Levekår

Hva er levekår? Det er forskjellige tradisjoner innen levekårsforskningen. Den nordiske levekårstradisjon vektlegger objektive faktorer mennesker rår over for å få et godt liv, f.eks. inntekt og utdannelse. Det er ofte registerdata som da brukes til å kartlegge levekårene. Fordelene med denne tilnærmingen er at vi enkelt kan kartlegge levekår på lavt geografisk nivå. Dette er ofte vanskelig og ressurskrevende med en mer kvalitativ tilnærming (intervjuer etc.). En annen del av levekårsbegrepet vektlegger den opplevde siden av levekårene - med andre ord: ikke først og fremst hvordan man "har" det, men hvordan man "tar" det. Livskvalitet er her det sentrale begrepet. Denne delen av levekårsbegrepet ligger nærmere og er til dels overlappende med begrepet folkehelse. Forholdet mellom levekår og folkehelse er ikke noe automatisk "en-til-en-forhold". Høy inntekt gir muligheter for reising, rekreasjon, - men også for usunn livsførsel. Høy flytterate brukes i en del sammenhenger som indikatorer for ustabilitet og belastning i miljøet. At ustabilitet er uheldig for barns oppvekst, er det nok enighet om. Men det er også noen som ønsker å leve en anonym, urban tilværelse, og da spiller turbulens mindre rolle. Utdannelse er kanskje det objektive datum som mest entydig sider noe om livskvalitet og helse. Vi vil i dette avsnittet konsentrere oss den objektive, registerdatabaserte delen av levekårsbegrepet, og ha dette som et indirekte, men samtidig fruktbart utgangspunkt for måling av levekår, livskvalitet og helse. Vi må være oppmerksomme på at sammenhengen mellom objektive levekår og livskvalitet/helse er komplisert.

I statistikkportalens avsnitt om folkehelse finnes endel data på kommunenivå

Kartlegging av levekår i bydelene i kommunen

Det er belegg for at ulike trekk ved befolkningen – som vi kan beskrive med registerdata – sier noe om risiko for å oppleve ulike levekårsproblemer.

 Metoden vi bruker for å fremstille disse forhold er indekseringer mot kommunesnittet. Forekomstene innen hvert delområde sees i forhold til forekomsten for hele kommunen. Kommunen får da indeks 1 – blå figur (se vedlegg Bydelsvise profiler 15.docx), og det enkelte delområde får da ulike indekser på hver dimensjon som viser forekomsten som et forholdstall (indeks) i forhold til kommunen. Det dannes da en delområde-profil – rød figur – for hvert delområde. Indeksene i tall vises her: Sosioøkonomiske indekser - bydeler.xlsx

 
Det må understrekes at dette handler om statistiske trekk ved bydelene. Det vil således være betydelig spredning rundt verdiene, slik at ikke alle innbyggerne kan ”tas over en kam”. Det understrekes også at det her er snakk om kvantitative (objektive) størrelser som ikke nødvendigvis er ensbetydende med livskvalitet for den enkelte, selv om det også her er statistiske sammenhenger. De fleste innbyggerne i Kristiansand opplever tross alt god livskvalitet ilfg. undersøkelser som retter seg mot den kvalitetative delen av levekårsbegrepet.
 
De valgte sosioøkonomiske dimensjoner er:
 
Barn av enslig forsørger/ samboer uten felles barn. –Det viser seg at barn som vokser opp hos enslige forsørgere satistisk er mer utsatt for adferdsproblemer og har oftere behov for ulike barnevernstiltak.
 
Barn av mor født i ikke-vestlig land. – Disse barna og familiene utgjør en særlig intergreringsutfordring. De har ofte lavere inntekt enn ”vestlige” familier, og har i større grad levekårsutfordringer.
 
Utflytting totalbefolkning: -  En viss utskifting av befolkningen er normalt. Høy utflyttingsrate kan si noe om turbulens, mindre stabilitet og svakere nettverk i et bomiljø.
 
Utflytting barn 0-6 år. – I tillegg til at boligstruktren – for eksempel mange små leiligheter som etter hvert blir for små for barnefamilier – kan medvrke til at mange flytter ut, kan også høy utflytting av barn si noe om hvordan foreldrene opplever er boområde som egnet for oppvekst.
 
Andel 40-59 år med grunnskole som høyeste utdannelse: I levekårsforskningen blir utdannelse gjennomgående fremhevet som en ”tung” variabel, faktisk en nøkkel-variabel. Noen mener endog at utdannelse også er en like god indikator på inntekt som inntekt selv (bl.a. på grunn av problemet med 0-skatteytere etc.). Utdannelse er forbundet med lengre levealder, bedre helse, større sosialt nettverk, evne til å etterspørre goder, inntekt, finne løsninger på ulike utfordringer, - i det hele tatt ”oppdrift” i vid forstand.
 
Andel ikke gift 30-49 år: Selv om uformelle samlivsformer etter hvert er blitt mer vanlig, er det offisielle ekteskap fortsatt så utbredt at andel ikke gifte i denne aldergruppen kan si noe om husholdningstørrelse og enslighet. Enslighet er også statistisk forbundet med svakere sosialt nettverk.
 
Utfra dette kriterievalget, får de 18 delområdene i Kristiansand følgende sosioøkonomiske profil (se vedlegg: Bydelsvise profiler 15.docx).

Levekårs- og folkehelseindikatorer i 40 levekårssoner i Kristiansand.

Fra 1. januar 2012 trer ny lov om folkehelsearbeid i kraft. Kommunenes ansvar ifølge folkehelseloven er å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. For å assistere kommunene i dette arbeidet tilbyr nå SSB kjøringer av registerdata på relativt lavt geografisk nivå. Kristiansand kommune har delt kommunen inn i 40 levekårssoner. Disse er valgt med omhu, slik at de kan aggregeres til skolekretser, samtidig som inndelingen søker å fange opp områder med særlige utfordringer. De er vesentlig mindre enn de 18 delområdene (bydelene) i kommunen, men grovere enn de 130 grunnkretsene, som ville gitt for små tall til å kunne publiseres.

Generelt kan vi si at registerdata har sin styrke ved datakvalitet og at man kartlegge på lavt geografisk nivå. Svakheten er at de ulike levekårsdimensjoner - data-valget - i ulike grad er indirekte mål på det vi som regel er ute etter: opplevd livskvalitet og helse, adferd, skolemotivasjon etc. Styrken ved kvalitative data, f.eks. levekårsundersøkelser pr. intervju, eller opplevd helse, - er at de måler levekår og livskvalitet mer direkte. Svakheten her er imidlertid at svarene kan påvirkes av mange faktorer utenfor det fenomen vi studerer. Helsedata er forsåvidt objektive data - f.eks. antall krefttilfeller, medisinbruk etc - men ofte utilgjengelige på lavere geografisk nivå som er nødvendig for å sette inn lokale tiltak. Slike data er bedre egnet for generelt folkehelsearbeid på kommunalt og nasjonalt nivå.

Viser her til tre filvedlegg, det viser hvilke grunnkretser som inngår i de enkelte levekårssonene,

Levekårssoner og grunnkretser.xls

Det andre med endel sentrale levekårsdimensjoner

Levekårsindikatorer 2012 leveranse juni 2014.xlsx

og et filvedlegg som viser dødelighet (aldersstandardisert) for de enkelte levekårssonene.

Dødelighetsrater aldersstandardiserte Kristiansand 2008-12.xlsx

Vi har også en oversikt over formuesforhold for eldregrupper 50-66 år og 67 år+ i levekårssonene.

Sosioøkonomiske kriterer i grunnskolen

Forskning underbygger at elevenes familiebakgrunn, slik som familietype og foreldrenes utdannelse, har endel å si for hvordan man takler skolehverdagen og hvordan man nyttiggjør seg skoletilbudet.

I tillegg er det oppslutning om at stabilitet i bomiljøet (utflytting) betyr endel for oppvekstmiljøet. Slike levekårsforhold har også noe å si for skolens mulighet for å skape et godt læringsmiljø.

For å utligne noe av den ulikhet i utfordringer skolene står overfor, har vi satt sammen indekser for foreldrenes utdannelse, familiebakgrunn og stabilitet i bomiljøet (utflytting).

I sosioøkonomiske indekser finnes indeksene ytterligere forklart i tekstrammen. 

Forfatter: Per Gunnar Uberg
Publisert: 03.12.2015 14:12
Sist endret: 23.11.2017 13:39