Her kommer de første badstuene

Slik kan Blauds badstu i Kristiansand gjestehavn komme til å se ut. Som badstuentusiaster vil vite, driver Blaud allerede en badstu i Nodeviga. Illustrasjon: Sydvest Arkitekter AS

– Det har vært trykk på etablering av badstuer nær sagt overalt, så badstustrategien er viktig for at vi skal ha en oversikt over hvor og hvordan vi ønsker etablering av badstuer, opplyser parksjef Aase M. Hørsdal.

Det opprinnelige forslaget til badstustrategi, som ble lagt fram for politikerne i januar i år, inneholdt 16 lokasjoner. Etter innspill fra fylkeskommunen, har kommunen valgt å tilby kun seks lokasjoner, da de øvrige ti ligger i statlig sikrede friluftsområder, og det er i strid med bestemmelsene å etablere kommersielt drevne badstuer i slike områder.

Fire tilbydere på seks lokasjoner

De seks lokasjonene er Bystranda i Kristiansand, Kristiansand gjestehavn, Skjærgårsheimen på Flekkerøya, Snikkedalen ved Drangsvann, Gillstranda på Fagerholt og Høllen i Søgne.

Konkurransen ble lyst ut i midten av april, og nylig ble tildelingen foretatt.

Av de ti tilbyderne var det fire som fikk tilslag:

• Smeigedagsauna AS får etablere badstu på Bystranda og i Snikkedalen
• Booksauna Agder AS får etablere badstu i Høllen og ved Skjærgårdsheimen
• Blaudkokt AS får etablere badstu i Kristiansand gjestehavn
• Iveland Hus AS får etablere badstu på Gillstranda

Kriteriene

I tildelingen er det lagt spesielt vekt på følgende kriterier:

• Stedstilpasning og arkitektonisk utforming – hvordan bygget passer inn i det eksisterende miljøet, både estetisk og funksjonelt.
• Miljømessig bærekraft – bruk av bærekraftige materialer, miljøpåvirkning, ombrukbarhet og resirkulering.
• Brukerkostnad – prisen brukerne må betale for booking av drop-in, leie av hele badstuen og eventuelle rabattordninger.
• Gjennomføringsplan – en klar og realistisk plan for gjennomføring av prosjektet, inkludert plan for utplassering av badstuen og tidspunkt for oppstart.

– Tildelingen er gjort utifra et sett kriterier for offentlige anskaffelser og hvordan tilbyderne har svart på de ulike kriteriene. De utvalgte tilbyderne har levert det vi har etterspurt, presiserer parksjefen.

Hun legger til at Norges badstulaug har vært med i prosessen med råd og veiledning.

Dette er badstua Booksauna skal bygge i Høllen med Seilerforeningen og Høllesanden som nærmeste naboer. Badstua, som skal hete Høllesaunaen, består av fire sammenkoblede moduler med saltak. Illustrasjon: Hjerterom Arkitektur for Booksauna

Landbaserte og flyttbare

Felles for alle badstuene er at de skal plasseres på land og være flyttbare.

På Bystranda, i gjestehavna og i Høllen er det krav om universell ufforming, mens det på de tre mindre stedene – Snikkedalen, Skjærgårdsheimen og Gillstranda – er krav om minst mulig påvirkning på natur og landskap.

På Bystranda, i gjestehavna og i Høllen er det også krav om tilkobling til vann og strøm. Det er det ikke på de tre andre lokasjonene, hvor det tillates vedfyring. Smeigedagsauna satser likevel på strømdreven badstuovn i Snikkedalen.

Etableringen på Bystranda skal være en modul som kan løftes bort ved større arrangementer, som Palmesus.

De første klare til jul?

De fire utvalgte tilbyderne er innkalt til et møte med kommunen denne uka.

– Der skal vi gå gjenom konseptene deres, hva de tenker om framdrift og så videre, opplyser Aase M. Hørsdal.

Hun håper de første badstuene er på plass så snart som mulig.

– Noen signaliserer at de ønsker å være klare til jul. Det er kanskje litt vel optimistisk, men noen har enklere konsepter enn andre. Iveland Hus sitt konsept, for eksempel, er enkelt, men veldig morsomt, og kan kanskje være kjapt på plass, tror parksjefen.

De fleste tilbyderne har gitt uttrykk for at de ønsker å være ferdig så raskt som mulig.

– Når vi først har kommet så langt, er det fint å få det på plass, sier Hørsdal, som tror badstuene vil bli et godt tilbud til innbyggerne.

Varsler ny runde

Parksjefen har ikke gitt opp alle de ti lokasjonene fylkeskommunen har satt ned foten for.

– Det er noen av de store, statlig sikra områdene, som Hamresanden, Bertesbukta og Storeneset i Vågsbygd, som vi mener vil være veldig godt egnet, så jeg har lyst til å gå en runde til på dem. Vi kan ikke ha fast monterte installasjoner, som vi ikke eier sjøl, på statlig sikra friluftsområder. Vi har også et politisk vedtak på at vi ikke skal ha kommunale badstuer, så vi kan ikke gjøre noe sjøl. Men Hamresanden, for eksempel, er et område hvor det utmerket godt kunne plasseres ut en badstu uten at det ville ødelegge for noen, framholder parksjef Aase M. Hørsdal.

Se saksframlegg og saksdokumenter for badstustrategien (sak 7/25)