Skolebehovsplan på høring

Arbeidet med skolebehovsplanen startet våren 2023. Planen er laget på bakgrunn av mandat fra bystyrets og konkretisert av oppvekstutvalget. Norconsult fikk oppdraget med å lage utredningen med bistand fra, og i samarbeid, med kommunen.

Del 1 av skolebehovsplanen ble lagt fram i forbindelse med behandling av økonomiplanen for 2024-2027. Den inneholdt oversikt over behov for oppgradering av bygg og uteområder.

4. juni kommer del 2 av planen, som gjelder skolestruktur, til behandling i oppvekstutvalget. Forslaget er å sende planen på høring til rådsorgan på skolene, ungdommens bystyre, elevombudet, barn og unges representant, lag, foreninger og relevante institusjoner. Saken om høring skal også behandles i areal- og miljøutvalget 6. juni og endelig vedtas i formannskapet 12. juni. Høringsfristen blir 20. september, dersom formannskapet sier ja til å sende planen på høring.

Fristen er senere utvidet til 25. oktober.

Saksframstilling, del 2 av planen og andre vedlegg ligger i Politisk Agenda.

Presentasjon i oppvekstutvalget 4. juni

Hensikten med planen er at den skal gi politikerne grunnlag for å prioritere bygningsmessige tiltak, sikre kapasitet og gi anbefalinger om endring i skolestruktur for at den kan bli mer effektiv og frigjøre ressurser inn i skolen. Kvalitet i grunnskoletjenestene er hovedfokus for planen, og tiltakene som vurderes i skolebehovsplanen skal nettopp bidra til kvalitet i tjenestene.

Utfordringsbildet

I dag har Kristiansand 44 nærskoler med i gjennomsnitt 287 elever på hver skole. Dette er få elever sammenlignet med tilsvarende kommuner.

Det er en god del ledig kapasitet på flere av skolene, og elevtallet er ventet å synke med ca. 700 elever de neste 10 årene. Allerede høsten 2024 vil det være ca. 130 færre elever i grunnskolen enn i dag.

Ved flere av skolene er det stort behov for vedlikehold, tiltak for universell utforming og oppgradering av utearealer.

Situasjonen utfordrer skolenes mulighet til å gi et faglig godt tilbud med de pengene kommunen har til skolene. Både tjenester og kommuneøkonomi må omstilles til en hverdag med flere eldre enn yngre innbyggere, større konkurranse om kompetent arbeidskraft, større oppmerksomhet om bærekraftig arealbruk og eiendomsdrift og trolig trangere økonomiske rammer.

I saksframstillingen står det også at situasjonen med mange skoler bidrar til at støttesystemet i og rundt den enkelte skole svekkes sammenlignet med om det hadde vært færre skoler. Det gjelder særlig skolehelsetjeneste, PPT og skolemiljøfaglig kompetanse.

Skolebehovsplanen vurderer og foreslår endringer i organisering av grunnskoletjenestene som skal bidra til at Kristiansand kommune kan håndtere disse utfordringene.

Vil flytte penger fra bygg til elever

– Det er nødvendig at vi tar grep for å omfordele de pengene vi har til skoledrift, slik at vi kan bruke mer av pengene nærmere elevene. Vi ønsker å få til en skolestruktur som kan gi elevene lærere med kompetanse innen alle fag, mer likeverdig tilbud av valgfag og bedre tilgang til skolehelsetjeneste og PPT. I planen pekes det på at det vil være lettere å få lærere til bredere fagmiljøer og drive utviklingsarbeid når de jobber i et større fagmiljø på en større skole. Det er ikke unikt for Kristiansand å måtte ta grep på grunn av knapphet på penger. Tilsvarende arbeid for å bruke pengene på elevene, og ikke til drift av bygg og administrasjon av skoler, skjer over hele landet, sier oppvekstdirektør Kristin Eidet Robstad.

Går i utgangspunktet for alternativ 1A

I skolebehovsplanen som nå legges fram er det gjort omfattende vurderinger av fire strukturalternativer. Alternativene er omtalt fra side 155 i planen.

I planen pekes alternativ 1A ut som det beste. Samlet sett vil dette alternativet på sikt medføre at kommunen har sju færre skoler enn i dag, og en mulig effektivisering på ca. 40 millioner kroner årlig de neste 30 årene.

Det er gjort en prioritering for når tiltakene innenfor 1A-alternativet skal gjøres. Tiltak som ønskes gjort så tidlig som mulig innebærer nedleggelse av fire skoler og har et effektiviseringspotensial på ca. 29 millioner kroner i året. Av disse pengene vil 13 millioner kunne omprioriteres til kvalitet i de gjenværende skolene.

Alternativ 0: Beholde dagens skolestruktur. Bygge ut og rehabilitere de skolene det er behov for. Dagens skolestruktur har 44 skoler (29 barneskoler, 13 ungdomsskoler og to 1-10-skoler). 287 elever i gjennomsnitt.

Alternativ 0+: Beholde dagens skolestruktur, men justere grensene mellom skolene for å utnytte kapasiteten best mulig. Dette betyr mindre utbygging enn alternativ 0. 287 elever i gjennomsnitt.

Alternativ 1A: Slå sammen skoler for en mer effektiv skolestruktur. Dette betyr mer utbygging og mindre rehabilitering enn alternativ 0, og mindre skoleareal som skal driftes. 37 skoler (26 barneskoler og 11 ungdomsskoler). 341 elever i gjennomsnitt.

Alternativ 1B: Som 1A, men med én skole mindre og alternativ løsning i Søm. 36 skoler (25 barneskoler og 11 ungdomsskoler). 351 elever i gjennomsnitt.

Prioritering av tiltakene i alternativ 1A

I saksframstillingen heter det at de strukturtiltakene i 1A som har best faglig begrunnelse og størst økonomisk gevinst, bør prioriteres snart det er mulig. De andre forslagene i alternativ 1A er mer aktuelle å gjennomføre på sikt.

Dette er forslagene det er ønskelig å prioritere så snart det er mulig:

Rosseland skole og Tunballen skole slås sammen på Tunballen skole.
Barnetrinnet på Karuss skole deles mellom Vågsbygd skole og Slettheia skole. Slettheia skole bygges ut.
Fiskå skole og ungdomstrinn på Karuss skole slås sammen på Karuss skole, som får et lite tilbygg.
Barnetrinnselevene i Grim delområde fordeles slik at 1.-3.trinn er på Krossen skole og 4.-7.trinn er på Solholmen skole – alternativt motsatt
Lindebøskauen skole og Møvig skole slås sammen på Møvig skole, som bygges ut.
Tinntjønn skole og Tangvall skole slås sammen på Tangvall skole, som bygges ut.

I tillegg må skolestrukturen i Indre Randesund avklares av hensyn til elevtallsveksten:

Det bygges ny Strømme skole på tomt ved Benestad i nærheten av krysset Høvågveien/Dvergsnesveien (kalt Hjertetomta).
Haumyrheia skole legges ned og flyttes til Strømme skole.

Hjertetomta har fått navn etter formen på tomta. Tomta ligger i Randesund, ved krysset mellom Dvergsnesveien og Høvågveien. Øverst i venstre bildekant er rundkjøringen i Rona. Strømme skole ligger nederst i bildet til venstre. Sukkevannshallen ligger nederst, midt i bildet.

På sikt er det aktuelt å overføre ungdomstrinnet på Finsland skole til Songdalen skole. Det er også aktuelt å slå sammen Torridal skole og Mosby skole på Mosby skole, som bygges litt ut. På sikt er det også aktuelt å slå sammen Sjøstrand skole og Voiebyen skole på Voiebyen skole, som bygges ut. Også Nygård skole og Langenes skole kan på sikt slås sammen på Nygård skole, som bygges ut.

Kontaktpersoner for media:

Oppvekstdirektør Kristin Eidet Robstad: 975 37 254
Kommunalsjef Rune Heggdal: 930 48 039