Om prosjektet

Her finner du mer utfyllende informasjon om prosjektet og arbeidspakkene i prosjektet.

Helhetlig oppfølging av barn, unge og familier i Agder 

Prosjektets bakgrunn og relevans

Kommunene skal sikre at alle barn og unge har gode oppvekstsvilkår. Rapporter fra helsedirektoratet, utdanningsdirektoratet og barne-, ungdom- og familiedirektoratet viser at mange barn, unge og familier med behov for ekstra oppfølging, ikke får rett hjelp til rett tid. De peker på behovet for å styrke systematisk og samordnet arbeid med å identifisere og følge opp barn og familier med behov for ekstra oppfølging. For å styrke arbeidet har det kommet statlige føringer i form av:

  • en barnevernreform/oppvekstreform
  • kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis
  • prop. 100 L, endringer i velferdslovgivningen.

Målet i barnevernreformen/oppvekstreformen

"Kommunene skal styrke sitt arbeid med tidlig innsats og forebygging, og hjelpen skal bli bedre tilpasset barnets- og familiens behov". Reformen skal gi kommunene bedre mulighet til forebygging og samarbeid på tvers av fagfelt. 

Målene i kompetanseløftet:

"Alle barn og elever skal oppleve å få et godt tilpasset og inkluderende tilbud i barnehage og skole". Alle som inngår i «laget rundt barnet» må jobbe sammen for å skape et inkluderende fellesskap.

Målene med endringene i velferdslovgivningen:

Det tverrfaglige samarbeidet i velferdstjenestene som gir tjenester til barn og unge skal bli bedre. Gjennom disse endringene blir bestemmelsene om samarbeid harmonisert og styrket, og regulerer samarbeid på individ- og systemnivå.

Regionalplan Agder 2030

Handlingsprogrammet skal sørge for at utviklingen kommer alle deler av Agder til gode, samt fremme tiltak som styrker det regionale samarbeidet.  

Helhetlig oppfølging av barn og familier i Agder har som målsetting å bidra til at alle kommuner i Agder har mulighet til å møte de nasjonale kravene som innebærer å forebygge mer og møte de regionale målsettingene om å bedre levekårene i hele regionen ved å jobbe kunnskapsbasert i et samarbeid på tvers[1].

Med utgangspunkt i statistikk fra Ungdata 2019 har Geir Møller hos Telemarksforskning, på oppdrag fra Agder Fylkeskommune, laget en rapport om beskyttelsesfaktorer blant barn og unge på Agder[2] og en veileder i bruk av ungdataresultater[3].
Ved å bruke kunnskapstrekanten (foreldrene/foresattes kapasitet og barns utvikling og barnets miljø sees i sammenheng) for å analysere og planlegge helhetlig lokalt forebyggende og helsefremmende arbeid, har kommunene bedre forutsetning for å kunne legge til rette for at alle barn og unge får gode oppvekstvilkår.

[1] Regionplan Agder 2030, Prop. 100 L (2020-2021), Prop. 73 L (2016-2017)
[2] Møller, Geir (2021) Beskyttelsesfaktorer blant unge i Agder, TF-rapport nr. 628
[3] Møller, Geir (2021) Beskyttelsesfaktorer i det forebyggende arbeidet.  Veileder i bruk av ungdataresultater

Informasjon om prosjektet 

Ved utgangen av 2021 ble satsingene i Folkehelseprogrammet i Agder avsluttet som prosjekter.
I prosjektet «Helhetlig oppfølging av risikoutsatte barn og familier» jobbes det med en samhandlingsmodell og en systematikk i arbeidet med å oppdage og hjelpe barn og familier som trenger det:

  • Bedre tverrfaglig innsats (BTI)
  • Nye mønstre (Koordinatorrollen i det tverrfaglige arbeidet)

Arbeidet er en videreføring av noen av satsingene i Folkehelseprogrammet i Agder.
I tillegg jobbes det med strukturer for å systematisk kartlegge helse og utvikling hos alle barn og unge (Godt begynt), slik at utsatte barn og unge lettere kan identifiseres. Kunnskapen kan brukes som beslutningsstøtte i helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

Arbeidet er i tråd med tiltakene knyttet til levekår i handlingsprogrammet for 2021-2024 for Regionplan Agder 2030, som sier det skal være en «helhetlig satsing på barn og unge gjennom universelle tiltak (…) handling tilknyttet dette tiltaket er blant annet utvikling og systematisk bruk av felles kunnskapsgrunnlag (her er Godt begynt trukket frem som eksempel) Det står også at det er ønskelig med en videreføring av tiltak i Folkehelseprogrammet i Agder (ibid).

Målet med prosjektet 

Målet med prosjektet er å legge til rette for at alle kommuner i Agder har mulighet til systematisk kartlegging, identifisering og oppfølging av barn og unges utvikling, helse og livskvalitet i ordinære tjenester.

Prosjektet er organisert i tre arbeidspakker

Arbeidspakke 1:
Prosjektet «Helhetlig oppfølging av barn og familier i Agder» bygger på satsingene Godt begynt, BTI og Nye mønstre.
Det er mange kommuner på Agder som ikke har deltatt på noen av disse satsingene. Det er fremdeles mulig å ta del i satsingene (en eller flere), og prosjektet kan bistå den enkelte kommune med informasjon om satsingene, hjelpe med å søke om midler knyttet til satsingene (regionale og nasjonale) og støtte hver enkelt kommune i prosessene med å operasjonalisere og implementere disse satsingene i egen kommune.
Kommunene vil også inviteres inn i interkommunale nettverk knyttet til satsingene, og vil i så måte inngå i faglige fellesskap som kan bidra til kompetanseheving og kapasitetsbygging.

Arbeidspakke 2:
For å jobbe systematisk med å gi barn og unge rett hjelp til rett tid, må kommunene ha en oversikt over hvilke tiltak man har i egen kommune i dette arbeidet. Prosjektet kan tilby kommunene forslag til hvordan dette kan gjøres.
Som hjelp til kommunene i å kvalitetssikre eksisterende tiltak, og for å sikre kvalitet og sammenheng i nye tiltak som inkluderes, inviteres kommunene på Agder inn i et samarbeid med regionale kompetansesenter (RBUP, RVTS og Korus), for å utvikle strukturer for kvalitetssikring av tiltakene. Dette vil helt konkret foregå som arbeidsmøter/work shops, hvor dere vil inviteres inn for å jobbe med hvordan dere forstår kvalitet og på bakgrunn av dette utvikle parameter som ulike tiltak kan vurderes ut fra.
Ved å jobbe med kvalitet på denne måten, får vi mulighet til å utvide kvalitetsbegrepet til å omhandle mer enn evidensbasert kunnskap, blant annet ved å inkludere lovende praksiser. Strukturer for å kvalitetssikre tiltak i arbeidet med å forebygge, oppdage og hjelpe utsatte barn og familier, vil basere seg på kunnskap fra forskning, praksisfeltet og brukere/innbyggere. Disse strukturene vil tilgjengeliggjøres på prosjektets nettside, slik at alle vil få tilgang til dette.

Arbeidspakke 3:
Den består i utvikling av kompetanseprogram for kommunene i Agder. I flere av kommunene på Agder er det foretatt 0-punktskartlegginger i forbindelse med oppstarten av BTI-arbeidet (foretatt av Korus) hvor tjenesteutøverne som møter barn og unge har meldt inn tematikker hvor det trengs mer kompetanse.
Gjennom Nye mønstre er det identifisert et stort behov for å se tjenester til barn og voksne i en sammenheng, og ha et familieperspektiv i større grad enn hva som er ordinær praksis i dag. Det er behov for spesialisert koordineringskompetanse i kommunene for å håndtere komplekse utfordringer.

Invitasjon til å delta i prosjektet

Invitasjon til å delta i prosjektet

Prosjektet har kontaktet kommuner i Agder med tilbud om deltakelse i det regionale prosjektet «Helthetlig oppfølging av barn og familier i Agder». Prosjektet handler om  hvordan kommunene på Agder kan jobbe bedre med å forebygge, oppdage og hjelpe barn og familier i risiko. Dette henger tett sammen med arbeidet med ny barnevernreform/oppvekstreform, kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, samt lovendringene som er presentert i prop. 100L.

Workshops

Kommunene inviteres inn i et samarbeid med prosjektet, gjennom workshops, for å finne ut hvilke kompetanseprogrammer kommunene har behov for. Temaene i kompetanseprogrammene vil være «på tvers»-kompetanser, altså ikke fagspesifikk kompetanse for enkelte fagfelt. Kompetanseprogrammene vil deretter utvikles i prosjektet i samarbeid med kompetansesentrene i Samarbeid Sør (RVTS, RBUP og Korus), basert på kunnskap fra forskning, praksisfelt og fra brukere/innbyggere, og tilbys kommunene i form av fysiske fagdager og digitale opplæringsmoduler.  

Hver enkelt kommune kan selv bestemme hvilke arbeidspakker i prosjektet det er ønskelig å delta i/benytte seg av, med utgangspunkt i kommunens behov og rammer. Deltakelse i satsingene Godt begynt, Nye mønstre og BTI er ikke en forutsetning for å kunne delta i «Helhetlig oppfølging av risikoutsatte barn og familier».

Kompetanseprogram

Gjennom nettverket i BTI Agder, har kommunene uttrykt frustrasjon over lite samordning fra de ulike regionale og statlige aktørene som tilbyr kompetansehevingsprogram for kommunene. Prosjektet «Helhetlig oppfølging av barn og familier i Agder» jobber med å lage en strukturert oversikt over hvilke tilbud de ulike aktørene har, og dette vil bli lagt ut på nettsidene når det er klart.

Kontaktinformasjon til prosjektgruppa

Kathrine Bakke-Pedersen, Kristiansand kommune
Katrine.bakke-pedersen@kristiansand.kommune.no

Marianne Salvesen, Lyngdal kommune
Marianne.aarhoug.salvesen@lyngdal.kommune.no

Elisabeth Nærestad, Arendal kommune
Elisabeth.naerestad@arendal.kommune.no

Kontaktinformasjon om BTI

Ønsker din kommune mer informasjon om BTI, ta kontakt med:

BTI Lister regionen

Marianne Aarhoug Salvensen, Lyngdal kommuneMarianne.aarhoug.salvesen@lyngdal.kommune.no

Østre Agder

Elisabeth Nærestad, Arendal kommune
Elisabeth.naerestad@arendal.kommune.no

Kristiansand kommune

Gunhild Båtnes Lislevand, Kristiansand kommune

Gunhild.batnes.lislevand@kristiansand.kommune.no

Kontaktinformasjon Godt begynt

Ønsker din kommune mer informasjon om prosjektet Godt begynt, ta kontakt med:

Thomas Westergren, Universitetet i Agder

Thomas.westergren@uia.no

Kontaktinformasjon Nye mønstre- trygg oppvekst

Ønsker din kommune mer informasjon om Nye mønstre, ta kontakt med:

Maria Cecilie Lindtveit

Maria.cecilie.lindtveit@nav.no