Får forskningsmidler til grønne samarbeidsprosjekter
– Kristiansand kommune skal være en foregangskommune på grønn omstilling, og vi er derfor svært fornøyde med å få delta aktivt i to spennende grønne samarbeidsprosjekter som til sammen har fått nesten 22 millioner i støtte fra Forskningsrådet, sier forskningssjef i Kristiansand kommune, Eirik Abildsnes.
Eirik Abildsnes
CyWalk
Prosjektet CyWalk jobber med trafikksikkerhet og sikker, aktiv, utslippsfri transport. Det er en videreføring og utvidelse av prosjektet ReCyclist som har pågått siden 2021. Sistnevnte prosjekt har registrert nærmere 400 ulykker i løpet av en ettårsperiode i hele Agder. Nå skal ulykker der også fotgjengere er involvert i kartlegges i prosjektet CyWalk, og erfaringene fra løsningen i Agder tas i bruk også i Bergen og Oslo.
– Hensikten med registreringen er å kartlegge og forhindre ulykker relatert til sunn, miljøvennlig og aktiv transport, forklarer prosjektleder Torkel Bjørnskau fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) som samarbeider med Kristiansand kommune om CyWalk. Det er TØI som er prosjekteier, mens legevakten i Kristiansand kommune og Sørlandet sykehus skal stå for mye av skaderapporteringen. Ingeniørvesenet bidrar sammen med Agder fylkeskommun til å utbedre sikkerheten for myke trafikanter der det viser seg å være mange skadetilfeller.
Fra venstre: Torkel Bjørnskau (Transportøkonomisk institutt), Jan Erik Lindjord, enhetsleder for klima og arealutvikling, areal og transport i Kristiansand kommune, Katrine Karlsen, doktorgradsstipendiat og Odd Mjåland fra forskningsavdelingen ved Sørlandet Sykehus.
Registrering av skader
– De aller fleste ulykker som involverer fotgjengere, sykler og el-sparkesykler blir ikke rapportert, derfor har prosjektet ReCyclist laget et registreringssystem på legevakten der innbyggerne selv kan scanne en QR-kode og registrere ulykken sin i et kart ved hjelp av mobil eller nettbrett, forklarer Odd Mjåland som er tilknyttet forskningsavdelingen ved Sørlandet Sykehus. – Selvregistreringen gjør at vi nå har identifisert steder der risiko for ulykker er høy, og kan sette inn tiltak for å forebygge sammen med fylkeskommunen som har ansvar for en rekke veier i kommunen.
Legevaktene og Sørlandet sykehus i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord er involvert i registreringen av ulykker og prosjektledelsen regner med at de skal få til en fin overgang til det neste prosjektet, altså CyWalk, nå som apparatet allerede er på plass.
Katrine Karlsen fra TØI som deltar i ReCyclist-prosjektet skal nå ta doktorgrad på fotgjengerulykker.
– Vi ønsker jo å forebygge ulykker blant myke trafikanter, men sykkelulykker underrapporteres og fotgjengerulykker teller ikke som trafikkulykker, med mindre et kjøretøy var involvert. Vi vet derfor lite om slike ulykker, sier Karslen. – I dette prosjektet skal jeg blant annet se på mekanismer bak fotgjengerulykker, både kollisjoner og fall, for å forstå mer om hvordan disse ulykkene skjer og hvordan vi kan forebygge dem. I det nye prosjektet skal også Oslo og Bergen registrere slike skader, og i tillegg til å se etter lokale «ulykkesfeller» skal vi undersøke om det er felles ulykkesmekanismer i disse byene. Jo flere ulykker vi fanger opp – desto lettere kan man se mønstre, forklarer hun.
Kostbart med fallulykker
– CyWalk-prosjektet er et fint samspill mellom helsevesen og fagområdene som har ansvaret for planlegging, utbygging og drift, forklarer Jan Erik Lindjord, enhetsleder for klima og arealutvikling, areal og transport. – Det forelå lite kunnskap om ulykker, og konkrete tall er viktig både for planlegging og drift av ingeniørvesenet. Vi ønsker jo at folk skal sykle og gå oftere, og da må vi fjerne mulige «ulykkesfeller». Statistikken og presis lokalisering av hvor ulykker skjer kan gi oss viktig lærdom knyttet til utforming av fremtidig infrastruktur, eller endring av eksisterende infrastruktur. Bare en så enkelt ting som å strø på glatta kan forebygge personskader, som for eksempel lårhalsbrudd på grunn av fall fra egen høyde. Hvert lårhalsbrudd koster samfunnet cirka én million kroner. Både for samfunnet, og for den enkelte som rammes av slike stygge brudd, vil det derfor være store økonomiske besparelser dersom man kan unngå dem helt, eller redusere antallet vesentlig.
Samarbeider om havvindprosjekt
Det andre samarbeidsprosjektet som nylig fikk forskningsmilder og som Kristiansand kommune også deltar i er havvindprosjektet WINDREG.
Samfunnsforskerne Laura Tolnov Clausen og Mikaela Vasstrøm ved UiA skal finne ut hvordan havvindsatsing kan gi nye muligheter for regional utvikling i Agder. De skal utforske utfordringer og muligheter for en rettferdig regional omstilling knyttet til utbygging og drift av havvind.
Clausen og Vasstrøm mener at utvikling av ny politikk er vel så viktig som teknologisk nyskaping for å lykkes med havvind. (Les mer om dette teamet her).
– En nøkkelutfordring er hvordan goder og byrder skal fordeles mellom utbyggere, regionale aktører og lokalbefolkning. Alle parter må ha noe igjen for utvikling av havvind, sier Clausen.
Hun skal lede forskningsprosjektet WINDREG - Offshore wind and regional futures: challenges and opportunities for energy justice in regional transitions."
Energiomstilling
– Dette er samfunnsforskning på energiomstilling, og det trenger vi for å bedre forstå utfordringer som slike prosesser kan medføre knyttet til et bredere spekter av kommunale samfunnsmål. Vi trenger mer fornybar energi, men utviklingen må skje på en måte som balanseres blant annet mot hensynet til natur og befolkningens interesser, understreker strategisk rådgiver i Kristiansand kommune, Kim Øvland.
Samarbeider om havvindprosjekt: Fra venstre Kim Øvland, strategisk rådgiver i Kristiansand kommune, samfunnsforsker Laura Tolnov Klausen, UiA, samfunnsforsker Mikaela Vasstrøm, UiA og næringsrådgiver Morten Laukvik, Kristiansand Business Region.
Her kan du lese et intervju med forskerne på UiA sine nettsider om prosjektet.