Fra workshopen på Bølgen bærekraftsenter 4. juni.
Deltakerne delte erfaringer og perspektiver, og ga innspill til arkitekturstrategiens innhold, hvordan den kan tas i bruk i praksis, og hvordan den kan styrke arbeidet med kvalitet i arkitekturen i Kristiansand.
Tematiske samtaler
Workshopen var organisert rundt tre temaer, med diskusjon i grupper og oppsummering i plenum:
- Kristiansands identitet, kvaliteter og utfordringer
- Læring fra andre byer – gjennomgang og refleksjon rundt arkitekturstrategier fra andre kommuner
- Hvordan gjøre arkitekturstrategien operativ og nyttig i praksis?
Innspillene fra workshopen utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med arkitekturstrategien.
Oppsummering av innspill
Samtale 1 – Kristiansands identitet, kvaliteter og utfordringer
Illustrasjon fra besvarelse i samtale 1.
Den første samtalen handlet om hvilke kvaliteter man ønsker å bevare, Kristiansands identitet og utfordringer knyttet til arkitekturen.
Gruppene diskuterte følgende spørsmål:
- Hva kjennetegner Kristiansand som by og sted?
- Hvilke kvaliteter finnes i sentrum og bydelene i dag? Hvilke kvaliteter er viktige å ta vare på fremover? (Bydelsinndelingen er gjort i ti bydeler ihht. utbyggingsprogrammet.)
- Hvilke utfordringer har vi med arkitekturen i Kristiansand i dag? Hva er det som ikke fungerer med arkitekturen i dag?
- Hvilke elementer/temaer bør arkitekturstrategien si noe om?
- Velg fire ord som beskriver mål for byen.
Kvaliteter
Gruppene trakk frem at Kvadraturen er en viktig del av identiteten til Kristiansand. Kvadraturen har beholdt sin struktur gjennom tidene, og tålt transformasjon innenfor rammene. Kvadraturen er omgitt av vann på tre sider, og det er mye blåstruktur i Kristiansand. Noen mener at Kristiansand mangler levende byrom og at sentrum er for dårlig knyttet til sjøen.
Utenfor sentrum er byen spredt og bilbasert, og områdene er preget av eneboligbebyggelse, ofte med 70-talls trearkitektur. De fleste bydeler har mye grønnstruktur og ligger tett på naturen. Det fremheves viktig industri (Nikkelverket), men også viktig kulturindustri (Kunstsilo) i byen.
Det er viktig å styrke bydelsidentitetene. Bydelene har sterke identiteter, men er vokst sammen som et lappeteppe. Alle bydeler har et sentrum, men i noen mangler det tilbud og funksjoner. Det er viktig å finne identiteten til bydelen for å kunne bevare kvalitetene.
Dette mente gruppene var kjennetegnene til bydelene (det kom ikke inn svar for alle bydeler):
Hellemyr/Tinnheia/Grim
- Ravnedalen, Mølla, potensiale i Grimsbekken
- Kontrast mellom moderne/industri og historisk ærverdig
- Utsikt (fra Tinnheia) og tilgang til natur
Hånes/Tveit
- Bydelen er mangfoldig og ikke enhetlig.
- Det er landlige kvaliteter (Tveit), men også nærhet til by og mer blandede områder (Hånes med rekkehus og fremtidshus).
- Topdalselven, Hamresanden, skianlegget og Boen gård er viktige kvaliteter.
Justvik
- Preget av skjærgård og naturområder
- Justneshalvøya skiller seg ut med sin tette bebyggelse.
Kvadraturen/Eg
- Odderøya, Kvadraturen, Posebyen, Fiskebrygga, Kilden, Murbyen, Posebyen, strandpromenade, Domkirka, torvet, Tresse, Baneheia
- Siktlinjer og høydebegrensninger er viktige.
- Kirken burde være «det monumentale».
- Fiskebrygga burde ha en form for vern eller designmanual.
Søgne
- Søgne har en sprikende identitet med «Søgnes Manhattan» på Tangvall versus «Søgnes idyll».
- Høllen Brygge versus sentrum
Vågsbygd
- Sentrumsformål
- Bydelen har tilgang til sjø.
Utfordringer
Deltakerne peker på følgende utfordringer med arkitekturen i Kristiansand:
- Byen er veldig fragmentert og bilbasert med mye trafikk. Det ønskes en mer helhetlig plan og mindre lappeteppe.
- Det blir planlagt og bygget for kortsiktig, for lite stedstilpasset og med for dårlig kvalitet.
- Det er for lite fokus på materialkvalitet og detaljering og på god kvalitet i første etasje mot gateplan. Det må være liv i fasadene og liv på bakkeplan.
- Det blir tatt for lite vare på gammel arkitektur. Manglende kunnskap kan være en utfordring.
- Det bør være mer grønt i boligområder som blir regulert i tidlig fase. Det bør være «krav» til forhage/hekk/grønt.
- Flatsprenging er en utfordring.
- Det pekes også på utstikkende balkonger og støyskjermer som en utfordring.
Tema
Arkitekturstrategien bør si noe om følgende elementer/tema:
- Bydelsidentitet
- Materialitet, varige materialer – hva er brukt i de forskjellige bydelene?
- Stedstilpasning – det bør vises gode eksempler
- Farger: Antikvariske fargepaletter for de relevante bydelene
- Volum
- Typologi
- Uterom/byrom/«livet mellom husene»
- Skala
- Forbindelser
- Overganger mellom funksjoner/steder
- Høyder, utnyttelsesgrad
- Landskapstilpasning
- Grøntarealer og grønne transportårer
- Fasadedetaljering
- Terrengtilpasning
Gruppene hadde også følgende konkrete innspill:
- Føringer for restaurering av eldre bygg
- «Wilderness-faktor», f.eks. grønt/park på taket, våtmark i parkeringsareal – la naturen få plass, ikke vær redd for «vill natur».
- Krav om kolonihager ved nybygg, utifra antall leiligheter
- «Demokratiske bygg» – føringer for første etasje, ta første etasje i bruk
- Gjøre sjøen tilgjengelig (båt og bading)
- Bevare særpreget til Sørlandets landskap (ikke flatsprenging)
- Bør man donere ett epletre per boligtomt?
På slutten av samtalen valgte hver gruppe fire ord som beskriver mål for byen. Disse ble oppsummert i en ordsky:
Samtale 2 – Læring fra andre byer
Gruppene fikk utdelt hver sin arkitekturstrategi fra ulike byer:
Arkitekturstrategi for Trondheim (2025)
Bergens arkitekturveileder (forslag 19.12.2025)
Stockholms arkitekturpolicy (2021)
Tønsbergs arkitekturhåndbok (2025)
Hensikten var å se ulike tilnærminger fra byer av ulik størrelse og kontekst, og diskutere:
- Hva som fungerer godt og hva som fungerer mindre bra
- Om strategien har en konkret eller overordnet vinkling
- Hvor enkel den er å bruke i hverdagen for ulike brukergrupper
- Hvilke elementer som bør tas med videre i arbeidet med Kristiansands arkitekturstrategi, og hva man bør unngå
Generelle funn
Innspillene peker på at gode arkitekturstrategier ofte kjennetegnes av at de:
- Er lettleste, oversiktlige og visuelt formidlet gjennom bilder, illustrasjoner og eksempler
- Gir konkrete føringer uten å være rigide, og åpner for ulike arkitektoniske løsninger
- Omfatter hele kommunen og ser bygg, byrom, landskap og lokale særtrekk i sammenheng
- Innlemmer temaer som klimatilpasning og bærekraft
Brukervennligheten kan svekkes dersom dokumentene:
- Blir for teksttunge, vage eller overordnede
- Mangler visuelle eksempler eller praktiske verktøy
- Oppleves som for normative eller gir inntrykk av én riktig løsning
Samlet sett etterspørres en god balanse mellom:
- Tekst og visuelle virkemidler
- Overordnede mål og konkrete råd
- Tydelig veiledning og fleksibilitet
- Faglig tyngde og allmenn forståelighet
- Inspirasjon og praktisk anvendbarhet i plan- og byggesaker
Utvalgte eksempler – elementer til videre inspirasjon
Gjennomgangen løftet frem flere elementer som kan være relevante å ta med i det videre arbeidet:
Stockholm
- Har en tydelig oppbygning med et nytt tema for hver dobbeltside
- Det er en tydelig oppbygning i dokumentet som er oversiktlig med gode skisser og illustrasjoner. Det tar vare på særpreget for Stockholm og omfatter hele byen.
Bergen
- Godt strukturert og lett å bruke, med en god balanse mellom tekst, bilder og illustrasjoner, samtidig som byens historie og identitet er godt ivaretatt.
Trondheim
- Det er en god og ærlig beskrivelse av bydelene.
- Strategien har klare mål og undermål for utvikling av byen.
- Det er svært gode bilder som henger godt sammen med teksten.
Tønsberg
- Kompakt, lettlest og intuitivt oppbygd, med enkle diagrammer og illustrasjoner som gjør strategien lett å forstå og bruke, også for personer uten fagbakgrunn.
Samtale 3 - Hvordan gjøre strategien operativ
Den siste samtalen tok for seg hva som skal til for at strategien blir nyttig, operativ og tatt i bruk.
Gruppene diskuterte tre spørsmål:
- Hvem skal bruke strategien?
- Når i prosessen bør strategien brukes?
- Lag en konkret liste – slik blir dette et verktøy, ikke en hyllevare.
Hvem skal bruke strategien?
Gruppene var enige om at strategien må være relevant og tilgjengelig for flere enn fagmiljøene som arbeider med temaet til daglig. Det bør etableres et felles språk og en felles forståelse som gjør det lettere for både politikere og innbyggere å delta i planprosesser, blant annet i forbindelse med nabovarsling og medvirkning.
Strategien bør også være et nyttig verktøy for oppdragsgivere som bestiller arkitekt- og konsulenttjenester, samt for arkitekter og landskapsarkitekter i prosjekteringsfasen. Samtidig understreket gruppene at det er minst like viktig at saksbehandlere kan bruke strategien som et faglig grunnlag og støtte i saksbehandlingen.
Når i prosessen bør strategien brukes?
Det var bred enighet blant gruppene om at dette er et dokument som bør følge hele planleggingsprosessen fra start til slutt. Strategien bør fungere som en grunnleggende ramme for arbeidet, og utbygger bør ta den i bruk allerede i oppstartsfasen.
Det ble også fremhevet at strategien kan danne et viktig grunnlag for diskusjoner i medvirkningsmøter og i dialogen med naboer og andre berørte parter.
Videre er det naturlig at strategien benyttes gjennom hele søknadsprosessen som et verktøy for saksbehandler i vurderingen av prosjektet.
Hvordan blir strategien et nyttig verktøy?
For at strategien skal fungere som et nyttig og aktivt verktøy, understreket gruppene at den må være lett tilgjengelig og enkel å bruke. Den bør ha en tydelig rød tråd som knytter byens overordnede visjon til konkrete råd og anbefalinger for planlegging og utvikling.
Gruppene utarbeidet også en liste over elementer de mente ville bidra til at strategien blir et praktisk arbeidsverktøy fremfor et dokument som blir liggende ubrukt:
- Interaktive kart som viser ulike bygningstypologier og stedskarakterer
- Konkrete diagrammer, illustrasjoner og eksempler
- Sjekklister med tydelige og etterprøvbare kriterier
- Koblinger til relevante planer, retningslinjer og lovverk
- Beskrivelser av stedsidentitet og særpreg i ulike bydeler
- Eksempler på både vellykkede og mindre vellykkede løsninger
- Referanseprosjekter med ulike kostnadsnivåer
- Krav om utarbeidelse av en estetisk redegjørelse basert på sjekklistene i strategien
Arbeidsgruppene i arbeid: