Utfordringer

Her er en litt forkortet utgave av hovedutfordringene som er beskrevet i forslaget til handlingsprogram. Den fullstendige versjonen står på side 49-51.

init left menu

Nå FLiK-målene

Den største utfordring i perioden er fortsatt å nå de sentrale effektmålene i FLiK (Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand). Målene er:

  • At barn og ungdoms faglige og sosiale utbytte skal økes, slik at flere fullfører videregående skole og kommer videre i utdanning eller arbeid.
  • At flere barn får tilhørighet i sosiale og faglige fellesskap, og ikke faller utenfor.
  • At alle barn opplever trygghet, og at mobbing ikke skjer.

FLiK-undersøkelsene, og data for øvrig, tyder på at Kristiansand er på riktig vei. Men arbeidet krever langsiktighet, og forutsetter at alle jobber systematisk i tråd med strategien som er valgt.

Tidlig innsats

Forskning har i senere tid pekt på betydningen av tidlig innsats for barns videre skolegang. Innsatsen i barnehage, særlig småbarnsalder, kan virke inn på hvordan barna klarer seg i skolen og videre i samfunnet. Gode pedagoger i barnehagene fremstår som en avgjørende faktor for barns trivsel og utvikling.

Sektoren har et 0-16+årsperspektiv, og FLiK-satsingen er definert som overbygningen for arbeidet med tidlig innsats. Kartlegginger og dialogen med skoler og barnehager viser at det gjøres mye for å forbedre kvaliteten på det pedagogiske arbeidet og læringsmiljøet. Det er likevel rom for forbedringer for å nå effektmålene i FLiK.

Grunnleggende ferdigheter/læringsresultater

Resultater på nasjonale prøver og eksamen viser fremgang, men det er fortsatt mulig med forbedringer på mellomtrinnet.

I tillegg til bedre resultater på nasjonale prøver og eksamen, gjennomfører flere elever videregående skole. Nye tall viser at 78 prosent av elevene fra Kristiansand nå fullfører og består videregående opplæring etter fem år. I fylket (inkludert Kristiansand) er gjennomføringsprosenten 74,5.

Forskjeller

Kartleggingsundersøkelsen i FLiK og andre resultatmålinger viser at det fortsatt er forskjeller innad og mellom enheter i både skole og barnehage. Foreløpige funn i den siste FLiK-rapporten (T3 fra 2017) viser at forskjellene er blitt noe mindre.

For skolene viser kartleggingen et relativt stabilt resultat, med en positiv tendens i grunnskolepoeng. Men det er antydninger til en nedgang i trivsel på 9. og 10. trinn. Det er vanskelig å lese noen forklaring til dette ut fra T3-kartleggingen, men resultatene kan peke i retning av en økt prestasjonskultur ved flere skoler.

I barnehagen ser utviklingen generelt ut til å bevege seg i positiv retning med tanke på effektmålene i FLiK.

Integrering og kvalifisering

Asyl- og flyktningetilstrømmingen er borte, nå er utfordringen å tilpasse tjenester til ny situasjon. Dette gir økte kostnader i en omstillingsfase, særlig for tjenester til enslige mindreårige.

Integreringstilskuddet blir betydelig mindre utover i perioden. Det er krevende for alle tjenester, særlig barnevernet, å tilpasse seg de nye økonomiske forutsetningene.

Det er mulig å forbedre integreringsarbeidet. Strukturelle grep tas mot voksne i forbindelse med etablering av ny virksomhet for integrering, og det pågående arbeidet med innhold og ansvar for introprogrammet.

Vi lykkes ikke godt nok med språkopplæringen for barn i barnehage og skole. Flere barn får behov for spesialundervisning fordi de ikke behersker norsk språk. En betydelig innsats må til for å bedre kvaliteten. Barn med minoritetsbakgrunn lykkes dårligere i Kristiansand enn andre storbyer som Oslo og Drammen.

Press på barnevern

Barneverntjenesten står i et krevende press mellom forventninger om å oppfylle lovbestemte krav i den enkelte barnevernssak, og forventninger til økt innsats og deltakelse på ulike forebyggende arenaer. Samtidig får barnevernet flere saker.

Det er avgjørende at barnevernet gis muligheter til å konsolidere de siste årenes omfattende strukturelle endringer. Den økte kommunale egenandelen for bruk av institusjonsbaserte tiltak er krevende for barnevernet økonomisk, særlig i en overgangsfase der man enda ikke har oppnådd effekten av økt bruk av egne tiltak. Flere barn har behov for fosterhjem, og godgjøringen til fosterforeldre har økt. Dette bidrar til økt press på budsjettet.

Utenforskap og sosial ulikhet

Barn og unge som ikke deltar i meningsfulle fellesskap lykkes ofte dårlig i skolen og på andre arenaer. Dette er ofte også bakgrunnen for problematferd og kriminalitet. Stadig flere barn lever i familier med lav inntekt, og opplever at de ikke kan delta sammen med andre. Anslagsvis seks-sju prosent av barna i skole og barnehage lever i familier med inntekt under 200 000 kroner. Det er klar sammenheng mellom andel barn i som går i SFO og sosioøkonomisk status. Derfor bør inntektsgradert foreldrebetaling prioriteres som et virkningsfullt tiltak for at barn i lavinntektsfamilier kan delta i SFO.

Psykisk helse og livsmestring

Ungdata-undersøkelser fra 2015 og 2016, og FLiK-rapport 2 fra 2015, indikerer en økning i psykiske helseutfordringer, utenforskap og sosial isolasjon i ungdomsalder. Høyt forventningspress på alle arenaer preger særlig jenter. Dette er trender som må møtes på bred front, særlig fra lærere og skolehelsetjenesten, og tydeliggjøres i FLiK-satsingen. Stortingsmelding 28 (2015–2016) (Fag - Fordypning - Forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet) er tydelig på at folkehelse og livsmestring er ett av tre tverrfaglige tema i skolen. En måte å møte dette på er å styrke barn og unges egen evne og kapasitet til å håndtere utfordringer, for eksempel gjennom systematisk og bred satsing på psykologisk førstehjelp eller andre tilsvarende tiltak eller programmer.

Tverrfaglig samarbeid

Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid er viktig for å skape ett lag rundt barn som har utfordringer. Familiens hus, med samlokalisering av barneverntjenester og helsetjenester, er gjennomført. Det må fortsatt jobbes systematisk med å utvikle bedre samarbeidsstrukturer og kulturer mellom barnevern og helse. Det er laget nye rutiner for samarbeid mellom helsestasjon og barnehager.

Digitalisering og bruk av IKT i skole, barnehage og barnevern

Skole:
Bruk av IKT i skolen er en grunnleggende ferdighet. Læreplanen forutsetter aktiv bruk av IKT i alle fag og på alle trinn. Dette vil komme sterkere inn i forbindelse med fornyelsen av kunnskapsløftet som ventes i 2019. Utfordringen er tredelt:

  • Kompetansen blant lærerne er svært variabel. Det fins mange svært dyktige «spydspisser», men fortsatt er det mange lærere som har behov for kompetanseløft.
  • Innholdet i opplæringen må endres som følge av IKT-bruk. Lærerne må endre opplæringen fra mer tradisjonelle måter, til å ta i bruk multimediale ressurser.
  • Utstyrssituasjonen er langt fra tilfredsstillende. Det er anslagsvis ca. 4000 pc-er, nettbrett eller tilsvarende til elevbruk. Mye utstyr er gammelt, og det brukes mye tid på oppstart, nedlastninger og problemer for øvrig. Enkelte skoler har prioritert å kjøpe nytt utstyr til hele trinn eller store deler av skolen. Sektoren har fire millioner kroner i året til IKT-anskaffelser. Ca. én million brukes til kjøp av lisenser og infrastruktur, resten fordeles til kjøp på den enkelte skole. Andre sammenlignbare kommuner har innført, eller er i ferd med å innføre, 1:1-dekning og standardisert innkjøp. Tiden er nå kommet for å gjøre det i Kristiansand.

Barnehage:
Ny rammeplan forutsetter i større grad enn tidligere bruk av IKT i barnehage. Sektoren er godt rustet for å møte disse forventningene.

Barnevern:
Kristiansand deltar i et storbynettverk som utvikler nye digitale løsninger for barnevern. Løsningene gjelder både forvaltning, tverrfaglig samarbeid og overfor brukerne.

Investeringsbehov

Barnehage:
I barnehagebehovsplanen redegjøres det nærmere for plassbehov og tiltak. Det er behov for å øke kapasiteten på Mosby, Lund og Justnes/Justvik.

Øvrige investeringsbehov på barnehage er knyttet til sentrumsbarnehager som ikke har en fullt tilfredsstillende bygninger.

Skole:
Det er behov for utvidelse av skolekapasitet i følgende områder:

  • Ytre Randesund, Kringsjå og Holte
  • Ungdomstrinnet på Lund og Havlimyra. (Oddemarka har ikke tomtemuligheter for utvidelse)
  • Etter hvert også barnetrinnet på Lund

For øvrig er kapasitetssituasjonen god, men i enkelte områder er det utfordringer med å fordele elevene slik at den samlede kapasiteten kan utnyttes. Det blir etter hvert behov for å rehabilitere skoler. Det gjelder særlig Hånes, Åsane, Fiskå og Voie. Når det gjelder Fiskå og Åsane, må rehabilitering vurderes i sammenheng med mulige skolestrukturendringer i området.

Behov knyttet til universell tilgjengelighet bør også kartlegges nærmere ved enkelte skoler og barnehager. 

Forfatter: Jon Sverre Karterud
Publisert 25.10.2017 17:00
Sist endret: 25.10.2017 17:00