Forskning
Det finnes for lite kunnskap om hvordan barn og unge i lavinntektsfamilier opplever sin livssituasjon og hvilke tiltak og tjenester som kan bidra til endring. For å vite om prosjektet klarer å nå målene samarbeider vi med NORCE Norwegian Research Centre, Universitetet i Agder, Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet om å evaluere prosjektet.
Familiekoordinator følger familiene med systematisk kartlegging ved oppstart og årlig knyttet til en rekke levekårsindikatorer, livskvalitetsmålinger og måling av mestringstro. Det legges strukturer for gjennomføring av registerdatastudie 15 år etter familiene har avsluttet deltakelsen i prosjektet for å finne ut om deltakelse i prosjektet har effekter på sikt.
Nye mønstre – trygg oppvekst vil gi ny kunnskap som vil ha stor betydning for utvikling av tjenester lokalt og nasjonalt. Prosjektet er innvilget forskningsmidler i Norges forskningsråd sitt HELSEVEL-program i perioden 2019 - 2024.
Samarbeid
Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom samarbeidskommunene og NORCE Norwegian Research Center, Universitet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet, Universitet i Agder og University of Aberdeen.
Hvorfor er forskningsprosjektet viktig?
Vi mangler systematisk kunnskap om hvordan vi bør implementere koordinerte og helhetlige tjenester for å bekjempe barnefattigdom. I tillegg mangler vi kunnskap om hvordan helhetlige og koordinerte tjenester påvirker kort- og langsiktige utfall for brukerne.
Dette forskningsprosjektet skal undersøke effektene av måten familiekoordinator arbeider på. Hva koster tiltaket familiekoordinator – og hvilken gevinst gir det for samfunnet, for familienes livskvalitet og husholdningsøkonomi når tjenester koordineres og ses i sammenheng?
Bedre tjenester og levekår for familiene
«Prosjektet har et stort verdiskapingspotensial for offentlige velferdstjenester ved at det utvikles en ny og samordnet tjeneste for lavinntektsfamilier. Potensialet er knyttet til bedre tjenester med økt kvalitet, mer kunnskapsbasert, bedre samordning og et helhetlig tilbud.
Tilbudet har også et verdiskapingspotensial for brukere da tjenesten kan bidra til å skape bedre levekår og livskvalitet, opplevelse av mestring, forebygge at problemer går i arv mellom generasjoner.» (Utdrag fra Forskningsrådets Vurdering av søknad, prosjektnummer: 295686)
Hva betyr deltagelse i prosjektet?
Deltakelse i studien er frivillig, og tjenestene som mottas er uavhengig av deltakelse i studien. Her ligger ytterligere informasjon om deltakelse i studien.
I oppstarten av deltakelse i prosjektet gjennomfører familiemedlemmene og familiekoordinator en oppstartskartlegging, og deretter oppfølgende årlige kartlegginger.
Kartleggingen innebærer spørsmål om inntekt, utgifter, bosituasjon, arbeid, utdanning, fritid og helse. Dette er viktig informasjon for det videre arbeidet familie og familiekoordinator skal gjøre, og brukes i utviklingen av Familiens plan.
Opplysningene er også viktige for forskningsprosjektet, og dersom familiene samtykker til det ønsker vi å benytte opplysningene for å få ny kunnskap om situasjonen til barn og voksne i lavinntektshusholdninger og for å evaluere effekter av prosjektet Nye mønstre – trygg oppvekst.
Forskningsprosjektet består av tre hovedaktiviteter
Hovedaktivitet 1 (H1): Kvantifisere og forstå effekter av innovasjonen.
Ansvarlig: Eirin Mølland, NORCE Norwegian Research Center.
Tormod Bøe Universitet i Bergen, Philip Wilson University of Abeerdeen, Eirik Abildsnes Kristiansand kommune, Kristin Haraldstad Universitet i Agder.
Ved å sammenligne status før innovasjonen med utvikling 1, 2, og 3 år etter innovasjonen vil vi kunne identifisere de kortsiktige effektene på et bredt sett av utfallvariabler for både foreldre og barn.
Viktig leveranser fra H1 er analyser av data som samles inn. Første leveranse er analyse av baseline data til oppstartsworkshop 3. kvartal 2019. Deretter årlige analyser av utviklingen til familiene. Dette arbeidet vil være et viktig utgangspunkt for workshopene som planlegges i hovedaktivitet 3.
Det planlegges minst 1 vitenskapelig publikasjon fra H1.
Her finner du aktivitetene i H1 presentert som poster.
Hovedaktivitet 2 (H2): Tilpasse innovasjonen til bruk i kommuner med ulik størrelse og organisering av tjenester.
Ansvarlig: Hilde Danielsen, NORCE Norwegian Research Center.
Kjetil G. Lundberg Høgskulen på Vestlandet, Torunn A. Ask Universitet i Agder.
Metoden shadowing som skal anvendes i hovedaktivitet 2 (H2). Det vil bli gjort et strategisk utvalg av kommuner av ulik størrelse og organisering for feltarbeidet som er planlagt i H2.
Feltarbeidet innebærer shadowing av familiekoordinatorer, intervjuer med ansatte i tjenestene, samt dokumentanalyse i de strategiske utvalgte kommunene. Det planlegges to iterasjoner. Feltarbeidet gjennomføres første gang kort tid etter oppstart, høsten 2019.
Den andre iterasjonen gjennomføres ett år etter, høsten 2020. Leveransen fra H2 vil være analyser som inngår i grunnlaget for utviklingen av innovasjonen i workshop (H3) høsten 2020, 2021 og 2022. Det planlegges minst 1 vitenskapelig publikasjon fra H2.
Hovedaktivitet 3 (H3): Nye mønstre i ordinær drift.
Ansvarlig: Kristine Løkås Vigsnes, Kristiansand kommune.
I hovedaktivitet 3 (H3) gjennomføres workshops sammen med praksisfeltet, kommunene og forskningsmiljøene hvor kunnskap fra H1 og H2, sammen med erfaringer fra praksisfeltet benyttes til evaluering og videreutvikling av innovasjonen. Vi vil vektlegge å identifisere elementer fra arbeidet som er viktige for videreføring av innovasjonen i ulike kontekster.
Det planlegges minst en vitenskapelig artikkel med anvendelse av mixed methods, hvor kvalitative og kvantitative data innsamlet i H1 og H2 integreres. Videre planlegges minst en fagartikkel for praksisfeltet.
Samtykke og informasjonsskriv
Det er frivillig å delta i forskningen tilknyttet prosjektet.
Her finner du informasjonsskriv og samtykke, og informasjon om hvordan du kan trekke ditt samtykke om du ikke lenger ønsker å delta.
Illustrasjon: Tress/Oscar Jansen