Prognoser

SSB laget før årlige, nå annethvert år, befolkningsprognoser på kommunenivå, og den siste tar utgangspunkt i offisielt befolkningstall 1.1.2016. Prognosene har fire sentrale forutsetninger: fødselshyppighet, dødssannsynlighet, nasjonal vekst og sentralisering (flyttemønster mot de større nasjonale sentra). Ved beregning av flyttemønsteret – netto innflytting - bruker SSB snitt-tall for de fem foregående år. SSB lager et høyt, et middels og et lavt alternativ for alle disse fire dimensjonene, og mange kombinasjoner av disse. Det som anbefales kalles 4xM-alternativet, og bruker middels verdi av de fire dimensjoner.

Barnehageprognoser

barnehaveprognose 2017.xlsx

Prognoser for barnehager - gruppen 1-5 år - er mer usikre enn prognosene for de eldste barna i grunnskolen, 13-15 år. Grunnen er at andel ufødte stiger sterkt i takt med økt tidshorisont. For de eldste er det sort sett bare flytting gjennom utbygging og trendflytting som slår ut (dødeligheten er ubetydelig); de ufødte er ikke aktuelle for ungdomsskolen før om tidligst 13 år.

Vi henter prognosetallene for gruppen 1-5 år fra den samme modellen som vi bruker for grunnskolen. En forskjell er at vi ikke trekker fra differansen mellom befolkningstall og innmeldte i skolen for kullene som ennå ikke har begynt i skolen. Bruken av private tilbud er annerledes for gruppen 1-5 år. Barn knyttet til private skoletilbud bruker stort sett de samme private og kommunale barnehager som de som melder seg opp i grunnskolen. Deriomt kan brukerfrekvensen variere områdevist, og det er det ikke tatt hensyn til i prognosene. Særlig for de aller yngste - 1-2 år - er det endel private løsninger (kontantstøtte).

Men uansett om brukerfrekvensen varierer geografisk, forsøker prognosene å fange opp utviklingen i den yngste barnegruppen 0-5 år, og størrelsen på den kan vel være interessant også i sammenhenger utover dimensjonering av barnehagetilbudet.

 

Elevtallsprognoser (3.aug.-17: de bydelsvise analyser er under oppdatering)

Boligbygging/ boligsammensetning - "prognosen i prognosen".

På nyåret hvert år gir Teknisk direktør en oversikt over hvilken boligbygging det åpnes opp for i vedtatt utbyggingsprogram, samt hvilken boligtype-sammensetning det legges opp til. Tidshorisonten er 4 år. Siden det er behov for å lage prognoser med endel lengre tidshorisont, gir Teknisk direktør en faglig vurdering av sannsynlig boligbygging ytterligere åtte år, altså totalt 12 år frem. Usikkerheten øker jo lengre tidshorisont. Endringer som kan skje er at utbygger får tillatelse til raskere utbygging enn forutsatt, eller at typesammensetningen blir endret, - eller at den planlagte utbygging av ulike grunner - f.eks. markedsutviklingen - ikke blir realisert. Kommunen kan sette "taket" for boligbyggingen, men ikke "gulvet". 

Barn pr. bolig - aldersprofil

Utfra kjennskap til geografi og områdenes særtrekk, samt hvilke boligtyper en planlegger å bygge, velger vi en barnefaktor pr. bolig. Vi vet at sentralt beliggende leilighetsbygg genererer svært få barn pr. bolig, mens moderate eneboliger og rekkehus i kommunens periferi er særlig attraktive for barnefamilier. Vi må også vurdere om de enkelte områder vil ha en typisk småbarnsprofil, ev. om utbyggingen vil gi en "flat" aldersprofil, eller om området og boligtypen vil gi overvekt av noe eldre barn (2.gangsetableringer i sentrale strøk, dyrere boliger).

Trendflytting

I en tiårsperiode har vi studert flyttemønsteret i kommunen. Endel flytting forårsakes av boligbygging. Men de fleste flyttinger skjer innenfor eksisterende boligmasse. For elevprognosene er det særlig interessant at sentrale bydeler med betydelig innslag av mindre boliger har en tendens til at barnefamilier flytter ut før barnet/barna når skolepliktig alder. Mest typisk er Kvadraturen/Eg, men vi ser det samme for Slettheia, Tinnheia, Grim, Lund og tildels Hånes. 

Generasjonsskifte

Dette er i likhet med trendflytting et fenomen som primært skjer innenfor eksisterende boligmasse (skjønt nye leilighetsbygg kan forsterke utviklingen). At endel "eldre voksne" og "yngre eldre" flytter til mer egnede leiligheter er et normalt trekk ved ethvert boligområde med innslag av disse aldersgrupper. Mer dramatiske utslag kan vi få når en bydel har relativt ensidig boligmessig og befolkningsmessig aldersstruktur. Når innbyggerne av naturlige årsaker faller fra, eller søker annen bolig, kan vi få et generasjonsskifte, med derav følgende økt barnetall. Det er vanskelig å lage sikre modeller for fenomenet. Muligheten for generasjonskifte må vurderes fra bydel til bydel; det er den "unaturlige" opphopning av de nevnte aldersgrupper som er interessant.  Således ligger det ikke til rette for generasjonsskifte i Kvadraturen, ettersom stor andel eldre voksne og eldre er en del av bydelens egenart. Det samme gjelder tildels for Grim og Lund, og sentrale bydeler forøvrig.

Metning - bølgestruktur

I tillegg til å bestemme en riktigst mulig barnefaktor pr. bolig, må vi legge inn beregninger for barnefødsler etter innflytting. Men like viktig er det å modellere at fødselstallene etter hvert går ned noen år etter utbygging. Samlivsoppløsninger bidrar også til redusert barnetall noen år etter etablering. Andøya og Dvergsnes er grunnkretser med stor barnetetthet, men som nå viser små tall for de yngste kullene (se filvedlegg Grunnkretser 0-15........ - diagram under tabell).  

Prognoser for ungdomstrinnet - skolevalg over kretsgrensene

Prognosene for ungdomstrinnet tar utgangspunkt i elever innmeldt i barneskolene i den enkelte ungdomsskolekrets. En bør da generelt være oppmerksom på at noen elever ved skolevalg eller andre grunner går på en annen skole enn hjemadressen normalt skulle tilsi. En må også være spesielt oppmerksom på at noen elever velger å gå på nærskolen på barnetrinnet, men velger annen skole når de begynner på ungdomsskolen (endel elever på Hellemyr har valgt Oasen fra og med 8. trinn). Ved etablering av flere private skoler, øker denne differansen mellom befolkningstall og skoletall enda mer. 

1. Flekkerøy

Flekkerøya er blant de bydeler hvor boliger bygd etter 1993 utgjør den største andelen av total boligmasse: 43%, - 26% for kommunen som helhet. Det er bygd mye, og øya er på en typisk barnebølge. Men deler av øya er på baksiden av barnebølgen, som vi straks skal se. Og totalt sett er barnekullene født 2013, -14, -15 og -16  på mellom 49 og 40 - mens kullene ellers er mellom 50 og 60  - et klart tegn på en bakside av barnebølgen.  Boligbyggingen - bl.a. pga. rekkefølgekrav - har slakket noe ut i det siste. Det er lagt opp til at boligbyggingen fremover ikke blir mer omfattende enn at tilførsel av flere barn fyller opp "ledig plass" i kjølvannet av den nevnte bakside av barnebølgen generert av tidligere ganske omfattende boligbygging.

I det siste har en sett tegn til at fødselstallene tar seg noe opp igjen.

Befolkningsutvikling og boligbygging

Følgende diagram viser en tidsserie over befolkningsutvikling og boligbygging siden 1993:

 boligmasse- og befolkningsutvikling Flekkerøy

Vi ser at gruppen 0-9år har gått noe ned de siste par årene.

Befolkningsutvikling og boligbygging -  grunnkretser

Det betyr at den store elevtallsveksten vi har sett, flater ut. De delene av øya - Kjære-Andås - med den eldste av den nyere bebyggelse viser markert nedgang i elevtall, selv om det fortsatt er blitt bygd. Skjønt de siste fire-fem årene tyder på at nedgangen har stanset opp.

Kjære Andås befbygg 2017

Mebø Høyfjellet

 

Lindebø Skålevik 2017

 

 

Grå trekant viser akkumulert boligmasse (skala til høyre). Baksiden av barnebølgen er en vesentlig sterkere faktor enn ytterligere boliger som er kommet til.

Det samme ser vi tildels også på Mæbø-Høyfjellet. Skjønt nedgangen i antall 6-12 år ser ut til ha snudd de aller siste årene.

Den tredje grunnkretsen - Lindebø-Skålevik - har hatt høyest byggeaktivitet de siste år, og barnetallet 6-12 år har økt jevnt. De siste fire-fem årene de yngste kullene har stabilisert seg, noe som i realiteten betyr at en nedgang kompenseres av ytterligere boligbygging.

Kull-profil

Denne utvikling har ført frem til følgede kull-profil på Flekkerøy 1.1.2017:

Kull Flekkerøy 2017

Prognose

Utfra den utbyggingstakt og de fødselstall en forventer, samt en viss utflytting som en ofte ser på baksiden av en barnebølge, forventes barnetallet å utvikle seg slik i prognoseperioden:

Prognose Flekkerøy 2017

Merk at dette forutsetter en moderat utbyggingstakt. Rekkefølgekrav ifm. Vågsbygdvei, gang- og sykkelstier på øya etc. gjør at vi her får endel politikk "gratis". I en "fritt-frem-situasjon" ville en måtte velge mellom høyere utbyggingstakt og sprengt kapasitet, eller kontrollert utbygging.

Etablering av Oasen i Vågsbygd vil kunne påvirke elevtallet.

Restpotensialet

Når vi skal vurdere skolekapasitet på lengre sikt, må vi se på restpotensialet utover prognoseperioden. Fra Teknisk direktør har vi fått følgende oversikt for Flekkerøy, utfra planer man kjenner til:

Restpotensiale Flekkerøy 2017

Etter prognoseperioden er det altså utfra dagens planer 159 boliger igjen å bygge. Total boligmasse blir da 1676 boliger. Tveit er en rimelig stablisert bydel, og er vel den beste sammenligning for å vurdere skolekapasitet på Flekkerøya i en stabilisert situasjon. I Tveit er det 0,22 barneskolebarn og 0,10 13-15 åringer pr. bolig (for kommunen som helhet: hhv. 0,18 og 0,8). Dette indikerer hhv. 369 og 168 i fremtidig kapasitetsbehov. Skolenes kapasitet er beregnet til hhv. 433 og 255 elevplasser.

Flere private skoler

Til dette må bemerkes at barn pr. bolig er befolkningstall; ved etablering av ev. private skoler vil differansen mellom befolkningstall og elevtall ved de aktuelle skolene kunne bli betydelig, antagelig varierende mellom bydelene etter de alternative skolers profil.

2. Ytre Vågsbygd

Ytre Vårsbygd er på baksiden av en typisk barnebølge. Den er en av våre største bydeler - 6453 innbyggere pr. 1.1.2017 (pluss, i skolesammenheng, Bråvann : 662). Det er flere forhold vi må vurdere når vi skal forutsi elevtallet.

Det er et visst generasjonsskifte, noe vi legger inn som fiktiv boligbygging (ledigstillelse av boliger), Andøya er på baksiden av en typisk barnebølge,

 Kull Andøya 2017

hvor bølgetoppen (50-60 pr. kull, utenfor diagrammet!) har passert ungdomskolen, med derav følgende drastisk reduksjon i elevtall. Vi forventer at de med barn ute av barneskolen vil bli boende enda endel år. Men på sikt vil det bli et generasjonsskifte også her.

I Ytre Vågsbygd forventes endel boligbygging i prognoseperioden - totalt 495 de kommende 12 år , med ganske stort innslag av blokkleiligheter, noe som gir færre barn enn feltutbygginger der eneboliger og rekkehus dominerer.

Kullene i Ytre Vågsbygd inkl. Bråvann pr. 1.1.2015:

Kull Ytre Vågsbygd 2017

Ungdomstrinnet (13-15 år) består nå av de som var 12-14 sist årskifte. Her blir det en ytterligere nedgang når det store kullet på 106 erstattes med et kull på 88. noen år. Boligbygging, og et visst generasjonsskifte i boligmassen forøvrig vil etterhvert øke elevgrunnlaget noe, men alt i alt rimelig stabilt for begge trinngrupper.

Prognosen med kapasitetstall:

Prog Ytre Vågsbygd 2017

Restpotensiale

På lengre sikt må vi vurdere kapasitet og elevtall utfra det vi vet om potensiale for boligbygging utover prognoseperioden.

Restpotensiale Ytre Vågsbygd 2017

Etter prognosperioden gjenstår 862 boliger utfra planer en kjenner til. Boligmassen kan da ende opp i 4307 boliger. Men legger man utbyggingstakten i prognoseperioden til grunn, er dette rimelig langt frem, 25-30 år.

Tidsserie for grunnkretsene i Ytre Vågsbygd

For å få et bilde av bølgestrukturen i bydelen, kan det være nyttig å kjøre en tidsserie for grunnkretsene i Ytre Vågsbygd. Vi ser da på gruppen 6-12år.

Tidsserie Ytre V. grunnkretser 2017

Mest karakteristisk er Andøyabølgen. Ellers ser vi at Skuteveien har hatt synkende tall for 6-12år, noe som gjelder de fleste blokk-områder. For de øvrige kretsene ser vi en svak nedadgående tendens etter en "bølge-tendens" fra begynnelse og gjennom midten av perioden. Denne skyldes nok generasjonsskifte i Voiebyen: altså bølge nr. 2 som gjerne er slakere enn bølge nr. 1, hvor Andøya er et tydelig eksempel. Men situasjonen såpass kort tid etter en viss nedgang kan godt være en god indikator for barnetallene når området blir stabilisert. Dertil kommer at det planlegges adskillig leilighetsbygg, f.eks. Kroodden, boligtyper som erfaringsmessig har lavt barnetall.

Kapasitetsbehov ferdig utbygd og stabilisert

Legger vi således nåværende tall for 6-12år pr bolig: 0,22 til grunn, skulle fremtidig kapasitetsbehov bli 947 elevplasser. Fremtidens holdning til blokk og oppvekst er et usikkerhetsmonent. På Slettheia økte for noen år siden barnetallet mer enn prognosene tilsa, hovedsakelig på grunn av foreldre med ikke-vestlig bakgrunn sin holdning til blokk og oppvekst. Vil det samme skje i Skuteveien?

For ungdomstrinnet et barnetallet nå antagelig stabilisert, ettersom bølgetoppen fra Andøya har passert skolen. Dersom vi bruker nåværende antall elever 13-15 år pr. bolig - 0,094, skulle fremtidig kapasitetsbehov i ungdomsskolen bli 388. Ungdomskolens beregnede kapasitet er 437. I hele prognoseperioden, og også på lengre sikt, ser Møvik ungdomsskole ut til å mer enn tilstrekkelig kapasitet.

3. Midtre Vågsbygd - (Kristiansand i miniatyr).

Midtre Vågsbygd er den tredje folkerikeste bydel i KRS, med 8455 innbyggere pr. 1.1.2014. (eksl. Bråvann: 7793). Både sosioøkonomisk (utdannelse, familiestruktur, stabilitet), demografisk og mht. boligsammensetning skårer Midtre Vågsbygd stort sett som snittet for kommunen. Derav overskriften.

Det er forventet bygd 546 boliger i prognoseperioden, mest leiligheter. Bl.a. på grunn av bydelens størrelse, kan en vente at dette vil medføre endel ledigstillelse av boliger i bydelen. Vi har derfor lagt inn endel fiktiv boligbygging (i tillegg til den forventede faktiske) for å fange opp ledigstillelse av boliger. Valg av faktor pr. bolig må nødvendigvis bli skjønnsmessig, men den bør ikke være spesielt høy, ettersom faktoren skal dekke både faktisk bygde og ledigstillte boliger. Pr. dato er den 0,20 og 0,086.

Kull Midtre V. 2017

Prognosen for Midtre Vågsbygd blir utfra dette slik:

Prog Midtre V. 2017

Vi venter et forholdsvist stabilt ungdomstrinn, innenfor kapasitetsgrensen, men en viss nedgang helt mot slutten av perioden. Da er selvfølgelig usikkerheten større. Barnetrinnet forventes å være stabilt frem til og med skoleåret 21/22, for deretter å gå endel ned.

Kapasitetsbehovet på sikt - restpotensiale

Skal vi vurdere kapasitetsbehovet på sikt, må vi se på restpotensialet for boligbygging utfra planer en kjenner til.

Restpotensiale Midtre Vågsbygd 2017

En venter altså en boligmasse på 4426 når bydelen er ferdig utbygd, mot 3430 boliger 1.1.2017. Restpotensialet består nesten utelukkende av leiligheter. Bydelen har nå en faktor pr. bolig på 0,20 og 0,086. Tilførsel av nesten utelukkende leiligheter gjør det rimelig å senke faktor 6-12 år pr. bolig. Hvis vi antar at denne vil kunne bli 0,16 pr. bolig, vil fremtidig kapasitetsbehov bli 708 elevplasser, såvidt over dagens kapasitet 702.

For ungdomsskoleelevene må vi også justere ned faktor pr. bolig noe (av samme grunn som omtalt foran). Nåværende faktor - 0,086 - justeres ned til 0,08 for hele ungdoms-kretsen (Midte V.+ Slettheia). Kapasitetsbehovet på ungdomstrinnet blir i så fall 354 pluss 177 dersom Midtre Vågsbygd fortsatt skal betjene Slettheia. Totalt 531 plasser for trinn 8-10, såvidt over dagens kapasitet 526.

4. Slettheia

Slettheia har lenge hatt en markert trend-utflytting barn pga. folks holdning til blokk og oppvekst. Etterhvert som andelen med ikke-vestlig bakgrunn har økt, særlig på Øvre Slettheia, har barnetallet økt, og utflytting barn gått ned. Området er blitt mer stabilt.

Vi opererer fortsatt med en viss trend-utflytting barn på Slettheia, men i mindre grad enn før. Det pågår, og ligger fortsatt an til et generasjonsskifte, da det er en viss opphopning av eldre. 

Boligbygging, trend-utflytting barnefamilier, generasjonsskifte

Det ventes bygd ca.206 boliger i perioden (Trekanten, pluss noe fortetting), og vi legger inn 10 boliger hvert år i ledigstillelse.

I prognosen må vi vurdere flere krefter som virker mot hverandre: generasjonsskifte og fortsatt noe trend-utflytting. Slik sett er Slettheia ikke den enkleste bydelen å lage prognose for.

La oss først se på kullene på Slettheia pr. 1.1.2017

Kull Sletthaia 2017

Kull med oransje farge er inne in skoleåret 17/18. Kullene som etterhvert skal inn in skolen er noe mindre, bortsett fra 4-åringene.

Alt dette gir følge prognose:

Prog. Slettheia 2017

På barnetrinnet ser det ut til å være tilstrekkelig kapasitet i pronoseperioden. For ungdomstrinnet henviser til omtale under Midtre Vågsbygd.

Restpotensiale

Restpotensialet på Slettheia vurderes som lite, stort sett det som ligger i prognoseperioden.

Restpotensiale Slettheia 2017

Med en litt redusert faktor pr. bolig (fra 0,20 til 0,19 pga. mest leiligheter i restpotensialet) skulle fremtidig kapasitetsbehov bli 423, mot dagens kapasitet 1-7 trinn: 430.

Behovet for ungdomsskoleplasser er beskrevet under Midtre Vågsbygd.

5. Hellemyr

Hellemyr er en av Kristiansands yngste bydeler. Innslaget av eneboliger er stort. Befolkningen har ikke rukket å bli særlig eldre enn 60-69 år. Hvis vi ser tiårsgruppenes andeler i bydelen mot de samme gruppenes andeler i hele kommunen (indeks 1), får vi følgende alders-profil:

Aldersprofil Hellemyr

Kullprofil

Hellemyr har et ganske stort innslag av familier tilhørende Samfundets menighet, som har sin egen skole. Det er derfor en ganske stor differanse mellom befolkningstall og antall elever innmeldt i den offentlige skolen. I prognosearbeidet beregner vi snittdifferansen mellom befolknining og innmeldte i skolen, og deretter trekker vi fra dette snittet på kullene før og etter barneskolealder. Kullene på Hellemyr blir da:

Kull Hellemyr 2017

Kullene 5-11 år er nå inne i skolen. Det kan se ut som vi står overfor en viss nedgang i elevtall, dersom vi kun ser på størrelsene på kullene ned mot 0 år.

Prognose

Det er forventet bygd 165 boliger i prognoseperioden, mest leiligheter og horisontaltdelt. Vi legger også til grunn en viss ledigstillelse av boliger på grunn av relativt ensidig boligmasse, og etterhvert endel som får endret boligbehov. - Det er relativt mange barn pr. kvinne, noe som gjør av vi kan forvente en viss metning (færre barn) fremover, jfr. også de små kullene av 0- og 1-åringer. Dette kan tyde på endel færre elever 6-12 år fremover. Men noe forventet boligbygging, ledigstillelse av boliger hvor gjerne barnefamilier flytter inn, og generasjonsskifte trekker noe opp. Prognosen blir utfra dette:

Prog. Hellemyr 2017

Nåværende kapasitet er 433 som ser ut til å holde i hele prognoseperioden.

Restpotensiale

Fra teknisk direktør har vi følgende utsikt når det gjelder restpotensialet:

Restpotensiale Hellemyr 2017 

Skolen skal kunne takle en faktor pr. bolig 0,275 6-12 år i en stabilisert, utbygd situasjon. Nåværende faktor pr. bolig er 0,32 (synkende tendens). Men dette er befolkningstall, og en ganske stor koloni fra Samfundets skole trekker opp, dessuten er nok Hellemyr fortsatt på en viss barnebølge med høyere faktor enn en kan forvente på sikt. Det er godt mulig utviklingen vil skje innenfor skolens kapasitet.

6. Tinneheia

Tinnheia - sammen med Slettheia - er den bydelen (utenom Kvadraturen/Eg) med størst innslag av blokk-leiligheter. Kommune-andelen settes til 1.

Boligsammensetning Tinnheia 2017

Innslaget av blokk-leiligheter er altså nesten dobbelt så stort som i hele KRS. Det har til nå vært en markert trend-utflytting små barn. Tinnheia er inne i et generasjonsskifte.

Befolkningssammensetning, prognose og restpotensiale

Kombinasjonen generasjonsskifte og blokk gjør det interessant om vi vil se det samme på Tinnheia som vi har sett på Slettheia: Innflytting av barnefamilier med et annet forhold til blokk og oppvekst enn vestlige. Sålangt har vi ikke sett like stor økning i barnetallet som på Øvre Slettheia. Fra 1994 har innslaget av barn av mor med ikke-vestlig bakgrunn stadig økt, særlig fra 2011:

Kulturbakgrunn Tinnheia

Vi registrerer fortsatt trend utflytting små barn, og også tildels barn 6-12 år. Samtidig legger vi inn endel ledigstillelse av boliger ifm. generasjonsskifte. Barnefaktor pr. bolig settes relativt lavt (innslag av leiligheter). Prognosen blir da et resultat av en vurdering av ulike faktorer som trekker i ulik retning. Tinnheia er ikke den enkleste bydel å lage prognose for. Rundt denne usikkerhet er det endel ledig skolekapasitet å "gå på".

Prog Tinnheia 2017

Både videre bygging i prognoseperioden og restpotensialet ubetydelig.

Restpotensiale Tinnheia 2017

Det viktigste faktorer for å bedømme fremtidig barnetall er antagelig generasjonsskifte og etnisk sammensetning.

7. Grim

I likhet med Kvadraturen/ Eg kjennetegnes Grim av betydelig barneutflytting. Dette er lagt inn som en forutsetning i prognosen. Delområdet Grim grenser mot Tinnheia i Ledningedalen, slik at Kolsberg (Kobberveien) og blokkene Tinnheiveien 7 og 11 er en del av delområdet/skolekretsen.

Det er forventet noe boligbygging blant annet ifm. Idda, 239 totalt i hele prerioden. Stort sett leiligheter.

Dertil regner vi med noe generasjonsskifte og ledigstillelse. Men faktor pr. bolig settes beskjedent ettersom innslaget av leiligheter er betydelig og disse genererer erfaringsmessig langt færre barn enn eneboliger og rekkehus.

Kullsammensetningen er pr. 1.1.2017 slik:

Kull Grim 2017

Vi ser stigende kullstørrelse fra skolealder og ned mot null år. Men disse blir alstå korrigert ved at vi legger inn trend utflytting mindre barn i prognosen.

Prognose

Det er to barnekskoler i området, Solholmen og Krossen. Den sistes kapasitet på nærmiljøskole-siden er beregnet skjønnsmessig, ettersom spesialavdelingen krever endel areal bl.a. på grunn av stor lærertetthet. Prognosen blir da:

Prog Grim 2017

Det er da interessant å merke seg at barneskolene på Grim vil ha varierende, men omkring 100 elevplasser i ledig kapasitet.

Restpotensiale

Restpotensiale Grim 2017

Restpotensialet for boligbygging vurderes av teknisk direktør som lite. En viss ledigstillelse av mer barneaktuelle boliger kan påregnes, men disse kan også tildels komme i andre bydeler.

8. Kvadraturen/Eg

Kvadraturen/ Eg er nok den vaskeligste bydel å lage sikre prognoser for. Grunnen er at rimelig store kull av de helt små barna blir stadig mindre frem mot skolestart på grunn av en sterk tendens til barneutflytting. Det er Posebyen (Kv. nord-øst) og Eg som har hatt flest barn av grunnkretsene i bydelen. Her har vi i det siste hatt et typisk generasjonsskifte, som vi nå begynner å se baksiden av (se diagram nedenfor). Dertil bygges det mange nye leiligheter i Kvadraturen. Men det er svært få barn i disse boligene. Flere av våre "prognose-kolleger" i andre kommuner regner med at det ikke vil bo skolebarn 6-12 år i disse relativt dyre, sentralt beliggende boligene.

Tidsserier barnetall i Kvadraturen-Eg.

På tross av bygging av store leilighetskomplekser de siste år, har barnetallet holdt seg påfallende lavt og stabilt i Kvadraturen/ Eg (0,03 6-12 år pr. bolig, 0,01 i Kv. Sørøst og -Sørvest, 0,20 i hele KRS). I 1994 var det 101 barn 6-12 år i Kvaraturen/Eg, i 2007: 112. Fra 2008 skjer det en rask og markert vekst, først og fremst i Posebyen (Kvadraturen Nordøst) og Eg, til 181 barn 6-12 år i 2015, og 172 i 2017. Men det er en økende differanse mellom befolkningstall og antall innmeldt i skolen: 139 elever er innmeldt for skoleåret 16/17, hvilket er en mindre nedgang. Det er tegn på at økningen vi har hatt siden 2008 i Posebyen og Eg kuliminerer.

Kvadraturen/Eg tidsserie 6til12 2017

Det som holderer antall 6-12 år nede er først og fremst kraftig trendutflytting små barn. Men det er en tendens til at denne trendutflyttingen har blitt noe mindre i perioden 1994-2014.

I andre større byer har en sett eksempler på at flere barnefamilier bosetter seg – eller blir boende - i bysentra. Dette kan også skje hos oss, men sålangt har dette ikke slått til i særlig grad, verken i Nybyen eller de øvrige grunnkretsene i Kvadraturen. (Kanskje mer på Lund?). Men med stadig boligbygging ser det ut til at det følger med enkelte barnefamilier. Utviklingen videre ser ut til å bestemmes av spredte barnefamilier i en voksende boligmasse kombinert med stabilisering av barnetallet i Posebyen og Eg. Etablering av innvandrerfamilier vil kunne bli en faktor som utfordrer kapasitetstallet ved barneskolen. Sålangt har mottaksskolen tatt imot endel barn fra innvandrerfamilier bosatt i Kvadraturen/Eg.

 

Prognose

Prognosen blir da, og det understrekes: med tiltagende usikkerhet mot slutten av perioden:

Prog Kvadraturen Eg 2017

Restpotensialet for Kvadraturen/Eg vurderes slik av teknisk direktør:

Restpotensiale Kvadraturen Eg 2017

Kvadraturens fremtidige barnetall kommer mye an på hvilke holdninger fremtidige beboere vil ha til kombinasjonen oppvekst og den type boliger som en venter vil dominere restpotensialet, ca. 953 boliger forventet i prognoseperioden og 759 utover dette.

Erfaringstallene fra syd-Kvadraturen tilsier da 18-20 barneskolebarn. En annen pekepinn er å se hvor mange barn 6-12år som bor i sammenlignbare boliganlegg. Data på befolkningen etter adresse og alder viser at det i Stjerneblokka, Lahelle (brygge), Høyvoll brygge, Tangen og Blokkhusgata, det gamle og nye Rasmussen-bygget samt Nybyen totalt bor 3 barn 6-12 år (2011). Mye av restpotensialet er påtenkt med mange etasjer, samt næring i første etasje. Dette fremmer ikke barnetallet. Konklusjonen blir at en sikker prognose er vanskelig. Barnetallet vil nok etablere seg på et høyere nivå enn frem til 2007; det kan komme både over og under kapasitetsgrensen for eksisterende skole.

9. Lund/Sødal

Lund - sammen med Grim - er en av byens eldste bydeler, etter Kvadraturen. Pr. 1.1.2017 bor det 11.633 innbyggere på Lund. Likheten med Kvadraturen består i et betydelig innslag av blokkleiligheter og relativt lav barnetetthet, samt trend-utflytting små barn.

Det ser ut til at boligmassen både gir rom for endel hyblifisering og utleie til studenter, samt innflytting av småbarnsfamilier når endel eldre flytter ut.

Det forventes stor byggeaktivitet på Lund - 865 boliger i perioden, med mest innslag av blokkleiligheter. Disse rommer som regel svært få barn. Derimot kan vi forvente endel ledigstillelse av mer barne-aktuelle boliger. Tidligere leiligetsprosjekter (Presteheia) har rekruttert ca. 15% fra Kongsgård/Gimlekollen og ca. 15% fra Lund. Men også leiligheter i Kvadraturen er interessante for endel som bor på Lund. Men leilighetene på Lund vil også være interessante for endel utenfor Lund. Vi legger inn 180 boliger i ledigstillelse i prognoseperioden, med en moderat barnefaktor.

Trend utflytting barn 0-5 år har vært markert, men bildet er tildels komplisert: trendutflyttingen er nå mest tidelig for gruppen 0-3 år, men for kullene fra 4 år og oppover ser nå ut til å delvis utlignes av endel innflytting av småbarnsfamilier. Vi kan se på kullprofilen for Lund:

Kull Lund 2017

0-åringene i 2012 var ca 143, men det samme kullet teller 1.1.-17: 120(utflytting). De som var 3 år i 2012 har derimot holdt sitt antall tre år senere, og økt noe i 2017 idet innflytting har kompensert for trend utflytting. Med andre ord en ganske sammensatt flyttevirksomhet. Vi kan illustrere dette ved å beregne ett snitt for perioden 2000-2016 for hvor mye de enkelte årskullene utvikler seg hvert år i perioden.

Snitt kohortdifferanser Lund 2000-16

Dette flytter altså i snitt 6 0-åringer ut av Lund hvert år.

Det er altså sterke krefter som virker i ulike retninger på Lund. De alle yngste blir færre, mens de nest yngste ser ut til å øke noe. Ikke den enkleste bydelen å lage prognoser for. Prognosen blir etter disse vurderingene slik:

Prog Lund 2017

Restpotensiale

Utover prognoseperioden er restpotensialet for boligbygging slik iflg. planer en kjenner til 1173:

Restpotensiale Lund 2017 

Total boligmasse forventes å bli 8352 boliger. Nåværende faktor pr. bolig 6-12 år er 0,125 (har økt noe de siste år). Det som forventes å komme til er hovedsakelig leiligheter, som genererer svært få barn. Andelen leiligheter vil øke, og faktor pr. bolig bør derfor senkes når vi skal vurdere fremtidig kapasitetsbehov. Hvis vi legger til grunn en faktor på 0,09, blir fremtidig kapasitetsbehov for barnetrinnet 787.

For gruppen 13-15år er nåværende faktor pr. bolig 0,044. Gitt at denne med samme begrunnelse som foran, vil gå ned til 0,04, vil behovet for ungdomsskoleplasser bli 349.

11. Kongsgård/Gimlekollen

Med utbygging på Justneshalvøya har en besluttet å utvide skolekretsen Kongsgård/Gimlekollen til også å omfatte den nye bebyggelses her. Kalvehagen, Dalsveien og enkelt husnr. på Ålefjærveien vil fortsatt knyttes til Justvik skole. Dette skaper utfordringer for fremstillingen av prognosegrunnlaget. Barnekullene og forventet utbygging vil bli fordelt "riktig", men endel av analysene vil skje på delområdenivå, og de to bydelene må således for enkelte analysers vedkommende sees i sammenheng.

Gunstige sosioøkonomiske forhold betyr i prognosesammenheng relativt stabile forhold. Bydelen har vært bygd ut i flere faser over ganske lang tid: Fra Bjørndalsheia på 60-tallet til Maudsvei på 90-tallet, pluss det pågående Lindtjønn.

Utbygging i mange faser gjør at vi får mange forskjellige og gjensidig utlignende utviklinger i barntallene:

Kongsgård/Gimlek. kretser tidsserie 6-12år 2017 

Gimlekollen Vest ( med Maudsvei)er nå rimelig stabil, på baksiden av en markert barnebølge, likeledes Greppestøl (med Gunhilds vei). Kongsgård 3 har et visst generasjonsskifte. Vestre Bjørndalen har hatt et markert generasjonsskifte som nå ser ut til å kuliminere. Bjørndalsheia er rimelig stabilisert etter generasjonsskifte. Gill (Lindtjønn) er i markert vekst, ser nå ut til å flate ut. I sum gir dette følgende utvikling for hele området:

Kongsgård Gimle tidsserie 6til 12 2017

Vi ser en forbausende stabilitet siden 2002, fordu utviklingen i de ulike grunnkretsene utligner hverandre.

Prognose

Prognosen tar utgangspunkt i det som forventes bygd i perioden: 230 boliger, pluss 180 på den del av Justneshalvøya som nå inngår i skolekretsen, samt følgende kull pr. 1.1.2017

Kull Kongsgård Gimlek. pluss Justnesh og Eidet 2017

Dette gir følgende prognose (kapasitetstallet gjelder før utvidelse av Fageholt skole):

Prog Kongsg.Gimle Justnesh 2017

Etter utvidelse av Fagerholt skole ser det ut til å være tilstrekkelig kapasitet hele prognoseperioden.

Restpotensiale

Restpotensiale Kongsgård Gimle Justnesh 2017

Justneshalvøya eksl. Kalvehaven og Dalsveien 2017

Etter prognoseperioden vil det bli ytterligere utbygging, ifølge planer som teknsisk direktør kjenner til: Restpotensialet består hovedsakelig av leiligheter, bl.a. Bjørndalen Gård, og vil utgjøre ca. en femtedel av fremtidig boligmasse. Barnepotensialet er dermed begrenset (leiligheter). Barn 6-12 år pr. bolig er idag 0,226, som kan forventes å gå ned for området fullt utbygd. Kongsgård-delen av total boligmasse blir 3002. Dertil kommer  boligmassen på Eidet/Justneshalvøya pr. 1.1.2017: 566, pluss restpotensiale f.o.m 2017: 255, totalt 821. Total boligmasse for skolekretsen blir da 3823. 

Dersom vi velger en noe lavere faktor, f.eks. 0,20 (for kommunen som helhet er faktoren 0,195),  blir kapasitetsbehovet 764. Nåværende skolekapasitet er beregnet til 403 (Presteheia) pluss utvidet Fagerholt planlagt til 500 plasser, totalt 904. Det ser ut som dette faktisk vil kunne gi en viss overkapasitet i en stabilisert situasjon. At utbyggingen på Justneshalvøya ikke går like raskt som før, samt at det resterende vil bestå av endel leiligheter/horisonttaltdelt, demper presset på skolekapasiteten.

Barn 13-15 år pr. bolig er idag 0,1. Regner vi 0,08 pr. bolig for 13-15 år (under samme henvisning til at gjenstående potensial hoversakelig er leiligheter), skulle behovet på sikt bli 305 plasser. 

Flere private skoler vil kunne endre bildet.

12. Strai

Boligmassen er på en måte tredelt: gammel landlig bebyggelse, første del av utbygging i Gangdalen og siste utbygging i Gangdalen.

Den siste fasen gikk lenge tregt. Så virket det som folk forstod at Strai faktisk ligger bare noen kilometer fra sentrum. Fra da av skjøt utbyggingen fart og skapte en typisk barnebølge. Kullene er for tiden slik:

Kull Strai 2017

Vi ser at på barnetrinnet gikk et relativt stort kull av 5åringer nå inn i skolen, og et litt mindre av 12åringer gikk ut. Kullene som etterhvert kommer inn i skolen er vestentlig mindre, og kapasitetsstiuasjonen på skolen vil bli rask bedret.  Synkende kullstørrelser er tegn på barnebølgens bakside og kommer i kjølvannet av relativt rask utbygging.

Utbyggingen videre frem forventes å bli beskjeden - 30 boliger i hele prognoseperioden.

Prognose

Prognosen blir utfra dette:

Prog Stray m Torridal utrinn 2017 

Gruppen 6-12 år ventes etterhvert å gå noe ned, noe som er typisk etter den barnebølgen som rask utbygging medfører. Ungdomstrinnet dekker også Mosby, og der ventes barnetallet etterhvert å gå opp etter å ha vært i en bølgedal. Dermed forventes gruppen 13-15 år å ligge rimelig stabilt innenfor kapasitetsgrensen på U-trinnet. Kapasitetstallet for B-trinnet er ikke oppdatert etter bygging av ny barneskole.

Restpotensiale

Etter prognoseperioden er restpotensialet beskjedent. Fremtidig boligmasse forventes å bli 721. 

Restpotensiale Stray 2017

Faktor pr. bolig er nå 0,33 - noe som ikke er uvanlig for områder som har vært i sterk utbygging (barnebølge). Stabilisert tror vi Tveit kan være en naturlig referanse med faktor 6-12 år: 0,247. Dette gir 178 i kapasitetsbehov i barneskolen 1-7. trinn. Hvis vi også brukeer Tveits faktor pr. bolig for gruppen 13-15 år (0,1), blir kapasitetsbehovet - stabilisert - 72 plasser (pluss 95 fra Mosby - totalt 167 plasser for trinn 8-10). Torridal skole som 1-10 skole er kapasitetsberegnet til 468 elevplasser. Disse beregningene tilsier et kapasitetsbehov på 178+167= 345, hvilket indikerer endel ledig kapasitet også i en stabilisert, utbygd situasjon.

Viser til siden for Mosby når det gjelder de fra gruppen 13-15 år som vil komme derfra.

13. Mosby

Mosby er på baksiden av barnebølgen på tre måter: Baksiden av Høyetun-bølgen, baksiden av Lillefjell-bølgen, og baksiden av generasjonskifte på Øvre Mosby (sletta bak skolen og opp mot Jonsbergheia).

Tidserier fra 1994 og frem til nå illustrerer nedgangen i barnetall. Vi ser først på grunnkretsen Øvre Mosby som rommer Lillefjellet og sletta bak skolen og opp mot Jonsbargheia:

bolig bef Øvre Mosby 2017

Antall 6-12 år har gått dramatisk ned, selv om boligmassen øker noe. Viser også at etter en slik nedgang kommer en viss utskiftning og barnetall går igjen opp. Det samme finner vi på Høyetun som ligger innenfor grunnkretsen Mestad-Høiekleiv:

bygg bef Mestad Høyekl 2017 Vi ser at gruppen 6-12 år går dramatisk ned selv om boligmassen er tilnærmet konstant. De aller siste år ser vi antagelig begynnelsen på en ny oppgang. Gruppen 50-59 øker tilvarende (foreldrene til barna som er blitt eldre, men siden 2012 ser vi en kulliminering, som er et tegn på et begynnende generasjonsskifte).

bygg bef Ytre Mosby Høye 2017

For grunnkretsen Ytre Mosby-Høie er det mer jevne verdier, men vesentlig lavere barnetall.

Aldersprofil på Mosby er 1.1.2017 slik (kommunenandelen settes til 1)

Tiårsgrupper profiler Mosby 2017

Innslaget av 50-59 år er over gruppens andel i hele kommunen. Men innslaget er mindre av de eldste gruppene. Antall 50+ er 695, og mange av disse vil få et endret boligbehov, noe som vil ledigstille boliger.

Dette betyr at vi kan vente et generasjonsskifte etterhvert på Mosby. Noe gunstigere boligpriser vil antagelig gjøre bydelen aktuell for endel førstegangsetablerende barnefamillier.

Det er ventet bygd 83 boliger i perioden (Høietun og noe fortetting på Håmoen).

Restpotensiale Mosby 2017

Prognosen blir utfra dettte:

Prog Mosby 2017 

På sikt er det små utsikter for videre boligbygging.

Bydelen er som sagt nede i en bølgedal, og en kan forvente en økt faktor barn pr. bolig. Som for Strai bruker vi (tilnærmet) Tveit som referanse: 0,247 for trinn 1-7, og 0,1 for trinn 8-10. Dette gir et fremtidig kapasitetsbehov på 235 barneskoleplasser, og 95 plasser på ungdomstrinnet, som henvises til Torridal skole.

14./15. Rest- Justvik/Ålefjær

Viser til nye grenser mellom Fagerholdt skole og Justvik skole omtalt under Kongsgård/Gimlekollen. I "rest-Justvik" er det ventet beskjeden byggearktivitet: 70 leiligheter nordøst for Justvik skole pluss 40 leiligheter på Ålefjær brygge, pluss 8 boliger spredt.

For Ålefjær regner teknisk direktør at det i prognoseperioden realiseres 40 av totalt 120 leiligheter. For begge disse leilighetsprosjektene er barnefaktoren lav, men vi må regne med en viss ledigstillelse av mer "barnevennlige" boliger, særlig på Justvik.

Barnekullene for "rest-Justvik" og Ålefjær er slik:

Kull Rest-Justvik og Ålefjær 2017

Prognosen blir utfra dette slik:

Prog Rest-Justvig og Ålefjær 2017

Dagens skole har beregnet kapasitet på 234 plasser (ikke oppdatert), men skal bygges om.

For å vurdere fremtidig kapasitetsbehov, ser vi på restpotensiale etter prognoseperioden:

Rest-Justvik 2017

Restpotensiale Ålefjær 2017

Det ventes altså en boligmasse på 657 pluss 300, etter realisering av planer en kjenner til. (I fremtiden er Grostøl og Føreid mulige boligområder, men disse er ikke en del av dette vurderingsgrunnlaget). Justvik skole skulle utfra dette i fremtiden måtte betjene totalt 1088 boliger. Dagens faktor pr. bolig er for Rest-Justvik 0,34 og for Ålefjær 0,26, hvilket for Justviks vedkommende nok er noe høyt med tanke på stabilisert situasjon, pluss at ytterlige bebyggelse ventes å blir hovesakelig leiligheter som genererer svært få barn. Dersom vi legger til grunn en faktor på 0,26 for hele kretsen skulle fremtidig kapasitetsbehov bli ca. 282 plasser.

Merk at dette er utfra befolkningstall. Det er 1.1 2017 et avvik på 23 barn 6-12 år i skolekretsen pga. enkelte barn som går på andre skoler. Oasen skoler kan også påvirke dette tallet noe.

Behovet for ungdomsskoleplasser blir utfra dagens (0,11) faktor pr. bolig (0,1 noe nedjustert pga. bølge) bli 108 plasser.

Ungdomsskolebehovet i Lund distrikt på lengre sikt.

Dersom vi ser Lund distrikt under etter blir det fremtidige behovet for ungdomsskolekapasitet 108 (Rest-Justvik-Ålefjær), 349 (Lund) og 312 (Kongsgård/Gimlekollen), totalt 769 plasser. Dagens ungdomsskoler har en beregnet kapasitet på 441 (Oddemarka) og 334 (Havlimyra), totalt 775 plasser.

Flere private skoler vil kunne endre dette bildet.

16. Tveit eksl. Lauvåsen Nord/ Hamrevann

Totalbefolkningen har vært relativ stabil siden 1994. Frem til 2012 økte den fra 2612 til 2893, dvs. kun med 281 innbyggere. Også antall skolebarn har vært forholdsvist stabilt, ettersom barnebølgen på Brattvollheia kom nokså samtidig med slutten av en bølgedal for 13-15årsgruppen på Moneheia. Vi ser nå et visst generasjonsskifte på Solsletta, og tegn til det samme på Hamre/Moneheia, og på Ryen/Brattvollheia. Diagrammet under illustrerer dette.

Kretser Tveit 1994 2017

Lite ny boligbygging - bortsett fra Gurines Hage i det siste - gjør at Tveit har vært den mest stabiliserte bydel i KRS, og vi har brukt Tveit som en referanse for hvordan barn pr. bolig vil utvikle seg når et perifert område med enboligdominans er stabilisert. Tveit har lenge hatt 0,25 barn 6-12år og 0,11 (nå 0,1) 13-15år pr. bolig.

De to barne gruppene 0-5år og 6-12år har siden 1994 utviklet seg slik (Lauvåsen Nord er ikke med):

Barnegrupper Tveit 1994------2017

Barnekullene 0-15 er pr. 1.1.2017 slik (eksl. Lauvåsen Nord):

Kull Tveit eksl. L.N. 2017Det var et stort kull av 6-åringer som begynte i skolen i 15/16. Disse var 7år siste årsskiftet. Kulle ble så bratt mindre. Fra 1-4 år er kullene omtrent som snittet av de som er inne i skolen nå. Men kullet av 0-åringer er markert større. Kullet av 7-åringer viser vel at vi bør tolke dette med en viss forsiktighet, skjønt vi har jo antydet et visst generasjonsskifte overfor.

Når det gjelder videre boligbygging forventer Teknisk direktør 125 boliger i løpet av prognoseperioden, i første rekke på Solsletta og Hamresanden og Hamre senter. Vi legger i tillegg til 5 boliger i fiktiv boligbygging for å fange opp forventet generasjonsskifte, totalt 60 boliger i perioden. Vi bruker den barneprofil og den faktor pr. bolig som tidligere har truffet utviklingen rimelig godt.

Dette gir følgende prognose:

 Prog Tveit u Lauvåsen Nord 2017

Når det gjeldre utviklingen videre frem holder vi oss stadig til Tveit eksl. Lauvåsen Nord og Hamrevann.

Restpotensiale Tveit eksl. Lauvåsen - Hamrevann 2017

Det forventes blandet utbygging, dvs. endel leiligheter og horistonttaltdelt. Vi har derfor grunn til å senke faktor barn pr. bolig noe i forhold til dagens erfaringstall. Hvis vi antar 0,23 6-12år og 0,09 13-15år skulle forventet fremtidig kapasitetsbehov blir hhv. 349 og 137, totalt 486 elevplasser. Skolens kapasitet er beregnet til 552.

 

Lauvåsen (Nord og Syd) og Hamrevann

Lauvåsen består av grunnkretsene Lauvåsen Syd og Lauvåsen Nord. Hamrevann er for tiden en del av grunnkretsen Hamresanden som strekker seg fra sandens sydligste punkt og helt over til Dyreparken i øst. Vi kommer til å opprette nye grunnkretser for å få de data vi trenger for å følge med i utviklingen, - når den en gang måtte komme.

Lauvåsen Nord ble opprettet og skult ut fra Hånes Nord Bjørndalen i 2013, og det var nok ikke mye før dette utbyggingen startet opp. Utviklingen i barnegruppene har siden da vært slik:

Barnegrupper Lauvåsen 2013-17

Siden Lauvåsen frem til nå har blir beregnet sammen med Hånes, og Lauvåsen dermed er, sammen med Justneshalvøya, en av to prognose-soner som ikke har en egen skole,  har vi ikke vunnet spesifik erfaring med forholdet mellom barnetall og boligbygging.

Men det planlegges tett-lav, blandet utbygging, 635 i en rimelig jevn takt fra og med 2018. Dermed må vi se spesielt på faktorer som har vist seg å treffe rimelig godt ved tilsvarende utbygginger.

Kull Lauvåsen 2017

Vi får utfra dette følgende prognose:

Prog Lauvåsen 2017

Elevene fra Lauvåsen har til nå gått til Hånes skole. Kapasitetsspørsmålet, ev. når underkapasitet oppstår, nå sees i sammenheng med utviklingen i både Hånes og Tveit som er de to delområdene som Lauvåsen/ Hamrevann befinner seg i.

Etter prognoseperioden har Lauvåsen/ Hamrevann et stort restpotensiale, og ferdig utbygd forventes en boligmasse på 5017 boliger. Hamrevann er lagt inn med 4100 boliger.

Restpotensiale Lauvåsen Hamrevann 2017

Hamrevann usikker, både mhp. fremdrift og boligtypesammensetning. Det kan likevel være nytting å gjøre visse beregninger for å danne seg et bilde at hvilke kapasitetsbehov som kan påregnes i fremtiden.

Det er rimelig sikkert at både eksisterende planer for Lauvåsen, og de som vil konkretiseres på Hamrevann ikke blir en fortsettelse av den relativt ensidige eneboligprofil som Tveit til nå har hatt. Derfor kan barnefaktor pr. bolig forventes å være lavere enn idag.

Hvis vi legger til grunn 0,21 og 0,09 for hhv. 6-12år og 13-15år, skulle kapasitetsbehovet for Lauvåsen/ Hamrevann bli hhv. 1054 og 451, totalt 1505 plasser. Ve skole er beregnet til å ha 66 elevplasser ledig i en utbygd, fremtidig situasjon. Hånes dekker allerede det som er bygd på Lauvåsen og vil kunne dekke endel av resterende utbyggingspotensiale på Lauvåsen. Dermed vil ytterligere kapasitetsutbygging måtte dekke rest-Lauvåsen, pluss Hamrevann, ev. med noe avlastning fra Ve skole. 

Flere private skoler vil kunne endre dette kapasitetsbilde.

 

17. Hånes

Hånes opplevde på 80-tallet en ekstrem barnetetthet. Baksiden av barnebølgen i Brattbakken er svært markert. Siden har det kommet ny bebyggelse på Hånestangen og Buhusheia, Bamåsen og Berhusheia, Hånes Nord/ Bjørndalen viser litt av den samme nedgang som Hånes Nordvest (Brattbakken), men mindre markert. Befolkningstallet har sunket mesteparten av tiden siden 1994, på tross av en viss utbygging i ny felt. Barnefaktoren pr. bolig har sunket i det siste, og det er for tiden 0,20 barn 6-12 år  og 0,085 13-15 år pr. bolig. Vi har tidligere gjerne brukt bydelen som referanse for hvordan barnetallet vil utvikle seg etter stabilisering når man bygger tilvarende variert, dvs. med vesentlig innslag av delte hus og leiligheter i blokk eller terasse.

Utviklingen i de fire kretsene siden 1994 er slik:

Kretser Hånes 6-12år 2017.jpg

Nedgangen i barnetall på Hånes er påtagelig, spesielt i Hånes nord-vest (bl.a. Brattbakken). Ellers har det vært noe generasjonsskifte i Hånes Nord-Bjørndalen. Oppgangen vi så for Hånes Nordvest for 6-12år, ser ut til å forta seg når vi ser den siste utvikling i gruppen 0-5 år. Dette kommer frem dersom vi ser på gruppen 0-5 år:

Kretser Hånes 0-5år 1994........

Når vi ser på de to barnegruppen for hele bådelen, får vi følgende diagra:.

utvikling barnegrupper Hånes 1994-2017

For de to siste år er det tegn til at nedgangen stanser, men det er ingen klare tegn til tilbakevending til tidligere tiders store barnetall.

I prognoseperioden er det forventet bygd 31 boliger på Hånes eksl. Lauvåsen Syd. Vi legger også inn 8 boliger pr. år i fiktiv bygging (ledigstillelse) pga. noe generasjonsskifte. Barnefaktoren velges moderat pga. stort innslag av leiligheter. Det er også noe trend utflytting, både små barn og 7-15 år, antagelig pga. mange mindre leiligheter. Den siste gruppen har vist mindre utflyttingstendens i det aller siste.

Dette gir oss følgende prognose:

Prog Hånes med og uten Lauvåsen 2017.jpg

Prognosen, sett i sammenheng med prognosen for Tveit, indikerer at det er tilstrekkelig skolekapsitet på Hånes og Tveit til å dekke utbyggingen på Lauvåsen i hele perioden. Ungdomsskolen på Vigvoll ser ut til å være rimelig godt dimensjonert for gruppen 13-15 år i bydelen, men vil få underkapasitet fra 23/24 noen år dersom disse kun skal bruke Vigvoll (og ikke ledig kapasitet påVe).

Utbyggingstakten på Lauvåsen er nok den største usikkerhetsfaktoren i dette bildet.

Restpotensialet for boligbygging på Hånes er lite. Etter 31 boliger i prognoseperioden vurderes å være 24 bolig igjen å bygge utfra planer man kjenner til.

 Restpotensiale Hånes eksl. Lauvåsen 2017

Ferdig utbygd forventes total boligmasse å utgjøre 2040 boliger. Mye av dette forventes å være leiligheter, og noe blandet. Samtidig er nok Hånes for tiden inne i en bølgedal og nedadgående trend som antagelig vil snu på sikt. Det er kanskje rimelig å anta at etter noen år med nedgang vil barnebefolkningen vende tilbake til dagens nivå. gitt at dette holder, skulle fremtidig kapasitetsbehov blir hhv. 408 (B.trinn) og 173 (U-trinn).  

Igjen må vi minne om at private skoler (Oasen) vil kunne redusere behovet.

 

18. Indre Randesund

Indre Randesund ble definert geografisk i tid da det meste av området var spredt bebygd. Siden har Dvergsnes utviklet seg til en egen bydel, og vi kan vente at det samme etterhvert vil skje med Benestad-feltet. Foreløbig lager vi separate prognoser for Indre Randesund eksl. Dvergsnes (Korsvik, Søm, Strømme) og for Dvergsnes.

Indre Randesund er Kristiansands nest største bydel i folketall, 1051 innbyggere pr. 1.1.2017.

Vi ser først på hvordan elevtallet har utviklet seg i de ulike kretsene siden 1994:

Tidsserie Indre Randesund 94-17

Strømme og Dvergsnes har hatt markert vekst. Korsvik Øst har hatt markert nedgang. Neste diagram viser utviklingen i sum for hele Indre Randesund:

Tidsserie barnegrupper Indre Randesund 94-17

Vi ser noe av det samme vi så på Kongsgård/Gimlekollen: motsatte tendenser som utligner hverandre. Markert metning på Korsvik Øst, markert vekst på Dvergsnes og Strømme. Men begge de to siste viser nedgang fra 2008-11, noe som er typisk for områder som har hatt sterk vekst, og som har hatt stagnasjon bl.a. pga. markedssituasjonen. Fra 2013 viser begge igjen økning.

Ser vi på I.R. eksl. Dvergsnes, ser vi en ganske stor stabilitet:

Tidsserie 6-12 Indre Randesund eksl. Dvergsnes 94-17

Det er påregnet bygd 775 boliger i perioden (Benestad+Torphe+Rona), og vi legger også inn noe generajonsskifte som vi har registrert, særlig på "Gamle Søm". Vi velger en moderat barnefaktor pga. betydelig innslag av leiligheter.

Kullprofilen i Indre Randesund eksl. Dvergsnes er slik pr. 1.1.2017:

Kullprofil Indre R. eksl. Dvergsnes 2017

Vi ser kulle fra 4 år og nedover er noe mindre enn de som nå er inne i skolen. Dette gir oss følgende prognose:

Prognose Indre R. eksl. Dvergsnes 2017

De mindre kullene som skal inn i skole kompenseres av ytterligere boligbygging, og mot slutten av perioden forventes en viss økningen. Men usikkerheten øker selvfølgelig med tidshorisonten.

Prognosen tyder på at samlet kapasitet inkl. ledig kapasitet på Strømme skole vil kunne dekke behovet i hele perioden.

På ungdomstrinnet (Haumyrheia) ser elevtallet ut til å nærme seg kapasitetsgrensen, men holde seg innenfor.

Behovet for skolekapasitet i fremtiden avhenger bl.a. av den store utbygging på Benestadfeltet. Følgende diagram sier noe om dette:

Restpotensiale Indre R. eksl. Dvergsnes 2017

Vi ser at skolekretsen har omtrent like stort potensiale fremover som boligmassens størrelse idag. Vurdert sluttsituasjon: 5571 boliger.

Det kan forventes endel leiligheter/blokker i utbyggingen fremover. Uttrykket "blandet" går da også igjen i teknisk direktørs vurdering. Hvis vi legger til grunn en mellomting mellom Tveit og nåværende Hånes, dvs. 0,21 6-12år og 0,09 for 13-15år, skulle fremtidig kapasitetsbehov bli hhv. 1170 og 501. Nåværende kapasitet er hhv. 897 og 362.

Ev. større innslag av private skoler vil kunne endre dette bildet.

Dvergsnes

Vi viser her til omtalen og statistikken for Ytre Randesund+Dvergsnes (Holte) skolekrets under Ytre Randesund. Vi tar likevel med noen sentrale tall her kun for Dvergsnes sett isolert.

Dvergsnes var på 90-tallet sammen med Andøya det området med størst barnetetthet. Begge områder utmerket seg med sterkt fall i kullstørrelsene når utbyggingen opphørte. For Dvergsnes skyltes dette endret markedssituasjon, og at utbyggingen syd for kystveien dermed ble stilt i bero. Dermed fikk baksiden av Odderhei-bølgen anledning til å sette sitt preg på kull-profilen, slik at området hadde endel å gå på når utbygging på Dvergsnes syd for kystveien igjen kom i gang. Kullene på Dvergsnes er pr. 1.1.2017 slik.

Kull Dvergsnes 1.1.2017

Blå søyler er befolkningstall, mørke søyler er barn innmeldt i skolen 16/17 (litt høyere pga. noen elever fra Ytre Randesund - samme skolekrets).

Vi ser fortsatt noe av den tidligere barnebølgen med store kull blant de eldste. Nå som utbygging er kommet i gang igjen, er også "påfyllet" nedenifra kommet igang igjen. Det er likevel påfallende lave kull av barn født i 2013, -15 og -16. Vi regner med ledig kapasitet i perioden - også etter at området er ferdig utbygd. En har derfor slått sammen Ytre Randesund og Dvergsnes i en skolekrets, for å utnytte kapasiteten best mulig. (se egen omtale av den utvidete skolekretsen under Ytre Randesund). 

Det forventes bygd 230 boliger i perioden, og en ganske stor andel leiligheter og horisontaltdelt.

Prognosen blir utfra dette slik:

Prognose Dvergsnes 1-7 og 8-10 2017

Prognosen indikerer at vi etter ev viss økning, får en betydelig og tiltagende overkapasitet i bydelen. 

Med nåværende boligmasse og restpotensiale får vi følgende diagram:

Restpotensiale Dvergsnes 2017.jpg

Det betyr at dersom vi betrakter Dvergsnes isolert, skal skolen kunne tilby skoleplasser til 1536 boliger. Barnetallet pr. bolig er nå svært høyt, siden bydelen er på en bølge. Dersom vi regner noe høyere faktor enn på Hånes: 0,26 6-12pr. bolig, blir kapasitetsbehovet  ca. 400 plasser. Etablering av Oasen skole vil kunne redusere dette tallet, f.eks. 360 plasser. Dvergsnes skole har en beregnet kapasitet på 576 plasser.

 

19. Ytre Randeund

Under denne bydelen ser vi først spesifikt på Ytre Randesund og deretter på skolekretsen Ytre Randesund + Dvergsnes som utgjør en egen skolekrets både for barnetrinnet og ungdomstrinnet.

Ytre Randesund har pr. 1.1.2017 2846 innbyggere. Av dette hadde grunnkretsen Rabbersvik-Frigsted (ofte kalt Fidjeåsen, Tømmerstø og Holte) 1.1.2017: 2338 innbyggere. Sidene 1994 har kretsen hatt slik utvikling:

Rabbersvik tidsserie 2017.jpg

Ser vi på utbygging og utviklingen i tiårsgruppene for hele bydelen siden 1994, er utviklingen slik:

Boligbygging  og bef.utvikling ytre R. 2017

Som vi ser har boligmassen økt markert de siste ti årene. Vi ser en viss nedgang for gruppen 6-12 år, noe som tyder på en barnebølge, og en viss bakside av denne som utlignes av ytteligere utbygging siste 5 år. Det er imidlertid interessant at de aller yngste kullene viser tilnærmet stabilitet de siste år. Dette er igjen et tegn på baksiden av en barnebølge, ettersom ytterlige utbygging gjerne innebærer en tilførlsel av de aller yngste, noe baksiden av bølgen utligner.

Ser vi på kullene i Ytre Randesund, er de slik:

Kull Ytre R 2017

De gule søylene er barna som nå er inne i skolen (17/18). Det to særlig små kull: de som var 6 og de som var 1 år 1.1.2017. Ellers fremkommer et visst grunnlag for lavere kull fremover dersom vi ser bort i fra boligbyggingen. Utbyggingen vil bli "blandet", med en forholdsvis stor andel leiligheter og horisontaltdelt, slik at det se ut som forventet bakside av barnebølge og ytteligere boligbygging vil utligne hverandre.

En regner med det vil bli bygget 187 boliger i perioden (Tømmerstø-Fidje, Tømmerstø-Fidje Øst, Kongshavn Øst, pluss noe fortetting). Dette gir følgende prognose for Ytre R. sett isolert:

Prog 1 til 7 Ytre R. 2017

For Ytre Randesund sett isolert, har teknisk direktør følgende utsikter mht. utbygging:

Restpotensiale Ytre R. 2017

Etter prognoseperioden anslås restpotensialet til 185. Total boligmasse ventes å bli 1500. I likhet med Indre Randesund eksl. Dvergsnes vil bebyggelsen ha karakter av "blandet" og leiligheter. Det er en viss bølgestruktur, noe som tyder på at nåværende faktorer pr. bolig er noe høyere enn i en stabilisert situasjon (0,27 6-12år pr. bolig). Dessuten er det en betydelig koloni av Samfundets medlemmer i bydelen som utgjør en feilkilde når vi ser på eksisterende barnefaktor pr. bolig. Hvis vi bruker litt svakere faktorer, samme som for Indre Randesund eksl. Dvergsnes (0,22 for barnetrinnet), skulle fremtidig kapasitetsbehov på barnetrinnet bli 330 plasser 1-7 trinn. Men da må boligene som rommer medlemmer av Samfunnets skole trekkes fra, og vi kommer dermed antagelig under 300 i kapasitetsbehov i en stabilisert situasjon. I tillegg vil etablering av Oasen skole antagelig redusere elevtallet ytterligere. F.eks. 10% til Oasen gir et kapasitetsbehov på ca. 270 plasser. 

Under Dvergsnes kom vi frem til at behovet blir 370 plasser på barnetrinnet.  Dette blir totalt for hele skolekretsen 640 plasser for 1-7-trinnet. Altså klart innenfor skolekretsens kapasitet (809) på barnetrinnet.

Ytre Randesund og Dvergsnes en skolekrets

Som nevnt under Indre Randesund (Dvergsnes) er Ytre Randesund og Dvergsnes slått sammen til en skolekrets. Sett i sammenheng er kapasitet og prognose for kretsen slik, trinn 1-7:

Prognose Ytre R. og Dvergsnes 1-7 2017

Som vi ser er det - når vi ser Ytre R. og Dvergsnes i sammenheng - betydelig og tiltagende kapasitet i perioden.

For ungdsomstrinnet er situasjonen for kretsen sett under ett slik:

 Kull Holte skole 2017

Kull merket med orange er inne i skolen skoleåret 17/18, og det er for tiden endel ledig kapasitet ved Holte skole. Etterhvert blir kullene erstattet av større kull, og vi får en periode med underkapasitet. Etter noen år kommer imidlertid nye, mindre kull inn i skolen.

Detter fører frem til følgende prognose:

 Prognose Holte skole 2017

Vi ser av diagrammet at elevtallet fra 17/18 i noen år er godt innenfor kapasitetsgrensen. Så får vi en ny bølge der barnetallet 3-4 år går noe over kapasitetsgrensen, får så igjen å synke til godt under kapasitetsgrensen. 

På sikt kan Oasen skole redusere elevtallet ytterligere.

Vi har kommentert barnebølgen spesifikt under Dvergsnes og Ytre Randsund. For å få et samlet bilde av situasjonen i hele skolekretsen, kan det være nyttig å studere utvikling av boligmassen (boligbygging) og utvikling i aldersgruppene som er særlig interessant i denne sammenhengen. Nedenfor ser vi et diagram over utviklingen av boligmassen (skala til høyre) og barnegruppene (skala til venstre). Både 6-12år og 13-15 år øker hele perioden, men 6-12 år får en nedgang mellom 2007 og -13. Nedgangen for 13-15år kommer naturlig nok noe senere. Dette på tross av fortsatt boligbygging. Legg merke til at antall 0år er temmelig konstant. Ny boligbygging medfører gjerne tilførsel av de yngste, men det er også disse som det blir mindre av noen år etter utbygging. Barnetallet blir da til enhver tid resultatet av metning som den ene komponent, og ytterligere utbygging som den andre.

 bolig- og bef.utvikling Holte skole 2017

Skal vi vurdere kapasitetsbehovet i en utbygd, stabilisert situasjon, må vi se på restpotensialet etter utbygging, og total boligmasse når kretsen er ferdig utbygd. Vi slår da sammen to tidligere viste diagrammer, og får følgende scenarie:

Restpotensiale Holte skolekrets 2017

For å få et grep om elevtallet på Holte skole i en stabilisert, utbygd sitasjon, kan det være interessant å studere elevtallene i sammenlignbare skolekretser:

Ser vi på Ytre Vågsbygd er det (iflg. siste tall for boligmasse og boligbygging i 2017) pr, 1.1.2017 2950 boliger inkl. Bråvann. Det var pr. 30.mai -17. meldt inn 255 elever på Møvig skole. Dette gir 0,086 ungdomsskoleelever pr. bolig. Utfra faktor fra Ytre Vågsbygd betyr dette et kapasitetsbehov på 254 elevplasser. Ser vi på Tveit/Ve skole blir det samme oppsettet slik: Boliger 1255, innmeldte elever 123, gir faktor 0,098. Tilsvarer kapasitetsbehov Holte skole: 285 elevplasser. Men Tveit har bare 13% horisonttaldelt og blokk, mot Dversnes og Ytre T. hhv. 17% og 25%, noe som gir færre barn. Ser vi på Hånes/Vigvoll skole blir oppsettet slik: Boliger 1985+112 (Lauvåsen) = 2097, innmeldte elever 169, gir faktor 0,08. Tilsvarer kapasitetsbehov Holte skole: 233 elevplasser.

Men igjen må vi ta etablering av Oasen avd. Strømme i betraktning. Behovet kan blir noe mindre 25-30 elevplasser) enn de ovenstående scenarier tilsier. Oasen i Songdalen har eksistert en tid, og elevene der utgjør ca. 11% av ungdomsskoleelevene i Songdalen

Kapasitetsmodellen beregner at Holte skole har 288 elevplasser. (Det er interessant at Wilds Minne – kapasitet 295 –  nå sist hadde 385 elever, dvs. 30% overbelegg).

Mer konkrete planer for Oasen skole på Strømme

Roar Tufteland i Oasen Skoler Holding sier at skolen hadde 43 elever i 2016, 54 i  -17, og man venter 65 i 2018. Oppstart bygging av 1-10 skole for 350 elever ventes i 2021 eller-22. Han sier også at elevtallet ventes å øke mer når ny skole står ferdig. 

Alle disse tilnærmingene tilsier at Holte skole vil stå rimelig godt rustet til å takle elevplassbehovet i en fremtidig, stabilisert situasjon.

  

Modell for skolekapasitet

I Modell for skolekapasitet presenterer vi tidligere og ny modell for hvor mange elever den enkelte skole kan forventes å ha. Tallet som fremkommer er et plantall, og forutsetter en rimelig optimalisert drift. Enkelte skoler kan ha særlige forhold som gjør det vanskelig å realisere beregnet kapasitet, og enkelte skoler kan være særlig fleksible, slik at en kan ha flere elever enn beregnet.

Bakgrunnen for ønsket om en ny modell var særlig to forhold:

Gammel modell tok utgangspunkt i antall paralleller, noe som førte til at skoler som lå "mellom" to parallell-antall ble vanskelig å beregne rettferdig. Vi ønsket derfor en trinnløs modell.

For det andre var det mye som tydet på at gammel modell var for "bratt", dvs. steg for mye ved lavere antall paralleller (se filvedlegg - tidligere modell). Både moderne pedagogikk og mer fleksible skolebygg gjør det rimelig at hevde at bruken av skolebygget er mer fleksibel, og at den konstant-faktor som skolene trekker på er mindre enn før.

For å få en trinnløs modell tok vi utganspunkt i gulvareal. Byggservice har gode data på skoleareal ifm. renhold. Vi trakk fra lite undervisningsrelevant areal som tekniske rom, bomberom. I tillegg er gymsal og garderobeanlegg fratrukket fordi flere skoler har ulike typer anlegg med ulik størrelse (gymsal, volleyball- og flerbrukshall). Korridorer ble ikke trukket fra, ettersom åpne løsninger ofte gjør skillet mellom korridor- og klasserom rimelig diffust. Vi fikk da et kontinuerlig, objektivt mål som skolene selv ikke kan påvirke, kalt kapasitetsareal (se kapasitetsberegning kolonne B)

Utmålingen av konstant faktor må nødvendigvis bli skjønnsmessig. Den er minst for 1-4-skolene og størst for ungdomsskolene (og 1-10-skolene), ettersom den siste gruppen har større innslag av spesialrom etc. Deretter la vi inn m2-faktor pr. elev. Både den konstante og variable del av modellen ble så justert slik at summen av total kapasitet for de tre skoletypene ble tilnærmet den samme som ved beregning i ”gammel” modell (supplert med "mellom-verdier" for skoler med uklart parallellantall).

For å kunne bruke modellen ved dimensjonering av nye skoler (dvs. finne bruttoarealbehovet), ble kapasitetsareal multiplisert med 1,15. Kapasitetsareal og bruttoareal blir da for 8-10-, og 1-10-skoler etter elevtall blir da som i følgende diagram.

En ungdomsskole for 150 elever ”tildeles” 12,3 m2 pr. elev (brutto 14,2 m2), mens en skole for 450 ”tildeles” 9,8 m2 pr. elev (brutto 11,3 m2).

Vi fant det også rimelig å fryse antall m2 pr. elev når en skole har nådd en viss størrelse (-B2), og en må anta at enkelte konstante funksjoner (spesialrom) kan ha nådd en kapasitetsgrense. Modellen antar at denne utfordring omtrent går opp-i-opp med fortsatt stordriftsfordeler ved økt kapasitetsareal.

Dypere enn dette går ikke modellen, da den ellers ville bli urimelig komplisert. Poenget har vært å utvikle en modell basert på objektive kriterier, og dermed en mest mulig rettferdig kapasitetsberegning for den store ressurs som skoleanleggene våre er. Så blir det opp til den enkelte skole å utnytte arealet mest mulig kreativt, og dermed skape best mulig drift. 

En ungdomsskole for 150 elever ”tildeles” 12,3 m2 pr. elev (brutto 14,2 m2), mens en skole for 450 ”tildeles” 9,8 m2 pr. elev (brutto 11,3 m2).

Vi fant det også rimelig å fryse antall m2 pr. elev når en skole har nådd en viss størrelse (-B2), og en må anta at enkelte konstante funksjoner (spesialrom) kan ha nådd en kapasitetsgrense. Modellen antar at denne utfordring omtrent går opp-i-opp med fortsatt stordriftsfordeler ved økt kapasitetsareal.

Dypere enn dette går ikke modellen, da den ellers ville bli urimelig komplisert. Poenget har vært å utvikle en modell basert på objektive kriterier, og dermed en mest mulig rettferdig kapasitetsberegning for den store ressurs som skoleanleggene våre er. Så blir det opp til den enkelte skole å utnytte arealet mest mulig kreativt, og dermed skape best mulig drift.

 

Forfatter: Per Gunnar Uberg/Thore Granheim
Publisert: 27.05.2015 07:36
Sist endret: 05.12.2017 12:51