Ve skole er blitt hjertesoneskole

Ved Ve skole har foreldre, lærere og elever jobbet med trafikksikkerhet i mange år. Mye er oppnådd, men trafikksikkerheten kan fortsatt bli bedre.

Rektor og inspektør ved Ve skole i gule vester sammen med et FTU-medlem. INnfelt er FTU-leder Lena Juel.

Rektor Andreas Wangberg og inspektør Joakim Hellenes er ofte å se i skolegården om morgenen med gule vester på. Her er de sammen med Anette Normann Hagen i Foreldrenes trafikkutvalg (FTU). Innfelt: FTU-leder Lena Juel. Foto: Kristiansand kommune og privat

– Det er to saker vi ønsker å få til. Den ene er at elevene sykler mer til skolen, og får muligheten til å sette fra seg sykkelen på et trygt sted og gå trygt bort til skolegården. Den andre er at droppsonen der foreldrene avleverer barna sine, avgrenses. Det er ganske mange biler her på morran, og vi ønsker at de ikke kjører inn i et område der det er elever, sier rektor Andreas Wangberg.

Ve skole i Tveit er en av skolene i Kristiansand som har jobbet mye med trafikksikkerhet generelt og foreldrenes kjøremønster når de kjører barna sine til skolen spesielt. Det er etablert en droppsone hvor foreldrene kan stoppe og slippe av barna.

– Den fungerer egentlig bra. Vi har ansatte ute om morran, både i skolegården og der det er biltrafikk, forklarer rektor.

Sammen med inspektør Joakim Hellenes er han selv ute i skolegården ikledd gul vest når foreldrene kommer kjørende for å levere barna sine.

– Det er først og fremst for å si hei, gi både dem og oss en hyggelig start på dagen, men også for å være synlig med gul vest, da er vi litt levende skilt som er med på å forebygge.

Bildet viser hertesoneskiltet og et rødmalt hjerte på asfalten.

Hjertesonen er markert med skilt og rødmalte hjerter på asfalten. I bakgrunnen opparbeides den nye sykkelparkeringen. Foto: Andreas Wangberg, Kristiansand kommune

Gullet i trafikksikkerhetsarbeidet

Etter initiativ fra FAU er det etablert et Foreldrenes trafikkutvalg (FTU) ved Ve skole. FTU består av engasjerte foreldre som samarbeider tett med skolens ledelse. Rektor gir utvalget mye av æren for at skolen er kommet såpass langt i trafikksikkerhetsarbeidet.

– Samarbeidet mellom FAU og skole er gullet i dette arbeidet, at vi har foresatte som virkelig står på for å ivareta sikkerheten for elevene, både i nærområdet til skolen, men også i bygda, understreker Wangberg.

– De har blant annet hatt stort fokus på tungtrafikken som går gjennom bygda der det ikke finnes gang- og sykkelsti, legger han til.

Det var også FTU som i sin tid tok initiativ til BROOM-BROOM-konseptet, et holdningsskapende arbeid, spesielt i forhold til buss og sykling.

– Vi så behovet for et eget konsept som kunne løfte fram trafikksikkerheten i vår langstrakte bydel – et område som både har et lappeteppe av gang- og sykkelveier og dessverre flere farlige punkter for barn og unge som ferdes til fots eller på sykkel, forteller Lena Juel, FTU-leder og en av drivkreftene bak BROOM-BROOM.

Bildet viser Brannvesenet i ferd med å klippe opp en bil under BB-dagen ved Ve skole.

Under BB-dagen er det action i skolegården. Her er Brannvesenet i full sving med å klippe opp en bil. Foto: Lena Juel

Faste aktiviteter

BROOM-BROOM (BB) har fire faste aktiviteter i året:

  • BB-høst og BB-vinter, hvor foresatte og besteforeldre stiller på busstoppene, snakker med elevene og tar pulsen på bussbruken.
  • Åpen skole, der FTU møter beboere i bydelen og løfter fram trafikksikkerhet.
  • BB-dagen, en hel skoledag viet til trafikksikkerhet, med samarbeidspartnere som politi, brannvesen, Forsvaret, Røde Kors, Nullvisjonen Agder, elsparkesykkelfirmaene, kollektivselskapene AKT og Boreal, lokalt næringsliv, Kristiansand kommune, Agder fylkeskommune og Samferdselsdepartementet.

– Dette gir både tidlig læring, gjentakelse og bred involvering, som er nøkkelen til å bygge gode holdninger, påpeker Lena Juel.

BB-dagen er ett av høydepunktene i skoleåret for elevene på den kombinerte barne- og ungdomsskolen i Tveit. Ikke minst for BB-ambassadørene – elevene fra 7. trinn som fungerer som rollemodeller, bidrar i trafikksikkerhetsarbeidet gjennom året og har en aktiv plass både i hverdagen på skolen og under arrangementene.

At dagen går av stabelen rundt påsketider er ikke tilfeldig.

– Det er startskuddet for sykkelsesongen. Da har vi sykkelløype og sparkesykkelløype her, og alle de eldste elevene har med seg sykler, mens de yngste har sparkesykler, forteller Anette Normann Hagen i FTU.

Les mer om FTU og BROOM-BROOM

Bildet viser politimannskaper i smtale med elever under BB-dagen på Ve skole.

Politiet er også et viktig og populært innslag under BB-dagen. Foto: Lena Juel

Hjertesonearbeid = holdningsskapende arbeid

Rett før skolestart fikk skolen sitt hjertesoneskilt, og arbeidet med å flytte sykkelparkeringen inn i hjertesonen er i gang.

– De aller fleste foreldrene og ansatte respekterer hjertesonen, så skoleområdet er blitt mye tryggere å ferdes i for elevene i skoletida, forteller rektor.

– Hjertesonearbeidet er ti prosent fysiske tiltak og nitti prosent holdningsskapende arbeid. Da gjelder det å påvirke folk til å kjøre mindre, men også til å respektere kjørereglene, sier Aenne Ødegård, hjertesonekoordinator i Kristiansand kommune.

Hun hjelper skolene i kommunen med å legge til rette for hjertesoner, og presiserer at det kan ta lang tid – opptil ett år – fra en skole tar kontakt til den blir klassifisert som hjertesoneskole. Ved Ve skole gikk det raskt, da skolen hadde gjort mye av arbeidet allerede.

– Arbeidet med hjertesone er en prosess der vi først kartlegger adferd ved å gjennomføre reisevaneundersøkelser og observere skolens nærområde. Dette er viktig fordi årsakene til trafikkfarlige situasjoner kan variere fra skole til skole, påpeker hjertesonekoordinatoren.

Så starter planleggingen av holdningsskapende tiltak.

– Dersom det er enkelt å finne løsninger, kan sonen komme på plass samtidig som holdningsskapende tiltak settes i gang. I andre tilfeller må vi først se hvordan tiltakene virker, før vi kan gå videre til å sette opp hjertesoneskilt, presiserer Ødegård.

Hun understreker at det verken er fysisk plass eller økonomiske midler til å opparbeide en flott droppsone ved hver skole. Det er heller ikke hensikten.

– Hensikten er at flest mulig går eller sykler til skolen. Forskning viser at det er dét som er best for barna.

Informasjonsflyer med kart og regler for hjertesonen ved Ve skole.

Skolen har sendt ut denne informasjonsflyeren til alle foresatte. Her er hjertesonen markert med et stiplet hjerte og reglene for hjertesonen er beskrevet i klartekst.

Lagarbeid

Det viktigste holdningsskapende arbeidet Ve skole har gjort er å spille på lag med foreldrene og trafikkutvalget.

– Vi har gått fra at foresatte stiller spørsmål om hva skolen har tenkt å gjøre, til å spørre hva vi kan gjøre sammen for å trygge barnas skolevei, forklarer rektor Andreas Wangberg.

Han er glad for at skolen har fått sitt hjertesoneskilt i skolegården.

– Selv om det ikke er et skilt innenfor veitrafikkloven, minner det oss på at dette er en hjertesone, for det kan være lett å glemme i en hektisk hverdag, sier han og legger til:

– Kanskje spesielt hvis noen kommer litt seint til skolen. Da kan det være fristende å kjøre litt for fort og litt for langt inn i skolens område. Da kan et hjertesoneskilt være en vekker.

Hjertesone – tryggere skolevei

  • Hjertesone handler om å påvirke barns holdninger og vaner for en tryggere og mer aktiv skolevei.
  • Trafikkopplæring i skolen står sentralt, og i noen tilfeller kan fysiske tiltak også være nødvendig for å støtte opp om målene.
  • Les mer om hjertesoner på Trygg Trafikks nettsider

 

Forsidebildet: I løpet av sommeren har Ve skole fått sitt hjertesoneskilt. Foto: Andreas Wangberg, Kristiansand kommune