Rådhuskvartalet

Rådhuskvartalet er navnet på Kristiansand kommunes moderne og framtidsrettede administrasjonssenter på torvet. Prosjektet ble ferdigstilt 3. februar 2014 og byggets fire etasjer huser 430 ansatte.

Viktigste byrommet

Råduskvartalet ved torvet og Wergelandsparken i Kristiansand består av 15 000 kvadratmeter moderne bygningsmasse og arkitektur i fire etasjer bak delvis historisk og vernet fasade.
Rådhuskvartalet vender seg mot øvre del av byens torg og Wergelandsparken – det viktigste og fineste byrommet innenfor Kvadraturen, som dansk-norske kong Christian IV selv stakk ut for mer enn 350 år siden. Rådhuskvartalet viser at renessanse-byplanen er robust og fortsatt styrende for byutviklingen i Kristiansand.

Underetasjen består for det meste av møterom, som også lånes ut til frivillige lag og organisasjoner. Samlet areal er 15 000 kvm. Nybygget utgjør ca 10 000 kvm – 5000 kvm er endret bygningsmasse.

Brochure in English

Tilbakeblikk

Rådhuset og deler av brannstasjonen er det som står igjen på torvet i Kristiansand etter bybrannen i 1892.
Rådhuskvartalet er utviklet ut over lang tid. Små trehus langs "øvre torv" fikk påbygg og uthus og enetasjes hus ble etter hvert erstattet med hus i to etasjer. Den store bybrannen i 1892 la hele kvartalet i aske. Kvartalet ble gjenoppbygd som en del av "Murbyen" med karakteristisk og tidstypisk arkitektur i teglstein og mur.

Gjennom hele kvartalets historie er bygningene endret og tilpasset bruken – først til boliger og variert næringsvirksomhet, senere til brannstasjon med det karakteristiske branntårnet og videre til å huse kommuneadministrasjonen.

Vern

Virkningen av Rådhuskvartalets gamle fasade mot byens torg er bevart.

Rådhuskvartalet skriver ett nytt kapittel i Kvadraturens og torvets historie og bidrar til et levende og aktivt bymiljø. Prosjektet er utviklet i et konstruktivt samspill med byantikvaren i Kristiansand og fylkeskonservatoren i Vest-Agder.

Rådhuskvartalets verdi som kulturminne har lenge vært akseptert og kvartalet er regulert til bevaring. Virkningen av kvartalets gamle fasade mot byens torg er derfor bevart. Torvet med domkirken og det gamle Rådhuset skal fortsatt være Kristiansands viktigste og fineste uterom.

Branntårnet

Branntårnet "svever" der det er satt på 16 søyler på fast fjell 30 meter ned i sanden. Inne i Rådhuskvartalet strekker branntårnet seg opp gjennom taket og er det sentrale, arkitektoniske og historiske elementet i Kristiansand kommunes administrasjonsbygg.

I vel 120 år har torvet vært dominert av brannstasjonens vakre kampanile, branntårnet. Det skal det fortsatt være. Det var en overordnet forutsetning at brannstasjonen med det 25 meter høye branntårnet og de øvrige fasadene mot torvet ble bevart.

For å få til en gjennomgående underetasje i hele kvartalet var det nødvendig å grave ut masser og fundamentere eksisterende konstruksjoner på nytt. Branntårnet fra 1892 ble stivet av på 16 pæler som er fundamentert på fjell 30 meter ned gjennom sanden. Besøkende kan derfor gå under tårnet og oppleve 565 tonn murstein og betong «svevende» over seg.

Målsetting

Det meste bak de verneverdige fasadene ble revet og bygget nytt. Her fra byggegropen i februar 2012.

Etter mange runder om tilstanden til kommunens administrasjonsbygg på torvet, ble det gjort alvor av tankene om å bygge nytt i 2006. Den gamle bygningen var i svært dårlig forfatning og lokalene lite hensiktsmessige. Direktørene og stabene var spredt rundt i byen, og det var vanskelig å utnytte ressursene effektivt. Nytt rådhuskvartal på torvet ble bygget med målet om at Kristiansand kommune skal:

  • Gi bedre service til publikum.
  • Utnytte ressursene smartere.
  • Jobbe mer effektivt.
  • Finne nye løsninger.
  • Bli en bedre samarbeidspartner.
  • Være en attraktiv arbeidsplass.

For å få et nytt administrasjonsbygg som tilfredsstiller dagens krav på alle områder, ikke minst når det gjelder universell utforming og tilgjengelighet, er det meste bak de verneverdige fasadene bygget nytt.

Det tidligere Fædrelandsvennen-bygget er ansett for å være et av arkitekt Kjell Brandzægs hovedverk. Bygningens hovedkonstruksjon er bevart. Fasadene er fornyet for å tilfredsstille dagens krav til energieffektivitet. 

Som pilotprosjekt i klima- og byutviklingsprosjektet «Framtidens byer», var dette arbeidet en stor utfordring. Denne delen av kvartalet skulle også tilfredsstille strenge krav og inngå i det totale energi- og miljøregnskapet.

Rådhuskvartalets indre

«Norges mest publikumsvennlige bygg» er den interne visjonen for Rådhuskvartalet. Derfor samler Kristiansand kommune de fleste av sine publikumsrelaterte tjenester i det nye Servicetorvet. Her finner du også byens turistinformasjon.

Hovedinngangen fra torvet leder inn til kvartalets gårdsrom som er omdannet til et overdekket, offentlig atrium med åpne gallerier, et åpent amfi som leder ned til møterom-poolen i underetasjen og det historiefortellende branntårnet. Følgelig kan kvartalets indre fylles med aktiviteter både i og utenom arbeidstiden.

«Norges mest publikumsvennlige bygg» er den interne visjonen for Rådhuskvartalet. Derfor samler Kristiansand kommune de fleste av sine publikumsrelaterte tjenester i Servicetorvet. Helse og sosial servicesenter vil fortsatt holde til i Gyldengården (på motsatt side av torvet og Wergelandsparken).

Rådhuskvartalets 1. etasje er viet innbyggerservice og Servicetorvet har en sentral plassering. Her er representanter fra de fleste tjenesteområdene på plass for å gi råd og veiledning og behandle saker. Her finner man også byens turistinformasjon med nyttige tjenester til både tilreisende og byens innbyggere. 

Fra parkeringsanlegget under torvet, som stod ferdig sommeren 2017, er det direkte inngang til Rådhuskvartalet via underetasjen.

Materialer og atmosfære

Interiøret i Rådhuskvartalet preges av betong og eik i en slitesterk, tidløs og samtidig moderne arkitektur. Bildet er fra åpningen av Rådhuskvartalet i 2014.

Valg av materialer og overflater er inspirert av kvartalets historie og bidrar til å skape en atmosfære som forsterker Rådhuskvartalets betydning som en av Kristiansands viktigste offentlige bygninger. Ved å satse på materialer og overflater som eldes med verdighet skal kvartalet også i overskuelig framtid framstå med gjennomført kvalitet.

Kunst i Rådhuskvartalet

 Kunstnerne som står for verkene som pryder veggene i Rådhuskvartalet. Fra venstre Bo Hovgaard og Grethe Sørensen, Jan Freuchen og Pekka Stokke.

Pekka Stokke: Vakten

Verket Vakten av Pekka Stokke består blant annet av optiske fibre som er flettet inn i metallnettet under branntårnet og strekker seg oppover i tårnet.

Lyskunstprosjektet Vakten  tolker begrepet demokrati på en aktiv og utfordrende måte ved å gjenspeile publikums bruk av kommunens websider i en fysisk, tilstedeværende lysinstallasjon. Demokrati var hovedtema for konkurransen.

Verkets tre deler strekker seg hele veien fra underetasjen og opp gjennom tårnet til toppen som rager opp over taket. Stålkonstruksjonene som bærer tårnet er synlige i underetasjen. Her består Stokkes verk av optiske fibre som er flettet inn i metallnettet under tårnet. Gulvet reflekterer lyset under tårnet, og dette sammen med spesialdesignede lysarmaturer langs vegg synliggjør den arkitektoniske løsningen ytterligere og lar tårnet sveve i luften. Verkets midtre del befinner seg i tårnets indre i form av lysende fiberoptikk i hengt i kaskader nedover i trapperommet. Denne delen av verket kan oppleves fra ulike steder i bygget gjennom åpninger i tårnet, eller på nært hold hvis man benytter trappen inne i branntårnet. Øverst i tårnet er en lys-installasjon.

Alle verkets deler responderer på interaksjon, kommunikasjon og deltagelse på kommunens websider, som et barometer på aktiviteten til både kommunens ansatte og innbyggerne i Kristiansand. Verket viser aldri samme konfigurasjon to ganger, det alltid er noe nytt, en ny opplevelse.

Mer om Pekka Stokke

Pekka Stokke (f. 1972) er bosatt i Trondheim og står for en rekke lyskunstprosjekter i offentlige rom. Han har også forestått scene- lys- og videodesign på flere turnéer og konserter, med f.eks. Stian Westerhus, Supersilent, og med Motorpsycho/Trondheimssolistene/Trondheim Jazzorkester i Den Norske Opera. I tillegg har han laget musikkvideoer (bl.a. for DumDum Boys), og deltatt på utstillinger med videokunst og grafikk. Stokkes arbeider handler om å redefinere rom og steder. Gjennom bruk av lys/skygge/farge/temperatur/røyk/vann lager han verk som tolker og formidler steder slik at stedet møter tilskueren og omvendt.

Jan Freuchen: "Rundtforbi, oppigjennom"

Verket "Rundt forbi, oppigjennom" av Jan Freuchen - her fra trapperommet i Rådhuskvartalet.

"Rundtforbi, oppigjennom" dekker begge sidene av en vegg sentralt i bygget, og er med på å knytte Rådhuskvartalet sammen til en helhet. Den ene siden er vegg i trapperommet og den andre siden er vegg i et åpent atrium. Verket består av ca. 1700 utsnitt av bilder som beskriver Kristiansands historie. Disse billedutsnittene er plassert i forhold til et imaginært rutenett hvor bildene og avstanden mellom dem har byplanens proporsjoner. B

ildene former en fritt tegnet strek som fra avstand virker ganske sammenhengende, mens man på nært hold får øye på enkeltbildene. Den fritt tegnete streken av bilder er en visualisering av historiens gang, hvor tilfeldigheter og aktiv styring går hånd i hånd.

Bildene er håndtrykket silketrykk på stoff og påført veggen i marouflage-teknikk. Selve organiseringen av billedmateriale er kronologisk. Den starter i underetasjen med tidlige kart og byens grunnleggelse, mens man oppover i etasjene følger byens utvikling videre framover i historien. Inne i atriet viser streken blant annet flyfoto fra det nye årtusen. I trapperommet benytter Freuchen gråtoner men mens han på veggen i atriet bruker CMYK-fargene (cyan, magenta, gul, svart).

Bildene er samlet med hjelp fra Arve Lindvig, Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS og Vest-Agder-museet. Freuchen har også benyttet bilder fra eget arkiv. Verket er blitt til ved hjelp av Roald Andersen d.y., Kikki Strømstad, Vidar Garlie og Gateakademiet/Samsen.

Mer om Jan Freuchen

Jan Freuchen (f. 1979) er fra Kristiansand og er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og Staatliche Hochschule für Bildende Künste, Frankfurt am Main. Verk av Jan Freuchen har vært inkludert i utstillinger som Momentum, Moss (2009); Jan Freuchen. Jone Kvie. Josefine Lyche, Sørlandets Kunstmuseum, Kristiansand (2009); ev+a, Limerick, Irland (2009); Lights on, Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Oslo (2008). Freuchen kuraterte åpningsutstillingen "Game of Life"på Kristiansand kunsthall (2013).

Grethe Sørensen og Bo Hovgaard: Citylight Kristiansand

Verket City Light Kristiansand av Grethe Sørensen og Bo Hovgaard

Citylight Kristiansand er laget til fondveggen i sentralrommet i Rådhuskvartalet, og omfatter et vevet billedteppe på 362 x 840 cm samt en video. Verket er et portrett av Kristiansand med hovedvekt på å formidle byen og lyset, himmelen og havet. Motivet og Videoen er basert på opptak fra Sjursøya og Galgebergtangen foretatt av kunstnerne på gjentatte besøk i Kristiansand.

Veven: I motivet er Kristiansand bearbeidet til en silhuett av byens tak sett fra Sjursøya inn mot kvadraturen. En rød tråd, som tegner karakteristiske bygninger, er med på å gjøre motivet gjenkjennelig. Lyset er sett fra Galgebergtangen mod vest og Nodeviga - et sted med stor lysintensitet og fargevariasjon. Lyset i forgrunnen reflekteres i havet, som samtidig speiler skumringens blå farge. I bakgrunnen gir fjernere og svakere lyskilder dybde i motivet.

Verket er vevet på digital jacquardvev på Tekstilmuseet i Tilburg, Holland i en egen utviklet usystematisk vevebinding. Der er brukt økologisk bomull med 100 innslag pr. cm. i åtte garnfarger - RGB/CMYK + hvit på en sort/hvit renning.

Video: Videoopptakene, som ligger til grunn for motivet i tekstilarbeidet, er bearbeidet til et videoforløp - et levende bakgrunnsbilde, som vises på skjermene rundt om i huset. Videoen viser en panorering over byen, en kort animasjon av den 'røde tråd' - motivet i verket, som tegner byens skyline. Dette etterfølges av et poetisk forløp, hvor dagslyset svinner, byens lys tennes og speiles i havet.

Mer om Grethe Sørensen og Bo Hovgaard

Grethe Sørensen (f.1947 Viborg i Danmark) er utdannet fra Kunsthåndverkskolen i Kolding, og har studert gobelinteknikk i Sveits og Frankrike. Hun er en av nestorene i dansk tekstilkunst og har de senere årene markert seg med en rekke separat og gruppeutstillinger blant annet i Danmark, USA og Sverige. Hun har også gjennomført et kunstprosjekt i Tronrud Engineerings administrasjonsbygg i Hønefoss, Snøhetta Arkitekter.

Bo Hovgaard (f.1947 Sorø i Danmark) har siden 1972 arbeidet med film- og videoproduksjon. Etablerte i 1986 produksjonsselskapet Bastrup Trickfilm, som primært har produsert dokumentar- og animasjonsfilm. I 2005 begynte samarbeidet med Grethe Sørensen om dataanimert video, der supplerte de vevede arbeider i utstillinger.

 

 

Forfatter: Svein Tybakken
Publisert: 22.02.2018 07:56
Sist endret: 23.02.2018 08:45