Gå til hovedinnhold

Landbruk

Parkvesenet har ansvar for landbruksforvaltningen i Kristiansand som omfatter både jord- og skogbruk.

Jord- og skogbruksforvaltning

Her får du oversikt med nyttige linker til forvaltning av jord- og skogbruk i Kristiansand kommune.
Vi presenterer først alle ordninger knyttet til jordbruk og nederst kommer skogbruksinformasjon.

Kontaktinformasjon:

Ann Elin Teksdal, landbrukskonsulent, telefon: 382 43 189 / 982 23 744, send e-post

Bjørn Harald Sandvik, skogbrukskonsulent, telefon: 380 75 171 / 970 50 096, send e-post

JORDBRUK

Konsesjon for landbrukseiendom

Jordbruk i Tveit

Konsesjon er tillatelse til erverv av fast eiendom. «Erverv» er et fellesord for alle måter man kan overta en eiendom på; kjøp, arv, gave osv. Fast eiendom er for eksempel hus, gård eller ubebygd tomt, eller andre arealer.  

Reglene om konsesjon står i konsesjonsloven 

Hovedregelen er at erverv av bebygd eiendom, som ikke er større enn totalt 100 dekar og heller ikke har mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, er konsesjonsfrie.  

Erverv fra nær familie er som regel konsesjonsfritt. Konsesjonsloven § 5 første ledd regulerer hvilke familiemedlemmer man kan overdra konsesjonsfritt til, eller erverve konsesjonsfritt fra. 

For de fleste konsesjonsfrie erverv må det sendes inn egenerklæring om konsesjonsfrihet. Informasjon og aktuelle søknadsskjema finnes på Landbruksdirektoratets nettside

Behandlingsgebyr for søknad om konsesjon er fastsatt med hjemmel i Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker. Behandlingsgebyret er 5000 kroner.

Søknad om konsesjon sendes til kommunen der eiendommen ligger.
Det er kommunen som fatter vedtak. Fylkesmannen er klageinstans.  

Boplikt

Det finnes tre former for boplikt jf. konsesjonsloven.

Lovbestemt boplikt er for nær slekt eller odelsberettigede som overtar bebygd landbrukseiendom som har mer enn 35 daa dyrka mark og/eller mer enn 500 daa produktiv skog.

Det kan stilles konsesjonsvilkår til boplikten. 

Boplikt kan fastsettes ved forskrift om nedsatt konsesjonsgrense for bebygd eiendom jf. konsesjonslovens § 7.
Kristiansand kommune har ikke vedtatt en slik forskrift.

Boplikt innebærer at erverver innen ett år fra overtakelsen må bosette seg på eiendommen og bor der i minst fem år. Ved konsesjonsfrie erverv på grunn av slektskap må det søkes om konsesjon dersom erverver ikke har til hensikt å oppfylle boplikten.

Mer informasjon om boplikt finnes på Landbruksdirektoratets nettside

Konsesjonsfrihet og egenerklæring

For konsesjonsfrie erverv er hovedregelen at erververen må sende inn egenerklæring om konsesjonsfrihet.
Egenerklæring er ikke nødvendig ved erverv av bebygd eiendom der arealet ikke overstiger 2 dekar, ved erverv av de fleste typer leiligheter og ved enkelte andre former for erverv.  

Utfyllende informasjon om konsesjonsfrihet finnes på Landbruksdirektoratets nettside

Skjema om konsesjonsfrihet sendes til kommunen/eller du kan komme innom Servicetorget teknisk, Rådhusgata 18, 1. etasje 

Odel

Odelsloven har regler om odelsrett og åsetesrett . I Europa er det bare Norge som fortsatt har en lov om odelsrett. Landbruksdirektoratet er nasjonal fagmyndighet for odelslova.
Det betyr at Landbruksdirektoratet svarer på generelle spørsmål om loven.

Mer informasjon om odel finnes på Landbruksdirektoratets nettside

Driveplikt på jordbruksareal

Driveplikten er fastsatt i jordloven (loven av 12.05.1995). Etter § 8 i jordloven har eier av eiendom med jordbruksareal driveplikt i hele eiertiden. Driveplikten innebærer at jordbruksarealene skal dyrkes og høstes årlig. 1. juli 2009 ble reglene om driveplikt på jordbruksareal endret.

Arealer som omfattes av driveplikten

Driveplikten gjelder fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite slik disse er definert i AR5, arealklassifiseringene fra  NIBIO. Det er ingen nedre arealgrense for driveplikt og driveplikten gjelder uavhengig av arealets planstatus. 

Hvordan oppfylle driveplikten

Driveplikten er en personlig plikt. Eieren kan oppfylle driveplikten selv eller ved å leie bort hele eller deler av jordbruksarealet på de vilkårene som loven setter. Ved bortleie må følgende vilkår oppfylles;

  • Det må inngås skriftlig leiekontrakt med minimum 10 års varighet.
  • Jorda må leies bort som tilleggsareal til annen landbrukseiendom i drift.
  • Leieavtalen må føre til driftsmessige gode løsninger.
  • Leieavtaler for jordbruksareal på over 5 daa skal sendes kommunen for godkjenning (forpaktningslovens § 1)

Jordleieavtaler som ble inngått før 1. juli 2009 gjelder fram til de er utløpt. Etter dette må driveplikten oppfylles i tråd med de nye reglene.

Etter forpaktningslovens § 1 skal inngåtte jordleieavtaler for jordbruksareal på over 5 daa sendes til kommunen for godkjenning.

Forslag til jordleieavtale.                 

Søknad om fritak fra driveplikten

Jordlovens § 8 a gir adgangen til å søke om fritak fra driveplikten.  Søknad om fritak skal sendes kommunen innen ett år etter overtagelse av eiendommen eller før inngåtte leieavtaler løper ut. Det kan søkes om varig eller midlertidig fritak for drift av jordbruksarealet. Det kan også søkes om fritak fra kravene om skriftlighet, avtalens lengde og for deler av jordbruksarealet på eiendommen.

Søknadsskjema for fritak fra kravet om driveplikt.

Sanksjoner ved brudd på driveplikten

Dersom driveplikten ikke blir oppfylt ved egen drift eller ved bortleie, kan kommunen inngå avtale om bortleie av hele eller deler av eiendommen for inntil 10 år. Fylkesmannen kan gi bot dersom driveplikten blir vesentlig misligholdt. 

Omdisponering etter jordloven

Søknad om omdisponering av dyrka jord jf. jordlovens § 9

Jordlovens formål etter § 1 er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Viktige nasjonale mål er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere.

Dyrka og dyrkbar jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matforsyningen på kort og lang sikt. Dersom eieren av en landbrukseiendom ønsker å bruke dyrket jord til annet enn jordbruksproduksjon, må det derfor søkes om tillatelse til dette.

Det er et landbrukspolitisk mål å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og fremtidige eiere. Dette har sammenheng med et politisk ønske om å styrke ressursgrunnlaget på de enkelte driftsenhetene i landbruket slik at de kan opprettholdes som aktive bruk også i framtida. Bakgrunnen er blant annet en målsetting om mer effektiv volumproduksjon av norske landbruksprodukter.

Det er ikke noe standard søknadsskjema for søknader om omdisponering.
Det skal ikke betales gebyr for søknader om omdisponeringstillatelse etter jordlovens § 9.

Søknad om omdisponering sendes kommunen.
Det er kommunen som fatter vedtak. Fylkesmannen er klageinstans.  

Deling

Jordlovens formål etter § 1 er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Viktige nasjonale mål er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere.

Dersom eier av en landbrukseiendom ønsker å overdra deler av eiendommen, er det nødvendig med tillatelse etter jordlovens § 12.
Dersom formålet med delingen gjør det nødvendig med samtykke til omdisponering etter jordlovens § 9, kan delingssamtykke ikke gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering.

Behandlingsgebyr for søknad om deling er fastsatt med hjemmel i Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker
Behandlingsgebyret er 2000 kroner.

Søknad om tillatelse sendes kommunen.

Det er kommunen som fatter vedtak. Fylkesmannen er klageinstans.  

Tilskuddsordninger i jordbruket

Produksjonstilskudd

Produksjonstilskudd er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket.

Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger som foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon kan søke om. Formålet med produksjonstilskudd er "å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp" jf. forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket § 1

Foretaket må:

  • være registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund innen søknadsfristen (dvs. ha organisasjonsnummer) Brønnøysundregisteret
  • drive vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer

Vilkår og veiledning finnes på Landbruksdirektoratets nettside

Produksjonstilskudd kan søkes elektronisk via altinn

Søknadsfristene er 2 ganger i året; 15. mars og 15. oktober.

Søknaden behandles av kommunen. Fylkesmannen er klageinstans.

Tilskudd til regionale miljøtiltak

Tilskudd til regionale miljøprogram er hjemlet i  Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket, Vest-Agder

Alle landbruksforetak som er berettiget til å motta produksjonstilskudd kan søke regionalt miljøtilskudd.

Tilskuddsordningen er etablert for å opprettholde kulturlandskapet og forhindre forurensning fra landbruket. Tiltakene og satser blir bestemt ut i fra hva Fylkesmannen i Agder ser på som de største miljøutfordringer i fylket. Satsene justeres årlig.

Vilkår og veiledning finnes hos Fylkesmannen i Agder og hos Landbruksdirektoratet

Tilskudd til regionale miljøtiltak kan søkes elektronisk via altinn

Søknadsfristen er 15. oktober.

Søknaden behandles av kommunen. Fylkesmannen er klageinstans

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Spesielle miljøtiltak i jordbruket, SMIL-ordningen er fastsatt i Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket.

Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen. Fra 2015 er denne ordningen kun for de som er berettiget til produksjonstilskudd i jordbruket.

Kommunens Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) er utarbeidet i samarbeid med lokalt bondelag og skogeierlag.

Tilskudd kan søkes elektronisk via altinn.

Søknadsfrist for SMIL-midlene er 15.11.

Søknadene behandles av kommunen i februar i samarbeid med det lokale bondelaget og skogeierlaget.
Prosjektene og tiltakene prioriteres ut fra de lokale målsettingene og strategiene.

Mer informasjon om SMIL-midler finnes på Landbruksdirektoratet

Drenering

Tilskudd til drenering er fastsatt i Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord

Formålet med forskriftet er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord ved å gi tilskudd til drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt jordbruksproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag.

Eier av, eller foretak som leier, tidligere grøftet jordbruksareal kan søke tilskudd til drenering. Søknad sendes elektronisk via altinn.

Søknadene behandles fortløpende.

Hos Fylkesmannen i Agder finnes mer informasjon, samt skjema for dreneringsplan. 
Informasjon om tilskudd til drenering finnes også hos Landbruksdirektoratet

Investerings- og bygdeutviklingsmidler

Innovasjon Norge som forvalter den bedriftsrettede delen av bygdeutviklingsmidlene, investerings- og bygdeutviklingsmidler, IBU-midler.

Søknad sendes her

Kommunen gir uttalelse til søknadene.

Investerings- og bygdeutviklingsmidler IBU, kan søkes til prosjekter som bidrar til langsiktig og lønnsomt verdiskaping i landbruket, samt økt sysselsetting og et variert landbruk i alle deler av landet, med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Nasjonalt mål for bruk av IBU midler er økt matproduksjon og verdiskaping.

IBU midler kan gis som tilskudd til investeringer i forbindelse med etablering, oppgradering og modernisering av driftsapparatet og utvikling av landbruksbaserte næringer. Det kan ikke gis tilskudd til tiltak som er påbegynt før søknad om tilskudd er avgjort. Investeringene skal være lønnsomme. For tiltak som har fått IBU midler skal det føres regnskap. Planene skal være i samsvar med gjeldende lover og regler.

Les mer på hjemmesiden til Innovasjon Norge

https://www.innovasjonnorge.no/no/finansiering/tillegg-landbruk-bedriftsutvikling/

Retningslinjer for bruk av IBU-midler Agder

Erstatninger ved klimabetinget skade

Erstatning og tilskudd ved klimabetinget skader er hjemlet i Forskrift om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

Det kan gis erstatning til jord- og hagebruksforetak som har økonomiske tap i forbindelse med svikt i plante- eller honningproduksjon. Det er et vilkår at skaden er forårsaket av klimatiske forhold. Det skal heller ikke være mulig å tegne privat forsikring.

To ordninger er omfattet av forskriften:
erstatning ved avlingssvikt
erstatning ved svikt i honningproduksjon

Ordningen gjelder bare skader som er forårsaket av klimatiske forhold (været), og som det ikke er mulig å tegne privat forsikring for. Foretaket må drive faglig forsvarlig, forebygge og begrense skadene.

Informasjon og søknadsfrister finnes hos Landbruksdirektoratet

Søknad sendes elektronisk via Altinn

Søknadene attesteres av kommunen og saksbehandling foretas av Fylkesmannen. Landbruksdirektoratet er klageinstans.

Autorisasjonsbevis plantevernmidler

Plantevernmidler kan bare brukes av personer som har autorisasjon. Krav om autorisasjon er unntatt for bruk av makrobiologiske preparater, og preparater som er godkjent for bruk i hobbyhager, på stueplanter mv., jf. § 24.

Lovgrunnlag:

-       Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)

-       Forskrift om plantevernmidler

Instruks for fylkesmann og kommune ved utstedelse av autorisasjon for håndtering og bruk av plantevernmidler

Autorisasjon kan bare gis til personer over 18 år og som har gjennomgått obligatorisk autorisasjonskurs og bestått eksamen, samt dokumentert yrkesmessig behov for adgang til kjøp og bruk av plantevernmidler

Søknad om autorisasjonsbevis behandles etter Forskrift om plantevernmidler og Instruks for fylkesmann og kommune ved utstedelse av autorisasjon for håndtering og bruk av plantevernmidler.

VETERINÆRVAKT

Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell [dyrehelsepersonelloven]. har til formål å bidra til at dyrehelsepersonell utøver forsvarlig virksomhet og dermed bidrar til god dyrehelse, forsvarlig dyrevern, trygg mat og ivaretakelse av miljøhensyn.

Kommunene har etter denne lov ansvar for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid.

Kristiansand kommune har en samarbeidsavtale om klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid med Søgne, Songdalen og Vennesla. Kommunene utgjør etter denne avtalen Kristiansand veterinærvaktdistrikt.

Driftsansvaret på vegne av kommunene er lagt til Kristiansand kommune som representerer kommunene overfor leverandør av veterinærvakttjenesten.

Vakttelefon for veterinær er 829 97 020.

SKOGBRUK

Kommunen forvalter skogbruksloven og behandler søknader om tilskudd som gjelder skogbruk.

Målet for skogpolitikken er å øke verdiskapningen innen skogbruksnæringen, og ivareta miljøet knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner.

Hogst av gran

Tilskuddsordninger i skogbruket

Det kan gis tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK), som for eksempel

  • skogkultur, plantekjøp, planting, ungskog-pleie
  • miljøtiltak
  • veier

Kommunens Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) link er utarbeidet i samarbeid med lokalt bondelag og skogeierlag.

Søknad sendes på eget søknadsskjema, SLF-909. https://www.landbruksdirektoratet.no/no/eiendom-og-skog/om-skogbruk/skjema

Utbetaling fra skogfond og søknad om tilskudd til skogkultur.
Søknadene behandles fortløpende.

Saksbehandling

Kommunen saksbehandler søknadene om tilskudd etter forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Kommunen, Fylkesmannens landbruksavdeling og de lokale næringsorganisasjonene i kommunen har i felleskap laget retningslinjene for tilskuddene.

Fra 2007 er vedtaksmyndigheten for tilskudd til bygging av skogsveier og tilskudd til drift i vanskelig terreng flyttet fra kommunene til Fylkesmannen. Fylkesmannen lager retningslinjer for prioritering av søknader, herunder søknadsfrister.

Kommunen er førsteinstans og kontrollerer minst 10 % av sakene for å sikre at tiltakene gjøres etter forskriftene.

Skogfond

Skogfond skal sikre at du som skogeier har midler til å finansiere investeringer på din skogeiendom.

Skogfond er en tvungen fondsavsetning hjemlet i skogbruksloven.

Ved tømmerhogst skal en del av verdien på tømmeret settes av på skogfond. Beløpet som blir satt av til skogfond er ikke skattepliktig. Skogfondsmidlene er knyttet til skogeiendommen og pengene kan kun benyttes til aktiviteter knyttet til skogeiendommen. Innestående skogfondsmidler følger eiendommen ved eierskifte. Skogeier har ikke krav på renter av det som står inne på fondet. Rentemidlene går til administrasjon av skogfondordningen, eventuelle tap ved ordningen, til ulike rådgivningstiltak og områdevise skogbruksplaner.

Her kan du sjekke saldo på skogfondet

Landbruksdirektorates nettsider om skogfond 

Vil du ha utbetaling fra skogfondet?

En del kulturtiltak i skogen kan dekkes av skogfondet. Ved utbetaling får du delvis skattefritak, med unntak av utbetaling som skal gå til å dekke merverdiavgift. Frist for krav om refusjoner senest året etter investeringen, men vi anbefaler at krav fremmes så raskt som mulig etter investeringen.

For utbetaling fra skogfond kan du bruke SLF-skjema 909: Landbruksdirektoratets skjema for skogfond

Ta kontakt med kommunen dersom du har spørsmål.

Bygging av skogbruksveier

Skogbruksvei

Bygging av skogbruksveier (landbruksveier) er søknadspliktig. Dette er for å sikre at hensynet til miljø, landskap, kulturminner, friluftsliv og andre berørte interesser blir ivaretatt.

Her er link til søknadsskjema og veiledning på landbruksdirektoratets nettside.

Søknaden skal sendes den eller de kommunene hvor veianlegget er lokalisert. Naboer og rettighetshavere skal varsles om søknaden.

Du kan søke tilskudd til skogsbilveier. Tilskuddssatser varierer etter hvor i landet det er, om det er et enkelttiltak eller fellestiltak, veistandard og hvilken skogbruksmessig nytte veien har.

Her finner du informasjon og kontaktinfo hos Fylkesmannen i Agder.

Forfatter: Zoran
Publisert: 13.01.2016 08:18
Sist endret: 12.02.2019 13:07

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?