Oppvekst

Satsingen på inkluderende læringsmiljø og læringsutbytte videreføres i hele perioden.

FLiK-satsing videreføres 

FLiK står for Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand. Målet er å gi barnehagebarn og skolelever i Kristiansand et godt og inkluderende læringsmiljø gjennom hele læringsløpet. Foto: Anders Martinsen Fotografer

Tre hovedmål

FLiK satsingen skjer på bakgrunn av forskningsmessig viten om hva som gir best effekt på læringsmiljø og læringsutbytte. FLiK ble startet i 2013 der 2600 ansatte ved alle grunnskoler, kommunale barnehager og de fleste private barnehager deltar. Satsingen videreføres i oppvekstsektorens handlingsprogram der tre hovedmål står sentralt. Oppvekstdirektør Arild Rekve vektlegger at det kreves tidlig innsats og langsiktig arbeid for å nå målene.

– FLiK sine tre hovedmål er økt læringsutbytte i barnehage og skole, økt inkludering i fellesskapet og redusering av mobbing. Barn og unge skal få realisert sitt potensial både faglig og sosialt i de årene de går i barnehage eller på skole. Da er tidlig innsats, arbeid med læringsresultater og grunnleggende ferdigheter viktig. Vårt hovedbudskap er at vi må tenke langsiktig og helhetlig på kvalitet i det som skjer i møtet mellom voksne, barnehagebarn, SFO og skoleelever. På lengre sikt skal også tiltakene gi effekt ved at flere elever gjennomfører videregående skole.

Tidlig innsats

Oppvekstdirektør Arild Rekve. Foto: Svein Tybakken

Målet med økt læringsutbytte innebærer blant annet tidlig innsats på språk i barnehagen, og på grunnleggende ferdigheter i skolen. Det arbeides også systematisk med tidlig innsats i samhandling mellom barne- og ungdomstjenestene.

– Vi arbeider systematisk med tidlig innsats og språk i forhold til integrering av minioritetsspråklige barn. Ved at barna kommer tidlig inn i barnehagen lærer de seg språk og blir best mulig rustet til skolegang. Vi arbeider for å ha så høy barnehagedekning som mulig, og sørge for at sosiale ferdigheter blir ivaretatt på best mulig måte. 

– I samhandling med barne- og ungdomstjenestene styrker vi Familiens hus og øker ressursene til helsesøstertjenesten med flere årsverk. Fra 2014-2015 ble helsetjenesten, skolehelsetjenesten og jordmortjenesten styrket med 5,5 millioner, og fra 2015-2016 styrkes den med ytterligere 3 millioner kroner, sier Rekve.

Økt kompetanse

I arbeidet med å forbedre inkluderende læringsmiljø har det blitt økt fokus på kompetanseutvikling og videreutdanning blant lærere og ledere.

– Staten har en satsing på at lærere som underviser i norsk, engelsk, matte og naturfag skal ha en fordyping innen åtte år i fagene de underviser i. Uten fordypingen vil de ikke lenger være kvalifisert. Kommunen bruker halvannen million i egenandel på videreutdanning, og staten legger inn ca. 10 millioner kroner, så dette er et kjempeløft. Det er viktig at videreutdanning av enkeltlærer fører til økt kompetanse på hele skolen, og ikke bare forbeholdes lærerens eget arbeidsområde. Lederutdanning innebærer styre- og rektorskoler som mange har begynt på. På denne måten får vi et mye mer kompetent lederkorps, og det er veldig bra, sier seniorrådgiver Svein Tore Kvernes i oppvekstsektoren.

– Sektoren vil sørge for at ansatte har så god kompetanse som overhode mulig, og mange ansatte har allerede fått videreutdanning. Sektoren har også veiledet barnehager og skoler som har hver sin analysegruppe. Dette er for å ha verktøyene til å håndtere ulike utfordringer slik at omgivelsene og settingen rundt barnet blir best mulig, sier Rekve.

Hovedutfordringer

FLiK er oppvekstsektorens hovedsatsing i perioden 2016-2019. Læringsmiljøkartleggingen som del av FLiK-satsingen, og kartlegginger for øvrig, har avdekket svært store forskjeller mellom de beste og dårligste barnehagene/skolene. Disse forskjellene må bli mindre, og i handlingsprogrammet er det oppført ni hovedutfordringer.

Tidlig innsats og tverrfaglig samhandlig i forhold til barn og unge

Barnehagen og skolen må bli bli enda bedre til tidlig å oppdage, analysere og sette inn virkningsfulle tiltak overfor barn som det er bekymring rundt. Gjennom strukturene i FLiK ligger det godt til rette for å lykkes bedre enn tidligere. For familier, barn og unge som av ulike grunner har behov for ekstra hjelp, er det viktig med bistand til rett tid og i rett omfang fra andre tjenester som blant annet Familiesenter, PP-tjeneste og barneverntjeneste. Det er etablert strukturer for slik samhandling i Familiens hus. Samtidig er det viktig at samhandlingen med tjenster i Helse- og sosialsektoren, f.eks. NAV, og spesialisthelsetjenesten, f.eks Barne- og ungdomspsykiatrien (Abup), styrkes.

Grunnleggende ferdigheter/læringsresultater

Kommunen ligger stabilt rundt/litt over landssnittet, og på snitt med ASSS- kommunene unntatt Bærum. De siste to årene har vist fremgang. Det vises til i Kvalitets- og utviklingsmeldingen som går i dybden på alle sider av resultatkvaliteten. FLiK-satsingen har som mål å forbedre læringsresultatene.
Språkutvikling i barnehage er vesentlig for leseferdigheter. Minoritetsgruppen – både barn og voksne – kan se ut til å ha de største utfordringene. Det en bekymringsfullt at andelen barn med minoritetsbakgrunn som går i barnehage er redusert.

Integrering og kvalifisering

Det er en rekke utfordringer knyttet til integreringsarbeidet:
• Andelen minoritetsbarn som går i barnehage har sunket til 69,9 % fra 72,8 % (2013). Dersom Kristiansand hadde hatt samme dekningsgrad som Drammen kommune, ville 200 flere minoritetsspråklige barn vært i barnehage i Kristiansand. Det ventes imidlertid at reformene med gratis kjernetid og inntektsgradering kan bidra til å øke andelen.
• Minoritetsgruppen skårer dårlig på lesing og grunnleggende ferdigheter. Kvaliteten må styrkes og det må vurderes om arbeidet i forhold til denne målgruppen er hensiktsmessig organisert.
• Andelen som går over til utdanning eller arbeid etter introduksjonsprogrammet sank vesentlig fra 2013 til 2014. Dette skyldes hovedsakelig at stadig flere deltakere ikke har skolebakgrunn.
• Kommunen har forpliktet seg til å ta imot flere flyktninger neste toårsperiode. Kapasiteten på Kongsgård skolesenter må økes.

Utfordringen må møtes med en koordinert innsats fra mange hold. Oppvekstsektoren og Helse- og sosialsektoren må utvikle samarbeidet om Introduksjonsordningen enda bedre og samfunnet må i større grad tilby praksisplasser slik at språk kan utvikles og mulighetene for videre utdanning og arbeid styrkes.

Psykisk helse/ «utenforskap» og sosial isolasjon hos ungdom

Ungdata undersøkelsen og T-2 kartleggingen i FLiK avdekker tydelig at mange ungdom sliter med ensomhet, sosial isolasjon og de strever ellers med å innfri forventninger fra skole og samfunn. Alle deler av kommunens tjenester må bevisstgjøres på utfordringen og jobbe i forhold til dette på flere felt. Mange barn lever i familier med lav inntekt. Mer enn 1400 barn lever i familier som mottar sosialhjelp, en økning på ca. 50 % fra 2012. Foreldres økonomi begrenser disse barnas mulighet til deltakelse i samfunnet.

Sykefravær

I 2014 var sykefraværet i barnehage og enkelte av avdelingene i barn- og familietjenestene for høye. 2. tertial 2015 viser imidlertid en positiv tendens (pr juli nedgang på 1,7 % i barnehage). Det er igangsatt en rekke tiltak det er stor tro på vil lykkes. Særlig ved å ha fokus på tiltak overfor de enkeltarbeidstakerne som står for en stor andel av fraværet.

Tilpasse barnehagekapasiteten riktig i forhold til behovet og forholdet mellom kommunale og private barnehager

Dette er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig. Det er svært krevende å være langsiktig nok i planleggingen, gi et tilpasset tilbud i bydeler/delområde, men samtidig ikke ha flere plasser enn finansieringen tilsier. Gjennom styrkingen i statsbudsjettet til mer fleksibelt opptak, er det skapt et noe større handlingsrom. Andelen barn som går i private barnehager er ca. 68 % i Kristiansand.

De private barnehagene har bidratt til at Kristiansand har en god barnehagedekning. Imidlertid gir denne høye andelen private plasser kommunen begrenset handlingsrom blant annet med hensyn til å regulere kapasiteten og i forhold til opptak uten rett. Det synes å være god barnehagedekning i handlingsprogramperioden, men enkelte delområder (særlig Mosby) har underdekning inntil oppvekstsenteret står ferdig i løpet av 2020.
Nytt finansieringssystem for private barnehager innføres forøvrig i 2016.

Investeringsbehov skole

Holte og Kringsjå skoler planlegges utvidet. Havlimyra vil også måtte utvides rett etter 2020, men er ikke inne med investering. Ellers ser det ut til at elevtallsveksten kan håndteres med eksisterende skoler. Det forutsetter at anslagene som ligger til grunn for boligutbygging treffer.

Struktur

Kristiansand har mange skoler i forhold til folketallet og gjennomsnittlig få elever pr skole i forhold til ASSS-kommunene. Det er beregnet at merkostnadene med å drive skole er ca. 15-20 millioner høyere enn om Kristiansand hadde skolestørrelse på ASSS-snittet. Å ha større skoler vil også ha kvalitative fordeler med større/bredere fagmiljø og mer robusthet. Ulike strukturgrep er gjort uten å legge ned skoler, blant annet administrative sammenslåinger. Slike grep gir imidlertid ikke på langt nær samme effekt som det å ha en geografisk samlet større skole.

På sikt vil situasjonen bedre seg gjennom elevtallsvekst og at eksisterende skoler i størst mulig grad utvides. Gjennomsnittlig elevtall pr skole ventes å komme opp mot 300 rundt 2018. Det ble ellers ved forrige rullering av handlingsprogrammet vedtatt å legge fram en sak om skolestruktur i Vågsbygd. Åsane og Fiskå står foran store rehabiliteringer. I 2016 blir det lagt fram en sak om å rehabilitere disse skolene og alternativt å legge ned Åsane og/eller Fiskå og utvide eksisterende skoler i området.

På barnehage er det nå stor variasjon i størrelsen på enhetene fra den minste barnehagen med ca. 35 barn til den største med over 200. Små barnehager er sårbare og det er mange enheter i en flat struktur. Bystyret har vedtatt gjennomføring av et prøveprosjekt med sonemodell i Bydel Øst. Denne modellen skal, etter en evaluering kunne danne grunnlag for hvordan resten av barnehagene organiseres. En slik struktur vil også kunne møte en eventuell ny kommunestruktur på en bedre måte enn dagens. Den beste løsningen ville imidlertid vært å utvide/bygge større enheter for å ha en «samlet barnehageenhet». Dette er det ikke rom for investeringsmessig.

Rehabilitering

De fleste skolene i Kristiansand har vært gjenstand for relativt store rehabiliteringer. De siste 15 årene er det investert mer enn 2 mrd.kr på å rehabilitere, utvide og bygge nye skoler. I handlingsprogramperioden vil Fagerholt, Torridal og Justvik ha nye skolebygg. Resterende skoler som ikke har hatt rehabilitering er Kringsjå, Vågsbygd skole avdeling Åsane, Voiebyen skole avdeling Voie, Fiskå skole, Mosby skole, Hånes skole og Vigvoll skole. De eldre barnehagene begynner også å få et rehabiliteringsbehov. Det gjelder generelt etterslep, dårlig fungerende ventilasjon og innvendig slitasje. Kristiansand Eiendom har belyst store uløste behov på den kommunale bygningsmassen. I tillegg er det behov for å gjøre mange barnehager mer universelt tilgjengelige.

 

Innsparinger

Her er en forkortet utgave av hva oppvekst sektoren ønsker å investere i de neste årene. 

Utover allerede vedtatte innsparingskrav på skole, er det ikke foreslått nye innsparingskrav i sektoren.

Nytt tiltak er nedleggelse av AV-sentralen

Den interkommunale AV-sentralen (Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla) avvikles fra 01.01.2016. Avviklingen skjer som følge av den teknologiske utviklingen og at skoler nå etterspør tjenestene vesentlig mindre. Det er forventet en besparelse på 1,1 mill. kroner i 2016 på grunn av noen omstillingskostnader og 1,3 millioner kroner fra 2017.

Innsparinger - Skole

Skole har i perioden 2012-2015 hatt innsparinger på 21,6 mill. kr.
I perioden 2016-2019 er det vedtatt innsparing på ytterligere 5 mill. kr (2,5 mill. kr fra 2015-2016, og ytterligere 2,5 mill. kr fra 2016-2017).

Tabellen under viser kravene og hvordan de foreslås løst:

Investeringer

Her er en forkortet utgave av hva oppvekst sektoren ønsker å investere i de neste årene. 

Handlingsprogrammet har to nye investeringer på skolefronten. Holte skole skal utvides og være ferdigstilt i 2019, og Kringsjå skole skal utvides og være ferdigstilt innen skolestart 2021. To skoler er allerede i en byggeprosess. Skolene Fagerholt og Torridal skal ferdigstilles i 2016, mens Justvik OPS skal være ferdigstilt i årsskiftet 2017-2018. Samlet sett er det foreslått å investere 471 933 millioner kroner på skole og barnehage i handlingsprogramperioden.

Investeringsbudsjett:

Vedlegg – oppvekst

Forslag til handlingsprogrammet 2016-2019 – oppvekst

Vedlegg og lenker

Vedlegg - forslag HP 2016-2019

Viktig bakgrunnsmateriale

Aktuelt og nyttig

Snarvei til andre sektorer

Si din mening

Budsjettforslaget ble lagt fram for bystyret onsdag 28. oktober. Du har sjansen til å si din mening om forslaget fram til 13. november. Alle innkomne svar overleveres til ordfører og varaordfører og distribueres til alle gruppelederne i de politiske partiene.

Si din mening

 

 

 

Forfatter: Marte Krogstad
Publisert: 28.10.2015 17:00
Sist endret: 04.02.2016 15:09