
Deltakerne – alle fra By- og stedsutvikling i Kristiansand kommune – representerte fagområdene plan, byggesak, prosjekt- og eiendomsutvikling, arealutvikling og samferdsel, samt Parkvesenet (herunder landbruk, friluftsliv og utviklingsenheten).
Workshopen var strukturert i tre tematiske samtaler med gruppearbeid og oppsummering i plenum:
Den første samtalen handlet om hvilke kvaliteter man ønsker å bevare, Kristiansands identitet og utfordringer knyttet til arkitekturen. Gruppene diskuterte følgende spørsmål:
Gruppene trakk særlig frem Kvadraturen, renessanseplanen og byhistorien med trehusbebyggelsen, bybrannene, murbyen, utflytting av industri og gentrifisering av Kvadraturens randsoner.
Det ble også fremhevet at Kvadraturen er omgitt av vann på tre sider, og at det er nærhet til grøntområder. Bysentrum inneholder også byens viktigste kulturinstitusjoner og kulturaksen.
Bydelene er preget av lav bebyggelse med gode strøkskvaliteter og høyhus plassert på toppene. Hver bydel har sin egenart. Kristiansand er historisk sett en garnisonsby, ikke en seilskuteby, og har få prangende bygg. Områdene utenfor den kompakte byen har ofte et mer spredt og landlig preg.
Bevaringsverdige områder
Det ble pekt på viktigheten av å ta vare på bevaringsverdige områder (f.eks. Posebyen og Murbyen), strøkskarakteren i homogene og tidstypiske områder, renessanseplanen med gateløp, siktlinjer og allmenninger, samt nærhet til det grønne og sjøen og kvalitet i boligområdene.
Betydningen av menneskelig skala, terrengtilpasning, gode materialer, godt håndverk og en sammenhengende grønnstruktur ble også fremhevet.
Utfordringer
Blant utfordringene som ble trukket frem, var manglende stedstilpasning og identitet, samt lite respekt for eksisterende kvaliteter.
Det ble pekt på store terrenginngrep og nedbygging av natur. Press på økonomi kan føre til nedprioritering av grønne og sosiale kvaliteter.
Det er lite liv på gateplan utenfor Kvadraturen, og utbyggingsområder ses ikke tilstrekkelig i sammenheng. Utenfor Kvadraturen er bebyggelsen spredt og mangler tydelig gatestruktur.
Høydebestemmelser blir ofte utfordret. Det bygges til tider med lav kvalitet, “sjelløst, trist og kjedelelig”, uten tilstrekkelig tilpasning til menneskelig skala.
Kunstige nyere sentre, bilbasert bebyggelse som fører til svak stedsidentitet og store arealer med harde flater ble også trukket frem.
Identitet, kvalitet og struktur
Arkitekturstrategien bør si noe om identitet, kvaliteter og strukturer i ulike strøk, og hvilke områder som er intakte. Den bør omtale byrom, møteplasser, parker og særskilte kvaliteter (f.eks. lystgårder).
Videre bør den si noe om skala, høyder, fargebruk, materialer, fasader, form, tidsepoker, typologi og funksjon, samt vise til eksempler på transformasjon fremfor riving.
Strategien bør også adressere bebyggelse i landskap og kontekst, og inndeles geografisk eller etter typologi. I tillegg bør bærekraft, vern og verktøy for fortetting inngå.
På slutten valgte hver gruppe fire ord som beskriver mål for byen. Disse ble oppsummert i en ordsky:

Ordene/målene som ble nevnt oftest var:
Gruppene gjennomgikk ulike arkitekturstrategier og veiledere:
Arkitekturstrategi for Trondheim (2025)
Bergens arkitekturveileder (forslag 19.12.2025)
Stockholms arkitekturpolicy (2021)
Randers kommunes arkitekturpolitikk (2025)
Tønsbergs arkitekturhåndbok (2025)
Hensikten var å se ulike tilnærminger fra byer av ulik størrelse og kontekst, og diskutere:
Generelle funn
Innspillene peker på at gode arkitekturstrategier ofte kjennetegnes av at de:
Det ble også pekt på at enkelte grep kan påvirke brukervennligheten, for eksempel hvis dokumentene:
Samlet sett peker innspillene på behovet for en god balanse mellom:
Utvalgte eksempler – elementer til videre inspirasjon
Gjennomgangen løftet frem flere elementer som kan være relevante å ta med i det videre arbeidet:
Stockholm
Randers
Bergen
Trondheim
Tønsberg
Den siste samtalen tok for seg hva som skal til for at strategien blir nyttig, operativ og tatt i bruk.
Gruppene diskuterte tre spørsmål:
Hvem skal bruke strategien?
Gruppene var samstemte om at strategien bør brukes bredt, men pekte særlig på prosjektutviklere, fagmiljøer, saksbehandlere og politikere. Utbyggere og rådgivere har et spesielt ansvar for å ta strategien i bruk tidlig i prosjekter, mens saksbehandlere spiller en viktig rolle i samspillet mellom fag og politikk.
Politikerne ble trukket frem som sentrale beslutningstakere, og tidlig involvering og eierskap anses som avgjørende for gode vedtak. Samtidig ble innbyggerinvolvering fremhevet som viktig for lokal forankring. Det ble generelt pekt på behov for tydelige roller, godt samarbeid og bred involvering.
Når i prosessen bør strategien brukes?
Det var bred enighet om at arkitekturstrategien bør tas i bruk så tidlig som mulig i plan- og byggesaksprosessen, og benyttes aktivt gjennom hele forløpet frem til ferdig tiltak. Flere pekte på at strategien bør introduseres allerede i konseptfasen, gjennom planinitiativ, forhåndskonferanser og førstekontaktsmøter, for å gi retning, avklare forventninger og legge føringer for videre arbeid.
Strategien bør være forankret i kommuneplanen og brukes aktivt i planprosesser som reguleringsplaner, feltutbygging og fortettingsprosjekter. Det ble også fremhevet at strategien bør følges opp i byggesaksbehandlingen, blant annet ved vurdering av søknader, også for mindre tiltak som tilbygg og påbygg. Bruken bør ikke være avhengig av prosjektets størrelse, men fungere som et gjennomgående verktøy for kvalitet og sammenheng fra plan til ferdigattest.
Hvordan blir strategien et nyttig verktøy?
Innspillene peker på at strategien må ha tydelige mål som kan følges opp i praksis, og samtidig være kort, intuitiv og lett å bruke i hverdagen. Det ble også nevnt at bruk av eksempler og bilder er viktig for å synliggjøre hvordan kvalitet kan oppnås i praksis.
Mange trakk frem at en digital versjon – ikke bare et statisk dokument – vil bidra til økt brukervennlighet.
Følgende elementer ble særlig løftet frem som viktige:
Flere bilder fra workshopen:


