"Hvem eier morgendagen?" er en vandreutstillingen under konseptet Kunstsilo og har i bevegelse turnert til seks visningssteder i Agder, hvor siste stopp er i Byhallen som ligger i Rådhuskvartalet. Ustillingen åpnet 4. mai klokken 18.00 i forbindelse med hovedprogrammet til Demokratiuka, og vil stå i Rådhuskvartalet til 9. juni.
Utstillingen åpner offisielt for publikum mandag 8. mai, og dette er derfor en førvisning av verkene.
Åpningstale av Paul Dujardin, President for komiteen for Belgias hundreårsjubileum (President of the Centennial Anniversary Committee of the Kingdom of Belgium) og tidligere direktør ved BOZAR, kunstmuseum i Brussel.
Tale av Hanne Cecilie Gulstad, kurator ved Kunstsilo
Hvem eier morgendagen? løfter frem kunstnere fra 1960- og 70-tallet som gjennom sitt arbeid stilte spørsmål ved og kritiserte sin egen samtid– både gjennom rene politiske ytringer i selve kunstverket, men også ved å løfte frem aspekter og temaer de mente offentligheten burde bry seg om, anerkjenne og verdsette.
Publikum som besøker utstillingen vil få oppleve et utvalg kunstverk som tar for seg temaer knyttet til politiske protester, kollektivisme fremfor individet og kjærlighet til naturen.
Utstillingen bygger på et utvalg grafikk fra Nicolai Tangens store samling av nordisk modernisme, samt enkelte verk fra Sørlandets Kunstmuseum sin samling. Utstillingens tittel er hentet fra et verk av Willibald Storn, en sentral skikkelse fra 60- og 70-tallet. Det er i samarbeid med Agder Fylkeskommune og AKO Kunststiftelse at både utstillingen og DKS-opplegget har blitt til.
I tillegg til kunstutstillingen er det utstilt elevarbeid som et resultat av opplegg fra Den kulturelle skolesekken.
Nærmere 3000 elever har jobbet med tematikken i utstillingen, politisk kunst, og skrevet hva de tenker om sin morgendag på en lapp. Dette er alt av tanker og drømmer de har for fremtiden. Etter å ha skrevet disse ned på lappen har de rullet den sammen og stukket den inn i en skulptur av hønsenetting.
Disse skulpturene er derfor levende verk som preges av den enkeltes stemme og felleskapet den eksisterer i. I Byhallen vil alle skulpturene stilles ut, og publikum får lov til å ta ut rullene og lese (så lenge de rulles tilbake og settes på plass igjen).