Arkitekturstrategi engasjerer

Det var full sal i Teateret da startskuddet for Kristiansand kommunes første arkitekturstrategi gikk i form av et åpent temamøte. Leder av kommunens arbeidsgruppe for strategiarbeidet, Birgit Føystad, til høyre nærmest kamera.

– Det er gøy at det er så stor interesse for arkitekturstrategien, og veldig lovende med tanke på prosessen videre og mulighetene for å komme fram til noe bra sammen, sier Birgit Fløystad, arkitekt og leder for arbeidsgruppa som jobber med arkitekturstrategien.

Oppdraget deres er å følge opp målsettinger i Kristiansands kommuneplan og den nasjonale arkitekturstrategien, og utarbeide en temaplan for arkitektur.
Temaplanen skal være kommunens verktøy for å sikre og diskutere kvalitet i Kristiansands by- og stedsutvikling, og gi en større forutsigbarhet i forhold til hva kommunen forventer når det kommer til (arkitektonisk) kvalitet i prosjekter.

Dialog og medvirkning

I arbeidet med temaplanen skal dialog og medvirkning med ulike fag og eksterne aktører være sentralt. Derfor gikk startskuddet for strategiarbeidet i form av en åpen temakveld i Teateret i Kristiansand.

At arkitektur engasjerer vistes tydelig i en fullsatt sal med stor bredde i publikum. I tillegg til utbyggere, byplanleggere, arkitekter og representanter for kommune og fylkeskommune, var salen fylt opp av byens egne innbyggere og tilreisende fra andre byer.

Begeistringen over at Kristiansand skal utvikle en egen arkitekturstrategi var påtakelig.

– Det gode oppmøtet, av både folkevalgte, innbyggere og utbyggere, tyder på at arkitekturstrategien ønskes velkommen. Det har i de senere årene vært mye diskusjon om «stygt og pent», mangel på identitet og ødeleggelse av eksisterende stedskvalitet. Vi opplever at det er et ekte engasjement der ute knyttet til både større og mindre utbygginger, det være seg både private og offentlige prosjekter, og den store interessen lover godt for det videre arbeidet, sier plan- og bygningssjef Venke Moe.

Plan- og bygningssjef Venke Moe (bildet er tatt ved en annen anledning).

Håp om et felles vokabular

Plan- og bygningssjefen tror mange har savnet en anledning og en arena for en saklig debatt om arkitektonisk kvalitet og bygde omgivelser, og håper arkitekturstrategien kan bidra til et felles språk i debatten.

– I tillegg til å definere langsiktige mål, prinsipper og faglig ambisjonsnivå, er mitt håp at arkitekturstrategien kan bidra til et felles vokabular, slik at vi i fremtiden kan snakke med hverandre med litt mer felles forståelse for hva som er god arkitektur og hvilke kvaliteter man ønsker å legge til rette for i byutviklingen, presiserer Moe.

– Jeg tror det blir lettere å kommunisere form, volum og stilarter om vi klarer å forenkle språket som omhandler arkitektur og bygningstypologi. Formidling av identitet og stedskvalitet som forsterker lokal egenart er også en viktig del av dette. En kombinasjon av mål, virkemidler og en dose «folkeopplysning» kan legge til rette for både engasjement og diskusjoner som kan bidra inn i både plan- og byggesaker, legger plan- og bygningssjefen til.

Hvorfor arkitekturstrategi?

– Hvorfor arkitekturstrategi? Fordi Kristiansand vokser, forklarte direktør for by- og stedsutvikling Ragnar Evensen i sitt åpningsinnlegg under den åpne temakvelden i Teateret.

Byutviklingsdirektøren viste til at flere storbyer allerede har en arkitekturstrategi på plass etter at Norge fikk sin nasjonale utgave i fjor. Dessuten har Kristiansand klart kunststykket å vinne både pris for verdens vakreste museum og arkitekturopprørets pris for styggeste nybygg innenfor en og samme uke, noe som burde vise at debatten om arkitektur er høyst aktuell:

– Vi ønsker å løfte diskusjonen til mer enn stygt og pent.

De to øvrige innlederne, arkitekturprofessor ved NTNU Geir Brendeland og prosjektleder for arkitekturveileder for Oslo Simon Magnus Simonsen, var innom blant annet arkitektonisk kvalitet, arkitekturstrategi som virkemiddel og hvordan Oslo kommune jobber med arkitektur.

Direktør for by- og stedsutvikling Ragnar Evensen holdt åpningsinnlegg under den åpne temakvelden i Teateret.

Panelsamtale

Trioen deltok også i den påfølgende panelsamtalen, hvor paneldeltakerne var samstemte om at en arkitekturstrategi kan bidra til å fremme god arkitektur i Kristiansand.

Men strategien må ikke bli for smal, slik at den struper kreativiteten til arkitektene, påpekte Mur i sør-sjef Tom Arne Aamodt.

Ei heller for bred – strategien må gi en retning, kontret Kenneth Mørk, gruppeleder i Kristiansand Arbeiderparti.

Mørk mente at kristiansandspolitikerne har forsømt seg i mange år ved å mene lite om estetikken i byggesaker.

– Nå må politikerne våkne og stille noen krav til utbyggerne, formante Ap-politikeren.

Hva er god arkitektur?

Med UiAs Frida Forsgren som debattleder streifet panelsamtalen innom både hva som har størst påvirkning på arkitekturen i Kristiansand og hva som kjennetegner gode steder og god arkitektur.

– Kulturen her i byen har vært at man får godkjent det man mener er salgbart. Hvis det er salgbart, så blir det bygd, hevdet Tom Arne Aamodt som svar på det første spørsmålet.

– Hva er god arkitektur i Kristiansand? Dere må ikke bygge som i Oslo. Bygg videre på det dere har. Les stedet, se stedet og vær stolt av stedet. Ta det inn i prosjektene, anbefalte Geir Brendeland.

– Man må ha omsorg for byen rundt seg. Å bygge i en by betyr også å bygge på andre sin tomt. Du bygger noe som skal stå i hundrevis av år, understreket arkitekturprofessoren.

Debattleder Frida Forsgren (til venstre) med paneldeltakerne Tom Arne Aamodt (Mur i Sør), Ragnar Evensen (Kristiansand kommune), Kenneth Mørk (Kristiansand Arbeiderparti), Maren Spilling (Agder Arkitektforening), Geir Brendeland (NTNU) og Simon Magnus Simonsen (Oslo kommune).

Kvalitetssikring eller økte ambisjoner?

På spørsmål fra salen om hva arkitekturstrategien egentlig handler om – prosess og kvalitetssikring eller løfte den arkitektoniske ambisjonen og tydeliggjøre hvilken by man ønsker å bygge, svarte byutviklingsdirektør Evensen som Ole Brumm – begge deler:

– Vi tenker prosess, men vi ønsker samtidig å få opp en diskusjon om arkitektur. Hva liker vi med det vi har i dag? Hva vil vi gjøre annerledes, og hvorfor det?

– Det må munne ut i en tydelig bestilling, slik at utbyggere har noe å forholde seg til. Vi må flytte diskusjonen fra fint og stygt til hvordan vil vi ha det i vår by, mente Kenneth Mørk.

Leder av Agder Arkitektforening Maren Spilling ønsket seg generelt flere arkitekter i offentlig sektor, slik at det blir mulig å vurdere arkitekturen bedre:

– Byarkitekt står på ønskelista, eller regionarkitekt. Noen som kan mene noe om arkitektur, og følger opp dette.

Veien videre

Det åpne informasjonsmøtet i Teateret markerte startskuddet for kommunens arbeid med å utarbeide et forslag til en arkitekturstrategi for Kristiansand.

Prosessen er beregnet til å ta omkring ett år, med et planforslag klart til politisk behandling tidlig i 2027. Deretter vil forslaget bli sendt på høring, slik at det blir mulig å komme med innspill.

Men før det vil både fagfolk og øvrige innbyggere få flere muligheter til å si sin mening.

– Vi vil holde flere rundebordsamtaler, og arrangementer som byvandring og temakveld. Dette vil bli annonsert på kommunens hjemmesider når datoene er satt, opplyser Birgit Fløystad.

– Diskusjonen om hva slags arkitektur og byutvikling vi ønsker i Kristiansand står sentralt i denne prosessen. Vi ønsker å få fram ulike perspektiver på hvilke kvaliteter folk synes er viktige å bevare og videreføre, og som er med på å gi byen særpreg. Derfor skal vi rigge flere arrangementer framover som inviterer til diskusjon og innspill, presiserer prosjektlederen.

Les mer om arkitekturstrategien og temaplanen i denne nyhetssaken

Arbeidsgruppa for arkitekturstrategien, fra venstre Birgit Fløystad (leder), Linda Haraldstad, Gisela Nilsen og Karsten Svarstad.

Kontaktperson

Birgit Fløystad, prosjektleder

Telefon: 92 91 56 98

E-post: Birgit.Floystad@kristiansand.kommune.no