Teknisk

Arbeidet med å bytte rør i Kvadraturen fortsetter med full styrke også i årene som kommer.

Rør-maraton

 Høsten 2015 legges det nye avløpsrør i Kristian IVs gate i Posebyen. Flere steder i Kvadraturen må det graves så dypt som sju meter. (Foto: Charlotte Åsland Larsen, Kristiansand kommune).

I 2013 vedtok politikerne en storoffensiv for å bytte ut gamle og til dels veldig dårlige avløpsrør i Kvadraturen.

I dag går nemlig både overvann (for eksempel regnvann) og kloakk i det samme avløpsrøret. Det er «mer trafikk» i rørene i dag enn de gamle teglsteinrørene er dimensjonert for. Dette kan noen steder føre til lekkasjer, oversvømmelse i kjellere, vondt lukt og synkehull.

Nå blir fellesrørene i Kvadraturen erstattet av to rør; ett for overvann og ett for kloakk. De fleste steder blir det samtidig lagt nye rør for vannforsyning. Kommunen samarbeider så langt som det er mulig med kabelselskap, Agder Energi og andre, slik at deres kabler kan legges samtidig. I Posebyen ble det for eksempel lagt fibernett i forbindelse med gravingen i Henrik Wergelands gate.

25-30 år

– Det er et kjempestort prosjekt som vil gå over 25 til 30 år. Det hadde vært mulig å gjøre det på kortere tid, men det ville ha satt Kvadraturen fullstendig på hodet, sier vann- og avløpssjef Steinar Børresen i Kristiansand kommune.

Det er nesten 20 kilometer med avløpsrør som skal byttes i Kvadraturen. Videoinspeksjon av rørene viser at det er Posebyen og Gravane som har de dårligste rørene. Derfor er det i disse områdene det graves først.

Flere steder i Kvadraturen har det, på grunn av lekkasjer inn og ut av rørene, oppstått synkehull. Det blir overtrykk i avløpsrørene når det regner i bøtter og spann. Avløpsvannet presser seg ut gjennom sprekker og graver gradvis vekk massen rundt røret. Til slutt kan hele gategrunnen svikte.

Posebyen

I Posebyen er kommunens anleggsavdeling nå i full sving i Kristian IVs gate. Nye rør er allerede på plass i Tordenskjolds gate og Henrik Wergelandsgate mellom Holbergs gate og Otra. Det samme gjelder deler av Elvegata, Kronprinsens gate og Holbergs gate.

– Det er spesielt utfordrende å grave i disse områdene. Vi må nemlig grave veldig dype grøfter for å få nok fall på ledningene og komme under kjellergulv-nivået. Det betyr at vi noen steder må grave så dypt som sju meter. All honnør til ingeniørvesenets ansatte - både prosjektledere, planleggere og de som graver - for den gode jobben de gjør, sier Børresen.

Gravane

Gravane-prosjektet omfatter sørøstre del av Kvadraturen fra Festningsgata og Rådhusgata til sjøen. Dette arbeidet starter opp igjen til neste år. Nye rør her vil blant annet forhindre at avløpsvann trenger inn i hus når kombinasjonen mye regn og høy sjøvannstand finner hverandre.

Når prosjektene i disse områdene er gjort, blir gravingen og rørleggingen flyttet til nye deler av Kvadraturen. Neste område blir trolig Posebyen fra Skippergata til Rådhusgata.

Selv om mange av rørene i Kvadraturen er dårlige, er det også en del strekninger der rørene vil holde greit i mange år framover. Disse strekningene blir erstattet først når kalenderen nærmer seg 2040-2045.

Det vil trolig koste over 300 millioner kroner å skifte Kvadraturen-rørene i løpet av de neste 25-30 årene. Da handlingsprogrammet ble vedtatt for ett år siden, bevilget bystyret 16 millioner kroner i året fra 2015 til 2018. Rådmannen foreslår å fortsette framdriften, og ber bystyret sette av 16 millioner kroner også i 2019.

100 år

Bevilgningene til oppgraderingen i Kvadraturen kommer i tillegg til de 75-80 millionene som årlig brukes til utskifting av vann- og avløpsrør i hele kommunen.

– Vi fornyer ledningsnettet etter en plan der vi arbeider for å prioritere de dårligste rørene først. De nye rørene skal vare i minst 100 år. I fjor fornyet vi én prosent av nettet. Det er i tråd med den takten som myndighetene anbefaler, sier vann- og avløpssjefen. 

Hovedutfordringer

Her er en forkortet utgave av hovedutfordringene i teknisk sektor. Fullstendig tekst finnes på side 147-150 i hoveddokumentet.

Teknisk sektor fokuserer på følgende utfordringer innenfor kommuneplanens tre satsingsområder:

  • Byen som drivkraft
  • Byen det er godt å leve i
  • Klimabyen

Byen som drivkraft

Næringsutvikling

Kristiansandsregionen skal ha et spennende og dynamisk næringsliv som tiltrekker seg kompetent arbeidskraft til både offentlig og privat sektor. Verdensledende teknologibedrifter innen olje- og gassteknologi og prosessindustri står for en vesentlig del av verdiskapingen på Sørlandet. På grunn av næringsstrukturen er regionen i høy grad eksponert for internasjonale konjunkturer og er derfor noe sårbar. Hovedutfordringen i kommunenes innsats for næringsutvikling er å tilrettelegge for stabilitet i sysselsetting og produktivitet, robusthet mot konjunktursvingninger og bidra til å skape nye arbeidsplasser for å tiltrekke og beholde arbeidskraft i regionen.

Universitetsby

Kristiansand har som mål å gå fra å være en by med universitet til å bli en universitetsby. Utviklingsplan for universitetsbyen 2040 har mange ulike tiltak som må vektlegges i det videre plan- og utviklingsarbeid i Kvadraturen, på UiA og aksen mellom. Koblingen til sykehuset og utviklingen av helsebyen er viktig i denne sammenheng.

Sentrumsutvikling

Satsingen på utvikling av sentrum er svært sentral både for utviklingen av regionens sentrum og for universitetsbyen. De siste to årene har det vært stort fokus på utvikling av kulturaksen, koblingen mellom Kilden og torvene, Odderøya museumshavn og formidlingsplassen der byen møter Odderøya. Salg og utvikling av kommunens eiendommer i sentrum er viktig for å få i gang nye prosjekter. Det er viktig å få gjennomført regulering og salg av eiendommer i kvartal 49 (teaterkvartalet). St. Josephs sykehus er solgt og bygges nå om til små boliger egnet for studenter.

Midlertidige aktiviteter er viktig for å skape «liv og røre» når man ønsker det. Midlertidighet har mange fordeler i byutvikling, men også utfordringer. Man bør forsøke seg med prøveordninger før man evaluerer om dette skal være midlertidige byrom eller permanente tiltak. Midlertidig bruk kan også skje på tomme steder eller i påvente av at det bygges på ubebygde arealer. Kommunen kan være tilrettelegger av slik bruk ved å gi midlertidige dispensasjoner fra vedtatt arealbruk.

Transportutvikling, transportknutepunkt og havneutfordringer

Det må arbeides bredt for å bedre vei- og kollektivløsninger i storbyregionen, utvikle fremtidens havn og havnestruktur, styrke Kristiansand lufthavn Kjevik og styrke jernbanen for person- og godstransport. Ved å finne den rette balansen kan utviklingen skje på en klimamessig god måte.

Byen det er godt å leve i

Folkehelse

De siste årenes folkehelsesatsing har særlig hatt fokus på de nære turområdene og det urbane friluftslivet. Det er kartlagt et bredt spekter av tilretteleggingstiltak. Utfordringen er å finansiere disse. Nye utbyggingsprosjekter i sentrum skal bidra til utvikling av byrommene. Sektoren har startet arbeidet med å lage en overordnet plan for utvikling av byrom og plasser.

Inkludering og mangfold

Visjonen i Kristiansand kommunes strategi for likestilling, inkludering og mangfold er at kommunen betrakter mangfold som en ressurs, og at kommunen er fremtidsrettet, kompetent og inkluderende. Bystyret har også nylig vedtatt en veileder for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Det er nødvendig med tidlig innsats fra en rekke aktører for å øke mulighetene til å lykkes i det forebyggende arbeidet.

Til tider kan det være en utfordring å balansere krav til effektivisering, samtidig som man skal være en inkluderende arbeidsplass som også tar et betydelig samfunnsansvar. Hele kommunen har et ansvar for å være en inkluderende arbeidsplass. I teknisk sektor er det det Kristiansand Eiendom som bidrar mest når det gjelder å inkludere medarbeidere med innvandrerbakgrunn i arbeidet. Sektoren har mange medarbeidere som driver med tungt fysisk arbeid. Som IA-bedrift er det et mål å finne annet egnet arbeid til medarbeidere som har slitasjeskader.

Parkvesenet har gjennom flere år hatt et arbeidstreningsprosjekt i samarbeid med NAV. Gjennom dette prosjektet får ca. 40 personer til enhver tid en trening i arbeidsliv og får en referanse til videre jobbsøking. Sektoren har fått midler til å utvide prosjektet fra januar 2016.

Klimabyen

Kompakt byutvikling

Regional plan for Kristiansandsregionen legger til grunn at den sterke veksten i regionen vil fortsette, og at det må tas viktige strategisk grep for å sikre en byutvikling som gjør at veksten kan skje på en bærekraftig måte.

Bystyrets boligprogram har en klar prioritering av utbyggingsområdene koblet til behov for infrastruktur, forholdsmessig bidrag fra kommunen og prosjekter som bidrar til en mer kompakt byutvikling.

Kommunen er pådriver for næringsetableringer som bidrar til kompakt byutvikling og miljøvennlige transportløsninger, som bygger opp under krav i belønningsordning og forutsetninger for bymiljøavtale.

Konsekvenser av klimaendringer

Konsekvenser av klimaendringer og håndtering av disse, er en stor utfordring. Det er særlig knyttet til rassikring og utvikling av avløpsnett. Arbeidet med rassikring er styrket med 10 millioner kroner. Ingeniørvesenet har også store investeringer for vann og avløp i årene fremover.

Driftsutfordringer

Vei og veianlegg

Vinterdriften har i mange år kostet mer enn budsjettert. Fra 2011 til 2014 var årlig snittkostnad 33,7 millioner kroner. Budsjett i 2015 er på 26,5 millioner. Foreløpig har det ikke vært mulig å øke budsjettet.

Økt aktivitet i Kvadraturen betyr at det går mer penger til renhold, spesielt for at Markens og Torvene skal være attraktive og ryddige. Samtidig er det utfordrende å holde øvrige deler av veinettet i en tilfredsstillende standard når det gjelder asfaltdekke, forsøpling, rydding av vegetasjon og drift av overvannsgrøfter/sluktømming. Økt utbygging betyr også at kommunen får ansvaret for å drifte én til to kilometer nye veier i året.

Renhold

Kristiansand Eiendom har jobbet for å redusere kostnader for renhold med 10 millioner kroner i 2014 og 2015. Ny organisasjonsmodell har gitt færre renholdere og ledere. Nedbemanningen er gjennomført ved naturlig avgang og reduksjon i antall vikarer, slik at ingen har blitt overtallige. Effektiviseringen er gjort gjennom smartere og bedre renholdsplanlegging, bedre rutiner, best mulig bruk av maskiner, mobilitet i renholdet, nye oppdrag og bruk av tilsynsrenhold. Samtidig har de ansatte fortsatt et forsvarlig arbeidsomfang og arbeidsmiljø. Høsten 2015 skal ytterligere fem bygg konkurranseutsettes. Det er usikkert om det fører til overtallighet.

Sentrumsdrift

Det har vært stor byggeaktivitet, særlig i sentrumsnære områder, der kommunen skal overta anlegg og drifte dem. Mer konserter og arrangementer i sentrum betyr også mer renhold. Det er foreslått at sektoren får en fast økning på én million kroner til renhold i sentrum.

Vedlikehold av bygg

Kristiansand Eiendom har ca. 63 000 m2 utleiebygg. På grunn av vedlikeholdsetterslep øker vakansene knyttet til nødvendig vedlikehold i forbindelse med inn- og utflyttinger. For kontorlokaler er leiemarkedet generelt utfordrende. I tillegg kommer vedlikeholdsetterslepet på formålsbyggene på 25,3 mill. kr. Disse utgjør en bygningsmasse på 226 000 m2.

Vaktmestertjenester

Det er større behov for vaktmestertjenester enn det er penger til. Det legges opp til en gradvis økning av disse tjenestene i perioden.

Drifts- og vedlikeholdstjenester

Bystyret vedtok i februar 2015 å vurdere drifts- og vedlikeholdstjenester på tvers av sektorene. Dette er et omfattende prosjekt, og det forventes at et innsparingskrav først kan innarbeides i handlingsprogrammet som legges fram om ett år.

Innsparinger

Vintervedlikehold:

Reforhandling av kontraktene ved å redusere beredskapskostnadene til de private kontraktørene og vurdere reduserte krav til utstyr (eks. fres).

Redusert periode med full beredskap og/eller kortere beredskapsperiode.

Følge opp kontraktørene som er ute på oppdrag og avslutte vinterrydding tidligere. Noe redusert standard på brøyting ved at en kun kjører en gang ved moderat snøfall og værmelding tilsier at dette er tilstrekkelig.

Dalane – verkstedet:

Som følge av påbygging av verksted (ferdig april 2016) og økt omsetning gjennom service- og vedlikeholdsavtale for HS sin bilpark, er det lagt inn et innsparingskrav i 2016 på 400 000 kroner i 2016 og 800 000 kroner fra 2017.

Plan-, bygg- og oppmålingsetaten:

Juriststilling erstattes ikke. På matrikkelavdelingen vil innsparingen skje ved naturlig avgang. 

Energiprogrammet:
Bidrar til bedret kommuneøkonomi og reduserte utslipp. Prosjektet omfatter skole-, idretts- og helsebygg, parkvesenets gartneri og Vågsbygd samfunnshus.

Investeringer

Her er en forkortet utgave av det teknisk sektor ønsker å investere i de neste årene.

Det fullstendige forslaget ligger som vedlegg på side 171-173, 178-180 og 185-188 i forslaget til handlingsprogram.

Boligprogram kommunal andel

Boligprogrammet foreslår prioritering av utbyggingsområder. Det foreslås å bevilge 900 000 kroner i 2016, 3,25 millioner i 2017 og 2,3 millioner kroner i 2018.

Felles bil- og maskinpark

Bevilgningen skal dekke utskiftning/fornying av bil-, maskin- og utstyrsparken. Bevilgningen er i foregående handlingsprogram 11,1 millioner kroner i 2016, 11,4 i 2017 og 11,7 millioner kroner i 2018. Det foreslås en økning til 12 millioner i 2019 for å kompensere for prisstigning.

VEITJENESTER

Vei

Fire millioner kroner hvert av årene. Pengene skal brukes til mindre veiprosjekter og egenandeler til prosjekter der det gis tilskudd fra andre. Det er aktuelt å prioritere veiopprusting innenfor de områdene som er valgt ut til levekårsprosjekter.

Tilskudd større veibredder

250 000 kroner pr. år til å dekke kostnader med veier ut over seks meters bredde i boligområdene.

Utskifting av broer

Gangbroene på Hagen og Haus er svært dårlige og bør erstattes med nye. Det er satt av 7,2 millioner kroner til ny gangbru på Haus i 2016. Vurderer å legge inn Hagen i 2020.

Grotjønn

Bevilgningene til utbedring av Grotjønn (5,9 mill.) er for lave, fordi dammen er mye dypere enn forventet. Antatt ny pris er 6,9 millioner. Foreslår å sette av én million kroner i 2016.

Vei- og gatebelysning

To millioner kroner pr. år. Pengene skal brukes langs veier og gang- og sykkelveier som mangler belysning, fortetting av lyspunkter på veier med mangelfull belysning, utskifting av nedslitte belysningsanlegg og fjerning av luftstrekk.

OPPMÅLINGSTJENESTER

Kartajourhold og teknisk utstyr

500 000 kroner hvert år. Det skjer en rivende utvikling når det gjelder både standarder, teknisk utstyr og programvare til drift og vedlikehold av digitale kartdatabaser. Derfor må utstyr og programvare fornyes kontinuerlig.

MILJØVERNTJENESTER

Miljøbyprosjekter

500 000 kroner pr. år. Pengene brukes blant annet til å dekke kommunale egenandeler i forbindelse med miljøtiltak der det gis statstilskudd, andre tilskudd og/eller betydelig dugnadsinnsats.

PARKTJENESTER

Friluftstiltak

250 000 kroner pr. år både til rehabilitering og nye anlegg. I 2016 vil pengene gå til å skifte ut PCB- og kvikksølvholdige lysarmaturer i lysløypene.

Nærmiljøtiltak

700 000 kroner pr. år til rehabilitering av lekeplasser, grønnstruktur, nærmiljøparker, parker og egenandel til søknader om spillemidler til nærmiljøanlegg.

Nærmiljøpark ved skolene

200 000 kroner pr. år.

Små stygge steder

100 000 kroner pr. år. Hensikten er å aktivisere skolene ved å la elever registrere eller ruste opp "små stygge steder" langs skoleveien, i boligområder og langs kommunale veier.

Isbane – Torvet

Isbanen er på 26 x 46 meter. På grunn av tekniske forhold vil det kun være aktuelt med et flyttbart isanlegg. Anlegget vil koste fire millioner kroner. Spareskillingsbanken og LOS bidrar med én million hver.

Endring av sonestasjoner

Arbeidstreningsprosjektet flyttes fra Oddernes kirkegård til Kolmila. Samlokalisering av sone øst og friområdene på Kongsgård og Kringledalen. Arbeidsbrakker/moduler og lagerhall. Kostnadsramme én millioner kroner.

Avfallsanlegg Sjølystveien

Et nytt avfallsanlegg i Sjølystveien skal erstatte dagens ved Gravane. Foreslår å sette av 600 000 kroner i 2016.

KRISTIANSAND EIENDOM

Boligpolitiske prosjekter

Budsjettet for de boligpolitiske prosjektene utarbeides i tråd med gjeldende retningslinjer og strategi. Budsjettet har en øvre ramme på 200 millioner kroner. Det er startet prosjekter i Vågsbygd. De første boenhetene er trolig klare i 2016.

Utbyggingsområdene

Boligtomter på Bråvann og Hellemyr er klargjort for salg, mens andre boligfelt er under planlegging og klargjøring i perioden.

Punktkjøp/salg

Prosjektet består av både en kjøpsbevilgning og en salgsbevilgning.

Kjøp:
I utviklingsprosjekter er det viktig at kommunen har tilstrekkelig handlekraft til å kjøpe eiendommer for å sikre gjennomføring av ønsket utvikling. Investeringsbeløpet på én million kroner pr. år er ikke knyttet til noe bestemt kjøp. I 2016 er det imidlertid lagt inn et større beløp til kjøp av Rutebilstasjonen.

Salg:
I perioden er det lagt inn forventede salgsinntekter fra eiendommer i kvartal 5 og fra tomtesalg i Kongsgård, Strømme/Korsvik, Trekanten og Kobberveien.

Sikring av friområder

Tre millioner kroner pr. år, forutsatt 50 prosent tilskudd fra staten. Den gamle tollstasjonen på Møvig er nå fredet. Avtalen med Tollvesenet sikrer tilgang til friområdene ved bygget. Forsvarets arealer på Jegersberg skal sikres til friluftsformål. Denne eiendommen må på sikt vurderes i et spleiselag med Miljødirektoratet.

Kjøp av grunn til gang- og sykkelveier

For tiden arbeides det med å forbedre sikt i veikryss og det inngås avtaler med grunneiere om flytting av mur og hager. Kommunen er også i gang med å regulere sykkelekspressvei til toppen av Slettheia. Det foreslås satt av 800 000 kroner hvert av årene.

Radontiltak

Radonmålinger viser behov for tiltak i vel 30 av kommunens bygg. 18 bygninger bør prioriteres med tanke på bygningsmessige tiltak. Det er tidligere bevilget 4,55 millioner kroner. Det foreslås 2,65 millioner i 2017 til sluttføring av prosjektet.

Energiprogram

To energiprogram på en rekke kommunale bygg skal gi innsparinger og reduserte utslipp. Forslag om investeringer på i overkant av 34 millioner kroner de neste to årene.

Sonestasjon

Behovet for arealer i tilknytning til sonestasjon er endret. Det er blant annet mindre behov for kontorer, i og med at deler av Byggservice nå er plassert i Rådhuskvartalet. Evaluering av Byggservice renhold samt organisasjonsform er vurdert og vedtatt med dagens organisering, og det er igangsatt et arbeid med å vurdere drifts- og vedlikeholdstjenester på tvers av sektorene. Inntil dette er nærmere avklart, ligger prosjektet «Sonestasjon» inne med én million kroner i 2017.

P-Hus under Torvet - adkomst biblioteket og Rådhuskvartalet

Det foreslås et tilskudd på 16,8 millioner kroner til adkomstene.

SMÅBÅTHAVNENE

Lindebø brygge

500 000 kroner i 2016 og to millioner i 2017.

Korsvik - utskifting av flytemolo og adkomstbrygge

Ny kraftig flytemolo ble etablert til sesongen 2014. Adkomstbryggen ut til flytemolo, og flytebryggene innenfor, skiftes ut i 2016. Foreslår å sette av 800 000 kroner i 2016 og 500 000 i 2017.

Ny brygge i Auglandsbukta

600 000 kroner i 2016 til å skifte ut flytebrygge med 40 plasser.

Ny brygge Christiansholm

200 000 kroner til å skifte ut en mindre flytebrygge. Denne har 16 plasser og foreslås skiftet ut i 2016.

Oppgradering - strøm

Oppgradering av strømnettet i småbåthavnene pågår kontinuerlig. 200 000 kroner i 2016 og 500 000 i 2017.

Oppgradering av bryggeplasser

200 000 kroner i 2016 og 500 000 i 2017. I hovedsak for å bytte ut wirefester med utriggere.

Avsetning fremtidig prosjekt

1,5 millioner i 2017 og fem millioner i 2018 og 2019 i avsetning til investeringsprosjekter i småbåthavnene. Stort sett til oppgradering av bryggeanleggene. Det vil ikke bli bygd ut nye havner i perioden, bortsett fra ca. 50 plasser i Lindebø mot slutten av perioden.

VANNTJENESTER

Arbeidsplan vann

Planen skal dekke behovet for utskifting og rehabilitering av vannledningsnettet. Forslaget er å bevilge nesten 137 millioner kroner, tilnærmet jevnt fordelt over de fire årene.

Vannledning Justvik – Kjevik

For å sikre tilstrekkelig og sikker vannforsyning til Kjevik flyplass og Tveit, er det nødvendig å legge en 2,5 kilometer lang sjøledning fra Justvik til Kjevik. Foreslår å bevilge 16 millioner kroner i 2016.

Hovedvannledning fra Korsvik til Fidjeåsen

Vil koste ca. 20 millioner kroner, planlegges gjennomført i 2016 og 2017.

Reservevannforsyning øst for Topdalsfjorden

Kristiansand og Lillesand kommuner samarbeider om vannforsyning fra Grimevann. Til sammen nesten 37 millioner kroner fordelt på 2016, 2017 og 2018.

Rehabilitering av vann-nettet i Kvadraturen

Avløpsnettet i Kvadraturen skal rehabiliteres ved å skille overvann og kloakk/spillvann. Samtidig må vannledningen, som ligger i samme trasé, skiftes ut. Rehabilitering av hele ledningsnettet i Kvadraturen er grovt kalkulert til å koste mellom 350 og 400 millioner kroner. Arbeidet vil skje over 25 til 30 år. Foreslår å sette av seks millioner kroner hvert av årene fra 2016 til 2019.

Utskiftning av pumper og rehabilitering av pumpestasjoner

Foreslår å sette av to millioner til rehabilitering av pumpestasjoner og basseng hvert av årene fra 2016 til 2019.

Vannledning Hånes – Strømme skole

Det er nødvendig å dublere strekket fra Liankrysset og helt frem til Håneskrysset på nordsiden av E18. Foreslår å bevilge 18 millioner kroner i 2019.

Nytt basseng i Sørlandsparken

I overkant av 20 millioner kroner overføres fra 2015 til år 2016 på grunn av forsinket framdrift.

Ny vannledning til Flekkerøy

Nesten fire millioner kroner overføres fra 2015 til år 2016 på grunn av forsinket framdrift.

Marviksletta

Vann- og avløpsledninger må legges om i forbindelse med utbygging på Marviksletta. Foreslår å sette av til sammen åtte millioner kroner i 2017 og 2018.

E18 - E39

Vannledninger må flyttes i forbindelse med vegvesenets utbygging av E18 og E39. Kalkylene er foreløpig ikke eksakte, men det foreslås å sette av to millioner kroner i 2016.

Vannledning Vige-Kongsgård

I tidligere handlingsprogram ble det bevilget 16 millioner kroner i år 2016. På grunn av noe forsinket utvikling av hele område, forskyves investeringen til 2019.

AVLØPSTJENESTER

Arbeidsplan avløp

Det meste av pengene skal brukes til rehabilitering og utskifting av gamle ledninger. Forslaget for denne perioden er 44 millioner i 2016, 45 i 2017, 46 i 2018 og 47 millioner kroner i 2019.

Utskifting av pumper

Tre millioner kroner hvert av de fire årene i handlingsprogrammet.

Sekundærrensing Odderøya

Odderøya renseanlegg skal bygges om for å behandle alt avløp i Kristiansand og Vennesla. Foreslår å bevilge 133,4 millioner kroner (inklusiv overføring av 6,4 mill. kr) i 2016 og 43 millioner i 2017.

Reduksjon av utslipp i Kvadraturen og Lund

10 millioner kroner hvert av årene til rehabilitering av avløpsnettet.

AVLØPSTJENESTER

Hånes – ny pumpestasjon

11 millioner kroner i 2019.

Pumpeledning Hånes – Strømme skole

Det er nødvendig å skifte ut den eksisterende og utslitte pumpeledningen på strekket fra Hånes til Strømme skole. Foreslår å bevilge 13 millioner kroner i 2019.

Marviksletta vann

Vann- og avløpsledninger må legges om i forbindelse med utbygging på Marviksletta. Arbeidet med avløpsledningene vil koste 18 millioner. Foreslår å sette av disse pengene i 2016 og 2017.

E18 - E39

Ledninger må flyttes i forbindelse med vegvesenets utbygging av E18 og E39. Kalkylene er foreløpig ikke eksakte, men det foreslås å sette av tre millioner kroner i 2016. 

Vedlegg - teknisk

 Forslag til handlingsprogrammet 2016-2019 – teknisk

Vedlegg og lenker

Vedlegg - forslag HP 2016-2019

Viktig bakgrunnsmateriale

Aktuelt og nyttig

Snarvei til andre sektorer

Si din mening

Budsjettforslaget ble lagt fram for bystyret onsdag 28. oktober. Du har sjansen til å si din mening om forslaget fram til 13. november. Alle innkomne svar overleveres til ordfører og varaordfører og distribueres til alle gruppelederne i de politiske partiene.

Si din mening

Forfatter: Jon Sverre Karterud
Publisert: 28.10.2015 17:00
Sist endret: 28.10.2015 16:49