Folkehelsestrategi frem mot 2030

Kort fortalt

  • På denne siden finner du informasjon om pågående arbeid med ny strategi
  • Digitalt innspillsmøte ble gjennomført 5. mars 2021
  • Nå jobbes det mot å ferdigstille et forslag til folkehelsestrategi innen utgangen av 2021
  • Videre prosess er en fire uker lang høring før endelig politisk vedtak
  • Ny folkehelsestrategi skal endelig vedtas i bystyret i løpet av 2022

Befolkningens helse er vår viktigste ressurs og god folkehelse er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Politikerne har vedtatt at det skal utarbeides en folkehelsestrategi som viser hvordan kommunen skal jobbe strategisk med å fremme god helse i hele befolkningen og møte folkehelseutfordringene, herunder utjevne sosiale helseforskjeller.

Se opptak fra innspillsmøte

Kristiansand kommune inviterte deltakere til digitalt innspillsmøte 5. mars. Her kan du se redigert opptak fra møtet hvor du får du kunnskap om folkehelseutfordringer i Kristiansand.

Det blir også innspill fra Universitetet i Agder som snakker om sosiale helseforskjeller og hvordan covid-19 har påvirket disse, Agder fylkeskommune peker på viktigheten av samordnede tiltak og Røde Kors Kristiansand forteller hvorfor frivilligheten er viktig for folkehelsen.

Øvrige deltakere har blitt anonymisert.

 

Status for arbeidet med folkehelsestrategien

I etterkant av innspillsmøtet har det kommet inn mange innspill til folkehelsestrategien som prosjektgruppen har gått nøye gjennom og tar med seg videre inn i arbeidet med å lage folkehelsestrategien.

Samtidig vil også kommunens oversiktsdokument med folkehelseressurser og folkehelseutfordringer i Kristiansand og lokale, regionale og nasjonale føringer ligge til grunn for det arbeidet.

Arbeidet med ny folkehelsestrategi har blitt noe utsatt på grunn av den pågående koronapandemien.

Det jobbes mot å ferdig stille et forslag til folkehelsestrategi innen utgangen av 2021 og endelig politisk vedtak i 2022. Før et endelig politisk vedtak vil strategien legges ut på høring, der vi oppfordrer alle til å lese gjennom forslaget og komme med innspill.  

Viktige føringer for arbeidet

Ny folkehelsestrategi skal inneholde mål og strategier for kommunens systematiske, langsiktige og kunnskapsbaserte folkehelsearbeid, og den skal bygge på de føringer som er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel – Sterkere sammen 2030.

Folkehelse og folkehelsearbeid kort forklart

Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helse fordeler seg i en befolkning.

Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

Nasjonale folkehelsemål

Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest levealder
Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel
Vi skal skape et samfunn som fremmer helse for hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller.

Folkehelseloven (2012) pålegger kommunen et stort ansvar i folkehelsearbeidet, og legger ansvaret til kommunen som sådan. Kommunen skal fremme befolkningens helse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Dette skal kommunen gjøre innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt.

Det handler blant annet om å legge til rette for en god oppvekst og levekår, hindre frafall fra videregående skole, bidra til høy sysselsetting, tilrettelegge for fysisk aktivitet, sunne valg, trygge skoleveier, et rikt kulturliv, inkludering, deltakelse og god samfunnsutvikling, kort sagt helse i alt vi gjør.

Helse i alt vi gjør et grunnleggende prinsipp for folkehelsearbeidet, i sammen med prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller, bærekraftig utvikling, føre-var prinsippet og medvirkning.

I Norge og Kristiansand har befolkningen i hovedsak god helse. Men vi har også folkehelseutfordringer og det som peker seg mest ut er sosiale helseforskjeller. Forskning og statistikk viser at personer med høyere utdanning og inntekt lever lengre, har bedre helse og livskvalitet, lavere risiko for sykdom og bedre levevaner sammenlignet med personer med lavere utdanning og lavere inntekt.

Disse systematiske forskjellene i helse tyder på at helse ikke bare er et individuelt valg, men knuttet til levekår, muligheter og normer i ulike sosiale grupper. Sosiale forskjeller i helse er urettferdig og mulig å gjøre noe med.

Les mer om folkehelse her:

Folkehelseinstituttet.no 

Helsedirektoratet.no 

Sjekk kommunens folkehelseprofil og oppvekstprofil 

Kommunetorget

Kontaktinformasjon

Har du spørsmål om folkehelsestrategien ta gjerne kontakt med folkehelsekoordinator Ranveig Odden
Mobil: 41 40 20 78
E-post