Gå til hovedinnhold

Skal bli best i landet på å ikke kaste mat

Kristiansand kommune har som mål å bli best i landet på å ikke kaste mat som kunne vært spist. Vi håper at alle vil bidra til å oppnå dette målet! Å kaste mindre mat er vinn-vinn for både miljø og lommebok.

Fakta om matsvinn

Mat som kastes, men som kunne vært spist, kalles matsvinn. I Norge blir det kastet omtrent 385 000 tonn spiselig mat hvert år (Matsvinn i Norge 2015-2017, 2018). Resultatene viser at det i 2017 ble kastet cirka 385 000 tonn spiselig mat i matindustri, grossist, dagligvarehandel, hotell, kantiner og husholdninger. Dette tilsvarer cirka 73 kilo per innbygger per år. Det betyr et årlig tap på om lag 22 milliarder kroner og 1,3 millioner CO2-ekvivalenter.

Husholdningene står for over halvparten av matsvinnet (58 %), etterfulgt av matindustrien (24 %), dagligvarehandelen (13 %), hotell og kantiner (anslått til 3 %) og grossistleddet (2 %). Merk at det reelle matsvinnet hos husholdningene og matindustrien er høyere. Flytende avfall som kastes via avløp er nemlig ikke kartlagt for husholdningene og fiskeriindustrien. (Matsvinn i Norge 2015-2017, 2018).

I tillegg har vi matsvinn fra jordbruk og fiskeoppdrett og andre deler av serveringsbransjen. Produksjon og transport av mat som kastes belaster miljøet unødvendig. Matproduksjon krever ressurser og vann. Dette fører til utslipp av næringssalter og organisk stoff til vannet og utslipp av klimagasser. Det er anslått at dette tilsvarer utslipp fra 437 000 personbiler og at det kunne mettet 785 000 mennesker (Framtiden i våre hender, 2016). For en gjennomsnittlig husholdning tilsvarer det omtrent 5800 kroner per år. Hver åttende bærepose med mat havner i søpla.

Kristiansand kommune har som mål å bli best i landet på å ikke kaste mat som kunne vært spist.

Handlingsplan mot matsvinn

Kommunens arbeid for å redusere matsvinn står beskrevet i handlingsplanen som ble vedtatt i bystyret 23. mai 2018. I dette dokumentet er det beskrevet hvilke tiltak som kommunen gjør i dag og hvilke tiltak som kommunen ønsker å gjennomføre i framtiden. Mye av arbeidet er nå godt i gang.

Handlingsplanen

Matvettreglene

Kristiansand kommune har laget egne matvettregler. Vi håper at de ti matvettreglene vi har laget kan gjøre det enklere og inspirere flere til å gjøre grep for å redusere matsvinnet. Det er ikke så mye som skal til for at det kan utgjøre en forskjell. Reglene kan for eksempel skrives ut og henges på kjøleskapet som en hyggelig påminner.

Kommunen har laget ti mattvettregler.

Matvettreglene 

Reglene ble laget basert på erfaringer og tips fra MatVinn-familieprosjektet i 2018. 

Flere tips og utdyping av matvettreglene:

  • Finn ut hva du har før du går på butikken. Ta gjerne et bilde av kjøleskapet hvis du har dårlig tid.
  • Legg mat som holder på å gå ut på dato i en egen boks i kjøleskapet. Da har du bedre kontroll.
  • Vær nøye med beregninger når du lager middag, og ikke legg til noe ekstra «i tilfelle det ikke skulle være nok». Vær fornøyd med deg selv dersom det ikke blir middagsrester.
  • Lær deg å bruke sansene for å sjekke om matvarer er blitt dårlige. Hvordan ser, lukter og smaker matvarer når de er spiselige? Dette er viktig kunnskap å ha når matvarer skal vurderes. Mange matvarer, som for eksempel meieriprodukter, egg, ost og salt kjøttpålegg, holder seg mye lengre enn oppgitt holdbarhet.
  • Ender du opp med mye rester fra middagen, blir det meste kjempegodt i en suppe eller grateng dagen etterpå. Bruk fantasien, og vit at det finnes mange gode restematoppskrifter på nett.
  • Er du blant dem som planlegger middag for hele uken, planlegg slik at rester fra en middag kan brukes i middagen etter.
  • Undersøkelser viser at de fleste kaster mer mat enn de tror. Det er nyttig å veie maten man kaster (som kunne vært spist) over en tidsperiode (for eksempel én uke) og notere hva som kastes.

Matvettfilmer

Kommunen har sammen med gourmetkokken Trond Moi laget filmer med gode råd og tips til hvordan du kan kaste mindre av spiselig mat. Filmene har tatt utgangspunkt i kommunens ti matvettregler. De er laget som en reality-versjon med kun ett kamera, som enkelt kan følges mens du lager mat. Oppskriftene kan lastes ned for seg.

Filmer og oppskrifter

Tips til serveringsbransjen

Serveringsbransjen har et særlig ansvar fordi gjestene ofte ikke kan velge selv hvor mye mat de vil ha. Mye mat på tallerkenen ser flott ut, og mange kunder er naturligvis opptatt av at de skal ha mest mulig igjen for pengene og bli mette.

Her er noen tips som ikke bør gå på bekostning av kundeopplevelsen:

  • Ha to størrelser på porsjonene til ulik pris, gjerne med opplysning om at dette er noe som gjøres for å unngå matsvinn.
  • Oppfordre kundene til å ta med seg restene hjem (poser kan fås på Grønt senter).
  • Bruk Too Good To Go dersom det er mat igjen ved dagens slutt.
  • Samarbeide med andre serveringssteder i området om å gi eller selge til dem, dersom det er kjøpt inn for mye av noen matvarer.
  • Bli med på prosjektet Kutt matsvinn 2020, som er en mobilisering av serveringsbransjen til å kutte matsvinnet sitt.
  • Vei hvor mye spiselig mat som kastes fra serveringsstedet og kartlegg hva som kastes. Det er lettere å ta grep for å redusere matsvinnet når man vet hva som kastes.

Hvorfor kaster vi mat?

Undersøkelser viser at mange av oss kaster mer mat enn vi tror. Det er mange årsaker til at vi kaster mat, og psykologi er en av flere årsaker. Bekymring for å ha for lite mat kan resultere i at det lages altfor mye. Folk stoler mer på datomerkingen enn egne sanser når de vurdere om maten er for dårlig til å spise eller ikke. Mange av oss har ikke god nok kunnskap om hvilke matvarer som ofte holder seg lengre enn oppgitt holdbarhetsdato, eller hvordan vi kan bruke rester til å lage herlige nye retter.
I hovedsak handler det imidlertid om at mange av oss lever travle liv, og dermed ikke har tid eller overskudd til å planlegge innkjøp og ha oversikt over hvilken mat man allerede har i kjøleskapet.

Les om psykologien bak matsvinn her (engelsk tekst).

Utviklingen i matbransjen

Matsvinnet er heldigvis på vei ned ifølge tall fra Østfoldforskning. Fra 2015 til 2017 ble matsvinnet i matbransjen (dagligvarehandel, grossist og matindustri) redusert med 13 prosent%. Klimagassutslippene fra matsvinn har også gått ned med ti prosent. I tillegg gjennomfører matbransjen i økende grad tiltak som kompetanseheving, systematisk nedprising av varer som snart går ut på dato og forbedring av innkjøpsruter.

Flere prosjekter og tiltak

  • Kristiansand kommune har vært med i MatVinnfamilie-prosjektet, som ble startet av Framtiden i våre hender. Her har 20 familier gått aktivt inn for å redusere sitt matsvinn. Les mer om hvordan de klarte det.

  • I samarbeid med Klimaalliansen har det blitt laget en restematpose med påtrykte tips til hvordan det er mulig å redusere matsvinnet. Denne er levert ut til serveringssteder i Kristiansand. Les om samarbeidet og se hvordan posen ser ut.
  • Appen Datokontroll skal gi dagligvarebutikker bedre kontroll over når varene går ut på dato. Til nå er matsvinnet redusert med cirka 15 prosent på steder som bruker appen. Les mer her.

  • Det jobbes med å undersøke hva omsorgssentrene kaster av spiselig mat, og vurdere hva slags tiltak som kan settes i gang.
  • Skoler og barnehager er oppfordret til å ha matsvinn som tema i sitt pedagogiske opplegg.

Tips til skoler

Tips til barnehager

Forfatter: Zoran
Publisert: 13.01.2016 08:18
Sist endret: 09.07.2019 08:38

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?