Årsrapport 2025
Årsrapporten er kommunedirektørens oppsummering til politikerne, innbyggere og ansatte av året som har gått. Den viser kommunens økonomiske situasjon og hva som er blitt gjort. Bildet viser Kunstsilo med «Hestmanden» til kai. Foto: Lars Verket
Kommunedirektør Camilla Dunsæd legger fram årsrapporten sammen med økonomidirektør Terje Fjellvang. Det skjer i formannskapet 20. mai og i bystyret 27. mai. Følg gjerne med på sendingene våre på kommunens nett-tv.
Omstillingen gir resultater
– 2025 har vært et år som viser at Kristiansand kommune står støtt — med målrettet innsats, tydelige prioriteringer og et bredt engasjement for å utvikle gode tjenester for alle innbyggere innenfor de økonomiske rammene vi har, sier kommunedirektør Camilla Dunsæd.
Hun legger ikke skjul på at kommunen blir påvirket av en mer usikker verden i rask endring. Flere som trenger hjelp og færre folk til å gjøre oppgavene, legger ekstra press på kommunen.
– Både geopolitiske spenninger, mer merkbare klimaendringer og økonomisk usikkerhet har påvirket både levekostnader og behovet for tjenester. Samtidig har endringen i befolkningen, med færre barn og unge og flere eldre, fortsatt å stille krav til hvordan vi organiserer, prioriterer og utvikler tjenestene våre. Disse forholdene gjør arbeidet med bærekraftig drift enda viktigere. 2025 viser at kommunen har tatt dette på alvor.
Ikke minst er det lagt ned betydelig innsats i områdene. Dunsæd trekker fram Helse og mestring og Oppvekst spesielt:
– Områdene har gjennomført tiltak og omstillinger som nå gir resultater. Flere områder har hatt store utfordringer, særlig innen skole og barnevern, der både endringer i elevtall, økende behov og merforbruk har stilt høye krav til omstilling. Samtidig ser vi tydelige tegn til forbedring. I Helse og mestring har omstillinger og nye arbeidsformer gitt synlige effekter, særlig innen habilitering og psykisk helse og rus.
Stort overskudd på 477 millioner kroner
Kommunen leverte et meget godt økonomisk årsresultat i 2025 med 477 millioner kroner i pluss (korrigert netto driftsresultat). Det er 260 millioner kroner mer enn siste justerte budsjett.
– Det er flott at vi leverer et så godt resultat etter flere år med usikker økonomi. Hovedårsakene er økte skatteinntekter, mer penger fra staten i rammetilskudd, lavere pensjonsutgifter og stort utbytte fra Å Energi. Områdene har også gjort det godt med 139 millioner i pluss samlet sett, sier økonomidirektør Terje Fjellvang. Han er lettet over at det går rett vei med kommuneøkonomien.
Deler av overskuddet skyldes forhold som kommunen ikke rår over. Det gjelder for eksempel skatt og utbytter som først ble klart sent på året i fjor.
De største postene som forklarer spriket mellom budsjett og resultat er:
- Skatt og penger fra staten (økt rammetilskudd): 11 millioner kroner
- Lavere pensjonsutgifter: 19, 4 millioner kroner
- Netto finans: 92 millioner krone
(Hvor avkastingen i Energiverksfondet på hele 10% utgjorde 54 millioner mer enn budsjett) - Statstilskudd, mottak av flyktninger: - 902 000 kroner
- Annet (kalkulatoriske renter med mer): - 654 000 kroner
- Områdene har samlet sett gått i pluss: 139 millioner kroner
God økonomistyring i områdene
Oppvekst er det eneste området som gikk noe i minus, med 14, 7 millioner kroner.
Helse og mestring viser et overskudd på 71, 1 millioner kroner. Det skyldes blant annet at enkelte utgifter forskyves til 2026, for eksempel penger til ny elektronisk pasientjournal (EPJ), 18 millioner kroner, og et integreringstilskudd på 26,5 millioner kroner.
Selv om overskuddet er stort, kan ikke kommunen bruke opp alle pengene på neste års budsjett. En god del må spares. Fjellvang forklarer:
– Kommunen er nødt til å skape et handlingsrom og en buffer framover for at driften skal være bærekraftig. Demografien endrer seg, vi blir flere eldre og yngre som trenger kommunale tjenester. Samtidig har vi store økonomiske utfordringer foran oss med store byggeprosjekter. Det må etter hvert bygges to nye sykehjem, som også skal drives på en god måte. Derfor må kommunen effektivisere, gjøre ting smartere, digitalisere tjenester, og omprioritere i tråd med befolkningsutviklingen. Vi gjør mye av dette i kommunen allerede.
I nedtrekksmenyen under kan du lese mer om kommunens økonomi. Klikk på pilene.
407 millioner kroner på kommunens «sparekonto» (sentralt disposisjonsfond)
Kommunen har økt det sentrale disposisjonsfondet fra 205 millioner kroner til 407 millioner kroner i 2025.
Disposisjonsfondet er kommunens «sparekonto». Fondet kan sammenliknes med vår egen privatøkonomi, der vi setter av penger til planlagte og uforutsette utgifter.
Politikerne har bestemt at dette fondet skal være på 4% av driftsinntektene (460 millioner kroner). I 2025 har altså kommunen nesten nådd det målet.
Fondet kan brukes i år med underskudd. Politikerne kan også foreslå tiltak i økonomiplanen (budsjettet) som kan finansieres av fondet.
Overskuddet i områdene går tilbake til områdene i sin helhet. Områdenes samlede disposisjonsfond har økt fra 37 millioner kroner til 118 millioner kroner i 2025.
Gjelden minker
Kommunen har fått ned gjelden noe i 2025, og hadde 8,125 milliarder kroner i lån i 2025. I 2024 hadde kommunen 8,133 milliarder kroner i gjeld.
Bystyret har også satt ned maksbeløp for hvor mye lån kommunen kan ha, fra
9 milliarder kroner til 8,8 milliarder kroner.
Aktiviteter og hendelser fra året som har gått
Kommuneplanens samfunnsdel Sterkere sammen, er en av kommunens planer for utvikling av kommunen.
Her er noen smakebiter fra 2025 innenfor planens satsingsområder:
Attraktiv og miljøvennlig
- Vi kjører mindre bil. Byvekstavtalen bidrar til at biltrafikken går ned og at flere tar buss. I 2025 var det 1,1% nedgang i biltrafikken og en økning i antall busspassasjerer. Byvekstavtalen har også bidratt til Kollektivterminalen på Tangvall som åpnet i fjor.
- Mange enheter har blitt miljøsertifisert som Miljøfyrtårn, deriblant alle barnehagene og skolene.
- Stort engasjement og innsats for å få ned matsvinn i både i barnehager, skoler og omsorgssentre, bidro til at kommunens klimautslipp gikk ned med 13, 4% (organisasjonen). Mindre mat blir kastet. Det gir også lavere utgifter til innkjøp av mat.
- Kommunen jobber med flere prosjekter som har fått støtte fra Miljødirektoratets Klimasats-ordning. Skolehager er ett av dem. Det skal sørge for at elever lærer om matproduksjon og hvordan de kan dyrke maten selv. Det vil kunne øke matsikkerheten etter hvert.
- Kommunen bruker mye ressurser på klimatilpassing. Uværet «Amy» i fjor er en påminner om at kommune må forebygge mer for å hindre skader som følge av våtere og villere vær.
- Klimautslippene går ned i kommunen. Sammenlikner vi med referanseåret i 2015, har kommunen klart å minske utslipp med 20,7%. Det er likevel ikke nok for å nå målet som er satt for 2030. Her har vi alle en stor jobb å gjøre sammen framover.
Skolehager er et av klimasats-prosjektene som rulles ut i skolene. Bybonde Liv Birkeland t.v., og Sigurd Schaathun, som er kontaktlærer og skolehageansvarlig ved Mosby oppvekstsenter, viser fram skolehagen på Mosby. Foto: Mosby oppvekstsenter
Inkluderende og mangfoldig
Det skjer mye bra og spennende for å gjøre kommunen vår mer inkluderende for barn, ungdom og voksne:
- De aller fleste barn og unge har det bra i kommunen vår, både på skolen og hjemme. Kommunen har klart å snu trenden med individuelle tiltak i skole og barnehage. De får nå oftere hjelp i barnehagen og på skolen sammen med andre barn og unge. Mobbing er en utfordring, og det jobbes systematisk for å få til et godt miljø i skolene hvor alle kan føle seg inkludert.
- Områdesatsingen på Eg og i Kvadraturen skal forebygge dårlige levekår og hindre utenforskap. I 2025 ble det satt i gang flere populære aktiviteter og møteplasser for voksne og barn. Fritidsfestival, gjenbruksdager, gratis aktiviteter i skoleferier og kurs i livsmestring, for å nevne noe.
- Den ombygde Øvre Slettheia barnehage åpnet i mai til stor glede for barn og voksne i på Slettheia. Tidligere var det Øvre Slettheia skole som holdt til i lokalene.
- Finsland fikk sin første fritidsklubb for barn og unge, og har fått moderne gaming-, lyd- og aktivitetsutstyr.
- "Tall Ship Races" ble akkurat den flotte, inkluderende folkefesten vi kunne drømme om. Rundt 200 000 besøkende deltok på små og store aktiviteter og konserter. Takket være stort engasjement og godt samarbeid på tvers i kommunen, bidrag fra Kristiansand Havn, næringsliv og frivillige ble arrangement en stor suksess.
- Flere møteplasser som gir rekreasjon og glede for innbyggere i 2025: midlertidig bibliotek på Rona i Randesund, åpning av naturskjønne Kilen naturpark i Finsland, og ny sherpatrapp til Øyliblikk dagsturhytte i Vågsbygd.
Det var stor glede på Slettheia da ordfører Mathias Bernander åpnet den ombygde barnehagen som tidligere huset Øvre Slettheia skole. Foto: Kristiansand kommune
Skapende og kompetent
- Kristiansand kommune ble kåret til «Årets ungdomskommune» av barne- og familieministeren Lene Vågslid i 2025. Prisen gikk til Ungdommens bystyre for sin systematiske innsats for å hindre utenforskap og gi økt medvirkning blant ungdom.
- Prosjektet «Helsehjelppiloten» som er finansiert av Norsk forskningsråd, har fått nasjonal oppmerksomhet. Prosjektet skal utvikle en digital selvhjelpsløsning som kan hjelpe innbyggerne med nyoppstått sykdom eller skade.
- Kommunen åpnet «Kommunal nettlege» som første pilotkommune i Norge.
- Anbudskonkurransen om en felles elektronisk pasientjournal (EPJ) i Agder ble utlyst i 2025. Det er et felles samarbeidsprosjekt mellom alle kommunene i Agder.
- By- og stedsutvikling har satt i gang et pilotarbeid for å få til en mer effektiv byggesaksbehandling ved bruk av kunstig intelligens. Piloten skjer i samarbeid med Norkart og UiA.
Oskar Skjelbred Pettersen (tidl. leder i helse- og oppvekstkomiteen) og Isabell Hoff (nestleder i helse- og oppvekstkomiteen) i ungdommens bystyre, tar imot prisen for Årets ungdomskommune. Foto: Kristiansand kommune
Byggeprosjekter
Kommunen har flere viktige byggeprosjekter på trappene, som nytt Helsehus på Eg og akuttbygg ved Sørlandet sykehuset, og skole på Brattbakken på Hånes.
Prosjekter som ble ferdig i 2025 inkluderer rehabilitering av langtidsavdeling på Songdalstunet, seks boliger i Dvergsnesveien, ombygd Dvergsnes skole i Valsvigveien og ombygd barnehage på Slettheia.
Den store jobben med å skifte ut vann- og avløpsnettet i kommunen fortsetter. Dronningensgate ble ferdig, mens Rådhusgata ble påbegynt i fjor.
Flere i arbeid – fra program til drift
Suksessen Flere i arbeid har gått over til drift i 2025. 973 kandidater og 300 bedrifter og virksomheter har deltatt i prosjektperioden. Målet har vært å få flere unge ut i skole og jobb for å hindre utenforskap og fattigdom.
Det er en skikkelig vitamininnsprøyting for kommunen at «Flere i arbeid» har hjulpet mange og inspirerer til nasjonale satsinger som regjeringens «Ungdomsløftet».
Arbeidet med å få flere ut i jobb fortsetter i et forpliktende samarbeid med NAV, fylkeskommunen, UiA og næringslivet de neste årene.
Årsrapport 2025
I årsrapporten kan du lese mer om hva tjenesteområdene i kommunen har jobbet med i 2025. Kommunen har sju områder, i tillegg til kommunedirektøren:
- Organisasjon og teknologi
- Økonomi og virksomhetsstyring
- Oppvekst
- Helse og mestring
- Kultur og innbyggerdialog
- By- og stedsutvikling
- Næring og NAV (etablert høsten 2025)
Kontakt for media
Camilla Dunsæd, kommunedirektør
Telefon: 97 51 08 64
Terje Fjellvang, økonomidirektør
Telefon: 90 53 58 52