpe, eller til dårligere tider.
Det er forskjellen, eller gapet, mellom hva innbyggerne ønsker fra kommunen, og det kommunen kan gi av tjenester. Dette forventningsgapet øker i samfunnet.
Gjeldstaket sier hvor mye gjeld (lån) kommunen kan ha. Grensen er satt til
8,8 milliarder kroner (vedtatt 2025).
Politikerne i bystyret bestemmer hvor mye gjeld kommunen kan ta opp.
En handlingsplan beskriver aktiviteter og tiltak kommunen skal gjøre for å nå målene sine.
En fast regel kommunen må følge (bestemt av politikerne i bystyret). Det kan være hvor mye kommunen bør ha i årsresultat, etter at de vanlige driftsutgiftene er betalt.
Handlingsregler i økonomiplanen brukes for å sikre kommuneøkonomien over tid.
Staten har også en handlingsregel som sier noe om hvor mye vi kan bruke av Oljefondet hvert år.
Kommuneplanen er kommunens viktigste plan. Den er med på å bestemme all planlegging i kommunen.
Kommuneplanen er langsiktig og består av en arealdel (lenke: Kristiansand kommune - Kommuneplanens arealdel) og en samfunnsdel (lenke: Kristiansand kommune - Sterkere sammen - Kristiansand mot 2030).
Korrigert netto driftsresultat viser det økonomiske resultatet til kommunen etter at kostnadene til tjenestene er dekket inn. Ved årets slutt blir dette årsresultatet.
Positivt resultat: Kommunen har penger igjen, går i «overskudd».
Negativt resultat: Kommunen bruker mer enn den får inn, har «underskudd».
Resultatet bør være positivt nok til at kommunen kan betale for investeringer og uforutsette utgifter.
Når netto driftsresultat er «korrigert» er det justert for bundne fond eller forhold som ikke har så mye med den vanlige driften å gjøre.
Tjenesteområdene har også fond, en slags «bufferkonto», som kan dekke inn underskudd når budsjettene går i minus.
Premieavvik handler om pensjon. Det er forskjellen mellom det kommunen betaler i pensjonspremie, og den beregnede pensjonskostnaden som føres i regnskapet.
Kommune tar betalt for det en tjeneste koster, og ikke mer. For eksempel tjenester som vann-, avløp- og renovasjon.
Et tjenesteområde er et område der kommunen tilbyr tjenester til innbyggere. Eksempel: Helse og mestring.
Kommunen har fem tjenesteområder og to stabsområder; Økonomi- og virksomhetsstyring og Organisasjon og teknologiutvikling.
Kommunens budsjett kalles økonomiplan og er et budsjett for de neste fire årene. Det første året er årsbudsjettet.
Både drift og investeringer er med. I tillegg viser den hvordan kommunen skal nå målene sine og utvikle tjenester til innbyggere.
Planen presenteres hver høst og vedtas av politikerne i bystyret i desember.
Du kan følge presentasjonen av forslaget i bystyret direkte eller i opptak senere.
Hva mener du om budsjettforslaget? Vi vil gjerne høre dine synspunkter. Bruk dette skjemaet:
Si din mening (Skjema åpnes mandag 28. september)
Behandling av personvernopplysninger
Frist for å sende innspill er til og med 1. november.
Alle innspill legges ved saken og publiseres på Politisk Agenda. Det er bare innholdet i svaret og navnet på innsender som blir vist. Innspillene sendes til
• ordfører
• varaordfører og
• gruppeledere i de politiske partiene i bystyret
Helseutvalget: 10. november
Oppvekstutvalget: 10. november
Areal- og miljøutvalg: 12. november
Kultur- og idrettsutvalget: 12. november
Behandling i formannskapet: 2. desember
Behandling i bystyret: onsdag 16. desember
Sakspapirer til møtene finner du i Politisk Agenda:
For å finne sakene:
Nyhetssak om budsjettforslaget publisert 23. september 2026:
Forslag til budsjett og økonomiplan 2027-2030
Du kan lese mer om budsjett og tidligere vedtatte økonomiplaner i lenken under: