Gå til hovedinnhold

Forslag til budsjett og økonomiplan

Kommunaldirektørens forslag til budsjett og økonomiplan for 2020-2023 for ny kommune ble lagt fram 30. oktober.

Budsjettdokumenter

Forslag til budsjett og økonomiplan 2020-2023 (nettside)

Vi anbefaler at du bruker Microsoft Edge, Safari eller Google Chrome da enkelte elementer fungerer dårlig i Internet Explorer.

Forslag til budsjett og økonomiplan 2020-2023 (pdf)

Presentasjon med saksfremstilling 2020-2023 (pdf)

Forslag til barnehagebehovsplan 2020-2030 (pdf)

Se TV-sending fra bystyret på nett

Kort om budsjettet

Årets forslag til budsjett og økonomiplan ble lagt fram for bystyret 30. oktober.

  • Økonomiplan beskriver hva kommunen skal gjøre de neste fire årene.
  • Det første året i planen er samtidig kommunens årsbudsjett for 2020.
  • Økonomiplan vedtas i bystyret 18. desember.

Økonomiplanen dreier seg ikke bare om kommunens inntekter og utgifter. Økonomiplanen forteller blant annet også hvordan kommunen skal nå ulike mål for å gi innbyggerne så gode tjenester som mulig.

Satsinger i områdene

Kommunedirektør: Sammen skaper vi resultater

Kommunedirektør Camilla B. Dunsæd  legger frem sitt forslag til økonomiplan for nytt bystyre. 30. oktober 2019 17.00

Kommunedirektør Camilla B. Dunsæd kan snart se tilbake på to travle år med planlegging og tilrettelegging for bygging av ny kommune. Nå legger hun frem sitt forslag til økonomiplan for nytt bystyre.

Den nye kommunens visjon er at Kristiansand skal bli Norges beste kommune å bo i og være en kommune som innbyggere, ansatte, folkevalgte og næringsliv er stolte av å jobbe, virke og bo i.

I tillegg til visjonen har fellesnemnda laget to hovedmål og ti delmål for nye Kristiansand kommune. Disse målene har vært sentrale i arbeidet med budsjettet for ny kommune.

Rom for nye satsingsområder

– Økonomiplanen bygger på økonomiplanene for de tre gamle kommunene, og de prioriteringer som var lagt inn der, forklarer kommunedirektør Camilla B. Dunsæd. – Det er ubalanse mellom inntekter og utgifter, men til tross for dette har vi klart å prioritere midler til satsningsområdene for den nye kommunen, slik som for eksempel demokratiordninger, innbyggerinvolvering og digitalisering. Vi har også laget et nytt ledd i organisasjonen som vi har kalt samfunn og innovasjon, et område som skal bidra til at vi sammen finne gode løsninger på de store samfunnsutfordringene som ligger foran oss.

Opprettholder god kvalitet

Til tross for at kommunen skal kutte omtrent 40 millioner i 2020 legger budsjettet opp til å opprettholde et velferds- og tjenestetilbud av god kvalitet. Kommunedirektøren forklarer det slik: – Driftsbudsjettet er på 6,3 milliarder kroner, så prosentvis er 40 millioner ikke en stor innsparing. Vi planlegger å oppnå dette blant annet med å ta ut noen av stordriftsfordelene ved ny kommune

Har prioritert skoler og omsorgsbygg

Investeringsbudsjettet for de neste fire årene er ambisiøst, og flere punkter er forskjøvet. Hvilke områder er det som vil bli prioritert i første runde? – De store investeringene er skolebygg, kulturskole og omsorgsbygg, forklarer Dunsæd. – Den største investeringen er 64 nye omsorgsboliger på Tangvall.

Endring i takt med brukernes behov

Mange innbyggere er spente på hvilken tjenesteutvikling vi kan forvente å se i perioden 2020-2023. Dunsæd understreker at det er et mål for kommunen å levere velferdstjenester av god kvalitet innenfor de rammene kommunen har.
– Vi må endre oss i takt med brukernes behov, samfunnsutviklingen og de rammebetingelsene vi har. I stor grad vil tjenesteutviklingen handle om å finne måter å jobbe på som gjør at vi kan tilby gode tjenester til tross for strammere rammer. Dette kan for eksempel handle om smarte digitale løsninger og ny velferdsteknologi. I tillegg må vi samarbeide med samfunnet rundt oss for å løse samfunnsfloker.

Satsing på innbyggerdialog

Innbyggerdialog og virksomhetsstyring er viktige satsningsområder for ny kommune. På spørsmål om hun kan fortelle litt mer om denne satsingen svarer kommunedirektøren: – Den fremtiden vi er på vei inn i fordrer at kommunen jobber mer sammen med innbyggerne, næringsliv og frivillige lag og foreninger om å skape gode samfunn. Vi ønsker mer dialog med innbyggerne, derfor har vi satset på innbyggerinvolvering. Det er viktig for meg at kommunen har ting «på stell». God styring må til. Kommunen er avhengig av tillit fra samfunnet rundt oss. Orden i eget hus bidrar til det.

Det nye slagordet til kommunen; «På lag, på stell, på hugget», understreker viktigheten av dette.

Historisk

På spørsmål om hva hun er mest stolt av i økonomiplanen, svarer Dunsæd: – Vi skriver historie. Dette er den første økonomiplanen for den nye kommunen. Selv om den først og fremst konsentrerer seg om å få satt i gang den nye kommunen, så har den også elementer i seg som det blir spennende å jobbe videre med. Eksempler på slike fagområder er digitalisering, innbyggerinvolvering og tjenesteinnovasjon. Dette er områder som vil bli stadig viktigere fremover – ikke minst når vi skal forberede oss på et samfunn i rask endring.

 

I intervjuene under leser du om viktige satsinger i områdene (trekkspill)

Helse og mestring: Sammen om nye hjem

Enhetsleder Bothild Kvernland, fungerende avdelingsleder Kristin Baardsen Mikaelsen, helse og mestringsdirektør Brede Skaalerud og forelder Vilfrid Ramse foran Storebølgen Lund. Foto: Svein Tybakken, Kristiansand kommune.


Et hjem for 12 unge mennesker med funksjonshemminger reiser seg og står snart ferdig på Bispegra. Foreldre har vært viktige bidragsytere for at resultatet skal bli best mulig.

Storebølgen Lund bygges som et bofelleskap med 12 leiligheter for beboere som er 18 år eller eldre. Alt skal være klart til innflytting i januar. Alle kommer hjemmefra, og noen har hatt avlastningstilbud i kommunen.

- Hun er den første som flytter ut og hun er den eldste jenta vår, sier Vilfrid Ramse om 19-åringen som altså skal flytte kort etter nyttår.

Engasjerte foreldre

Ramse er en av foreldrene som har engasjert seg og samarbeidet godt med kommunen.
Foreldrene har vært opptatte av byggets utforming. Et resultat av foreldrenes medvirkning, er for eksempel at alle leilighetene fikk hver sin uteplass og direkte utgang fra andre etasje ut i terrenget med en «landgang». Denne kan også brukes som nødutgang for rullestolbrukere.

- Vi har fått medvirke i prosessen fra dag én. Byggherren har vært lydhør, og det er viktig at de hører på oss også når det gjelder detaljer som kan virke ubetydelige. Fargevalg, for eksempel, har hver familie fått lov til å bestemme på rommet til beboerne. For mange er det viktig med duse og lune farger for å skape en god atmosfære i rommet. Det kan for eksempel redusere risiko for epilepsianfall, sier Ramse.

Det har ikke bare vært lett å følge med i en stor og profesjonell byggeprosess, men Ramse har opplevd at de har blitt lyttet til.

Tomta har en flott beliggenhet sentralt på Lund, men størrelsen har medført noen utfordringer underveis, mener Ramse.

- Tomta er utnyttet maksimalt. Bygget skal inneholde et svært omfattende tilbud og dekke mange ulike behov for 12 beboere, påpeker hun.

Glad foreldre er med

Helse og mestringsdirektør Brede Skaalerud er veldig glad for at pårørende har fått bidra fra begynnelsen av.

- Dette skal bli et hjem for deres barn. Det er klart det er viktig, og det er flott at pårørende har fått være med fra begynnelsen av, sier han.

Skaalerud er opptatt av at innbyggermedvirkning og innbyggerdialog skal være en rød tråd i kommunens arbeid.

- Kommunen er til for innbyggerne, sier han.

Innbyggeres innflytelse

Bothild Kvernland er enhetsleder i kommunen. Som Skaalerud er hun opptatt av at innbyggerne skal ha innflytelse.

- Ikke alle ungdommene har lett for å gi uttrykk for sin egen mening, så for å sikre god brukermedvirkning har det vært foreldrene som har talt deres sak, sier hun.

Flere av foreldrene har vært involvert lenge før tegningene ble ferdigstilt.

Ungdommene som skal bo på Storebølgen Lund har ofte mottatt kommunale tjenester i mange år.

- Virksomhet bolig- og tjenestetildeling (VBT) har god innsikt i situasjonen til den enkelte og har god innsikt i behovene. Dermed kunne VBT sette oss i forbindelse med aktuelle foreldre allerede når vi begynte det praktiske planleggingsarbeidet, sier Kvernland.

Respekt for kunnskap

Før tegningene ble ferdigstilt, fikk altså foreldrene til flere av de fremtidige beboerne komme inn i prosessen og begynne å påvirke. Etter hvert kom flere pårørende til, og våren 2018 ble det holdt et møte med alle de pårørende og arktitekten.

- Vi har stor respekt for dem, for foreldrene kjenner sine barn bedre enn noen. De er også svært kompetente når det gjelder rettigheter og muligheter. Vi har ikke klart å etterkomme alle ønsker, men vi mener det har vært en god prosess og vi er glade for at foreldrene bekrefter dette, sier Kvernland.

Kultur og innbyggerdialog: Ung kultur, dialog og ny møteplass

Direktør for kultur og innbyggerdialog, Torbjørn Urfjell, står ansvarlig for et nytt område med et forslag til budsjett på 365,079 millioner kroner.

I det nye området kultur og innbyggerdialog er investering i ny kulturskole og utvikling av nye måter å samarbeide med innbyggerne på den viktigste satsinga de neste fire årene.

– Det er veldig spennende å komme i gang med arbeidet sammen med rundt 300 medarbeidere og et budsjett som snuser på en million om dagen, sier Torbjørn Urfjell, direktør for kultur og innbyggerdialog om forslaget til økonomiplan som er på 365,079 millioner kroner for skuddåret 2020. 

Urfjell fastslår at 2020 blir året der organisasjonen må finne fotfeste, samtidig som den kulturelle grunnmuren bygges sterkere.

Bygg og anlegg

Det investeres stort i bygg og anlegg innen området. Utover ny kulturskole er den nye kulturelle møteplassen i den gamle gymsalen på Nodeland den største investeringen

Det er også satt av penger til ny kaldhall for fotball i samarbeid med Greipstad IL. Kunstgressbanen på Hellemyr bygges på nytt, mens det foreslås å vurdere hva som skal gjøres med Gimlehallen.
Det er foreslått å bidra til nytt utendørsbasseng utenfor Aquarama i samarbeid med AQ i slutten av perioden.

Det foreslås å ruste opp Kristiansand stadion for å kunne ønske velkommen til NM i friidrett i 2021. Kirkegården på Flekkerøy har presset kapasitet og økonomiplan-forslaget legger opp til en utvidelse. 
Det settes av midler tilsvarende kommunens andel for å prosjektere nytt bygg for Vest-Agder-museet i Nodevika, men det er ikke funnet midler til selve bygget i perioden.

Ung kultur

På Samsen kulturhus vil mesteparten av midlene fra nedlagte Gateakademiet settes inn i aktiviteter under merkelappen Ung kultur, for ungdom som vil videreutvikle seg innen kultur og kreativitet på kveldstid.  

Prosjektet «En by for alle» blir etablert som fast post i økonomiplanen, med mål om å samle alle krefter i byen i uke 6 hvert år for å dyrke mangfoldet i befolkningen.

Det settes av midler til å markere at det er 100 år siden forfatteren Jens Bjørneboe ble født i Kristiansand i 2020.

Fellesnemnda for de tre sammenslåingskommunene har ønsket at bruk av bygg og anlegg for barn og unge skal være gratis, noe administrasjonen ikke har funnet nok midler til i denne økonomiplanen. Leieprisene er lagt på et moderat nivå. 

– Innsats for barn og unge og støtte til frivillighet er det viktigste kommunene kan gjøre innen kultur og innbyggerdialog. En sterk kulturell grunnmur der alle kan oppleve og delta innen kultur, idrett og å påvirke samfunnet er avgjørende i utviklingen av samfunnet og demokratiet, sier Torbjørn Urfjell.

By- og stedsutvikling: Renseanlegget i Høllen utbedres

By- og stedsutviklingsdirektør Ragnar Evensen med kloakkrenseanlegget i Høllen i bakgrunnen. Foto: Svein Tybakken

Utvidelse av kloakkrenseanlegg for husstandene i Søgne og Songdalen har et foreløpig kostnadsoverslag på 150-200 millioner kroner, og er en av hovedprioriteringene i by- og stedsutviklingsbudsjettet 2020-2023.
Behov for utvidelse

– Med utbygging og befolkningsvekst i Søgne og Songdalen, er Høllen renseanlegg nå i ferd med å nå maksimal kapasitet for håndtering av kloakk og avløpsvann. Derfor er det behov for å utvide renseanlegget. I forprosjektet er det skissert tre alternativer; ombygging av eksisterende anlegg i Solta i Høllen, bygge nytt renseanlegg ved siden av det gamle eller bygge nytt renseanlegg inne i fjellet i Høllen Vest industriområde.

Det sier påtroppende byutviklingsdirektør, Ragnar Evensen. Han legger til at de økonomiske beregningene i forprosjektet antyder en kostnad på et sted mellom 150 og 200 millioner kroner – enten det blir utvidelse i Solta eller nybygg i Høllen vest.

Legge kortene på nytt

Ragnar Evensen holder fram at det viktigste faglige fokuset for by- og stedsutviklingsområdet i økonomiplanen, vil være hvordan den nye, sammenslåtte kommunen følger opp Paris-avtalens krav til klima-kutt.

– Arbeidet med kommuneplanen blir på mange måter som å legge kortene på nytt. Vi er inne i en viktig prosess med klima- og miljøstrategi og utvikling av en ny, felles boligpolitikk som vil gi føringer for hvordan Kristiansand skal bli en mer klimavennlig by og bidra positivt til de nasjonale målene for klimautslipp. Vi må også ha fokus på hva det betyr å bli en ny kommune sammen, sier Evensen og nevner noen eksempler:

  • E 39 og den nye veien betydning for utvikling av kommunen og balansen øst-vest.
  • Utvikling av en felles boligpolitikk.
  • Vi blir viktig skjærgårdskommune. Bør det være en større satsing på turisme og blå- og grønn næring?

– Dette blir viktig politiske spørsmål som det er grunn til å forvente stort engasjement rundt, sier Ragnar Evensen.

Klimautfordringer

Direktøren peker også den store utfordringene med å håndtere de allerede tydelige effektene av klimaendringene. Det omfattende arbeidet med separering av vann- og avløpsnettet i sentrale strøk av Kristiansand, fortsetter.
– Dette er et viktig arbeid for å håndtere endret klima med styrtregn og større vannmengder. Med nytt renseanlegg på Odderøya og når det nye i Høllen står på plass, har Kristiansand kommune en meget god rensing av avløpet som oppfyller statlige krav og bidrar til en renere hav, sier Evensen, som også legger til at arbeidet med å få på plass en byvekstavtale er viktig for å finansiere og prioritere utviklingen av transportinfrastrukturen og skape forutsigbare rammer for kollektivtrafikken.

Oppvekst: - Dette blir krevende og spennende 

Oppvekstdirektør Kristin Eidet Robstad på stedet der Mosby oppvekstsenter vil reise seg. (Foto: Børge Røssaak Nilsen, Kristiansand kommune.)

Mosby oppvekstsenter skal bygges sentralt i Mosby. 360 barn skal få et trygt og godt miljø her. Oppvekst går inn i en krevende fireårsperiode med mange investeringer og trange økonomiske rammer.

- Vi er mange som gleder oss til dette står ferdig. Her skal det legges til rette for de gode overgangene mellom barnehage og skole, sier oppvekstdirektør Kristin E. Robstad mens hun ser seg om på tomta som er i ferd med å klargjøres for byggingen.

Det legges opp til et høyt investeringsnivå innen området. Det er totalt lagt inn investeringer for 1,35 milliarder kroner. 1,27 milliarder knytter seg direkte til investeringer i bygg.

Noen av de største og viktigste investeringene knytter seg til Mosby oppvekstsenter, Kringsjå skole med fullføring av påbegynt bygging. Wilds Minne skole, en fullfinansiert ny skole for 500 elever med ferdigstillelse i 2023. Tangvall skole, med både kulturskole, ny ungdomsskole for 320 elever, fritidstilbud og to idrettshaller som bygges i samarbeid med videregående skole. Kommunens lokaler skal stå ferdig i 2021.

Et annerledes år

Vi går inn i et annerledes år. Ingen av oss har vært med å skape en ny kommune før. Heldigvis har vi et godt utgangspunkt i at alle tre kommuner over tid satset på inkluderende læringsmiljø. Det gir et bedre fundament når vi skal harmonisere tjenestene, sier Robstad.

Driften ved skoler og barnehager i Søgne, Songdalen og Kristiansand vil ikke endres vesentlig som følge av at den nye kommunen er en realitet første januar. Det meste av harmonisering av tilbud og ordninger vil skje ved nytt barnehage- og skoleår.

- Det er brukt mye tid og ressurser på å samlokalisere barne- og familietjenestene og sikre gode betingelser for flerfaglig samarbeid gjennom samhandlingsmodellen «Familiens hus, sier Robstad.

Familiens hus

Barne- og familietjenestene vil ha sine baser i fem Familiens hus: Øst, vest, og sentrum i tillegg til Lund og Vågsbygd. Barnehager og skoler i hver bydel vil ha faste fagmiljø i sitt Familiens hus å samarbeide med.

Området satser også offensivt for å møte utfordringer som følger av at barn vokser opp i et samfunn som i større grad preges av globalisering, høy kompleksitet, mangfold og rask endring.

Investeringer i teknologi

- Det er foreslått betydelige investeringer innenfor feltet informasjonsteknologi (IT). Alle elever i kommunen skal til enhver tid ha tilgang på godt og funksjonelt utstyr, sier Robstad.

Området styres av mange lovkrav. Blant disse er bemanningsnorm og pedagognorm i barnehage, og lærernorm i skole. Dette gir ikke rom for vesentlige innsparinger i barnehage og skole. I tillegg må skoler i Søgne og Songdalen tilpasse seg vesentlig lavere rammer enn de har i dag.

Skjerming

Når området skal møte de betydelig innsparingskravene som ligger inne, er skjerming av lovpålagte tjenester prioritert. Det samme er tjenester som retter seg direkte mot barn og unge, og områdets målgruppe forøvrig.

I tillegg skjermes ytelser overfor utsatte grupper, særlig lavinntektsfamilier.

- Vi har en situasjon med stram økonomi. Området er grundig gått gjennom for å se hvordan vi kan nå våre overordnede mål innenfor disse rammene, sier Robstad.

Områdets overordnede mål er at alle barn og unge skal oppleve et godt og inkluderende oppvekstmiljø som fremmer deres trygghet, læring, trivsel og helse.

- Alt vi gjør på vårt område handler til syvende og sist om at vi skal nå disse overordnede målene for barn og unge. Vi skal jobbe med kvalitet og bruke ressursene riktig, sier Robstad.

Samfunn og innovasjon: - Sammen lager vi morgendagens kommune

Samfunn og innovasjon - sammen lager vi ny kommune. (Foto: Børge Røssaak Nilsen, Kristiansand kommune.)

Området samfunn og innovasjon er nytt. Det handler om å ta grep om kommunens utfordringer på nye måter, på tvers av gamle skillelinjer.

- I det nye området «samfunn og innovasjon» har vi overordnet ansvar for at kommunen jobber etter en fremtidsrettet strategi. Vi skal være pådriver og støtte for organisasjonen når det gjelder innovasjon og utvikling i kommunen, sier kommunaldirektør Wenche P. Dehli.

Samfunnsutvikling skal være tuftet på de tre «bærekraftdimensjonene». De tre er økologisk, sosial og økonomisk bærekraft for å lykkes med helhetlig balansert samfunnsutvikling der innbyggerne er i sentrum.

- Vi skal dessuten bidra til at Kristiansand lykkes som regional samfunnsaktør, sier Dehli.

Gode hoder jobber sammen

Mye av arbeidet i det nye området består i å få gode hoder til å jobbe godt sammen. Kristiansand kommune er en stor og innfløkt organisasjon med mye ansvar for mange mennesker.

- For at dette skal fungere best mulig, skal vi sikre fokus på samhandling og innovasjon på tvers av hele organisasjonen. Vi skal også legge til rette for godt samarbeid med eksterne aktører, sier Dehli.

"Samfunnsflokene"

Samfunn og innovasjon skal sammen med øvrige områder i kommunen gripe fatt i «samfunnsflokene». Det vil si sammensatte, ofte komplekse samfunnsutfordringer som påvirker velferden i kommunen som for eksempel økt befolkningsvekst, lavt utdannet befolkning, synkende folketall, høy arbeidsledighet.

«Samfunnsfloker» vil ofte kreve at flere og mange aktører setter seg sammen for å løse eller bedre situasjonen over tid.

Kristiansand kommune skal ha et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv og forsterke Kristiansands rolle som landsdelssenter, drivkraft for næringslivet, universitetsby og kompetansesenter i Agder.

- Vi har store oppgaver foran oss, og for å klare dette, har vi organisert oss med fire kommunalsjefområder. Bærekraftperspektivet vil være gjennomgående i alle kommunalsjefområdene, sier Dehli:

• Strategi
I dette kommunalsjefområdet ligger systemansvaret for kommunens overordnede planverk. Planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel, utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget gjennom framstilling og formidling av analyser for alle kommunens områder.

Ansvar for kommunens internasjonale arbeid, rådgivning for utvikling av internasjonale prosjekter og nettverk i alle områdene er også lagt her.

• Forskning

Kristiansand kommune skal være aktivt deltakende i forskning og innovasjon.
Forskning og innovasjon skal være pådriver for forsknings – og innovasjonsarbeid i på tvers av alle direktørområder og ha det overordnede systemansvaret for forskning, innovasjon og porteføljestyring av prosjekter i kommunen.

Området skal bidra med strategisk og operasjonell støtte til systematisk og målrettet utviklingsarbeid i alle direktørområder, søke ekstern finansiering av forsknings- og innovasjonsprosjekter i kommunen og være et knutepunkt for samhandling med akademia om forskning og innovasjon.

• Næring: Business Region Kristiansand - BRK/BIZ

BRK arbeider for at det skapes arbeidsplasser og økonomisk vekst i Kristiansandsregionen. Business Region Kristiansand har ansvar for Kristiansand kommunes næringsarbeid, og skal legge til rette for verdiskaping og vekst i Kristiansandsregionen. BRK/BIZ skal styrke offentlig sektors rolle i innovative anskaffelser i samarbeid med næringslivet.

Business Region Kristiansand er næringslivets inngang til kommunen og inviterer også næringsliv, akademia og offentlig sektor til samarbeid om felles prosjekter som bidrar til å gjøre regionen til den beste regionen å bo og arbeide i. I tillegg er kommunalområdet kommunens fagrådgivere innenfor næringsutvikling, og bidrar i kommunal saksbehandling og utforming av beslutningsgrunnlag.

• Digitalisering

Digitalisering har systemansvaret for den digitale transformasjonen i kommunen. Det betyr ansvar for digitaliseringsporteføljen og virksomhetsarkitekturen. Ansatte hjelper med å utvikle ideer i organisasjonen til å bli et digitaliseringsprosjekt med de riktige ressursene.

Kristiansand skal være en nasjonal foregangskommune innen digitalisering. Innbyggere, næringsliv og frivillighet skal oppleve en enklere hverdag og det skal være enkelt å kommunisere digitalt med kommunen.

Ikke ansvar for all innovasjon

Det nye området skal ikke ta opp i seg alt som skjer av utvikling og innovasjon i kommunen. I samfunn og innovasjon sin portefølje inngår prosjekter på tvers av områdene, og regionale og nasjonale prosjekter.

Tre slike prosjekt pågår nå

"Nye mønstre, trygg oppvekst" er et regionalt prosjekt med satsing for barn i lavinntektsfamilier. 11 kommuner på Agder, og Stavanger kommune deltar. Hensikten er å bedre familienes livssituasjon og motvirke at barna får utfordringer med økonomi, arbeid eller bosituasjon når de blir voksne.

«Flere i arbeid». Det såkalte «Oppgaveutvalget» skal kartlegge, vurdere og fremme forslag til forbedret modell og organisering for å få flere personer med behov for særlig bistand i arbeid. Samfunn og innovasjon overtar flere av sekretariatsfunksjonene, samt mye av analysearbeidet.

Gode helse- og omsorgstjenester ved hjelp av digitale løsninger er fellesnevneren for tre regionale satsninger innen E-helse og velferdsteknologi hvor Kristiansand er prosjekteier.

- Området samfunn og innovasjon er en nysatsing. Deler av området er videreføring og styrkning av oppdrag fra de tre kommunene fra før. I tillegg vil det komme nye oppdrag som må løses på tvers av fagmiljø, sier Wenche P. Dehli.

 

Organisasjon: – Jobber for en god start på ny kommune

Organisasjonsdirektør Kjell A. Kristiansen i møte med de ansatte på dokumentsenteret i Rådhuskvartalet. De skal fra 1. januar 2020 være på plass i nye lokaler på Nodeland. Foto: Svein Tybakken

– En stor og dynamisk kommune som vår er avhengig av at tjenestene som leveres fra organisasjon fungerer godt og samsvarer med behov. For eksempel må vi ha velfungerende IT-systemer fra start for ny kommune. Innbyggere og ansatte i kommunen skal helst ikke merke overgangen.

Det sier påtroppende direktør for området organisasjon, Kjell A. Kristiansen. Han har ansvaret for personaltjenester, dokumentsenter, politisk, administrativt sekretariat samt IT. Organisasjonsdirektøren er assisterende kommunedirektør, og i den rollen overordnet for kommuneadvokatkontoret.

– Det er viktig å sørge for at den nye organisasjonen er raskt på plass og at den enkelte medarbeider trives. Sammen med tillitsvalgte og vernetjenesten jobber vi målrettet for en god start for den sammenslåtte organisasjonen Kristiansand kommune, sier Kristiansen.

Komplisert

Han legger til at det er en omfattende og komplisert oppgave å få på plass gode, interne støttetjenester siden de fleste administrative funksjoner får ny organisering og lokalisering.

– Det er utfordrende for ansatte fra Søgne at de må forholde seg til nye IT-systemer og raskt må lære seg disse. Hele dokumentsenteret i Kristiansand flytter fra Rådhuskvartalet til Nodeland, med midlertidig lokalisering første året før innflytting i nytt kontorbygg der. Dette er bare et par eksempler på at det blir omfattende endringer for mange, sier Kristiansen.

God arbeidsgiverpolitikk

Kjell A Kristiansen legger ikke skjul på at han ønsker å ha fokus på å utvikle en god arbeidsgiverpolitikk som skal sikre fornøyde ansatte og samtidig sørge for at den nye kommunen er attraktiv i et kompetent arbeidsmarked.

– Som organisasjonsdirektør får jeg jobbe mye sammen med det nye, politiske organisasjonsutvalget som erstatter kommunalutvalget. Jeg vet at mange av politikerne våre er opptatt av arbeidsgiverrollen og vil gjøre en aktiv innsats for at Kristiansand utvikler seg som god tjenesteyter og arbeidsplass. Jeg ser for meg at organisasjonsutvalget inntar en mer aktiv rolle og som kan utfordre bystyret i arbeidsgiverrollen, sier Kristiansen.

Leveringsdyktig

Organisasjon skal spare inn 7,5 millioner kroner i planperioden.

– Vi må også ta vår del av innsparingskravet. Snarest mulig etter sammenslåing starter vi en prosess for å spesifisere salderingstiltak som rammer tjenesteleveranser så skånsomt som mulig. Sammen med alle ansatte i organisasjon er det et mål at organisasjon får et omdømme som området som virkelig «leverer varene», sier Kjell A. Kristiansen.

Økonomi - Styring for å nå krevende mål

Økonomidirektør Terje Fjellvang og kommunalsjef Kristin Skjelbred. (Foto: Svein Tybakken, Kristiansand kommune.)

Ingen når høye mål uten å ha god kontroll. Heller ikke en kommune. Forsterket fokus på virksomhetsstyringen er en nøkkel til å nå kommunens mål.

- Det er satt høye mål for Kristiansand kommune. For å oppnå disse må vi jobbe godt med plan, styring og utvikling. Dette er hovedelementene i helhetlig virksomhetsstyring. Det er blant grunnene til at virksomhetsstyring nå er løftet opp til å bli et eget kommunalsjefområde, sier Kristin Skjelbred.

Som kommunalsjef for virksomhetsstyring leder Skjelbred en nyskaping i kommunen. Ingen av de tre tidligere kommunene har hatt en lignende funksjon som samler det overordnede ansvaret for virksomhetsstyring, internkontroll og kvalitet.

Mange roller

Kommunen har mange roller. Den er blant annet tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver, demokratisk arena og arbeidsgiver.

- Helhetlig virksomhetsstyring er i mine øyne en forutsetning for at vi skal klare å ivareta organisasjonens oppgaver. Det gjelder nå, og det gjelder ikke minst i fremtiden, sier Skjelbred.

Helhetlig virksomhetsstyring skal sikre at kommunen løser sine kjerneoppgaver og når sine mål effektivt og innenfor lov- og avtaleverk, ved felles forståelse av oppdrag, roller og mål.

Virksomhetsstyring er et kommunalsjefområde under området økonomi. Økonomidirektøren peker på at god ledelse og virksomhetsstyring handler om å administrere kommunens virksomheter riktig.

Tillit til kommunen

- Kommunen må administreres slik at innbyggere, brukere, næringslivet og frivilligheten har tillit, sier økonomidirektør Terje Fjellvang og utdyper:

- De skal ha tillit kommunen, kommunens ledelse og kommunens evne til å levere gode tjenester, sier han. 

Flere oppgaver

Området økonomi består av ytterligere fem kommunalsjefområder: Økonomistyring (inkludert eierskap), innkjøp, regnskap, lønn og kemner.

Området består av om lag 95 ansatte som er fordelt på 93 årsverk. Det er en høy andel heltidsansatte på området. Budsjettet til kontrollutvalget inngår også i økonomiområdets budsjett.

Økonomi skal være en tydelig pådriver for modernisering og effektivisering ved hjelp av elektroniske verktøy og kontinuerlig forbedring av økonomistyringen.

Lønn har i 2019 jobbet mye med overgang til nye Kristiansand kommune, og har i den forbindelse startet et arbeid for robotisering av deler av lønnsprosessen. Dette arbeidet vil bli videreført i økonomiplanperioden som en del av satsingen på digitalisering av lønnsprosessene.

Robotisering av enkelte regnskapsoppgaver er også aktuelt i regnskap. I 2020 vil regnskap ha ansvar for å gjennomføre årsoppgjør 2019 for alle de tre gamle kommunene. I tillegg skal alle særregnskap etableres i økonomisystemet for den nye kommunen. Dette vil gi en ekstra arbeidsbelastning frem til våren 2021.

Kemneren ser, med utgangspunkt i Skatteetatens digitaliseringsstrategi, på muligheten for robotisering av noen av dagens arbeidsoppgaver. Flere av oppgavene er standardiserte og gir mulighet til å sette opp regler og systemer slik at en automatisering er mulig.

I statsbudsjettet 2020 ble det foreslått å statliggjøre kemnerfunksjonen fra 1. juni 2020. Kristiansand kemnerkontor har levert kemnertjenester for Søgne og Songdalen.

I Kristiansand kommune er det 16,1 årsverk fordelt på 17 ansatte i kemnerenheten. En stor andel av disse overføres til staten fra 1. juni 2020.

Arbeidet med kommunal innkreving videreføres internt i kommunen og overføres til kommunalsjefområdet regnskap.

Behandling i høst

Datoer for budsjettbehandling i de ulike utvalgene finner du i Politisk Agenda.

  • Hovedutvalgene: uke 47, 18.-22. november
  • Formannskapet: 4. desember
  • Bystyret: 18. desember

Innkalling, sakspapirer og vedtak fra møtene blir lagt ut fortløpende på Politisk Agenda

Forfatter: Kommunikasjon
Publisert: 22.10.2019 10:51
Sist endret: 01.11.2019 10:17

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?