På Mosby dyrker elevene sine egne grønnsaker

I mars sådde skolehageelevene solsikkefrø inne. Forleden ble solsikkene plantet ut. Tanken er at solsikkene sammen med blå himmel skal danne det ukrainske flagget til minne om en elev i klassen som har flyttet tilbake til Ukraina. (Foto: Sigurd Schaathun)

– Da tar vi med oss litt av skolehagen i bøtter – litt poteter, litt løk og litt andre ting, så vil vi ha plakater der elevene forteller om det vi dyrker, og så vil vi prøve å få solgt tomatplanter, chili og litt annet vi har dyrket fram i klasserommet, slik at vi kan få dekket inn utgiftene vi har hatt til frø, forteller Sigurd Schaathun, kontaktlærer og skolehageansvarlig ved Mosby oppvekstsenter.

Skolehagene gjør comeback

Skolehagene vokste fram i Norge tidlig på 1900-tallet. Å dyrke mat var viktig kunnskap. Spesielt under verdenskrigene måtte man dyrke over alt, for å sikre befolkningen tilgang til mat. Etterhvert som velstandsutviklingen har skutt fart, har skolehagene blitt færre. Nå er de på vei tilbake.

– Kunnskap om dyrking er avgjørende for at vi skal leve. I gamle dager var dette allemannseie, nå er det for de få. Det må vi gjøre noe med, understreker Sigurd Schaathun.

Han legger til at skolehagen brukes i flere fag.

– Elevene skriver blant annet blogg om skolehagen i norsktimene, og i matematikk har vi laget budsjett.

Femteklassingene Mateo, Torje, Sanne og Isabell synes det er både spennende og viktig med skolehage. (Foto: Sigurd Schaathun)

– Både spennende og viktig

For femteklassingene ved Mosby oppvekstsenter står skolehage på timeplanen hver fredag.

I løpet av vinteren har klassen sådd og plantet i potter inne i klasserommet. Fredag ble tomatplanter og solsikker plantet ut, og det ble sådd persille, karve, dill og gressløk.

– Det er veldig gøy å se ting som spirer og gror, sier Isabell.

Sammen med klassevenninnen Sanne er hun i full gang med å bygge klatrestativ til sukkererter.

– Jeg synes det er både spennende og viktig å lære om mat og hvordan ting funker, sier Sanne.

Mest til eget bruk

Mosby-elevene har et rikt utvalg av grønnsaker og urter i skolehagen sin. I tillegg til de nevnte sortene, dyrker de jordskokk, agurk, reddik, rødbeter, gulrøtter og bondebønner.

– Litt av det har vi tenkt å selge i Miljøuka og på sommerfesten på skolen, og noe av det skal vi bruke til mat og helse neste år, forteller Mateo.

– Det blir gøy, for vi vet jo hvor det kommer fra, supplerer Torje.

Han kan fortelle at han er veldig glad i å lage mat, ikke fullt så glad i grønnsaker, kanskje, men litt agurk, litt salat, litt blomkål og litt erter kan han gjerne ha.

Skolehageelevene dyrker mest til eget bruk i skolekjøkkenet, men noe av produksjonen blir også solgt. Kan det smake med kortreiste reddiker, kanskje? (Foto: Sigurd Schaathun)

Råvarer til skolekjøkkenet

Det er ikke tilfeldig at det er nettopp femteklassingene som har skolehage på Mosby.

– Vi tenker at alle elevene skal få lov til å være med på det, og så tenker vi at det passer best på femte trinn, slik at vi har råvarer på skolekjøkkenet på sjette trinn, selv om læreplanen “roper” skolehage på tredje og fjerde trinn, forteller Sigurd Schaathun.

– På femte og sjettetrinn er elevene litt mer utholdende, de kan litt mer, de lærer litt mer, og vi har litt mer tid på skolekjøkkenet, forklarer han.

– Vår filosofi er at vi bruker det vi dyrker, og det vi dyrker, det skal vi bruke. Vi skal ikke behøve å gå på butikken for å kjøpe, men det krever jobb, innsats og planlegging, legger kontaktlæreren til.

Kristiansand satser

I 2023 vedtok bystyret «Dyrk fellesskap – strategi for urbant landbruk» (PDF, 12 MB). Her er skolehage et sentralt tiltak.

– Vi ser en økende interesse i barnehager og skoler for å drive med dyrkingsaktiviteter. Dette løses på ulike måter, fra egne skolehager i skolegården til samarbeid med lokale bønder og andelslandbruk. Ja, hva vi kaller en skolehage ser jeg gjerne litt pragmatisk på. Hos noen kan det begrense seg til planter i klasserommet om våren. Det viktigste er at vi legger til rette for at barna skal oppleve og lære om planter og jord, hvordan plantene vokser, hvordan vi kan ta vare på dem, slik at de blir til mat som vi spiser, forteller Liv Birkeland, bybonde hos Parkvesenet med ansvar for å gjennomføre tiltak i strategien.

Hennes rolle er å gi faglig støtte og praktisk tilrettelegging i skolehagearbeidet.

– Det er spennende tider! Jeg synes det er skrekkelig inspirerende å samarbeide med dyktige og engasjerte pedagoger. Her er det mye lokalt driv! Flere skolehager er under etablering, for eksempel på Krossen, Flekkerøy og Sjøstrand.

Bybonde Liv Birkeland og parksjef Aase Hørsdal skåler i urtete plukket i nytteveksthagen på Strandpromenaden i Kristiansand. – Det er spennende og viktige sammenhenger mellom stedet vi bor og maten vi spiser. Skolehagen er en suverent god arena for å lære og erfare det heilt praktisk, sier bybonde Liv. Foto: Lars Verket

Har utvidet med åker

Skolehagen på Mosby er like gammel som oppvekstsenteret, det vil si fire år.

– Da vi planla nytt oppvekstsenter var det noen som sa at vi måtte ha et område hvor vi kunne dyrke grønnsaker. Det var jeg enig i. Vi må se nærmere på hvor maten kommer fra og hvordan vi kan spise kortreiste grønnsaker, framholder Sigurd Schaathun.

Fram til i år besto skolehagen av ti kasser, hver på to kvadratmeter, fordelt på 200 kvadratmeter hageareal. Etter at skolen fikk tillatelse fra Parkvesenet til å grave vekk 90 aroniabusker, er skolehagen utvidet med 50 kvadratmeter åker. Her er det nå sådd blant annet rødbeter på nylagt vekstjord kjøpt inn for pengene skolen fikk for salg av aroniabuskene. Til høsten blir det sylting av rødbeter.

Skolehagen ved Mosby oppvekstsenter. I bakgrunnen, mot leveggen, ses den 50 kvadratmeter store åkeren hvor det nå er sådd blant annet rødbeter. (Dronefoto: Sigurd Schaathun)

Mye mer enn dyrking av mat

På Økologisk Norges nettside “Skolehager i Norge” kan vi lese at “en skolehage er et dyrkingsområde som brukes til undervisning om natur, hagebruk og matproduksjon. I skolehagen kan man legge til rette for at elevene gjennom inspirerende og aktiv undervisning kan lære om matens reise fra jord til bord – og tilbake igjen. Slik får de førstehåndskunnskap om hva matproduksjon egentlig handler om.”

Men en skolehage handler om mye mer enn dyrking av mat, framholder Sigurd Schaathun.

– Gjennom arbeidet med skolehagen lærer elevene om bærekraft og naturvern ved at vi bruker maten vi dyrker selv. De lærer om livsmestring og folkehelse gjennom sunt kosthold og utearbeid. Og de lærer om demokrati og medborgerskap når de lærer hvor maten kommer fra og hvordan vi er avhengige av matjorden.

Inviterer til åpen skolehage fredag 6. juni

Fredag 6. juni – under Miljøuka – åpner elever og lærere på Mosby skolehagen sin for publikum.

– Da inviterer vi alle til å komme på en uformell rundtur, så de kan få førstehånds kjennskap til skolehage, og så kan de snakke med lærerne om hvordan vi tenker og med elevene om hva de synes, reklamerer Sigurd Schaathun.

Han håper spesielt at det kommer noen lokalpolitikere, så de kan få oppleve at det koster litt, både arbeidsinnsats og penger, å drive skolehage.

– Det er dessverre ikke alle skoler som har skolehager, så vi trenger at det blir lagt til rette økonomisk for at flere skal få muligheten til å drive skolehage, understreker kontaktlæreren.

Bybonde Liv Birkeland og kontaktlærer og skolehageansvarlig Sigurd Schaathun har skrevet en kronikk om skolehager som er vel verdt å lese. Lenke til kronikken finner du under. (Foto: Mosby oppvekstsenter)

Les Mosby oppvekstsenters egen skolehageblogg

Se Mosby-elevenes egen video av Miljøukas sang «I dag og i morgen»

Les mer om skolehage:

Bybonden i Kristiansand

Skolehager i Norge

Sigurd Schaathuns og bybonde Liv Birkelands kronikk "Tilbake til fremtiden med skolehage"

Les mer om Miljøuka 2025 og se programmet