Stort engasjement for Lagmannsholmen

Oversiktsbilde over rundebordene med arbeidsgrupper.

Mer enn hundre representanter for næringslivet, lag og foreninger, folkevalgte og øvrige innbyggere fant veien til KRS Live tirsdag ettermiddag, da kommunen inviterte til idédugnad og “rundebordsworkshop” om hvordan Lagmannsholmen bør utformes når konteinerhavna flyttes.

Bystyret har vedtatt et kvalitetsprogram og en medvirkningsplan for arbeidet med planlegging av den fremtidige bruken av Lagmannsholmen. Ett av aktivitetstiltakene i medvirkningsplanen er “rundebordsworkshops”. Den første av disse fant sted i KRS Live sist tirsdag.

– Bystyret har bestemt at vi skal flytte konteinerdelen av havna i inneværende periode. Da blir en del av arealet på Lagmannsholmen frigjort. I forbindelse med det ønsker vi å få fortgang på områdereguleringsplanen som skal se på framtidig bruk av Lagmannsholmen, sier Venke Moe, plan- og bygningssjef i Kristiansand kommune, om bakgrunnen for idédugnaden, som samlet mer enn hundre representanter for næringslivet, lag og foreninger, folkevalgte og øvrige innbyggere.

Interessen for å delta var så stor at det måtte settes en begrensning på 120 deltakere og maks to fra hver organisasjon.

– En juvel

I sin velkomsthilsen uttrykte ordfører Mathias Bernander glede over den store og brede deltakelsen.

– La oss sammen jobbe for at Lagmannsholmen blir en juvel, ikke bare for oss i Kristiansand, men noe vi blir kjent for i resten av Norge og ute i den store verden, for dette er noe helt unikt, lød oppfordringen fra ordføreren.

For å illustrere at bruken og utviklingen av Lagmannsholmen lenge har vært en het potet, kunne han fortelle at han var mer opptatt av hva han skulle bruke konfirmasjonspengene på, da saken ble satt på agendaen første gang.

Like lenge har dagens byutviklingsdirektør jobbet med planer for hva holmen – som i tillegg til konteinerhavn rommer blant annet Felleskjøpets silo, cruisekai og byens historiske kruttlager – kan brukes til når konteinerhavna flyttes.

– For endel år siden var det 16 000 innbyggere i Kvadraturen. Vi skal tilbake til nesten samme antall, men hvordan? Det finnes flere mulige løsninger, sa Ragnar Evensen før han presenterte fem byplangrep (mulighetsskisser) fra fem ulike leverandører. (Se de fem byplangrepene nederst på siden.)

Gruppearbeid

Byplangrepene ble brukt som utgangspunkt for gruppearbeidet, der oppgaven rett og slett var å tegne inn forslag til plassering av boliger, næringsbygg, friområder og andre attraksjoner som måtte bli kastet opp i lufta.

– Dere har fem ulike byplangrep, dere kan mikse og blande akkurat som dere vil, dere har fargeblyanter og papir. Sett igang og ha det gøy!, oppfordret plan- og bygningssjefen.

Gruppearbeid ved bord 13

Ved hvert rundebord satt minst én fagperson fra plan og bygg, utstyrt med pc med 3D-versjoner av de fem byplangrepene. Bordverter ved bord 13 var Åsmund Åmdal (stående) og Marit Eik (t.h.).

Idéstorm

Praten gikk friskt rundt bordene. Realistiske og mer svevende ideer ble kastet opp i lufta:

Hvor skal boligene ligge? Hvor skal det etableres friområder, og hvor stor plass skal de få? Hva med infrastruktur/atkomst? Skal området være bilfritt? Hva bør komme først – boliger og næringslokaler eller attraksjoner?

Ja, hva med attraksjoner, noe som kan bidra til å gjøre Lagmannsholmen til et trekkplaster for såvel turister som byens egne innbyggere? Akvarium? Gigantisk lekeplass? Utendørs treningssenter? Tivoli? Naturpark? Botanisk hage? Skandinavias største spaanlegg?

Kreativiteten var like stor som engasjementet. Ideene ble skriblet ned på gule lapper og tegnet ned på planskisser.

– Jeg forventer masse innspill på funksjoner, alternative måter å se på det. Skal kanalen gå gjennom? Skal den bli bredere? Hvor høye skal byggene være? X-faktorer, havnepromenade, kommunikasjon over til kulturbyggene på Odderøya, masse!, sier Venke Moe.

Kun hovedstrukturen

Ideene er samlet inn og vil bli bearbeidet parallelt med fagrapporter om blant annet grunnforhold, forurensing og naturmangfold. Så skal det lages en områdereguleringsplan.

– Vi skal ikke vise hvor høyt du kan bygge eller detaljert inndeling av området, men vi vil ha hovedgatenettet med vann, vei, avløp, fjernvarme, fjernkjøling, renovasjonsløsninger, altså hovedstrukturen. Den er vi avhengig av for å gå videre, forklarer Venke Moe.

– Basert på dette vil vi utarbeide områdereguleringsplan som kan legges til grunn for fremtidige arkitektkonkurranser. Vi skal ikke tegne byggene, vi skal ikke lage detaljene, vi skal bare få hovedrammene på plass, avslutter plan- og bygningssjefen.

Se presentasjonene her

Mer om Lagmannsholmen