750 nye boliger i året
Randesund er bydelen i Kristiansand som vokser raskest for øyeblikket. Her et dronefoto fra september 2020 med boligområdene Dvergsnes og Holte, samt Tømmerstø og Håneskrysset. (Foto: Tor Erik Schrøder)
Det er mer enn det reelle boligbehovet etter befolkningsveksten, noe som skaper et kjøpers marked.
– Kommunen ønsker et overbud av boliger for å holde boligprisene nede. Dette overbudet er mye av grunnen til at prisene i Kristiansand har holdt seg lavere enn landsgjennomsnittet, selv med økte boligpriser, forklarer rådgiver i Areal og samferdsel Synne Morozova Thornæs.
Tallet – 750 – er basert på tall over boligbyggingen i tidligere Søgne, Songdalen og Kristiansand kommuner, som var rundt 700-800 boliger årlig.
Randesund vokser mest
Alle bydelene i Kristiansand har boligreserver, men områdene som vokser mest er Kvadraturen/Eg, Randesund og Vågsbygd, med Søgne og Lund tett bak, som tabellen under viser.
Tabellen viser forventet boligbygging i de ulike bydelene de neste fire årene, hvor mange boliger som gjenstår å bygge og størrelsen på boligreserven i hver enkelt bydel. Erfaringsmessig når ikke det reelle utbyggingstallet opp til det som meldes inn i forkant. NB! Tallene er ikke oppdatert etter avgjørelsen i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) nylig, hvor rundt 3000 boliger i Hamrevann tas ut av reservene for Hånes/Tveit.
I motsatt ende av skalaen finner vi Justvik, hvor det har vært stor utvikling de siste ti årene, men hvor det er kun en liten boligreserve på rundt 100 boliger igjen. Når denne er utbygd, er området tomt for boligreserver.
Her forventes det økt bygging
Hellemyr/Tinnheia/Grim er en bydel som har hatt lite aktivitet de siste årene, men hvor kommunen forventer en økning i byggeaktivitet når Grim torv skal utvikles. Dette vil være noe fram i tid, ettersom det er avhengig av Gartnerløkka-utbyggingen.
Et annet område hvor det vil bli mer byggeaktivitet framover er Tinnheia, hvor det er reguleringsplaner på gang for boligområder i Stålveien og Kobberveien. Det skal også utarbeides en egen områdeplan for Tinnheia.
Næringsområder
Det nevnte vedtaket i KDD satte foten ned også for nye næringsområder i Lohne, Lohnelier og Sørlandsparken øst. Det er imidlertid fortsatt store arealer i Lohnelier som kan brukes til industri, håndverk og lager.
Et annet stort næringsområde som er under regulering og utvikling, er Støleheia, mellom Kristiansand og Vennesla. Her ligger et av landets viktigste kraftknutepunkt, noe som gir gode forutsetninger for etablering av industri med høyt energibehov og lavt klimafotavtrykk.
Det er i tillegg flere mindre områder som kan utvikles i kommunen, samt muligheter for mer effektiv arealbruk på områder som allerede er satt av til næringsformål.
Må bruke arealene smartere
De siste årene er flere næringsområder blitt omregulert til andre formål, for eksempel i Sørlandsparken, hvor det har vært ønsker om mer tjenesteyting. Det kan være et tegn på at eksisterende næringsområder ikke er egnet til formålet, eller at det ikke er behov for så mye næring for øyeblikket.
– Behovet for næringsarealer er ofte knyttet til større områder, men vi har både nye og gamle områder med ledige arealer i kommunen, påpeker Synne Morozova Thornæs.
– Mulighetene framover må i større grad handle om å bruke arealene vi har smartere, i stedet for å ta hull på nye områder, anbefaler arealrådgiveren.
Hvorfor utbyggingsprogram?
Utbyggingsprogrammet gir en oversikt over status på utbygging av både boliger og arbeidsplasser innenfor kommunegrensene.
– Ved å samle denne oversikten i ett dokument, kan vi lettere se om arealene vi har lagt ut til ulike formål faktisk utvikles, eller om det er mangler som må adresseres før vi kan få til ønsket aktivitet, forklarer Synne Morozova Thornæs.
– Det er et signal til oss selv i kommunen om at vi må sette av penger i budsjettet til å utvikle prioriterte områder, samtidig som det er et signal til private utviklere om hvilke områder hvor de kan forvente aktivitet framover, og at det kan være lurt å få satt i gang egne prosesser, for eksempel detaljregulering av tomter, byggesaksprosess og lignende, legger hun til.
Boligprognosene brukes i tillegg til å lage prognoser for blant annet framtidig skolebehov i de ulike bydelene, og til å holde kontakt med utbyggere om status på deres prosjekter.
– Dette gir oss innsikt i hvordan det går med boligmarkedet, og hvilke områder som er mer eller mindre attraktive å utvikle for utbyggere, avslutter arealrådgiveren.