Klimaberedskap for sårbare grupper

Beredskapssjef i Kristiansand kommune Sigurd Paulsen intervjues av TV2 under en befaring i de flomrammede områdene i Kristiansand og Birkenes i 2017. Foto: Kristiansand kommune/Svein Tybakken

– Ordføreren vår sitter i styringsgruppa for United Baltic Cities, og vi har mange av de samme utfordringene som landene i Østersjøen og de baltiske statene når det gjelder klimaendringer, som flom, styrtregn, jordskred og maritim leire, forklarer beredskapssjef Sigurd Paulsen om bakgrunnen for at Kristiansand kommune er med i ClimaResponse-samarbeidet.

– Dette er et samarbeid som har pågått lenge, hvor det handler om å forbedre motstandskraft og utholdenhet og redusere konsekvensene av klimaendringene, legger beredskapssjefen til.

Kristiansand leder delprosjekt

Kristiansand kommune er for tiden prosjektleder for et delprosjekt i ClimaResponse, hvor målet er å etablere og teste ut en tverrsektoriell beredskapsgruppe som skal se på hvordan klimaendringer og miljøkatastrofer kan treffe kommunen.

Hensikten med delprosjektet er å utvikle kommunens planverk og finne relevante aktører som skal være med i den tverrsektorielle beredskapsgruppen når ulike kriser treffer oss.

I prosjektet har kommunen stort fokus på hvordan krisene kan treffe sårbare grupper spesielt og hvordan vi kan forebygge og være motstandsdyktige når krisen treffer. Det er også et spesielt fokus på utfall av strøm, nett og kommunikasjonssystemer.

Kristiansand kommune og andre relevante aktører har så langt øvd på flom, hetebølge og utfall av strøm og fjernvarme. Videre i prosjektet vil de tverrsektorielle beredskapsgruppene bli testet på stor brann – etter erfaring fra sommerens storbrann i Krokstadelva i Drammen – og ekstremvær i form av mye regn og snø.

De tverrsektorielle beredskapsgruppene vil bestå av representanter for ulike nødetater i tillegg til beredskapspersonell fra kommune, fylkeskommune, Sivilforsvaret og evt. andre relevante aktører. Her er mannskap fra helse, politi og brannvesen i aksjon under den store LRS-øvelsen i september 2025. (Foto: Stian Olberg, DSB)

Har erfaring

– Vi har litt erfaring med å sette sammen folk med ansvar for ulike områder, slik at vi kan lære av hverandre og finne måter vi kan samarbeide på for å skape bedre motstandskraft. I delprosjektet bruker vi den metodikken, det handler om samarbeid. Vårt oppdrag er å teste det ut i forhold til baltiske land, forklarer beredskapssjef Sigurd Paulsen.

Området som er valgt ut som testområde er Klaipeda fylke i Litauen. Her ligger den lille kommunen Skoda, som er omtrent på størrelse med tidligere Songdalen kommune. Skoda har mye landbruk, de har elv og utfordringer lignende de Songdalen har.

– Skoda trenger å se på vår metodikk skalert ned til deres nivå. Hvis denne måten å jobbe på virker, vil hele prosjektet levere noen anbefalinger til United Baltic Cities og EU-kommisjonen, som har gitt penger til prosjektet, forteller Paulsen.

Kristiansand har også brakt inn ny teknologi i form av vannstands- og flomvarslingssystemet Intoto. Systemet måler vannstand og vannføring, og varsler berørte kommuner når flommen begyner å øke og hvor de mest sårbare punktene er.

Flere klimarelaterte hendelser

Kristiansandsområdet har de siste årene opplevd flere hendelser som kan knyttes til klimaendringer.

– Vi hadde storflommen i 2017, og vi har hatt flere hendelser hvor det har vært opp mot orkan styrke i vind. Når den kommer fra ugunstig retning, medfører det veldig mye trevelt og utfordringer med framkommelighet og strømbrudd. Strømnettet tåler heller ikke så mye klimapåvirkning. Hva gjør vi ved utfall av strøm?, spør beredskapssjefen retorisk.

Det er også andre samfunnsforhold som kan påvirkes ved klimahendelser. Nylig samlet Kristiansand kommune mer enn 60 personer fra ulike instanser i kristiansandsområdet for å diskutere hvordan vi bedre kan forberede oss på å sikre kulturverdier ved hendelser knyttet til klimaendringer eller andre større kriser som rammer kommunen.

ClimaResponse har støttet flere kommuner i å utvikle inkluderende metoder for medvirkning i klimatilpasningsarbeid. I Ustka i Polen ble det benyttet en husmodell og modulen «skog og innsjø» for å illustrere hvordan tilsynelatende ufarlige hverdagssituasjoner raskt kan utvikle seg til alvorlige trusler.

Fokus på sårbare grupper

I ClimaResponse-samarbeidet er det stort fokus på hvordan man kan inkludere sårbare grupper – som barn og personer med funksjonsnedsettelser eller underliggende helseutfordringer – i beredskapsarbeidet.

Det kan hjelpe lokale beredskapsmyndigheter til å planlegge bedre og redusere risiko i en krisesituasjon, ettersom beredskapsstrategiene bygger på reelle behov og erfaringene til de som er mest berørt av klimaendringer.

Kristiansand kommune vil i høst avholde forberedende møter for beredskapsrådet. Her vil de samle representanter fra frivillige organisasjoner som har møteplasser for sårbare grupper – alt fra rus og psykiatri til eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser. Tema på møtene vil være beredskapsplaner.

– Hva gjør vi ved større hendelser som berører nærmiljøene? Og hvordan kan vi øke egenberedskapen til de som har disse møteplassene? Hvilket ansvar har kommunen? Og hvilket ansvar kan organisasjonene påta seg? Dette er et viktig tema i beredskapsrådet – øke motstandskraften hos sårbare grupper ved hendelser, understreker beredskapssjef i Kristiansand kommune Sigurd Paulsen.

Forsidebildet: Situasjonsbilde fra en stor LRS-øvelse (LRS = lokal redningsstab) i Kristiansand og Birkenes i september 2025, hvor krisescenarioet var flom. (Foto Stian Olberg, DSB)