Sjettetrinnelevene Ludvig, Viktoria, Sofie og David ved Flekkerøy skole sår noen av sesongens grønnsaker.
Kristiansandspolitikerne er opptatt av dyrking i skole og barnehage, og har blant annet satt av 600 000 kroner på klimabudsjettet de neste fire årene til slike aktiviteter.
Både hos Oppvekst og i Parkvesenet settes det inn ressurser for å leve opp til den ambisiøse målsetningen bystyret vedtok før jul: Kristiansand skal bli best i landet på skolehager.
Pengene fra klimabudsjettet har resultert i «Grønn giv», en søkbar pott som skal fordeles på alle skoler og barnehager som ønsker å etablere skolehage/kjøkkenhage. Det er også mulig å søke om støtte til å revitalisere eller videreutvikle satsingen på skolehage/kjøkkenhage.
Et titall av kommunens egne skoler har hager eller driver aktivt med dyrking som en del av undervisningen. Det er skoler som Mosby oppvekstsenter, Flekkerøy skole, Krossen skole og Wilds Minne skole.
Les om skolehagen på Mosby oppvekstsenter
Strømme skole eier to andeler i Kristiansand andelslandbruk på Liene gård på Søm, mens Sjøstrand, Torridal, Finsland og Lunde er eksempler på skoler som er i startgropa med å etablere sine løsninger for å dyrke og lære.
Barnehagene er også koblet på dette arbeidet. Det gjelder også private barnehager og private skoler. Bybonden hos Parkvesenet har halvårlige inspirasjonssamlinger for lærere og andre ansatte, for å bygge et verdifullt og støttende faglig nettverk.
Arbeidet med skolehage og barnehagehage er forankret i «Dyrk fellesskap – strategi for urbant landbruk», mens Oppvekst er aktive medspillere gjennom avdelingen for fag og utvikling i satsingen «Aktiv ute» for skolene.
Les mer på nettsiden til Bybonden Kristiansand
Gode råd fra elevene
Sjetteklassingene Sofie, Ludvig, David og Viktoria begynte med skolehage våren de gikk i 5. klasse. De har et helt skoleår som skolehagegartnere bak seg og begynner å bli drevne.
Det viktigste rådet de har å gi skoler som ønsker å lykkes med skolehage er at elevene må involveres helt fra starten av.
– Det er viktig at elevene er med på å lage skolehagen, at de gir vann, dyrker og sånn, det er mye gøyere, sier Ludvig.
– Det er lurt å få med alle trinnene, så de kan bli inspirert, sier David.
– Hos oss var det ett trinn som skulle lage modeller av hvordan skolehagen skulle se ut, så stemte vi på den vi syntes var best, sier Viktoria.
– Og så bytta vi på hvem som skulle hive jord oppi, sier Sofie.
– Det går mye kjappere når hele skolen er med, legger hun til.
Sofie (fra venstre), David, Ludvig og Viktoria gir tommel opp for at alle skoler bør ha en skolehage.
Tre sorter hver
På Flekkerøy skole får hver klasse velge tre typer frø de skal så om våren. Frøene vokser gjennom våren og sommeren og blir til flotte og ikke minst velsmakende grønnsaker som kan høstes etter sommerferien.
Denne våren skal sjetteklassingene dyrke poteter, gulrøtter og løk. De ferdige grønnsakene havner på skolekjøkkenet.
– Jeg synes det er fint at vi kan dyrke tingene selv, i stedet for å kjøpe det på butikken. Vi bruker jo det vi dyrker i skolekjøkkenet, påpeker Sofie.
– I stedet for at skolen bruker mye penger på å kjøpe ingredienser, er det mye bedre at vi bruker noe fra skolehagen, så kan elevene være med og hjelpe til, og så blir det veldig gøy, supplerer Ludvig.
– Jeg synes grønnsakene fra skolehagen er bedre, sier Viktoria.
Sosialt og gøy
Flekkerøy-elevene har til og med vært med i en konkurranse om hvem som kunne dyrke det største gresskaret – og vunnet!
Men skolehage handler ikke først og fremst om å dyrke mest og størst, heller ikke om skolekjøkkenets budsjett. Læringsutbyttet og det sosiale aspektet ved å jobbe sammen og ikke minst jobbe med praktiske arbeidsoppgaver, er minst like viktig.
– Skolehage er veldig gøy, for der kan vi gjøre ting som ikke handler om bare skole, påpeker Ludvig.
– Det er gøy å høste alt vi dyrker, og når alle hjelper til, blir det et så fint samarbeid, synes Sofie.
– Og så lærer vi om mat, hva det er lurt å spise og sånn, sier David.
Flere av elevene oppgir at de har eller har hatt kjøkkenhage hjemme, og at arbeidet i skolehagen motiverer til å være med på dyrkingen hjemme.
De er skjønt enige om at alle skoler bør ha skolehage, og synes det er stas at kristiansandspolitikerne har bestemt at kommunen deres skal bli ledende på skolehager:
– Det er kjempegøy at Kristiansand kan gå foran med et godt eksempel og vise andre kommuner hvor bra det er å ha skolehage. Det er jo supergøy og gratis læring!
Inspektør og mat- og helselærer Eivind Pedersen har biologi i fagkretsen og har alltid brent for det en finner i naturen. – Poenget er at elevene skal få i seg det vi dyrker. Kjerneelementet i mat- og helsefag er at elevene skal forstå at mat er en avgrenset ressurs, påpeker han.
– Helt magisk!
Inspektør og mat- og helselærer Eivind Pedersen synes det er ekstra gøy å se reaksjonene til elevene når de graver de første grønnsakene opp av jorda.
– Vi skulle lage fattigmannshummer (godt krydra sei) med ovnsbakte poteter, og elevene skulle plukke poteter sjøl til middagen. Noen fant knøttsmå poteter, mens andre fant noen som var ganske store. Men det blikket da de så potetene de plukka opp av jorda, med masse jord på, var helt magisk! De hadde jo aldri sett sånne poteter før, for potetene de kjøper på Kiwi er jo vaska, ler mat- og helselæreren.
Han er opptatt av at elevene skal forstå at mat er en begrenset ressurs. Derfor lærer de at de ikke skal hente mer grønnsaker enn de trenger til hvert måltid. Det gjelder andre ingredienser også.
– Hos oss er det mest relatert til fisk, for hvis vi fisker opp all fisken, all hummeren og alle krabbene, så er det ikke nok, så vi må forvalte ressursene så de skal holde. Da må vi lære om å konservere – salte, fryse og tørke, forteller Eivind Pedersen.
– Det handler om planlegging og bærekraft. Vi skal spise opp det vi tar, for det er ikke nok til alle, dessverre, understreker mat- og helselæreren.
Inspektøren i ham gleder seg over engasjementet skolehagen skaper blant elevene, og ikke minst mulighetene den gir til å aktivisere elever som ikke klarer å sitte så lenge stille.
– Jeg har ei elevgruppe i mat og helse. Vi kan gå forbi skolehagen og snakke om det som dyrkes der, og så forteller elevene det videre til andre elever, forteller Pedersen.
Rektors idé
Når du skal etablere skolehage, er det utvilsomt en fordel å ha en lidenskapelig skolehagetilhenger som rektor. På Flekkerøy skole var det rektor selv som tok initiativet.
– Jeg tenkte at dette skulle være et voksested der elever og ansatte kunne vokse sammen, en skolehage der det kan spire og vokse og skje noe spennandes, forteller Tormod Lien.
Skolen hadde et område med mye sol som egnet seg godt. Da søknaden om 75 000 av regjeringens midler til mer praktisk skole ble innvilget, var det bare å sette igang. Rektor gikk selv i spissen for arbeidet med å bygge opp den fysiske skolehagen.
– Jeg fikk hjelp av en far med gravemaskin som rydda tomta og gravde vekk jord og fylte på med grus. Så var det jeg som skrudde opp bedene, men så har absolutt alle elevene vært med på å fylle bedene med jord, forteller rektoren.
– Vi ønsker ikke noe hærverk og tror at eierskap blant barna er en god måte å ta vare på den, presiserer han.
Rektors kontor på Flekkerøy skole er som en grønn oase, med chili, blåbær, paprika og sitron i vinduskarmen. – Dette kontoret er som et drivhus – sol og varmt store deler av dagen, så det er veldig fint å dyrke her. Jeg prøver å variere litt etter sesongen, så det skal være litt spennende å komme inn på rektors kontor, sier rektor Tormod Lien og viser fram noen modne sitroner på rektorkontorets eget sitrontre.
Underviser selv
Rektor Lien deltar selv i undervisningen i skolehagen.
– Tirsdag etter lunsj er satt av til skolehage. Da kommer elevene opp og jobber sammen med meg, ti-femten stykk av gangen, fra ulike klassetrinn. De graver i jord og hestemøkk, og i vinter har de vært med og kappa opp noen trær.
– Vi legger det ut på Teams. “Rektor er der – hvem har elever de har lyst til å sende?”. Ofte er det de samme som er med, de som trenger litt ekstra pusterom og som trenger å bruke kroppen sin.
Når han går gjennom skolegården om morran opplever rektoren stadig at elever – ofte gutter – kommer bort og spør “Kan æ være med i skolehagen neste gang?”
– Og de kan jobbe i en og en halv time uten stopp, så jeg merker at det er mange som synes dette er kjekt, sier Tormod Lien.
Skolen bruker også skolehagen aktivt i arbeidet med det sosiale miljøet blant elevene.
– Hvis det har vært en konflikt, og det er noen elever en lærer ønsker å spleise igjen, ser vi at skolehagen er et fint sted å bli venner igjen, når en jobber sammen, forteller rektor.
Flekkerøy skole følger kommunens satsing på tilhørighet i skolen.
– Det er et mål, noe vi er stolte av ved skolen og ønsker å vse fram. Vi heier mye på satsing på mer praktisk undervisnig, og ser mange elever profiterer på å bruke hendene i stedet for å sitte ved en pult, forteller rektor Tormod Lien.
Se film om skolehagen på Flekkerøy skole:
Regi, foto og redigering: Sigurd Schaathun, skolehageansvarlig ved Mosby oppvekstsenter
Se også "Skolehavene – historien fra Kristiansand"
Liv Birkeland er bybonde i Parkvesenet i Kristiansand kommune, mens Sigurd Schaathun er kontaktlærer og skolehageansvarlig ved Mosby oppvekstsenter. Sigurd er også prosjektleder for kommunens satsing på "Det selvforsynte skolekjøkkenet".