Helse- og mestringsdirektøren legger saken først frem for flere råd og utvalg fra 2. juni og bystyret beslutter den 17. juni.
Les den politiske saken som legges frem, aktuelle spørsmål og svar, og forvaltningsrevisjonen lenger nede i teksten.
– Vi foreslår en ny tilleggsordning som gir brukere med rett til støttekontakt ekstra timer til sosial deltakelse og aktivitet. Disse politisk prioriterte timene kommer på toppen av det ordinære tjenestetilbudet, og skal gi trygghet og forutsigbarhet for brukerne selv om deres behov endres over tid. Vi har vært opptatt av en rettferdig fordeling etter likebehandlingsprinsippet. Det synes jeg vi har klart og jeg håper ordningen som foreslås oppleves bedre og rausere for den enkelte, sier helse- og mestringsdirektør Brede Skaalerud.
I forvaltningsrevisjonen vurderte revisjonen at kommunens praksis for tildeling av BPA er forsvarlig og innenfor lovens rammer, men den løftet frem forbedringspunkter. I saken tar kommunen også for seg hvordan den vil møte disse forbedringspunktene.
Blant punktene var for eksempel lang saksbehandlingstid, sikring av brukernes synspunkter i beslutningsprosessen og kompetanseheving med vekt på likebehandling, respekt og dialog.
Revisjonen ble behandlet av bystyret i slutten av oktober i fjor. Bystyret vedtok da at de ville ha en “endring fra en streng til en god og rettferdig tjenestetildeling, inkludert tjenester organisert som BPA”.
I den politiske saken som nå legges frem i Kristiansand, skisserer administrasjonen ulike alternativer som innebærer en økning på fra én til fem timer per uke for alle som fyller vilkårene for å få personlig assistanse i form av støttekontakt, etter helse- og omsorgstjenesteloven.
En time ekstra per uke er beregnet å koste 11,2 millioner kroner per år. Forslaget fra administrasjonen innebærer to timer per uke, totalt beregnet til 22.4 millioner kroner per år.
– Vi ønsker å ta godt vare på alle innbyggerne våre, uansett hvilken type hjelp de trenger. Tjenestene våre må fordeles etter likebehandlingsprinsippet. Noe annet ville verken vært rettferdig eller lovlig, sier helse- og mestringsdirektøren.
Det er ikke mulig å gi alle som mottar tjenester fra kommunen en økning i timetall. Det har heller ikke vært bestilt fra politisk hold.
– Ved å foreslå en ordning som omfatter alle som kvalifiserer til støttekontakt sikrer vi lik behandling av innbyggere i tilsvarende situasjon, og vi får avgrenset hvem den nye ordningen gjelder for, sier Skaalerud.
Den nye ordningen kan da siktes inn mot økt deltakelse i samfunnet og sosiale aktiviteter.
I forslaget skal ordningen gjelde fra 1. september.
I den politiske saken peker administrasjonen på et stort behov for en nasjonal ordning for BPA. Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg som skal utrede og fremme forslag som sikrer at BPA fungerer som et likestillings- og likeverdsverktøy, og at ordningen praktiseres mest mulig likt på tvers av kommunegrensene.
En innstilling skal leveres fra utvalget innen 15. desember 2026, og skal eventuelt da ligge til grunn for et konkret lovforslag som da vil gjelde hele landet fram mot sommeren 2027.
Hvis kommunen nå vil gå fra “streng” til “god og rettferdig” praksis, hvorfor foreslås det bare noen få ekstra timer?
Forslaget er en opptrapping innenfor økonomiske rammer. Selv små økninger i timetall gir store samlede kostnader. Vi venter også på en nasjonal ordning som vi håper vil gi lik behandling i hele landet. Loven som vil regulere dette kan eventuelt komme på plass neste sommer.
Hva er begrunnelsen for å velge trinn 2 (2 timer ekstra), når det også finnes høyere alternativer som bedre kunne gitt reell deltakelse?
Trinn 2 i forslaget er vurdert som et nivå som gir forbedring for mange, samtidig som det er økonomisk håndterbart. Høyere nivåer vil gi betydelig større økonomiske konsekvenser.
Hvordan kan tilleggsordningen sikre reell frihet når den bare gir et standardisert tillegg og ikke tar utgangspunkt i hver enkelt BPA-brukers behov?
Tilleggsordningen kommer i tillegg til den individuelle behovsvurderingen, som fortsatt skal være hovedgrunnlaget. Ekstratimene kommer i tillegg. De er ment å gi mer fleksibilitet og sosial deltakelse uten å erstatte individuell vurdering.
Hva har dette med støttekontakt å gjøre? Hvorfor kobles dette ikke direkte til BPA-brukere med behov for mer selvbestemmelse?
Dette er gjort for å sikre likebehandling på tvers av tjenester. Ordningen skal gjelde alle innbyggere i Kristiansand med sammenlignbare behov, uavhengig av om tjenesten er organisert som BPA eller ikke.
Hvordan vil den nye modellen faktisk gi mer frihet, når det fortsatt er kommunen som bestemmer totalnivået?
Brukerne kan bruke flere timer ved behov – for eksempel til aktiviteter – selv om totalnivået fortsatt fastsettes av kommunen.
Hvordan vil kommunen sørge for å etterkomme bestillingen fra politikerne om endret praksis?
Tiltakene konkretiseres gjennom tilleggsordningen, forbedrede saksbehandlingsrutiner og oppfølging gjennom brukerundersøkelser, og rapportering.
Hvordan skal kommunen måle om den nye ordningen faktisk gir bedre livskvalitet for BPA-brukere?
Det skal gjennomføres brukerundersøkelser og rapporteres til politisk nivå om utvikling i både brukeropplevelse, saksbehandling og tjenestenivå.
Er BPA en spareordning i Kristiansand?
Nei, men kommunen har prioritert likebehandling og kontroll med ressursbruk. Økte BPA-timer vil også påvirke andre tjenester. I denne saken foreslår administrasjonen at alle som kvalifiserer til støttekontakt skal få mulighet til å ta del i den nye ordningen.
Hva vil det koste å styrke BPA-ordningen?
2 ekstra timer per uke for alle som er kvalifisert til støttekontakt slik administrasjonen nå foreslår, vil koste rundt 22 millioner kroner årlig.
Hva er et vanlig timetall for BPA i dag?
I 2025 er det registrert 107 brukere med BPA. Medianen (det typiske nivået) er 24 timer per uke, mens høyeste registrerte vedtak er 333 timer per uke.
Hva er et vanlig timetall for støttekontakt i dag?
Støttekontakt har 670 brukere i 2025. Medianen (det typiske nivået) er 3 timer per uke. Åtte av ti brukere får i dag 3–4 timer per uke.
Hvorfor blir så mange vedtak klaget på og opphevet?
Få saker blir omgjort av Statsforvalter relatert til skjønnsutmåling av timer. For mange saker har imidlertid blitt opphevet som følge av saksbehandlingsfeil, for eksempel mangelfull utredning, begrunnelse eller dokumentasjon. Det er særlig dette kommunen nå har rettet oppmerksomheten mot, med mål om å redusere antallet saker som blir opphevet og sendt tilbake for ny behandling.
Hva gjøres for å redusere saksbehandlingstiden?
Kommunen styrker bemanning, forbedrer arbeidsprosesser og planlegger nytt IT-system, men kompleksiteten i sakene gjør at dette tar tid. Videre har Statsforvalteren også en saksbehandlingstid i klagesaker.
1Hvorfor opplever noen brukere manglende respekt og medvirkning?
Ledelsen i kommunen har stor tillit til medarbeiderne som arbeider med disse svært krevende sakene. Dette er saker der innbyggerne ofte opplever at de har større behov enn kommunen kan innfri. Samtidig så vi i forvaltningsrapporten at det er utfordringer i søknadsprosessen. Det må vi svare på, og vi jobber derfor med bedre opplæring, dialog og dokumentasjon av brukermedvirkning.
Hva gjøres for å tette gapet mellom brukere og kommunen?
Kommunen innfører brukerundersøkelser, styrker dialog med brukerorganisasjoner og jobber hardt for å forbedre beslutningsgrunnlaget. Samtidig må vi forholde oss til at innbyggerne i Kristiansand skal få nødvendige tjenester, men at det ikke er realistisk å innfri alles ønsker.
Hva vil kommunen gjøre dersom brukere fortsatt opplever at behovene deres ikke dekkes, selv etter innføring av ekstra timer?
Da må saken vurderes på nytt gjennom ordinær saksbehandling. Kommunen vil også bruke erfaringene fra brukerundersøkelser til å justere praksis over tid.
Børge Røssaak Nilsen
Kommunikasjonsrådgiver
91 35 36 90