Gå til hovedinnhold

Naturforvaltning

Kristiansand byr på mye for deg som er glad i naturen, jakt, fiske og naturmangfold. Se hvilke vann du kan fiske i med vårt felles fiskekort!

Fritidsfiske

Fellesfiskekortet i Kristiansand

I Kristiansand er det etablert en ordning med et fellesfiskekort som gjelder for en rekke vann i kommunen. Dette er gjort for å bedre allmennhetens tilgang til de fiskeressurser som finnes.

Fiskekartet viser hvilke vann som omfattes av fellesfiskekortet. Fellesfiskekortet koster 200 kroner og gjelder et kalenderår. Barn under 16 år fisker gratis i alle vann.

Fiskekortet får du kjøpt hos Grønberg sport i Venstre Strandgate 24. Sammen med fiskekortet får du også fiskekartet som viser hvilke vann det gjelder for.

I de vann som inngår i fellesfiskekortet, er det tillatt å fiske med håndsnøre fra land. Fiske med oter, garn eller handsnøre fra båt er ikke tillatt. Det er ikke lov å bruke levende fisk som agn.

Dersom man ønsker å fiske i vann utover de som er markert, skal man ha tillatelse av grunneiere. Utover dette reguleres fiske av lov om laksefisk og innlandsfisk.

Flere av vannene i kommunen kalkes regelmessig for å motvirke forsuring. Kalken finansieres av Miljødirektoratet og spres med hjelp av dugnadsarbeid. 

Fiske etter laks og sjøørret

Det er to gode lakseelver i Kristiansand. Både Otra og Tovdalselva er åpnet opp for fiske etter laks og sjøørret.

Tiltak i sjøørretbekker

Sjøørretbekkene i Kristiansand er kartlagt. Vi har laget en tilstandsrapport og plan for utbedring av fiskevandring og gyteforhold. Rapporten omfatter alle bekker fra sjø og opp til naturlig ferdselshindring (anadrom strekning). Rapporten er utarbeidet for kommunen av Terrateknikk, og brukes som bakgrunn for tiltak i de enkelte bekkene.

For å gi sjøørreten tilgang til flere gyte- og oppvekstområder er det er bygd fisketrapper i flere av bekkene i Kristiansand. Ved Prestebekken ved Garveriet ser du eksempel på dette. Nå kan sjøørreten ta seg gjennom kirkegården og helt opp til Jegersberg gård, og også et stykke oppover i Vollebekken. Det er også lagt ut gytegrus i bekken. Prosjektet er et spleiselag mellom Kristiansand kommune, Fylkesmannen og Miljødirektoratet. Trappa er prosjektert av Tor Kviljo i Terrateknikk. Tilsvarende tiltak er gjennomført ved Justvikbekken, Kjeksebekken og Auglandsbekken.

Fisketrappa gjør nye områder tilgjengelige for sjøørreten. Foto: Trond Johanson

Spredning av fremmede fiskearter

Spredning av fisk er en av de største truslene mot de lokale fiskebestandene i norske vann og vassdrag. Nye fiskearter kan fortrenge stedegne arter, eller spre parasitter og sykdommer som kan ha negative konsekvenser for naturmangfoldet. 

Dersom en skal kunne sette inn effektive tiltak mot denne spredningen, er det nødvendig at nye tilfeller blir påvist og rapportert så raskt som mulig. Her spiller publikum en nøkkelrolle i arbeidet mot spredning ved å innrapportere nye funn.

Les mer om spredning av fremmede fiskearter på Miljødirektoratets nettsider.

Viltforvaltning

Det er parkvesenet som har ansvar for viltforvaltningen i Kristiansand kommune.

Jakttider

De artene det er åpnet opp for jakt på har fastsatt egne jakttider gjennom sentral forskrift. Bukkejakta starter allerede 10. august. Vær obs på at det fortsatt kan være tørt i skogen. Følg med i media om det kommer restriksjoner i forhold til brannfare.

Oversikt over jaktvald

Jaktretten tilhører i hovedsak grunneier. I Kristiansand er det åpnet opp for jakt etter hjort, elg, rådyr og bever.

Kart over godkjente jaktvald i Kristiansand

Dersom det er nye grunneiere i valdet, eller valdet skal utvides, må skjema om endring av vald fylles ut og sendes kommunen innen 01.04. Søknad om etablering av nye vald må sendes til kommunen på samme skjema innen 01.05.

Søknad om godkjenning av vald/endring av vald

Fellingstillatelser

I Hjorteviltregisteret er finnes det oversikt over tildelte og felte elg , rådyr og hjort.

Tildeling av dyr skjer i medhold av bestandssituasjon og innenfor rammen av minsteareal for arten. Oversikt over minsteareal for tildeling av dyr.

Fellingstillatelser for 2018 er sendt ut til de godkjente jaktvaldene i kommunen.

Jakta er nå avsluttet med følgende resultat:

Art Antall dyr tildelt Antall dyr felt
Elg 33 13
Hjort 17 12

Rådyr

 

420

(inkl. frie dyr i Torridal)

198

Detaljer med hensyn til fellingsresultater og type dyr finner du på hjorteviltregisteret.no

Elgbeitetaksering

I 2017 ble det gjennomført en regional elgbeitetaksering for hele Vest-Agder.

Faun har på oppdrag fra Vest-Agder fylkeskommune utarbeidet en rapport på elgsituasjonen og beitegrunnlag i fylket. Rapporten beskriver betandssituasjonen og beitegrunnlaget i de enkelte kommunene i fylket.

Resultatene viser at det fremdeles er noe overbeite i Vest-Agder, og da spesielt i skogsregionen. Dersom målet er et bærekraftig beitetrykk, bør elgbestanden reduseres noe. Rapporten leses her:

Elgbeitetaksering i Vest-Agder 2017.pdf

Båndtvang

Fra 1. april gjelder generell båndtvang for alle hunder. Båndtvangen gjelder til 20. august. I denne perioden skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt.

Ta hunden med på tur – men husk båndtvangen! Foto: Anders Martinsen fotografer

I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at den ikke jager eller skader husdyr og vilt.

En oversikt over reglene som gjelder båndtvang for hunder finnes i lov om hundehold (hundeloven) kapittel 2. Bestemmelsen gjelder i hele Norge, og kun noen hunder i aktiv tjeneste (for eksempel gjeterhunder, politihunder og lignende) blir på visse vilkår unntatt fra den (se lov om hundehold, kapittel 2, §9).

Hundeeiere som overtrer båndtvangsbestemmelsene kan straffes med bøter og fengsel inntil 1 måned, jfr. hundeloven § 28. Offentlig påtale skjer bare når det finnes påkrevd av allmenne hensyn. Dette innebærer at det er politiet/ påtalemyndigheten som avgjør om det skal reises straffesak mot hundeeieren.

For enkelte områder er det båndtvang hele året. Dette gjelder blant annet i lysløyper og friområder.

Oversikt over lokale båndtvangsregler.

Skadet vilt

Dersom du kommer over skadet vilt skal du kontakte politiet som videreformidler kontakt til personell som håndterer viltskaden. Politiets vakttelefon er 02800.

Dødt vilt skal fjernes av grunneier, men send melding til kommunen i ettertid slik at viltskaden blir registrert i fallviltregisteret, post.teknisk@kristiansand.kommune.no.

Vil du ta jegerprøven?

Du må ta jegerprøveeksamen for å delta i jakt.

Kristiansand Jeger- og fiskeforening arrangerer flere jegerprøvekurs hvert år. Jegereksamen avlegges etter hvert kurs. Kontakt Kristiansand Jeger- og fiskerforening for info om neste kurs. Har du tidligere tatt kurs, men ikke fått avholdt eksamen; kontakt eksamensansvarlig direkte.

Jegerprøven, priser og eksamenstype.

Naturmangfold

Med bærekraftig forvaltning menes at naturressurser skal brukes og forvaltes på en slik måte at det er mulig å ta vare på og sikre det biologiske mangfoldets utviklingsmuligheter - i dag og i fremtiden.

Naturmangfoldloven

Internasjonale og nasjonale mål danner sammen med norsk lovverk rammen for hvordan kommunen skal ta ansvar i sin lokale forvaltning av naturmangfoldet.

Naturmangfoldloven er den mest sentrale loven innen naturforvaltning. Loven regulerer forvaltning av arter, områdevern, fremmede organismer, utvalgte naturtyper og den tar vare på leveområder for prioriterte arter.

Naturmangfoldlovens §§ 8-12 har nedfelt prinsipper som skal legges til grunn for vedtak som berører naturmangfold. De miljørettslige prinsippene omfatter kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre-var-prinsippet (§ 9), prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (§ 11) og prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12).

Prinsippene er innarbeidet i Kristiansand kommunes forvaltning.

Kartlegging

For å kunne ta vare på naturmangfoldet, må vi først vite hvilke naturverdier vi har og hvordan ulike menneskeskapte faktorer påvirker disse. Denne kunnskapen brukes som grunnlag for nødvendige beslutninger. Verdifulle områder for naturmangfoldet innarbeides i kommuneplan og reguleringsplaner. Samtidig er det viktig å gjennomføre målrettede tiltak for å sikre verdifullt plante- og dyreliv i kommunen.

Leveområder og trekkruter for viltet må tas vare på. Viktig for naturmangfoldet er også bekker og dammer. Mange små og store fiskeløse dammer er leveområder for salamander. I Kristiansand har vi fortsatt mange gode salamanderforekomster i alle bydelene. Ta vare på disse!

Hul eik med omkrets på 3.72 meter. Hule og grove eiker omfattes av forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven og er fredet. Foto: Trond Johanson

Vi har kartlagt naturmangfoldet i kommunen over flere år. Resultatene av kartleggingen finnes i Naturbase. I den nasjonale kunnskapsbanken for naturmangfold Artsdatabanken finner du lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper.

De viktigste registreringene er også lagt inn i kommunens kartverktøy, Gisline. Gisline brukes i den daglige forvaltning av kommunens saksbehandlere som jobber med arealsaker.

Fremmede arter truer mangfoldet

Visste du at hageplanter som spres i naturen er en av de største truslene mot biologisk mangfold? Hele 70 prosent av arter på Norsk svarteliste (liste over fremmede og skadelige arter) er blomsterplanter. Vanlige planter som ikke er trussel i hagen, kan være til skade hvis de kommer på avveie. I naturen kan de konkurrere ut sjeldne og truede arter, bringe med seg skadelig sopp og insekter, endre jordsmonnet og overta store arealer.

Det er vedtatt egen forskrift som regulerer hvilke planter og dyr det er forbudt å innføre, sette ut og omsette. Forskriften inneholder lister over hvilke arter dette gjelder.

Husk at det er forbudt å dumpe avfall i naturen! På gjenvinningsstasjonen leverer du avfall, også svartelistede planter.

Kristiansand kommune bruker hvert år mye penger på bekjempe fremmede arter som gjør skade i naturen. Vær med å bidra til at arter i din hage ikke sprer seg! Disse svartelistede artene er verd å merke seg (klikk på artsnavnet og få opp informasjon om hvordan den bekjempes):

Kjempebjørnekjeks

Kjempebjørnekjeks

Kjempespringfrø

Kjempespringfrø

Parkslirekne

Parkslirekne

Hagelupin

Hagelupin

Boersvineblom

Boersvineblom. Foto: Trond Johanson

 Boersvineblom. Foto: Trond Johanson

Naturvernområder

Enkelte områder er vurdert som spesielt viktige og er gitt et spesielt vern etter naturmangfoldloven som naturreservat, landskapsvernområde eller objektfredning (naturminner).

Til hvert verneområde er det en forskrift som blant annet beskriver avgrensingen av området og gir vilkår for ferdsel innen verneområdet.

Naturreservat

Naturreservater er opprettet med hjemmel i naturmangfoldloven § 37: Område som har urørt, eller tilnærmet urørt natur eller utgjør spesiell naturtype og som har særskilt vitenskapelig eller pedagogisk betydning eller som skiller seg ut ved sin egenart, kan fredes som naturreservat.

Naturreservater er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven. 

Dette er områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi. Disse områdene skal bevares og kan ikke bygges ut uten at vernevedtak blir opphevet av statlig myndighet.

Brattholmene

Fluetjern

Gåseholmen og Sletteholmen (sjøfugl)

Kjosbukta

Nedre Timenes

Oksøy (sjøfugl)

Revsund (sjøfugl)

Skjede (sjøfugl)

Skråstadheia

Svingervann

Terneholmen og Grønningen (sjøfugl)

Tveitvann

Vassvann

Ådnevik

 

Landskapsvernområde

Flekkholmen

Landskapsvernområder er natur- eller kulturlandskap med stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Verneformen brukes ofte for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk. Bevaring av landskapsbildet og landskapsopplevelsen er en sentral målsetting ved opprettelse av landskapsvernområder.

Landskapsvern er hjemlet i naturmangfoldlovens § 5: For å bevare egenart eller vakkert natur- eller kulturlandskap kan arealer legges ut som landskapsvernområde.

Oksøy-Ryvingen

Kalkheia

 

Naturminner

Tidligere ble det benyttet enda flere verneformer. Eksempler på dette er naturminner, områder hvor arter ble fredet og biotopvern etter viltloven. Disse er vedtatt etter naturvernloven (1970) og gjelder fortsatt. Ved eventuelle revisjoner av verneforskriftene, vil de bli vedtatt etter naturmangfoldloven (2009), og tilpasset de verneformene som gjelder der.

Titti Omdals eik på Gimle

Åsheim furu

 

Områdefredning

Kristiansand kommuneskog

Kontaktinformasjon

Trond Johanson, naturforvalter, telefon 38 24 31 87 / 915 52835, send e-post

 

 

Forfatter: Zoran
Publisert: 13.01.2016 08:18
Sist endret: 27.06.2019 08:00

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?