Har du sett «lurv» langs kysten? Vi trenger din hjelp!
Lurv er grønne trådalger som voikser på stein og i grunt vann. Når det blir for mye av den, påvirker det miljøet og livet i sjøen. Se flere bilder av lurv nederst på siden.
Langs kysten i Agder ser vi en økende mengde «lurv» – grønne trådalger som vokser på stein og i grunt vann. Litt lurv er naturlig, men når det blir mye, kan det være et tegn på ubalanse i miljøet og påvirke både liv i sjøen, badeplasser og friluftsliv.
Lurv trives når det er mye næringssalter i vannet, noe som ofte skyldes avløpsvann, avrenning fra landbruk og byområder eller fiskeoppdrett.
Varmere hav og endringer i det marine økosystemet – blant annet som følge av overfiske – gjør at lurven får bedre vekstforhold.
– Vi følger utviklingen løpende, og vi setter pris på observasjoner fra innbyggere og organisasjoner som Naturvernforbundet, sier miljørådgiver Alena Bohackova i Kristiansand kommune.
Fjord under press
Naturvernforbundet kartla ålegrasengene i Fidjekilen og Korsvikfjorden sommeren 2025, og funnene er bekymringsfulle. Flere områder sliter med store mengder lurv som kveler både ålegras, tang og tare.
– Det er ikke bare i Randesund vi ser dette. I år har forholdene ligget godt til rette for lurvvekst, og lurven brer seg overalt nå, særlig i beskyttede bukter, men også mer åpne kystområder som ved Flekkerøya, forteller Bohackova.
Miljørådgiver Alena Bohackova. Foto: Ragna Marie Henden
Meld inn dine observasjoner
Det finnes i dag lite systematisk kartlegging av lurv. For å forstå hvor stort problemet er, trengs flere øyne langs kysten. Nå kan alle bidra ved å registrere observasjoner i et enkelt digitalt kart, opprettet av Agder fylkeskommune.
Dine registreringer – enten du finner mye, lite eller ingen lurv – gir viktig kunnskap om utviklingen i kystområdene våre. Kartløsning og mer informasjon finner du her:
Når det gjelder kysten vår, er vi særlig avhengige av folkeforskning, fordi det er krevende og kostbart å innhente informasjon. Derfor er det nyttig at folk sender inn sine observasjoner både når det gjelder lurv og andre ting. På siden Dugnad for Havet kan du melde inn observasjoner av mange ulike arter og fenomener ved kysten og dermed bidra til viktig informasjonsinnhenting.
Hvordan jobbes det med dette i Kristiansand?
I år har kommunen fått midler fra Miljødirektoratet til kartlegging av de mest belastede områdene med lurv.
Indre og Ytre Kilen på Langenes og Fidjekilen er særlig utsatt. I disse områdene finnes det også viktige ålegrasenger og friluftsinteresser knyttet til bading. Her planlegger kommunen fysisk fjerning av algematter for å avlaste områdene.
Det jobbes med mange ulike forebyggende tiltak, som å redusere forurensning, særlig næringstilførsel, fra avløp, jordbruk og byområder. Arealbruk er viktig i denne sammenhengen. Natur er den beste renseløsningen.
Samarbeid om overvåking
– Fjorden overvåkes også gjennom et samordnet program i Fjordgruppe-samarbeidet, der alle som påvirker fjorden betydelig bidrar til overvåkingen. Statsforvalteren har fra i år justert deler av overvåkingsprogrammet for å bedre fange opp endringer knyttet til eutrofiering og tilstanden på ålegrasengene, opplyser Alena Bohacova.
– Utfordringene er sammensatte, og vil kreve stor innsats og godt samarbeid. Det er derfor veldig positivt med satsingen til Statsforvalteren – SOS Sammen om Skagerrak – som har en helhetlig tilnærming i hele Agder med fokus på kunnskap og overvåking, bevaring og restaurering av viktige naturtyper, bærekraftig næringsutvikling og formidling, avslutter miljørådgiveren.
Flere bilder av lurv: