Skal du bygge?

Skal du bygge? Her finner du informasjon om du må søke og hvordan søkeprosessen er.

Nye regler fra 1. juli 2015

Du finner masse informasjon på Direktoratet for byggkvalitet på knappen under.

Bygg uten å søke  Informasjonsark om dispensasjon (dibk.no) 

Les også saken: Sjekk først - bygg etterpå

Når tiltaket er ferdig må det sendes melding til kommunen slik at tiltaket kommer med på kartet.

Send melding om tiltak

Tiltak som er unntatt søknadsplikt fra 1. juli 2015

Tiltaket må ikke være i strid med

Frittliggende bygninger inntil 50 m2

Du trenger ikke å søke om å oppføre en frittliggende byging på inntil 50 m2 på bebygd eiendom. Bygningen må

  • ha en avstand på minimum 1,0 m fra nabogrensen
  • ha maksimal mønehøyde på 4,0 meter og gesimshøyde på 3,0 meter målt fra det ferdig planerte terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen
  • være i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller
  • brukes som for eksempel garasje, uthus, verksted, hobbybod, skrivestue, veksthus eller dukkestue
  • ikke inneholde beboelsesrom som kjøkken, stue, soverom eller våtrom eller brukes til overnatting

Veiloven og veinormalen for Kristiansand kommune (pdf) må følges. Tiltaket kan ikke oppføres i byggeforbudssonen etter jernbaneloven § 10. Bygningen må heller ikke plasseres over vann- og avløpsledninger.

Som tiltakshaver må du informere kommunen om bygningens plassering når den er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag og matrikkel. Kommunen godtar også at meldingen blir sendt inn før tiltaket er ferdig.

Tilbygg inntil 15 m2

Tilbygg er bygg som utvider bygningens grunnflate og bygges på bakken. Slike tilbygg skal ikke inneholde rom for varig opphold (beboelsesrom) og må ha en avstand fra nabogrensene på minimum 4,0 meter. Eksempler på tilbygg som er unntatt søknadsplikten, er terrasse, veranda og lignende, åpent overbygget inngangsparti eller ved- og sykkelbod.

Du må også ta hensyn til veilovenveinormalen for Kristiansand kommune (pdf) og jernbanelovens bestemmelser. 

Som tiltakshaver må du informere kommunen om tilbyggets plassering når det er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag. Kommunen godtar også at meldingen blir sendt inn før tiltaket er ferdig.

Reparasjon av bygningstekniske installasjoner

Du trenger ikke å søke om reparasjon av bygningstekniske installasjoner som for eksempel ventilasjonsanlegg, sanitæranlegg og heis, samt varme- og kjøleanlegg.

Det er ikke lenger en forutsetning at reparasjonen er begrenset til de installasjonene som er innenfor én bruksenhet eller branncelle.

Du må imidlertid være oppmerksom på at unntaket kun gjelder reparasjon av den bygningstekniske installasjonen, og ikke arbeider som griper inn i eksisterende brann- eller lydskillekonstruksjon. Du kan for eksempel reparere ventilasjonskanaler som går gjennom flere boenheter, men dersom du må skifte ut kanaler som gir behov for ny branntetting, må du søke om dette. Du må også søke dersom du endrer eller må lage nye gjennomføringer i brannskillet.

Levegg

Du trenger ikke å søke om å bygge levegg:

  • med høyde inntil 1,8 m og lengde 10,0 m inntil 1, 0 meter fra nabogrensen
  • med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 5,0 meter på nabogrensen
  • Det er kun én levegg som er unntatt søknadsplikt. Ønsker du å bygge to levegger på 10 meter, må du søke.
Antenner

Du trenger ikke å søke om å oppføre:

  • antennesystem med høyde inntil 5,0 meter
  • panelantenner montert på vegg med høyde inntil 2 meter
  • parabolantenner med diameter inntil 1,2 meter

Det er en forutsetning at plasseringen ikke innebærer fare for personsikkerhet. Unntaket gjelder ikke der flere antennesystem skal plasseres på samme sted eller på samme fasade.

Mindre støttemur

Du tenger ikke å søke om å bygge:

  • mindre støttemur (forstøtningsmurer) med høyde inntil 1,0 meter og avstand fra nabogrensen på minst 1,0 meter
  • støttemur med høyde inntil 1,5 meter og avstand fra nabogrensen på minst 4,0 meter
Mindre fylling eller planering av terreng

Du trenger ikke å søke om mindre terrengendringer. Det er ulike regler for ulike strøk:

  • I spredtbygd strøk kan terrengendringen maksimalt avvike 3,0 meter fra det opprinnelige terrengnivået.
  • I tettbygd strøk er begrensningen 1,5 meter.
  • På eiendommer for rekke- eller kjedehus og lignende kan avviket maksimalt være 0,5 meter.

Avstanden fra fyllingsfoten til nabogrensen må være minst 1,0 meter. Du må søke om avvik som er større enn de nevnte.

Tiltakshaver har ansvar for å følge regelverket

Husk at du som tiltakshaver selv har ansvar for at tiltaket ikke strider mot

  • plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter
  • kommuneplanens arealdel og andre reguleringsplaner
  • gitte tillatelser og dispensasjoner
  • annet regelverk

Som tiltakshaver må du melde inn bygningens plassering og areal når den er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag og matrikkel. Kommunen godtar også at meldingen blir sendt inn før tiltaket er ferdig.

Nye regler for nabovarsling

Reglene for nabovarsling er noe endret. Her er en oversikt over de nye reglene.

Nabovarsling på e-post

Det er nå tilstrekkelig å varsle elektronisk. Dette innebærer at du kan sende nabovarsel via e-post. Det er imidlertid fortsatt mulig å benytte seg av registrert postsending (rekommandert) eller personlig overlevering.

Varsling om dispensasjonssøknad

Forskriften presiserer at dersom tiltaket er avhengig av dispensasjon, skal det komme tydelig fram i nabovarselet hvilke bestemmelser det er behov for å dispensere fra. Hvis dispensasjonen berører naboens interesser, skal begrunnelsen for dispensasjonssøknaden vedlegges nabovarselet.

Nabovarsel med begrenset varighet

Dersom det går mer enn ett år fra nabovarslingen til søknaden sendes til kommunen, må du varsle naboene på nytt.

Dette gjelder imidlertid ikke hvis det er gitt varsel etter plan- og bygningsloven § 12-10 tredje ledd. Denne typen varsel gjelder reguleringsplaner eller områdeplaner. Varselet skal informere om at dette kan være den eneste gangen det blir anledning til å komme med merknader i byggesaken. Forutsetningen er at byggetiltaket er detaljert avklart i reguleringsplanen.

Frister for saksbehandling

For å øke forutsigbarheten for den som ønsker å bygge, og for å effektivisere byggesaksbehandlingen, har regjeringen innført tidsfrister i flere sakstyper. Hvis tidsfristen ikke overholdes, kan også byggesaksgebyret bli redusert.

Fra 1. juli 2015 skal byggesøknader som innebærer dispensasjon fra arealplaner behandles innen 12 uker. Hvis kommunen ikke overholder fristen, er hovedregelen at det totale byggesaksgebyret reduseres med 25 prosent for hver påbegynte uke. Dette gjelder også separate søknader om dispensasjon.

Søknader om igangsettingstillatelse skal behandles av kommunen innen 3 uker. Tiltaket kan igangsettes dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristen.

Saksbehandlingstiden til kommunen regnes fra når saken er komplett. Dvs. at dersom kommunen må be om mer informasjon så må den tiden det tar til vi har denne nødvendige dokumentasjonen legges til kommunens saksbehandlingstid.

Ferdigattest

Kommunen utsteder ikke ferdigattester for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998.

Dersom du har søkt om byggetillatelse i perioden 1. januar 1998 til 30. juni 2010, og kommunen har gitt midlertidig brukstillatelse, skal vi utstede ferdigattest i følgende tilfeller:

a) Det gjenstod ikke alvorlige forhold etter at tiltaket fikk midlertidig brukstillatelse, og foretak med ansvarsrett for relevant fagområde har vurdert og avgitt erklæring om at de gjenstående forholdene er utført i samsvar med byggetillatelsen.

b) Det gjenstod kun forhold av mindre betydning etter at tiltaket fikk midlertidig brukstillatelse, og eier eller tiltakshaver har gitt erklæring om at arbeidene er utført i samsvar med byggetillatelsen.

Hvis du søker om ferdigattest etter bokstav b, avgjør kommunen om de gjenstående arbeidene er av en slik art at bestemmelsen kan brukes.

Solceller og solfangere

Vi fritar for søknadsplikt for solceller eller solfangere som er godt integrert i fasaden, men med noen få unntak

Disse er søknadspliktige

  • Plassering nærmere nabogrense enn 4 meter.
  • Posebyen og Murbyen - egne regler
  • Plassering på antikvariske byggverk og kulturminner
  • Plassering rett ved siden av viktige antikvariske byggverk og kulturminner.
  • Større frittstående anlegg vil være søknadspliktige

Må jeg søke? (gamle regler)

Denne seksjonen er hentet med tillatelse fra Oslo kommune

Bad eller kjøkken

Du trenger ikke å søke dersom

  • Du skal installere, rive eller reparere våtrom eller kjøkken og enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor samme bruksenhet eller branncelle.

Husk at rommet må være godkjent for varig opphold. Om det ikke er det, må du søke om å endre bruken av rom.

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom

  • Brannskillet brytes og endres i bærende vegg eller konstruksjon. I de fleste tilfeller brytes brannskille når sluk eller soilrør skiftes.
  • Du skal opprette nye boenheter med bad eller kjøkken i.
Bod, uthus, veksthus eller dukkestue

Hva du kan gjøre kommer ann på hva som gjelder for din eiendom. Finn ut dette på Servicetorvet, eller i planinnsyn.

Disse tiltakene er frittliggende bygninger for oppbevaring av blant annet utstyr. Disse bygningene skal ikke brukes til bolig.

Du trenger ikke å søke dersom

  • Samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er under 15 kvadratmeter.
  • Det er over 4 meter til nabogrensen. Vi kan godkjenne nærmere plassering hvis alle naboer samtykker.
  • Tiltaket bygges i bestemt avstand til vei. Her gjelder kommunens veinormal (pdf)
  • Maks gesimshøyde er 2,5 meter og maks mønehøyde er 3,0 meter.
  • Du ikke overskrider hvor mye som er lov til å bygge på din eiendom. Finn ut av dette på Servicetorvet eller i planinnsyn.

Du kan søke på egen hånd dersom

  • Samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er under 70 kvadratmeter, og bygningen er maks en meter etasje høy. Bygningen kan i tillegg ha kjeller.

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom

  • Bygningen er over 70 kvadratmeter eller den skal brukes til beboelse. 
Endre bruken av et rom

Skal du bruke bygget eller deler av det til noe annet enn det det er godkjent til? Vil du gjøre loft eller kjeller om til soverom eller stue? Eller vil du gjøre kontor om til bolig? Da må du søke om bruksendring.

Du kan søke på egen hånd dersom

  • Du endrer rombruken fra tilleggsdel til hoveddel innenfor samme branncelle. For eksempel å endre fra bod til soverom.

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom

  • Du skal etablere en ny leilighet eller sekundærleilighet, for eksempel en utleieleilighet.
  • Du skal bruke huset eller deler av det til et annet formål enn det du gjør i dag. Det gjelder for eksempel endring fra bolig til næringsbygg.
  • Du skal endre på bærevegger eller pigge opp et bærende gulv.

Utleie

Utleie reguleres ikke av plan- og bygningsloven, men arealet som leies ut må være godkjent som boligareal.

Utleie, boenheter og søknadsplikt på DIBKs nettsider

Endre fasade

Fasaden på et bygg er yttervegger og tak. Fasadeendring kan være å skifte kledning, fasademateriale eller taktekkingsmateriale, skifte vinduer og dører.

Du trenger ikke å søke dersom

  • Hva du kan gjøre, kommer an på hva som gjelder for din eiendom. Finn ut dette på Servicetorvet eller i planinnsyn.
  • Du skal skifte, sette inn eller fjerne vindu eller dør så lenge fasaden ikke endrer uttrykk. Du kan sende en skriftelig forespørsel til Servicetorvet for å få vurdert om du endrer fasadens utrykk eller ikke.
  • Tiltaket ikke er i strid med krav til lys, rømning eller brannsikkerhet. 
  • Du skal skifte tak, men vær klar over at det kan være søknadspliktig dersom det medfører at taket heves.

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom

  • Bygningens karakter endres. Dette er ofte knyttet til stilarter.
  • Fasadeendringen innebærer inngrep i bærende konstruksjon.
Enebolig, rekkelhus eller anneks

Hvis du skal bygge eller rive bolig må du søke med hjelp fra fagfolk (ansvarlig søker).

Din rolle i byggesaken er å være tiltakshaver. Det innebærer at du eier tiltaket, men at fagfolk må fylle ut søknaden for deg. Prosjektering og utførelse overlates også til fagfolk som du må engasjere og inngå avtaler med. De må ha ansvarsrett, noe de har fått gjennom sentral godkjenning eller får ved at kommunen godkjenner dem i byggesaken.
   
Direktoratet for byggkvalitet har listet opp firmaer med sentral godkjenning.

Garasje eller carport

Garasjen må være minst 1,50 m når den ligger parallelt med veien, mens den må være minst 5 m fra veien når porten er mot veien.

Du kan søke på egen hånd dersom

  • Samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er under 70 kvadratmeter.
  • Bygget er på maks én etasje (kjeller gjelder ikke som egen etasje).

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom

  • Samlet bruksareal er over 70 kvadratmeter.
  • Mer enn én etasje (garasjen kan ha kjeller).
Gjerde, levegg eller støyskjerm

Gjerde kan være plankegjerde, stakittgjerde, flettverksgjerde, smijernsrekkverk eller andre typer rekkverk med en enkel, åpen konstruksjon. Åpen konstruksjon er en konstruksjon hvor både gående og kjørende lett kan se gjennom konstruksjonen, uanhengig av synsvinkel.

Levegg er en tett skjerm som begrenser innsyn og støy, og gir ly for vind. Levegg kan være frittstående eller forbundet med bygning.

Støyskjerm er en tett skjerm som begrenser innsyn og støy, og gir ly for vind. Støyskjermen er ofte noe lengre enn en levegg, og med lyddempende materialer.

Du trenger ikke søke dersom

  • Hva du kan gjøre, kommer an på hva som gjelder for din eiendom. Finn ut dette på Servicetorvet eller i planinnsyn.
  • Leveggen er inntil 1,8 meter høy og maks 10 meter lang. I tillegg skal den plasseres over 4 meter fra nabogrense.
  • Du skal sette opp eller rive et åpent og luftig gjerde som skille til nabogrense, som maks er 0,5 meter over veibanen der sikt mot vei kan hindres.
  • Vi kan godkjenne plassering nærmere nabogrensen dersom naboene samtykker.

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom

  • Leveggen er over 1,8 meter høy, og/eller leveggen er mer enn 10 meter lang.
  • Du skal sette opp eller rive en støyskjerm.
Ildsted eller skorstein

Du trenger ikke søke dersom

  • Du skal installere, endre, rive eller reparere ildsted innenfor en og samme bruksenhet eller branncelle.

Du må likevel

  1. Få ildstedet kontrollert av en kvalifisert fagperson
  2. Sende melding om installering av nytt ildsted

Det stilles ingen formelle krav til den som skal sette opp et ildsted. Vi anbefaler likevel at du bruker kvalifiserte fagfolk til dette arbeidet.

Reparasjon er ikke unntatt søknadsplikt dersom reparasjonen innebærer endring av den bygningstekniske installasjonen. For eksempel vil reparasjon av skorstein ikke være unntatt dersom det monteres nytt røykrør eller glidestøp.

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom

  • Du skal bygge, rive, endre eller rehabilitere skorstein som går ut over egen bruksenhet eller branncelle.

Oppdeling eller sammenslåing av boliger

For å dele opp eller slå sammen boliger må du søke med hjelp fra fagfolk (ansvarlig søker).

Din rolle i byggesaken er å være tiltakshaver. Det innebærer at du eier tiltaket, men at fagfolk må fylle ut søknaden for deg. Prosjektering og utførelse overlates også til fagfolk som du må engasjere og inngå avtaler med. De må ha ansvarsrett, noe de har fått gjennom sentral godkjenning eller får ved at kommunen godkjenner dem i byggesaken.

Direktoratet for byggkvalitet har listet opp firmaer med sentral godkjenning.

Det kan være aktuelt å opprette et sameie, eller reseksjonere/slette et eksisterende sameie. I en seksjoneringssak fordeler man eksklusiv bruksrett til deler av bygningen og eventuelt grunn på eiendommen, mens den fysiske oppdelingen eller sammenslåingen behandles i en byggesak.

Påbygg, tilbygg eller kjeller

Med påbygg, tilbygg og kjeller mener vi utvidelser av bygningen oppover, bortover eller nedover.

Påbygg er en ny bygningsdel som plasseres på en eksisterende konstruksjon. En ekstra etasje er et typisk påbygg.

Tilbygg er en utvidelse av en bygnings grunnflate.

Du kan søke på egen hånd dersom

  • Hva du kan gjøre, kommer an på hva som gjelder for din eiendom. Finn ut dette på Servicetorvet eller i planinnsyn.
  • Tilbygget har bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på mindre enn 50 kvadratmeter. Tilbygget kan i tillegg ha kjeller dersom kjellertaket er mindre enn 1,5 meter over terrenget rundt bygningen.

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom

  • Du skal bygge eller rive et påbygg.
  • Tilbygget er større enn 50 kvadratmeter.
  • Du skal bygge under en eksisterende bygning.
Skilt eller reklame

Du trenger ikke å søke dersom

  • Hva du kan gjøre, kommer an på hva som gjelder for din eiendom. Finn ut dette på Servicetorvet eller i planinnsyn
  • Skilt- og reklameinnretningen er på inntil 3 kvadratmeter og innretningen er montert flatt på veggen.
  • Nytt skilt skal erstatte eksisterende skilt som er godkjent av kommunen tidligere.

Lysende skilt er alltid søknadspliktig.

Du kan søke på egen hånd dersom

  • Skilt- og reklameinnretningen er mindre enn 6,5 kvadratmeter montert på vegg, eller med høyde inntil 3,5 meter og bredde inntil 1,5 meter montert frittstående i terrenget.

Vær oppmerksom på

Disse bestemmelsene gjelder ikke plassering av skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet, og heller ikke når flere skilt skal monteres på samme sted eller på samme fasade. Eksempelvis regnes montering av skilt på fasaden mot et fortau som en fare for personsikkerhet.

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom

  • Skiltet skal oppføres eller tas ned på fasade over fortau eller andre folksomme områder.
  • Du skal montere eller ta ned flere skilt på samme fasade.
  • Skiltet er større enn 6,5 kvadratmeter, høyere enn 3,5 meter, og bredere enn 1,5 meter.
Små endringer innendørs

Dette gjelder kun for installering, endring og reparasjon av enkle installasjoner. Tiltaket må ikke berøre bærende konstruksjoner og ikke bryte branncellen.

Du trenger ikke søke om å

  • Sette opp, flytte eller rive en ikke-bærende vegg innenfor én branncelle.
  • Skifte ut eller installere nytt utstyr på eksisterende våtrom.
  • Installere ny kjøkkenventilator som ikke kobles til ventilasjonsanlegget.
  • Installere kjølerom.
  • Installere ny vask i eksisterende bolig som allerede har sanitæropplegg.
  • Støttemur, terrengendring og drenering
Støttemur, terrengendring og drenering

Terrengendring kan være fylling av masse, planering, graving, masseuttak, steinbrudd eller sprengning av terrenget. Kontakt Servicetorvet om du lurer på om eiendommen står på forurenset grunn.

Støttemur er en konstruksjon i forbindelse med sikring eller opparbeidelse av terreng. Den kan være i forskjellig type materiale, som stein, metall eller tre, og brukes ofte til å forbedre utearealene på eiendommen.

Du trenger ikke å søke

  • Hva du kan gjøre, kommer an på hva som gjelder for din eiendom. Finn ut dette på Servicetorvet eller i planinnsyn.
  • Dersom avstand fra fyllingsfot til nabogrense er over 2 meter, og endringene ikke er høyere enn 0,5 meter i tett bebyggelse med rekke- eller kjedehus, eller 1,5 meter i resten av kommunen.
  • Om støttemuren er inntil 1 meter høy, med minste avstand til nabogrense 2 meter.
  • Om støttemuren er inntil 1,5 meter høy, med minste avstand til nabogrense 4 meter.
  • Dersom tiltaket bygges i hendhold til kommunens veinormal (pdf).

Dersom tiltaket berører utvendige ledningsanlegg, må du avklare dette med Ingeniørvesenet.

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom

  • Terrengendringen eller støttemuren medfører endringer som er større enn de som er nevnt over.
  • Terrengendringen medfører større endringer en de som er nevnt over, men vi kan frita for ansvarsretter der det ikke er fare for liv eller fare for skade og ikke er forurenset grunn.
Terrasse, platting, verandra eller balkong

Terrasse/platting er en konstruksjon for uteareal over bakkenivå, ofte med trapp til terrenget.

Veranda er en åpen bygningsdel, understøttet og eventuelt overdekket av tak. Den kan også være lukket, som for eksempel en glassveranda.

Balkong er en utstikkende og åpen bygningsdel som er plassert foran en vindusdør på bygningens fasade. Den er omgitt av rekkverk og ikke understøttet.

Du trenger ikke søke dersom

  • Hva du kan gjøre, kommer an på hva som gjelder for din eiendom. Finn ut dette på Servicetorvet eller i planinnsyn.
  • Terrassen/plattingen er lavere enn 0,5 meter over ferdig planert terreng. Dette omfattes heller ikke av avstandskravet, og kan plasseres nærmere nabogrensen enn 4 meter.

Du kan søke på egen hånd dersom

  • Terrassen/plattingen er under 50 kvadratmeter.
  • Verandaen bygges eller rives på enebolig, tomannsbolig eller mindre rekkehus.

Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom

  • Terrassen/plattingen er over 50 kvadratmeter.
  • Du skal bygge eller rive en takterrasse.
  • Du skal bygge eller rive en balkong.
Andre tiltak

Skal du bygge, rive eller endre noe du ikke finner på nettstedet?

Ta kontakt med Servicetorvet for å finne ut av om du må søke, om du kan søke på egen hånd eller om du plikter å bruke fagfolk.

Historisk byggesaksarkiv (frem til 2004)

Nå kan du søke i det historiske arkivet ved å gå inn på siden www.weblager.no og velge kristiansand.

Hvor stort kan jeg bygge?

Før du begynner

  1. Sjekk reguleringsplan
  2. Komuneplanens arealdel
  3. Kommunedelplan
  4. Kommunens parkeringsbestemmelser
  5. Matrikkelbrev for eiendommen (ekstern lenke)

Veiviser for hvor stort jeg kan bygge

Forhåndskonferanse?

Skjema for forhåndskonferanse

Søknadspliktige tiltak som krever fagfolk (ansvar­lige foretak)

Tiltaksklasser, kontrollform, plan-/dispensasjonsforhold, forholdet til andre myndighe­ter.

Søknadspliktige tiltak som du kan søke på egen hånd

Avklare at forutsetningene er tilstede for at tiltaket kan forestås av tiltakshaver.

Tiltak unntatt fra søknadsplikt

Om kommunen aksepterer at tiltaket er unntatt fra søknadsplikt.

Hvordan søker jeg?

Søke elektonisk via ByggSøk  Bestill naboliste

Vi anbefaler at du bruker ByggSøk sin tjeneste for innsending av byggesøknader. Da unngår du at søknaden blir sendt i retur om den skulle være mangelfull. Vi aksepterer også søknader på papir.

  1. Sjekke at det ikke er midlertidig forbud mot bygge og deling i området.
  2. Du må vurdere om byggetiltaket kan være på forurenset grunn.
  3. Omfatter byggetiltaket vann og avløp, eller nær offentlig vann- og avløpsanlegg
  4. Skriv ut situasjonskart og tegn byggetiltaket inn på dette kartet.
  5. Bestill naboliste hos Servicetorvet.
  6. Send ut nabovarsel basert på mottatt naboliste.
  7. Skjema for nabovarsel finner du ved å bruke elektronisk skjema på siden for papirblanketter. Naboene skal sende sine merknader til deg, slik at du kan kommentere dem før alt sendes samlet til kommunen.
  8. Vent minst to uker for eventuelle nabomerknader, og send følgende til kommunen:
  9. Søknadsskjema (elektronisk via ByggSøk) - Hjelp til Byggsøk - Alternativt papirblanketter
  10. Gjenpart av nabovarsel
  11. Eventuelle nabomerknader med dine kommentarer
  12. Eventuelt søknad om dispensasjon Målsatt situasjonsplan i målestokk 1:500 (1:1000 for store tiltak), altså tiltaket ditt inntegnet på kartet du fikk fra kommunen. For noen tiltak holder det med kartutsnitt. Dette vil i så fall gå frem av veiledningen, se lenger nede på denne siden.
  13. Tegninger av tiltaket; plan, snitt og fasade i 1:100.

Skjemaer

Midlertidig forbud på Kongsgård/Vige

Politikerne har vedtatt midlertidig bygge- og deleforbud på Kongsgård/Vige.

Saksfremstilling og vedtak i byutviklingsstyret

Forurenset grunn

Kristiansand kommune har lagt ut et oversiktskart over forurenset grunn. Kartet viser områder hvor det er mistanke om at grunnen er forurenset, og eiendommer hvor oljetanken er sanert/fjernet eller forsvarlig sikret.

Plikt som grunneier

Dersom du eier grunn det skal bygges på, og kommunen mistenker at grunnen er forurenset, har du noen plikter å forholde deg til. En av dem er at du må undersøke om grunnen kan være forurenset, fordi masser som er forurenset ikke skal spres vilkårlig.

Kommunen har laget et kart hvor områdene med forurensing - eller mistanke om forurensning av grunnen - er avmerket. Kartet er basert på historiske undersøkelser, grunnundersøkelser i kommunen og definering av «byjordsområde». Kartet gir ikke en fullstendig oversikt over forurenset grunn og vil bli revidert fortløpende.

Kartet ligger ute som et av flere temakart for kommunen. Velg meny og kartlaget som heter «Forurenset grunn». Her finner du kommunens temakart.

Hindre forurensing

Hensikten med kartet er å forhindre at forurensede masser havner på avveie og sikre forsvarlig helse og miljørisiko for de som oppholder seg på en eiendom. Hvis kommunen har mistanke om at grunnen kan være forurenset på din eiendom kreves det dokumentasjon på at dette er undersøkt hvis det skal graves. Det er bare på tomter hvor forurensningen er spesielt høy (grenseverdier for jord) og med en sårbar arealbruk (barnehage, bolig) at masser ikke kan gjenbrukes. Dette vurderes av kommunen som forurensningsmyndighet.

Vær oppmerksom på at du som eier av grunn har plikt til å vurdere forurensning i grunnen selv om kommunen ikke krever at det skal dokumenteres.

Informasjon om sanerte oljetanker

I tillegg gjør kartet det mulig å vise eiendommer hvor oljetanken er sanert, det vil si fjernet eller godkjent sikret på stedet. Dette betyr ikke at mistanken om forurensning i grunn for resten av eiendommen er opphevet. Denne informasjonen fremkommer med aktivt å velge kartlagene «oljetank». Du kan lese mer detaljert om oljetanker her. www.kristiansand.kommune.no/oljetank.

Mer informasjon om ditt ansvar som grunneier hvis grunnen er forurenset finner du i Miljødirektoratet sitt faktaark.  Her  kan du finne veiledningsmateriellet som brukes for å vurdere forurensningsgrad og arealbruk.

Områder der man kan forvente forurensning i grunnen er ved nedlagte
  • avfallsdeponi
  • bensinstasjoner
  • bilverksted
  • galvaniseringsverksted
  • gartneri
  • impregneringsverk
  • skipsverft
  • skraphandlere
  • tankanlegg
  • annen industri
  • by- og sentrumsområder

Situasjonskart

Utskrift

Ved utskrift må du bruke "Vis avansert utskriftsfunksjon" som finnes ute i høyre marg. Du kan velge målestokk, rutenett, kvalitet og filformat.

Bruker du Chrome må du gjøre noen endringer i konfigurasjonen.
  1. Åpne Chrome. Skriv i adressefeltet: chrome://flags/#enable-npapi
  2. Klikk «Aktiver» under «npapi plugin»
  3. Lukk Chrome og åpne på nytt
  4. Skriv i adressefeltet: chrome://plugins/
  5. Klikk «Tillat alltid å kjøre» under Silverlight
  6. Lukk Chrome og åpne deretter WebInnsyn som normalt

Krav til kartet

I de fleste byggesaker er det krav om at du sender inn et situasjonskart som viser det planlagte byggetiltaket tegnet inn i kommunens kart.

Kartgrunnlaget skal maksimalt være ett år gammelt.

Det er viktig at kartets blanke tittelfelt blir riktig utfylt med identifikasjon som viser hvilket foretak/hvem som har utarbeidet situasjonsplanen og eventuelt versjons- eller revisjonsnummer.

Når situasjonskartet skal skrives ut på papir - sjekk riktig målestokk:

PDF'en må skrives ut i "faktisk størrelse", ikke "tilpasset". Kontrollmål gjerne rutenettet. På et kart i målestokk 1:500 skal avstanden mellom to rutenettslinjer være 10 cm.

Situasjonskartet skal tydelig og nøyaktig vise:
  • ønsket tiltak markert med farge
  • utvendige mål på tiltaket
  • forslag til sokkelhøyde på tiltaket (frittliggende tiltak)
  • avstand til nabogrense
  • avstand annen bebyggelse
  • avstand midt vei
  • arealbruk for parkering og oppholdsareal ute og byggets møneretning

Hva koster det å søke?

Når du søker om å bygge, må du betale gebyr til kommunen.  Gebyrregulativet tar utgangspunkt i to hovedtyper av bygg, rene boligbygg og alle andre bygg.  Regulativet gjenspeiler det faktiske saksbehandlingsarbeidet de forskjellige sakstypene medførerer.

Man må også betale gebyr for godkjenning av ansvarlig foretak og behandling av dispensasjonssøknader, samt kartavgift.

Gebyrene er vedtatt av Kristiansand bystyre med hjemmel i plan- og bygningslovens § 33-1.

Fra 1. januar 2017

Klag på vedtaket

Du kan klage på vedtak innen tre uker fra du mottok vedtaket. Klagen sender du til kommunen. I klagen skal du angi hva du ønsker endret og begrunne dette. Klageinstans er fylkesmannen. Før klagen sendes dit, skal kommunen vurdere om det er grunn til å endre vedtaket. Hvis vedtaket opprettholdes, vil saken bli sendt til fylkesmannen.

Send klage på vedtaket

Eller til
Kristiansand kommune
Plan-, bygg- og oppmålingsetaten
Postboks 417 Lundsiden
4604 Kristiansand

Ferdigattest

Alle søknadspliktige tiltak

Alle søknadspliktige tiltak skal ha en ferdigattest før de kan tas i bruk. Dette gjelder både mindre tiltak som du selv står ansvarlig for, og større tiltak med profesjonelle foretak involvert.

Kommunen gir ferdigattest når det kan dokumenteres at tiltaket er prosjektert og utført i samsvar med tillatelsen og plan- og bygningsloven

Skjema for søknad om ferdigattest

Midlertidig brukstillatelse

Midlertidig brukstillatelse kan gis ved mangler av mindre betydning. Midlertidig brukstillatelse betyr at du kan ta tiltaket i bruk, men at de siste manglene må gjennomføres innen en frist kommunen setter for at du skal kunne få ferdigattest.

Manglende ferdigattest

Alle byggetiltak skal avsluttes med ferdigattest. Mange tiltak i Kristiansand har bare midlertid brukstillatelse og mangler ferdigattest. Dette gjelder spesielt for tiltak fra perioden før nye bestemmelser om ansvar og kontroll ble vedtatt i 1997. Etter endringen av plan- og bygningsloven i 1997 ble det krav til at kvalifiserte firma, i plan- og bygningsloven kalt foretak, skulle ha ansvar for å sende inn søknader. Foretakene var også ansvarlig for at tiltakene ble avsluttet med ferdigattest, som er kommunens formelle avslutning av byggesaken.

Kommunen gir ferdigattest når ansvarlig foretak har sendt inn dokumentasjon som bekrefter at tiltaket er utført i henhold til gitte tillatelser og godkjente tegninger. De foretak som har vært godkjent som ansvarshavende i tiltaket, har ansvar for at byggesaken avsluttes med ferdigattest, selv om det har gått flere år siden tiltaket ble ferdigstilt.

Fra 1. juli 2015 trer endringer i forskrift i kraft, og det medfører at det ikke blir gitt ferdigattest for bygg som er godkjent før 1. januar 1998.

Ved eldre tiltak kan det være vanskelig å få utarbeidet dokumentasjon for ferdigattest, for eksempel når de foretak som utførte arbeidene ikke er tilgjengelige. Tiltakshaver kan da engasjere annen teknisk kompetanse, for eksempel arkitekt, bygningsingeniør eller takstmann, for å ta en gjennomgang av tiltaket.

En slik gjennomgang kan gi svar på om tiltaket er utført i henhold til gitte tillatelser, og de krav som var gjeldende på utførelsestidspunktet.

Dersom det er spørsmål om hva som kan/må gjøres for å få ferdigattest, kan det sendes en e-post til post.teknisk@kristiansand.kommune.no. Oppgi gårds- og bruksnummer til den eiendommen det gjelder, gjerne også saksnummer dersom det er kjent.

Søk med hjelp av fagfolk

Dette kan du ikke søke om selv. Du må søke med hjelp fra fagfolk (ansvarlig søker).

Din rolle i byggesaken er å være tiltakshaver. Det innebærer at du eier tiltaket, men at fagfolk må fylle ut søknaden for deg. Prosjektering og utførelse overlates også til fagfolk som du må engasjere og inngå avtaler med. De må ha ansvarsrett, noe de har fått gjennom sentral godkjenning eller får ved at kommunen godkjenner dem i byggesaken.

Direktoratet for byggkvalitet har listet opp firmaer med sentral godkjenning.

Lenker og dokumenter

Servicetorvet

Besøksadresse:

Rådhusgata 18
4611 Kristiansand

Postadresse:

Postboks 417 Lund
4604 Kristiansand

Telefon: 38 07 50 00

Besøksadresse:
Rådhuskvartalet - Rådhusgata 18
Inngang fra Torvet og Tollbodgata
Henvendelse i 1. etasje

Postadresse:
Kristiansand kommune
Postboks 417 Lund
4604 Kristiansand

Sentralbord: 38 07 50 00
Send E-post

Åpningstider:
Mandag - fredag, kl. 08.00-15.30

Forfatter: Thore Granheim
Publisert: 05.11.2014 11:22
Sist endret: 05.01.2017 08:39