
Kommunedirektør Camilla Dunsæd forventer et positivt årsresultat i 2026, men minner om at det fortsatt er underliggende driftsutfordringer i Helse og mestring og i Oppvekst. Foto: Kristiansand kommune
Kommunedirektøren legger fram 2. tertialrapport for formannskapet 21. oktober og bystyret 28. oktober 2026.
Du kan følge møtene på kommunens nett-TV:
2. tertialrapport 2026 (lenke til Framsikt)
Tertialrapporten er en avviksrapport fra kommunedirektøren til bystyret som skal vise i hvilken grad bystyrets budsjettvedtak følges opp. Den beskriver hvordan kommunen ligger an økonomisk, og gir en status innen andre fokusområder. Hele budsjettet gås igjennom, både drift og investering. Status på områdene per 31. august og andre overordnede forhold danner grunnlaget for den samlede vurderingen.
Kommunedirektøren tar noe forbehold om enkelte regnskapstall i rapporten. Bakgrunnen er bytte til nytt økonomisystem (ERP-system) som har skapt utfordringer med å føre regnskapet på rett plass. Det har også vært problemer med refusjon av sykepenger. Kommunedirektøren er i tett dialog med leverandøren Vivicta for å få løst feil og etterslep.
Det forventede overskuddet på 39 millioner kroner (korrigert netto driftsresultat) er en forbedring i forhold til opprinnelig budsjett på 26 millioner kroner. Det er likevel en forverring av prognosen i forhold til 1. tertial på 21 millioner kroner. Da var prognosen 60 millioner kroner i forventet overskudd ved års slutt.
Hovedårsaken er at staten i statsbudsjett for 2027 nedjusterte kommunenes anslag på forventede skatteinntekter for 2026. Dette vil utgjøre 55 millioner kroner i reduserte inntekter for Kristiansand dersom denne prognosen slår til.
– Jeg er glad for å kunne levere et positiv resultat også nå i 2. tertial 2026, selv om det er noe dårligere enn det vi meldte i 1. tertialrapport. Det skyldes i hovedsak forhold utenfor kommunen, og noe mer utfordringer i driften på Helse og mestring, sier kommunedirektør Camilla Dunsæd.
Avkastningen på energiverksfondet er per 2. tertial på 3,2 %. Det er budsjettert med
5, 9% for 2026. Kommunedirektøren legger til grunn at budsjettert avkastning nås, men det er stor usikkerhet knyttet til dette - og det er betydelig risiko for inntektssvikt.
Områdene går med om lag 15 millioner kroner i underskudd etter bruk av fond.
– Jeg vil takke ledere og ansatte for god økonomistyring og nøkternhet. Men vi har økte økonomiske utfordringer i Helse og mestring og fremdeles økonomiske utfordringer spesielt i grunnskole og i barnevernet i Oppvekst. Vi må derfor fortsette arbeidet med å tilpasse driften til budsjettene, fortsetter Dunsæd.
Samlet sett vil tjenesteområdene være 15 millioner kroner i minus. Da er det brukt
39 millioner kroner av oppsparte midler (områdenes disposisjonsfond).
Oppvekst går i minus med 15 millioner kroner; grunnskole minus 10 millioner kroner og barnehage – 2 millioner kroner. Barne- og familietjenesten totalt minus 4,3 millioner kroner, der barnevernet forventer et underskudd på 11 millioner kroner (andre tjenester i barne- og familietjenesten melder om overskudd). Staben i Oppvekst bruker 1,3 millioner kroner mindre.
Helse og- mestring går i minus med 9,4 millioner kroner. Dette skyldes stort sett merforbruk på tjenester som er organisert som BPA og tilpasning på habiliteringsfeltet. Det er en forverring i forhold til 1. tertialrapport da det ble meldt om balanse. Det er imidlertid flere usikkerhetsmomenter ved prognosen.
De andre områdene er i balanse, eller bruker mindre penger enn budsjettert.
Prognosene forutsetter at tjenesteområdene følger opp de vedtatte planene for innsparinger og kutt, og omstillinger i 2026.
Ved begynnelsen av året hadde kommunen 407 millioner kroner «på bok». Prognosen for 2026 er at det sentrale disposisjonsfondet øker til 546 millioner kroner.
Områdenes fond minker fra 118 millioner kroner, til minus 19 millioner kroner i 2026.
Kommunedirektøren foreslår få budsjettendringer i denne tertialrapporten. Dette er de største:
Investeringsbudsjettet for 2026 er på rundt 1 527 millioner kroner totalt. Startlån kommer i tillegg dette.
Det meldes ikke om vesentlige avvik i forventede totalkostnader på pågående investeringsprosjekter.
Totalt sett foreslås det å øke investeringsbudsjettet med netto 402 millioner kroner. Hovedårsaken til dette er rydding og "ombudsjettering" av restbevilgninger fra tidligere år.
I forbindelse med overgangen til nytt ERP-system ble det foretatt en større gjennomgang av kommunens investeringsprosjekter. I den forbindelse har man laget en oversikt over hvilke prosjekter som har restbevilgninger det er behov for å "ombudsjettere".
Låneopptak økes med 192 millioner kroner, mens overføring fra drift til investering økes med kr 8,1 millioner kroner.
2. tertialrapport 2026 (lenke til Framsikt)
Terje Fjellvang, økonomidirektør
Telefon: 90 53 58 52