Kulturminneplan for hele kommunen
Forsidebildet på den nye kulturminneplanen viser Kristiansand sett fra Odderøya i 1880-årene. Det var tømmerhandelen som førte til at byen ble grunnlagt i 1641. På 1800-tallet var dette fortsatt en viktig næring, noe tømmeret som flyter i Nodeviga vitner om. Bildet er tatt av fotograf Axel Lindahl (1841–1906).
– Jeg kom hit i 2020, rett etter sammenslåingen, og har sett det som min plikt å behandle alle områdene av kommunen vår likt, sier Jorunn Monrad, byantikvar og den som har ført planen i pennen.
Hun minner om at alle deler av kommunen henger sammen historisk, noe som illustreres på en god måte gjennom forsidebildet på plandokumentet; Nodeviga fylt opp med tømmer fra skogene rundt Kristiansand.
– Tømmeret ble jo fløtet ned elvene til sjøen og inn til byen hvor det ble skipet ut, så byen hadde ikke eksistert uten aktiviteten som skjedde i innlandskommunene, presiserer Monrad.
I arbeidet med den nye kulturminneplanen har hun befart hele kommunen – kjørt rundt og plukket ut viktige områder. Som Hønemyrområdet i Finsland, hvor det finnes en arbeidsleir fra andre verdenskrig. Eller området rundt Tronstadvannet i Søgne, hvor det finnes flere flotte heiegårder. Noen av gårdene foreslår hun å sikre for ettertiden.
Engasjement, bærekraft og mangfold
Den første kulturminneplanen for Kristiansand kommune siden 2011 – og den første i den nye storkommunen – har fått undertittelen «Engasjement, bærekraft og mangfold», det samme som stortingsmelding nr. 16 om nye mål i kulturmiljøpolitikken.
– Det passer godt til Kristiansand, fordi vi har dette enorme engasjementet. Kommunen har også bærekraft på agendaen, vi vil redusere klimagassutslipp. Og så er Kristiansand en by for alle, det sier litt om mangfold, så det har vært et naturlig tema, påpeker Jorunn Monrad.
Christianssands Byselskab er en av landet eldste frivillige organisasjoner innen kulturminnevern. Byselskabet, med sine cirka 400 medlemmer, holder til i Bentsens Hus i Posebyen. Foto: Kristiansand kommune
Engasjement
I Kristiansand kommune finnes det mer enn 4000 ildsjeler organisert i historielag, kystlag, venneforeninger og stiftelser. De rydder stier, redder hus, kartlegger kulturminner, skriver lokalhistorie, samler gjenstander og holder bygdetun åpne for publikum, kort sagt arbeider med vern av kulturminner på en eller annen måte.
– Vi har veldig mange frivillige, understreker Monrad. Hun har jobbet i andre kommuner tidligere, og aldri sett et så stort og positivt engasjement som i Kristiansand, verken i antall eller engasjement.
For å opprettholde og styrke engasjementet blant de mange ildsjelene foreslår hun at kommunen bidrar til å organisere kurs og arrangere fagdager med faglig og sosialt innhold for medlemmene av frivillige lag og foreninger.
Kommunen bør også opprette en årlig pris til en frivillig organisasjon som har utmerket seg med vesentlig innsats, positive resultater eller viktige prosjekter.
Bærekraft
Kristiansand kommune prioriterer bærekraft, og har satt seg som mål å redusere klimagassutslippene med 80 prosent innen 2030. Med bakgrunn i at byggebransjen står for en stor del av utslippene, slår kulturminneplanen et slag for å bevare og restaurere framfor å rive og bygge nytt:
“De mest bærekraftige bygningene finnes allerede, og det gjelder uansett om bygninger er verneverdige eller ikke. Det er energikrevende å bygge et hus: Tegl, betong og stål krever høye temperaturer, og både materialer og ferdige bygningsdeler må produseres, fraktes og lagres. Derfor kan det ta opptil 60 år før energibesparelsen oppnådd med et passivhus kompenserer for energien som har gått med til å bygge det”, heter det i planen.
– Bevaring er ett av de beste miljøtiltakene som finnes. Gjenbruke, reparere, og bevare kunnskapen om dette, er også viktig, understreker byantikvaren.
Sørlandets barnehjem på Birkelid ble opprettet av den Norske Omstreifermisjonen, senere Norsk Misjon blant Hjemløse, i 1929. Foto: Kristiansand kommune
Mangfold
Innen kulturmiljøforvaltningen er begrepet nasjonale minoriteter en samlebetegnelse for jøder, kvener/norskfinner, rom, romanifolk og skogfinner. Minoritetene som har hatt størst tilknytning til Kristiansand er i hovedsak jøder og romanifolk.
I motsetning til i resten av Europa har romanifolket i Norge reist både til lands og til vanns, og er dermed blitt en viktig del av vår kystkultur. Som reisende folk har de etterlatt seg få faste kulturminner, derfor er det desto viktigere å ta vare på de kulturminnene som faktisk finnes, påpekes det i kulturminneplanen.
Romanifolkets historie handler også om myndighetenes assimileringspolitikk, og en bygning som forteller sin dystre historie om denne politikken er det tidligere barnehjemmet på Birkelid. Bygningen, som ble innviet i 1929 av den Norske Omstreifermisjon, vurderes til å være av nasjonal interesse.
I kulturminneplanen foreslås det at det utarbeides en mulighetsstudie for å vurdere mulig bruk av bygningen. Dette har kommunen allerede fått støtte til fra kulturdirektoratet.
St. Ansgar kirke i Kirkegata 3 i Kristiansand, er sognekirke for den katolske menigheten St. Ansgar menighet, som ble grunnlagt i 1890.
Trossamfunn og kirkebygg
I tillegg til de nevnte temaene er blant annet trossamfunn, og da spesielt kirkebyggene, viet større oppmerksomhet enn tidligere.
– I Kristiansand har vi minst tjue frikirker, så det er en viktig del av kulturen her. Bygningene er også identitetsmarkører, framholder Jorunn Monrad.
I kulturminneplanen foreslår hun at kirker som tilhører Den Norske Kirke, men som ikke har noe formelt vern idag, kartlegges og at de viktigste vurderes sikret. Det gjelder også frikirker, bedehus og andre religiøse bygninger, samt gravplasser.
Planen tar også til orde for at kartleggingen av trossamfunnene og kirkebyggene, som er igangsatt i forbindelse med kulturminneplanen, videreføres i et eget prosjekt, og at det gis ut en bok om historiske forhold og bygningenes arkitektur.
Åsane gård, en av gårdene ved Tronstadvannet i Søgne, blir sett på som et viktig kulturmiljø etter kriteriene autentisitet, lokal byggeskikk og sammenheng med kultur og natur. Foto: Kristiansand kommune
Fokus på uregulerte kulturminner
Mange av kulturminnene og kulturmiljøene i de tidligere kommunene som nå utgjør Kristiansand kommune er allerede regulert til bevaring i eldre planer. Derfor er uregulerte områder med viktige kulturmiljø og kulturminner prioritert i denne planen.
– Posebyen er jo for eksempel allerede regulert til bevaring. Selvfølgelig er det mye som kan gjøres der også, men nå ser vi på det som aldri har vært registret, for det er det store mengder av, påpeker Monrad.
I stedet for å ramse opp ei liste over kulturminner gir planen et rammeverk for arbeidet.
– Dette er en overordnet plan, den sier noe om hva som bør registreres, så må de konkrete tiltakene komme senere, presiserer byantikvaren.
Byantikvar Jorunn Monrad har fått mye positiv respons på den nye kulturminneplanen. Her ser vi Monrad sammen med noen av håndverkerne som var med på monteringen av den nyrestaurerte krana på Silokaia i Kristiansand.
God mottakelse
Planen er blitt svært godt mottatt av såvel lokale som fylkeskommunale folkevalgte.
– Det er veldig hyggelig at jeg treffer på dette. At planene bidrar til lokal stolthet, synes jeg er fint, sier byantikvar Jorunn Monrad.
Planen skal trykkes opp og distribueres til historielag, kystlag, venneforeninger og stiftelser, kort sagt alle som er interesserte og engasjerte i vern av kulturminner. Den vil også være tilgjengelig i innbyggertorgene i Rådhuskvartalet, på Tangvall og Nodeland.