Slik skal Agder holde på studentene: — Vi må bygge bro mellom tradisjon og Gen Z

Bachelorstudentene Torine Gran og Sofie Hauge Holen er opptatt av koblingen mellom studenter og arbeidsliv i Agder, særlig når det gjelder samfunnsvitenskapelige fag. Funnene deres peker på relasjoner og et skifte fra internt til eksternt fokus som nøkkelen til å rekruttere unge talenter.

Våren 2025 skrev Torine Gran og Sofie Hauge Holen sin bacheloroppgave i samarbeid med Prosjekt Studenttrivsel. De stilte spørsmålet om hvordan samarbeid mellom akademia og arbeidslivet i Agder kan styrke studentenes kobling til regionen og samtidig adressere verdiforskjeller mellom partene.

Målet med studien var å finne løsninger som kan bidra til at flere tilflyttende studenter blir værende i Agder etter endte studier.

Torine Gran og Sofie Hauge Holen Foto Privat.JPG

Bachelorstudentene Torine Gran og Sofie Hauge Holen. Foto: Privat

Verdikollisjonen: Tradisjonelt fokus møter nye krav

Oppgaven viser at det er en viss ubalanse mellom Agders historiske arbeidskultur og dagens studenters forventninger, som påvirker koblingen mellom de to partene.

Historisk sett har regionens arbeidsliv vært preget av et internt fokus, med vekt på opprettholdelse av tradisjoner. Agder har, basert på undersøkelser fra 2014, hatt høy score på både klan- og hierarkikultur, der rutiner og lojalitet er viktige kjennetegn. Gran og Holen poengterer at det har vært en utvikling siden den gang, men at flere av disse elementene fortsatt er fremtreende.   

­ — Disse særtrekkene står delvis i strid med forventningene til mange studenter, spesielt Generasjon Z. De er opptatt av karriereutviklingsmuligheter, varierte dager, fleksibilitet og et sosialt kollegialt miljø, sier Gran.

Hun viser også til at arbeidskulturen i Agder ofte er preget av sterke relasjoner mellom mennesker som kjenner hverandre godt. Dette skaper tillit og trygghet, men kan samtidig gjøre det vanskelig for nye aktører, som tilflyttede studenter, å få innpass.

— Verdiene i Agder er ikke feil, men i kombinasjon med et lavere eksternt fokus kan studentene oppleve at virksomhetene ikke prioriterer å etablere nye relasjoner og invitere ukjente ansikter inn i nettverkene sine. Et mer eksternt fokus vil la verdier som mangfold og innovasjon stå sterkere, forteller Holen.

Nøkkelen til innpass: De «svake båndene»

Kandidatundersøkelsen til Universitetet i Agder viser at studentene opplever arbeidslivskontakt som nyttig, men at for få får muligheten til oppgavesamarbeid eller praksis gjennom studiene. 44 prosent av bachelorstudentene svarer at de ikke hadde fått, eller ikke visste om, slike muligheter.  

Undersøkelsen viser også at over halvparten av kandidatene ved Samfunnsvitenskapelig fakultet opplever at koblingen mot arbeidslivet er svak. Dette ble også bekreftet i studentintervjuene som ble gjennomført i forbindelse med bacheloroppgaven.

— Studentene må selv være aktive og ta initiativ, men arbeidslivet må også vise interesse for studentene tidlig i studieløpet. Det er viktig at virksomheter prioriterer studentsamarbeid, ikke bare de store, men også de små og mellomstore, understreker Gran.

Sporadiske bekjentskap og nettverkskontakter, såkalte svake relasjoner, er ofte avgjørende innganger til arbeidslivet for mange. Et hovedpoeng i oppgavens analyse er at en av løsningen for å beholde flere unge talenter i Agder er større vilje, hos særlig arbeidsgivere, til å investere i disse svake relasjonene.

— Ved å åpne opp for flere arenaer og øke hyppigheten av kontakt mellom studenter og arbeidsliv kan virksomheter styrke kjennskap til studentenes kompetanse og egen rekruttering. Generasjon Z deler mange verdier med arbeidslivet i Agder, som forutsigbarhet, kommunikasjon, samarbeid og vekst. Ved å spille mer på disse fellestrekkene kan vi bygge bro mellom partene, avslutter Holen.

Les hele bacheloroppgaven her.

Gran og Holens anbefalinger til regionen

 

For studenter
  • Delta aktivt på arrangementer, ta verv (særlig de med kontakt mot arbeidslivet), og oppsøk informasjon – uavhengig av om du planlegger å bli i Agder.
  • Bruk nettverksarenaer som LinkedIn, bedriftspresentasjoner, gjesteforelesninger og bedriftsbesøk for å bygge svake relasjoner.
  • Utforsk hvilke kvalifikasjoner og egenskaper arbeidsgivere ser etter, og få innsikt i hvilke arbeidsplasser som er relevante for din fagbakgrunn.
  • Benytt praksis, oppgavesamarbeid og Karriereuka som arenaer for å knytte kontakt og få erfaring.
For akademia
  • Kommuniser tydelig hvilke muligheter som finnes for kontakt med arbeidslivet – både gjennom studieløpet og via arrangementer.
  • Tilby verktøy og veiledning som hjelper studentene å forstå og formidle sin kompetanse til arbeidslivet.
  • Tilrettelegg for mer praksis i studieprogrammene, særlig øke omfanget av praksismuligheter på bachelornivå.
  • Inviter gjesteforelesere med ulike karriereveier for å vise bredden i jobbmuligheter og inspirere studentene.
  • Gi studentene innsikt i hvordan de kan skreddersy sitt studieløp etter kompetansebehov i regionen.
For arbeidslivet
  • Vis interesse for studentene tidlig i studieløpet – det kan påvirke deres valg om å bli i regionen.
  • Skap åpne arenaer for kontakt og samarbeid – særlig for studenter uten eksisterende nettverk.
  • Bruk felles verdier som forutsigbarhet, kommunikasjon, utvikling og samarbeid som brobyggere mellom generasjon Z og arbeidslivet i Agder.
  • For å rekruttere unge nyutdannede er det en fordel om man kan tilby en arbeidsplass med karrieremuligheter, faglig utvikling, fleksibilitet, meningsfulle oppgaver og god onboarding.
For samarbeidet mellom akademia og arbeidsliv
  • Gjensidig og tydelig kommunikasjon, der begge parter kan uttrykke behov og forventninger.
  • Avklare mål og forventninger tidlig, og sørg for at samarbeidet preges av gjensidige fordeler og tydelig organisering.
  • Bruke arbeidslivets innspill til å styrke utdanningens relevans og innhold.
  • Gi studentene arenaer for å vise seg frem og anvende sin kompetanse i praksis.
  • Bygg relasjoner mellom aktørene som er involvert, og sørg for at samarbeidet er langsiktig, inkluderende og basert på felles forståelse og målsetning for ønsket arbeidslivskultur.