Landbrukseiendom

Parkvesenet har ansvar for landbruksforvaltningen i Kristiansand kommune.

Konsesjon

Parkvesenet har ansvar for landbruksforvaltningen i Kristiansand kommune. Foto: Anders Martinsen fotografer

Konsesjon er tillatelse til erverv av fast eiendom. «Erverv» er et fellesord for alle måter man kan overta en eiendom på; kjøp, arv, gave osv. Fast eiendom er for eksempel hus, gård eller ubebygd tomt, eller andre arealer.  

Reglene om konsesjon står i konsesjonsloven 

Hovedregelen er at erverv av bebygd eiendom som ikke er større enn totalt 100 dekar og heller ikke har mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord er konsesjonsfrie.  

Erverv fra nær familie er som regel konsesjonsfritt. Konsesjonsloven § 5 første ledd regulerer hvilke familiemedlemmer man kan overdra konsesjonsfritt til, eller erverve konsesjonsfritt fra. 

For de fleste konsesjonsfrie erverv må det sendes inn egenerklæring om konsesjonsfrihet. Informasjon og aktuelle søknadsskjema finnes på Landbruksdirektoratets nettside

Behandlingsgebyr for søknad om konsesjon er fastsatt med hjemmel i Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker. Behandlingsgebyret er 5000 kroner.

Søknad om konsesjon sendes til kommunen der eiendommen ligger. Det er kommunen som fatter vedtak. Fylkesmannen er klageinstans.  

Boplikt

Det finnes tre former for boplikt jf. konsesjonsloven.

Lovbestemt boplikt er for nær slekt eller odelsberettigede som overtar bebygd landbrukseiendom som har mer enn 35 daa dyrka mark og/eller mer enn 500 daa produktiv skog.

Det kan stilles konsesjonsvilkår til boplikten. 

Boplikt kan fastsettes ved forskrift om nedsatt konsesjonsgrense for bebygd eiendom jf. konsesjonslovens § 7. Kristiansand kommune har ikke vedtatt en slik forskrift.

Boplikt innebærer at erverver innen ett år fra overtakelsen må bosette seg på eiendommen og bor der i minst fem år. Ved konsesjonsfrie erverv på grunn av slektskap må det søkes om konsesjon dersom erverver ikke har til hensikt å oppfylle boplikten.

Mer informasjon om boplikt finnes på Landbruksdirektoratets nettside

Konsesjonsfrihet og egenerklæring

For konsesjonsfrie erverv er hovedregelen at erververen må sende inn egenerklæring om konsesjonsfrihet. Egenerklæring er ikke nødvendig ved erverv av bebygd eiendom der arealet ikke overstiger 2 dekar, ved erverv av de fleste typer leiligheter og ved enkelte andre former for erverv.  Utfyllende informasjon om konsesjonsfrihet finnes på Landbruksdirektoratets nettside

Skjema om konsesjonsfrihet sendes til kommunen/eller du kan komme innom servicetorvet teknisk, Rådhusgata 18, 1. etasje for å få signatur og stempel. Før vi kan signere/stemple, må ny eier (erverver) skrive under på skjemaet.  

Odel

Odelsloven har regler om odelsrett og åsetesrett . I Europa er det bare Norge som fortsatt har en lov om odelsrett. Landbruksdirektoratet er nasjonal fagmyndighet for odelslova. Det betyr at Landbruksdirektoratet svarer på generelle spørsmål om loven.

Mer informasjon om odel finnes på Landbruksdirektoratets nettside

Driveplikt på jordbruksareal

Driveplikten er fastsatt i jordloven (loven av 12.05.1995). Etter § 8  i jordloven har eier av eiendom med jordbruksareal driveplikt i hele  eiertiden. Driveplikten innebærer at jordbruksarealene skal dyrkes og høstes årlig. 1. juli 2009 ble reglene om driveplikt på jordbruksareal endret.

Arealer som omfattes av driveplikten

Driveplikten gjelder fulldyrka jord, overflatedyrka jord og  innmarksbeite slik disse er definert i AR5, arealklassifiseringene fra  NIBIO. Det er ingen nedre arealgrense for driveplikt og driveplikten gjelder uavhengig av arealets planstatus. 

Hvordan oppfylle driveplikten

Driveplikten er en personlig plikt. Eieren kan oppfylle driveplikten selv eller ved å leie bort hele eller deler av jordbruksarealet på de vilkårene som loven setter. Ved bortleie må følgende vilkår oppfylles;

  • Det må inngås skriftlig leiekontrakt med minimum 10 års varighet.
  • Jorda må leies bort som tilleggsareal til annen landbrukseiendom i drift.
  • Leieavtalen må føre til driftsmessige gode løsninger.
  • Leieavtaler for jordbruksareal på over 5 daa skal sendes kommunen for godkjenning (forpaktningslovens § 1)

Jordleieavtaler som ble inngått før 1. juli 2009 gjelder fram til de er utløpt. Etter dette må driveplikten oppfylles i tråd med de nye  reglene.

Etter forpaktningslovens § 1 skal inngåtte jordleieavtaler for  jordbruksareal på over 5 daa sendes til kommunen for godkjenning.

Forslag til jordleieavtale.

Søknad om fritak fra driveplikten

Jordlovens § 8 a gir adgangen til å søke om fritak fra driveplikten.  Søknad om fritak skal sendes kommunen innen ett år etter overtagelse av  eiendommen eller før inngåtte leieavtaler løper ut. Det kan søkes om  varig eller midlertidig fritak for drift av jordbruksarealet. Det kan  også søkes om fritak fra kravene om skriftlighet, avtalens lengde og for  deler av jordbruksarealet på eiendommen.

Søknadsskjema for fritak fra kravet om driveplikt.

Sanksjoner ved brudd på driveplikten

Dersom driveplikten ikke blir oppfylt ved egen drift eller ved  bortleie, kan kommunen inngå avtale om bortleie av hele eller deler av  eiendommen for inntil 10 år. Fylkesmannen kan gi bot dersom driveplikten  blir vesentlig misligholdt. 

Omdisponering etter jordloven

Søknad om omdisponering av dyrka jord jf jordlovens § 9

Jordlovens formål er etter § 1 å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Viktige nasjonale mål er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere.

Dyrka og dyrkbar jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matforsyningen på kort og lang sikt. Dersom eieren av en landbrukseiendom ønsker å bruke dyrket jord til annet enn jordbruksproduksjon, må det derfor søkes om tillatelse til dette.

Det er et landbrukspolitisk mål å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og fremtidige eiere. Dette har sammenheng med et politisk ønske om å styrke ressursgrunnlaget på de enkelte driftsenhetene i landbruket slik at de kan opprettholdes som aktive bruk også i framtida. Bakgrunnen er blant annet en målsetting om mer effektiv volumproduksjon av norske landbruksprodukter.

Det er ikke noe standard søknadsskjema for søknader om omdisponering. Det skal ikke betales gebyr for søknader om omdisponeringstillatelse etter jordlovens § 9.

Søknad om omdisponering sendes kommunen. Det er kommunen som fatter vedtak. Fylkesmannen er klageinstans.  

Deling

Jordlovens formål er etter § 1 å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Viktige nasjonale mål er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere.

Dersom eier av en landbrukseiendom ønsker å overdra deler av eiendommen er det nødvendig med tillatelse etter jordlovens § 12. Dersom formålet med delingen gjør det nødvendig med samtykke til omdisponering etter jordlovens § 9, kan delingssamtykke ikke gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering.

Behandlingsgebyr for søknad om deling er fastsatt med hjemmel i Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker. Behandlingsgebyret er 2000 kroner.

Søknad om tillatelse sendes kommunen. Det er kommunen som fatter vedtak. Fylkesmannen er klageinstans.  

Kart

Kommunens kart 

Kontaktinformasjon

 Utvidet kontaktinformasjon:

Ann Elin Teksdal, landbrukskonsulent, telefon: 38 24 31 89

Bjørn Harald Sandvik, skogbrukskonsulent, mobil: 97050096

Epost: postmottak@kristiansand.kommune.no

Forfatter: Mary Simonsen
Publisert: 14.01.2015 14:25
Sist endret: 17.10.2017 07:57