Gå til hovedinnhold

Forslag

Rådmannens forslag til budsjett og handlingsprogram for 2019-2022 er nå heldigitalt.

Budsjettdokumenter

Forslag til budsjett og handlingsprogram 2019-2022   (nettside)

Forslag til budsjett- og handlingsprogram 2019-2022  (pdf) 

Saksfremstilling HP 2019-22.pdf

Se arkivert TV-sending

Vedtatt handlingsprogram 2019-2022 - (vedtatt av bystyret 19. desember 2018) 

Kort om budsjettet

  • Årets forslag til budsjett og handlingsprogram ble lagt fram for bystyret 24. oktober.
  • Handlingsprogrammet beskriver hva kommunens skal gjøre de neste fire årene.
  • Det første året i programmet er samtidig kommunens årsbudsjett for 2019. 
  • Handlingsprogrammet vedtas i bystyret 19. desember.

Handlingsprogrammet dreier seg ikke bare om kommunens inntekter og utgifter. Handlingsprogrammet forteller blant annet også hvordan kommunen skal nå ulike mål for å gi innbyggerne så gode tjenester som mulig.

Les intervjuet med økonomidirektør Terje Fjellvang i forbindelse med framleggelsen av forslaget til budsjett og handlingsprogram. 

Partienes forslag

Bystyret behandler rådmannens forslag 19. desember. Her er partienes forslag til forandringer. 

Demokratene 

Miljøpartiet De Grønne (10. desember)

H, KrF, FrP, V, Pensjonistpartiet og Sp

Arbeiderpartiet (3. desember)

Ap, MDG, SV og Rødt (17. desember)

Satsinger i sektorene

I intervjuene under leser du om viktige satsinger i sektorene.

Økonomi: Innkjøpstjenesten styrker og utvikler fagmiljøet

Innkjøpstjenesten har i løpet av 2018 ansatt tre jurister, hvorav to av juristene vil arbeide som innkjøpsrådgiver, og en økonom. Økonomen er ansatt som kontraktsforvalter.  Fra venstre: rådgiver og jurist Morten Holt Zachariassen, innkjøpsrådgiver Bjarki Thor Steinarsson, innkjøpsrådgiver Sigurd Pedersen og påtroppende kontraktsforvalter Nina Årdal. Foto: Marte Krogstad

Innkjøpstjenesten har i løpet av 2018 ansatt tre jurister og en økonom. Ansettelsene er en viktig del av arbeidet med å styrke og utvikle fagmiljøet.

Mer juridisk og økonomisk kompetanse

To av juristene er fast ansatt og vil arbeide som innkjøpsrådgivere og primært gjennomføre anbudskonkurranser. Den tredje stillingen er ren juriststilling som er midlertidig frem til 31.desember 2019. Stillingen er fullt finansiert av digitaliseringsprosjektet i Nye Kristiansand og vil hovedsakelig arbeide med videreføring av fagsystemene i den nye kommunen. Økonomen er ansatt som kontraktsforvalter og vil ha hele kontraktsporteføljen som sitt arbeidsfelt.

– I denne perioden har vi økt satsing på innkjøpstjenesten med fire høyt kompetente medarbeidere. Ved at vi øker satsingen på innkjøpstjenesten får vi samlet sett en profesjonalisering av kommunen, sier økonomidirektør Terje Fjellvang.

Samarbeid med Kristiansand Eiendom

Innkjøpstjenesten har innledet et samarbeid med Kristiansand Eiendom om å overta ansvaret for deler av Kristiansand Eiendoms anskaffelser. I denne sammenhengen har innkjøpstjenesten blitt tilført et ekstra årsverk som tiltrer 1. mars 2019.

– Regelverket har blitt stadig mer komplekst, og vi opplever i sterkere grad at behovet for robuste fagmiljøer har blitt aktualisert. Vi er også i samtaler med Kristiansand Eiendom om en mulig utvidelse av samarbeidet til å gjelde samtlige av Kristiansands Eiendoms anbudskonkurranser, sier innkjøpssjef Bent Charles Nesse

Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping

Innkjøpstjenesten og kemneren i Kristiansandsregionen inngår i satsingen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Samarbeidet videreføres i hele perioden.

– Det er lagt ned et betydelig arbeid med å utvikle en egen a-krimmodell tilpasset Kristiansand kommune. Satsingen de neste årene vil gå på innføring av fagsystem, kontroll i anskaffelsesprosessene og oppfølging og kontroll i avtaleperioden, sier innkjøpssjefen.

Godt i gang med Nye Kristiansand

I forbindelse med etableringen av Nye Kristiansand har innkjøpstjenesten allerede bistått programledelsen med å gjennomføre fire anskaffelsesprosesser. Tre nye anskaffelsesprosesser for henholdsvis to fagsystem og ny grafisk profil er i gang. Målet er at samtlige anskaffelsesprosesser i forbindelse med etableringen av Nye Kristiansand skal håndteres av innkjøpstjenesten.

– Programledelsen har sterkt fokus på korrupsjon. Innkjøpstjenesten deltar sammen med innkjøpskoordinatorene for Songdalen og Søgne i en arbeidsgruppe for antikorrupsjon og utvikling av nytt etisk regelverk, sier innkjøpssjefen.

Fra generalister til spesialister

På initiativ fra innkjøpssjefen er det igangsatt en prosess der ansatte i innkjøpstjenesten utvikles fra å være generalister til å bli spesialister på dedikerte delområder. Disse delområdene er eksempelvis anbudskonkurranser, fagsystemet Mercell, gevinstrealisering, innovasjon og innovative offentlige anskaffelser, leverandørutvikling, miljø, etisk handel og samfunnsansvar.

– Alle kan ikke bli like gode på alt, men målet er at den enkelte ansatte skal bli rasende god og simpelthen skinne innen sine dedikerte delområder, sier innkjøpssjef Bent Charles Nesse.

Oppvekst: Ny Wilds Minne skole

Rådmannen foreslår å bygge en helt ny Wilds Minne skole. Skolen skal være klar til bruk i januar 2023.

Rådmannen foreslår å bevilge penger til bygging av en helt ny Wilds Minne skole.

Ferdig i januar 2023

Den nye skolen skal ha plass til 500 elever. I dag er det 384 elever på skolen, godt over kapasiteten på ca. 300. Ifølge forslaget fra rådmannen skal byggingen begynne sommeren 2021. Det betyr at den nye skolen til ca. 289 millioner kroner skal være klar til bruk i januar 2023.

– I dag har skolen flere elever enn den bør ha. Utbyggingen på Marviksletta vil bety at det blir flere folk i området i løpet av noen år. Vi må sørge for at kapasiteten på skolen ikke bremser utviklingen av området. Derfor foreslår rådmannen å rive dagens skole, og bygge en ny og moderne skole for 500 elever, sier oppvekstdirektør Svein Ove Ueland.

Den nye skolen bygges på samme tomta som dagens skole. Det er laget en mulighetsstudie som skisserer at langsiden av den nye skolen bør ligge mot Østre ringvei, at skolen bygges med gymsal og at den minste kunstgressbanen bør snus 90 grader og bli en del av skolegården. Skolen er foreslått bygget som et passivhus.

Flere til Havlimyra

Flere innbyggere i området påvirker også situasjonen på ungdomstrinnet. Elever fra Wilds Minne og Lovisenlund går over til Oddemarka når de begynner på ungdomsskolen. Det gjør også elever fra Gimlekollen i dag.

Oppvekstdirektør Svein Ove Ueland. – Det er ikke nok areal til å utvide Oddemarka. Derfor vil veksten på Lund gjøre at det blir for trangt på Oddemarka. Flere av de som bor på Gimlekollen vil derfor på sikt få Havlimyra som sin ungdomsskole. Utvidelsen av Havlimyra begynner i 2020, og skal være ferdig året etter, sier oppvekstdirektør Svein Ove Ueland.

Barnehager

I rådmannens forslag til handlingsprogram ligger det også inne en storstilt satsing på barnehagene. Nasjonale krav til samlet bemanning og til antall pedagoger i barnehagene, gjør at kommunens utgifter øker med ca. 37 millioner kroner i året fra og med 2020 i forhold til 2018.

Bemanningsnormen sier at det minimum skal være én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Kravene i den skjerpede pedagognormen er minimum én pedagogisk leder per sju barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Pedagognormen gjelder fra 1. august i år.

I tillegg foreslår rådmannen å styrke spesialpedagogisk hjelp i barnehagene med ti millioner kroner i 2019, åtte millioner i 2020 og seks millioner i året fra 2021 og framover.

– I sum er dette en storstilt styrking av barnehagene i Kristiansand. Bemanningsnormen ble innført fra denne høsten, og vi har allerede lagt inn penger til at de kommunale barnehagene oppfyller normen. Kravene til bemanning kom raskt, derfor er det vedtatt at håndhevingen først starter 1. august 2019. Fra da av må alle barnehager oppfylle normen. Private barnehager får tilskudd ut ifra hvor mye de kommunale fikk to år tidligere. I budsjettforslaget har rådmannen derfor lagt inn full finansiering fra høsten 2020. Fra 1. august 2019 foreslår rådmannen at private barnehager får 75-80 prosent finansiering av bemanningsnormen, sier oppvekstdirektør Svein Ove Ueland.

Bemannings- og pedagognormene gjelder ikke for familiebarnehager og åpne barnehager.

Helse og sosial: Satser på primærhelseteam

Sykepleier Trine Sandnes ved Sørlandsparken legesenter, medisinskfaglig rådgiver i Kristiansand kommune Erling Ytrehus, lege ved senteret Tormod Lønnerød, sykepleier  Anne Berhus Irgens og psykiatrisk sykepleier Bjørnar Haugland.

- Vi kan utnytte ressursene bedre til pasientenes fordel ved å jobbe annerledes. Det sier helse- og sosialdirektør Wenche P. Dehli etter at ordningen med primærhelseteam har vært prøvd siden april.

Forsøksordningen med primærhelseteam (PHT) innebærer at en setter sammen team bestående av fastlege, sykepleier og helsesekretær. I samarbeid skal teamet tilby et bedre tilpasset helsetilbud til enkeltpasienter som trenger bedre koordinert oppfølging og kanskje andre tjenester enn de får i dag.

Det gjelder for eksempel pasienter med kroniske sykdommer, psykiske helseproblemer, rusavhengighet, utviklingshemminger og funksjonsnedsettelser, samt brukere som innen medisinen omtales som "skrøpelige eldre".

Forsøksordning

Ordningen er en forsøksordning i regi av Helsedirektoratet. Kristiansand er en av ni kommuner som er med på landsbasis. Kommunene leder forsøket lokalt. I hver fastlegepraksis som deltar har en av fastlegene ansvar for å lede prosjektet. Alle fastlegene i legesentrene deltar.

- I Kristiansand deltar Sørlandsparken legesenter, og vi er svært fornøyde med det de får til. Helsevesenet må finne nye og gode måter å jobbe på for å møte fremtidens utfordringer, og dette ser svært lovende ut, sier helse- og sosialdirektør Wenche P. Dehli.

Per i dag har 269 unike pasienter hatt til sammen 1541 konsultasjoner hos PHT-sykepleierne ved Sørlandsparken legesenter. Av alle PHT-legekontorene som er kommet i gang i forsøket, har Sørlandsparken legesenter høyest konsultasjonsrate. De ligger på nivået som er ønsket i prosjektet.

- Noe av det viktigste vi ser, er at gjennom ordningen klarer legesenteret å identifisere pasienter med økt behov for hjelp og gi denne hjelpen uten at det går ut over tilbudet til de øvrige pasientene, sier Erling Ytrehus, medisinskfaglig rådgiver i Virksomhet behandling og rehabilitering.

Ny teknologi

Økt bruk av teknologi og tilbud om e-konsultasjoner er viktige hjelpemidler. Sørlandsparken PHT har vært flinke til å utnytte forbedringsmulighetene som finnes i ny teknologi, sier han.

Ytrehus peker på at sykepleier på besøk i en bolig, kan ta EKG og sende det til legen for tolkning. De har også tatt i bruk et nytt stetoskop der lyttefunn kan lagres og tolkes av lege og datamaskin.

- Senteret samarbeider på flere arenaer og kan på den måten bidra til nytenkning og tjenesteutvikling også utenfor selve primærhelseteamet, for eksempel på sykehus og i kommunens tjenester, sier den medisinskfaglige rådgiveren.

Nye metoder

Legesenteret melder at de har etablert en del rutiner og laget noen verktøy for identifisering og oppfølging av pasientgrupper med spesielle behov. Verktøyene gir kvalitetssikring, og bidrar til konkrete måleresultater som kan brukes til å følge opp enkeltpasienter.

Gjennomføringen av PHT ved Sørlandsparken legesenter viser at modellen bidrar til bedre tverrfaglig samarbeid til nytte for pasienter med mer omfattende behov.

- Travelhet reduseres med god struktur, og teamarbeid gir utsatte pasientgrupper bedre oppfølging samtidig som legen får et bedre grunnlag for sine behandlingsforslag uten å bruke mer tid, sier Ytrehus.

Høste erfaringer

Forsøksordningen startet 1. april i år, og skal pågå i tre år.

- Fremover må vi bruke erfaringene fra legesentrene som inngår i prosjektet til å gjøre de riktige prioriteringene videre. Bør denne ordningen innføres for alle legesentre, og hva bør teamene jobbe med og hvordan, spør helse- og sosialdirektør Wenche P. Dehli.

Det er viktig å avdekke hva som er helt nødvendig at legen må gjøre, og hva som kan
overlates til sykepleier eller helsesekretær i samarbeid med lege.

- Legene avlastes, og annet helsepersonell får tilført interessante oppgaver. Dette vinner alle på, ikke minst pasienten, sier Dehli. 

Kultur: Fritidsetaten får driftsmidler til utstyrslagre

Fritidsetaten Øst og Fritidsetaten Vest har fått 100.000 kroner hver i driftsmidler til sine utstyrslagre som holder til på Strømme senter og Slettheia Grendehus. Ansvarlige for BUA i Fritidsetaten Øst er Steinar M. Anthonsen og Bente Johannessen. De kan tilby utlån av langrennski og slalåmski, snowboard, skøyter for barn og voksne, hjelmer, ispigger og turutstyr. Foto: Marte Krogstad

Fritidsetaten Øst og Fritidsetaten Vest har fått driftsmidler til sine utstyrslagre (BUA) som låner ut utstyr til sport, lek og tur. Tilbudet er gratis og for alle.

Egne utstyrslagre

På Strømme senter og Slettheia grendehus er det etablert egne utstyrslagre som blant annet låner ut ski, skøyter, snowboard og turutstyr.

– BUA er en landsdekkende ordning, og hensikten er bedre folkehelse, mindre forskjeller og lavere forbruk gjennom delingsøkonomi. Fritidsetaten Øst har hatt utstyrslager i 14 år til internt bruk, og i fjor åpnet vi opp for at alle kunne låne. Ordningen har vist seg å være kjempepopulær, og periodevis har vi hatt kø ut av lokalene. Uavhengig av behovet kan alle som ønsker komme å låne, og tilbakemeldingene fra lånetakerne er at de er fornøyd med kvaliteten på utstyret, sier enhetsleder i Fritidsetaten Øst, Sissel Høyvik Hauso.

Utstyrslagret inneholder alt fra vinterutstyr til sommerutstyr som kan lånes av alle.

– Barn, ungdom og voksne kan låne utstyr slik at de kan prøve nye arenaer uten at de må kjøpe utstyr som kanskje blir stående ubrukt. I BUA tilbyr vi flerbruksutstyr slik at flere kan bruke det, og vi er opptatt av det er god kvalitet på utstyret. Når vintersesongen kommer kan folk låne kunstløpsskøyter, ishockeyskøyter, lengdeløpsskøyter, snowboard, alpint- og langrennsski og vi har både vanlige, smørefrie- og felleski, sier enhetsleder i Fritidsetaten Vest, Geir Jønsrud.

Fritidsetaten Øst holder til på Strømme senter, og Fritidsetaten Vest er plassert på Slettheia Grendehus. Du finner mer informasjon om utlånsordningene på nettsiden til BUA

Kvalitetsløft

Siden oppstart har innkjøp av utstyr blitt bevilget med midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og fritidsetatens egne midler. Betjening av BUA har tidligere vært innpasset i ordinær virksomhet. Frem mot 2022 har fritidsetaten fått 100.000 kroner hver i driftsmidler.

– Midlene vi har fått fra Bufdir, og egne oppsparte midler har blitt brukt til å kjøpe inn utstyr som har resultert i to gode utstyrslagre. Med driftsmidlene kan vi nå betjene BUA som vil føre til et kvalitetsløft og en mer robust tjeneste, sier enhetsleder Jønsrud.

Driftsmidlene skal benyttes til selve utleieordningen i form av å håndtere inn- og utleie, vedlikehold, og bistå med prøving og tilpassing. I tillegg vil personen være ansvarlig for å håndtere henvendelser og profilering, samt drift av nettsider og sosiale medier.

– Med driftsmidlene vil vi få god og stabil utlånsordning, og det er vi veldig glade for. Midlene er også et skritt i riktig retning ved at dette kan utvikles til å gi et enda bedre tilbud og bedre kvalitet på tjenesten, sier enhetsleder i Fritidsetaten Øst, Sissel Høyvik Hauso. 

Teknisk: Jobber for å redusere klimagassutslipp

Teknisk sektor har fokus på å redusere klimagassutslipp og jobber metodisk og målrettet i alt planarbeid og drift. - Vi har nå tatt over og drifter hele kommunens bilpark og bytter ut til el-biler og etablerer ladestasjoner, sier fv teknisk direktør Terje Lilletvedt og avdelingsleder Arvid Rune Larsson i Kristiansand Parkering. Her ved en ny hurtigladestasjon for taxi-biler, kommunale tjenestebiler og publikum ved taxistasjonen i Vestre Strandgate. Foto: Ragna Marie Henden

– Kristiansand kommune har tatt en rekke grep for å feie for egen dør og ruste oss fremover for å nå målene om å redusere klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030, sier teknisk direktør Terje Lilletvedt. – Teknisk sektor har blant annet i 2018 overtatt drift og vedlikehold av hele bilparken til Kristiansand kommune, og vi er godt i gang med å skifte ut til el-biler, forteller Lilletvedt.

El-biler og ladestasjoner

Det er montert ladestasjoner i tilknytning til en rekke kommunale bygg. Nyeste tilskudd er en hurtiglader ved jernbanestasjonen. Hurtigladeren er tiltenkt taxi-biler, tjenestebiler og publikum, og er satt opp i nærheten av taxi-stasjonen i Vestre Strandgate.

Bystyret har fokus på miljøsaker

– Bystyret har et klart fokus på miljøsaker og har stilt noen tydelige krav og målsettinger som berører både kommunen som organisasjon og samfunnet for øvrig, sier Lilletvedt. – Det foreligger nå konkrete handlingsplaner for matsvinn og marin forsøpling. Vi har også fått på plass en panteordning for vedovner. Bystyret har også klare forventninger om at kommunen skal bli vesentlig bedre på miljøvennlige innkjøp, sier Lilletvedt.

Møter nye klimautfordringer

– Vi har de siste årene opplevd en rekke klimautfordringer som tørke, flom, snøfall og kraftig vind. Det utfordrer oss ekstra innen våre kommunale ansvarsområder for å sikre våre innbyggere. Vi må planlegge med tanke på nye klimautfordringer, sier Lilletvedt. – I budsjettet for kommende år har vi blant annet lagt inn mer penger til beredskap knyttet til flomsikring.

– Kommunen har ansvar for 22 små og større dammer som krever vedlikehold og utbedring. Flere av disse står høyt på lista for tiltak. Vi er nå tilnærmet ferdig med å reparere dammen ved Grotjønn, som  også vil fungere som flomdemping for områdene Suldalen og Grim. Øvre Jegersbergvann er også blant prosjektene som skal fullføres i 2019, sier teknisk direktør

Gjennomføre påbegynte prosjekter

Vi har påbegynt arbeidet med bygging av ny busstasjon som skal stå ferdig i juni 2019. Gatebruksplanen jobber vi kontinuerlig med å realisere. Ved nyttår skal det nyeopprustede byrommet i Gyldenløves gate ved biblioteket og domkirken stå ferdig. Området får nytt dekke, belysning og blir tilrettelagt for aktivitet og opphold for barn og voksne. Ny paviljong på Torvet skal også stå ferdig i løpet av 2019. Innen byggforvaltning er det satt av midler til å gjennomføre nye krav til energiprogram som skal gjøre våre bygg enda mer energisparende, forteller Lilletvedt. – I løpet av 2020 skal vi ferdigstille ny gangbro over Otra og på investeringslista står også nye gangbroer på Haus og Hagen.

Planarbeid

For at Kristiansand skal bli et lavutslippssamfunn må det jobbes metodisk og målrettet. Kristiansand skal utvikle en bystruktur som reduserer behovet for transport. Trafikkveksten skal skje ved gange, sykkel og buss. Dette ligger som premiss for utarbeidelse av en byvekstavtale, sier teknisk direktør.

– I arealstrategien som ligger i ny samfunnsdel er det laget tydelige prioriteringer for utbyggingsstruktur og rekkefølge. Ved en stor kursendring, er det en utfordring å få frem de rette reguleringsplanene som bygger opp under strategien. Mange planer er vedtatt og hjemler omfattende utbygging. Boligprogrammet er et viktig virkemiddel for å prioritere kommunale investeringer til de riktige områdene. Årets nye boligundersøkelse gir oss også viktig informasjon om hvordan våre innbyggere vil bo i framtida, sier Lilletvedt.

Drift av bygg, vei og parker

– I teknisk sektor har vi et økende antall kommunale bygg, veier og parker/grøntanlegg som skal driftes. Dette er også et viktig arbeid i sektoren som krever økte midler til for å kunne levere dagens kvalitet på alle tjenester. Vi vil gjerne levere godt vedlikehold og spennende og flotte byrom og parker, sier teknisk direktør. – Grønne byrom og parker er et viktig bidrag for trivsel og folkehelse for alle våre innbyggere.

Nye Kristiansand

– Arbeidet med etablering av den nye kommunen er tid- og ressurskrevende samtidig som vi skal drive dagens Kristiansand. Vi har startet arbeidet med å løse de oppgavene som haster mest med å få på plass. Innen tekniske tjenester er det viktig at mye fungerer godt fra 1.1.2020 i nye Kristiansand, sier Lilletvedt. – De prosjektene det er viktigst å få på plass først er blant annet harmonisering av gebyrer, felles matrikkel, omtaksering av grunnlag for eiendomsskatt og samordning av forskrifter.

– Ved sammenslåing av kommuner er det nødvendig å omtaksere for å få ett felles regime for takst og skatt. Ved kommunesammenslåing vil eiendommer få nye benevnelser. Det skal opprettes nytt kommunenummer, nye gårdsnummerserier og det vil bli foretatt nødvendig omadressering. Dette er et omfattende arbeid, og det er foreslått midler i 2019 og 2020 til arbeidet, sier teknisk direktør Terje Lilletvedt, i en sektor som skal ha mye klart i løpet av neste budsjettår før Kristiansand slås sammen med Søgne og Songdalen.

Organisasjon: Bygger den digitale kommunen

Organisasjonsdirektør Eva Berglund Åsland mener oppbygging av ny og sikrere IKT-infrastruktur, som ivaretar kravet til trygge integrasjoner og skytjenester, er viktig å få på plass. Her er hun innom kommunens server-park. Foto: Svein Tybakken

Ny og sikrere IKT-infrastruktur for bedre utveksling av data og flere digitale tjenester prioriteres av organisasjonssektoren samtidig med innsatsen for å bygge nye Kristiansand.

Organisasjonssektoren er for lengst i gang med et omfattende arbeid for en smidig virksomhetsoverdragelse fra gammel til ny kommune. Mange nye reglementer og avtaler skal på plass, noe som gir økt press på sektoren.  Organisasjonsdirektør Eva Berglund Åsland synes det er både utfordrende og spennende å lede en sektor som har satt av mye ressurser til etableringen av nye Kristiansand.

Klargjør for skyløsninger

– Dagens Kristiansand har på samme måte som nye Kristiansand ambisjoner om å være i tet som digital kommune. Det gjelder både for innbyggere og næringsliv, men også for den enkelte ansatte. Vi trenger en IKT-plattform som gjør det enklere og sikrere å benytte skybaserte tjenester. Det er her utviklingen skjer og kommunens e-post, internett-portal, intranett og samhandlingsløsninger er nærliggende å legge i skyen, sier Berglund Åsland, som understreker at dette fortsatt er i planleggingsfasen.

– Nye Kristiansand trenger en infrastruktur som fremdeles kan støtte tradisjonell drift, men vi må også kunne håndtere tjenester eller applikasjoner fra eksterne leverandører og skytjenester. Påloggingsalternativer vil variere og vi må derfor ha på plass unik og trygg brukeridentitet for alle. Sikkerhet må planlegges slik at vi er trygge på at kun de som er berettiget tilgangen får den.

Sikkerhet i fokus

– Vi må også ha løsninger for sikkerhet rundt det å utveksle data og integrere systemer. Fagsystemer legges nå i langt større grad til leverandørenes driftsplattformer eller i skytjenester. Utveksling av data trengs for automatiserte tjenester, noe som er viktig om vi skal tilby gode, digitale tjenester til innbyggerne, sier organisasjonsdirektøren og kommer med et eksempel.

– Ville det ikke være hyggelig om vi kunne sende velkomstbrev til alle nyinnflyttede med informasjon om nærmeste bussforbindelse, kartbasert informasjon om sykkelruter, fastlege, tannlege, helsesenter og kommunale tjenester.

Digital postkasse

Eva Berglund Åsland legger ikke skjul på at det et slikt brev skal gå rett i digital postkasse.

– Vi har en klar målsetting å få alle kommunens innbyggere til å ta i bruk digital postkasse. Vår SvarUt-løsning erstatter stadig mer vanlig postutsendelse til innbyggerne og andre adressater. I Danmark sendes brev digitalt til mer enn 90 prosent av innbyggerne. Vi bør ikke være dårligere her i Kristiansand.

Åpen og selvbetjent kommune

Organisasjonsdirektøren holder fram arbeidet med å få på plass nye selvbetjeningsløsninger ved bruk av blant annet kommuneportal og bedre tilgjengelighet til kommunens digitaliserte arkiver som en prioritert oppgave. Dette vil gi innbyggerne raskere svar og bedre mulighet til å hjelpe seg selv.

I årets Åpenhetsindeks ble Kristiansand kommune kåret til beste by av Pressens offentlighetsutvalg. Juryen vektla kommunens raske besvarelser av innsynskrav og høy grad av åpne innsynsløsninger der mediene og innbyggere kan følge kommunen.

– Det er viktig at vi i nye Kristiansand får på plass innsynsløsninger også i historiske arkiver, selv om det ikke er lovpålagt å videreføre dette for de nedlagte kommunene. Men innsynsretten som reguleres av offentleglova omfatter også avsluttede arkiv, påpeker organisasjonsdirektøren, som regner med at det ikke blir aktuelt å måtte bruke ressurser på manuell håndtering av ønsker om innsyn til historiske arkiver.

– Å være digital kommune er effektivt og til nytte for både innbyggeren og organisasjonen, smiler direktør Eva Berglund Åsland.

Si din mening

Innbyggere kan komme med innspill til budsjettet via vårt elektroniske skjema Si din mening. Siste frist for å komme med innspill var 15. november.

Lenker

Hele budsjettet og handlingsprogram

Tidligere vedtatte handlingsprogram

Behandling i høst

Datoer for budsjettbehandling: 

  • Oppvekststyret: 6. november
  • Helse- og sosialstyret: 6. november
  • Kommunalutvalget: 6. november (som hovedutvalg for økonomi, organisasjon og Kristiansand Eiendom)
  • Kulturstyret: 7. november
  • By- og miljøutvalget: 8. november
  • Kommunalutvalget: 20. november
  • Formannskapet: 5. desember
  • Bystyret: 19. desember

Innkalling, sakspapirer og vedtak fra møtene (Politisk Agenda)

Forfatter: Kommunikasjonsenheten
Publisert: 16.10.2018 12:47
Sist endret: 01.04.2019 09:35

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?