Flytting

Tall for flytting - migrasjon - kan si oss en del om befolkningens tilhørighet og behov, samt interessante trekk ved de ulike bydeler.

Flytting som sosial indikator

Hvilke bydeler er de mest turbulente, og hvilke er de mest stabile? Hvilke tilbud i boligmarkedet finnes dersom boligbehovet endres, samtidig som en gjerne vil beholde nærhet til slekt, venner og lokalmiljø? - Mennesker har behov for en viss stabilitet i bomiljøet, og behov for tilknytning til et miljø. Således kan flytting si noe om en side ved befolkningens levekår.

Flyttestrømmer

Flyttematrise20-- viser flyttingen mellom delområder og distrikter i 20--, samt flytting ut av kommunen, og inn til kommunen. Vi har også prosentuert hvor stor andel av fraflytterne i de ulike distrikter flytter til hvor: I rad 40 kan vi se at 6% av flytterne i Vågsbygd flyttet til Randesund/ Tveit. I rad 43 ser vi at 7% av flytterne i R/T flyttet til Vågsbygd. Vi ser også at en ganske stor del av flytterne flytter innen samme distrikt. Dette kan vi også studere på delområdenivå i tabellen øverst i filvedlegget.

Vi har også sett på flytting til og fra utlandet for Kristiansand. Fra rad 59 i flyttematrise kan vi studere en tidsserie på denne flyttingen. Vi har også sett denne flyttingen i forhold til flyttingen til og fra det øvrige Norge. Det viser seg at netto-innflyttingen - nettoinnvandringen - fra utlandet utgjør en økende del av den befolkningsveksten som skyldes netto innflytting.

Fra rad 89 kan vi studere en tidserie på netto innflytting til KRS etter alder. Det er småbarnsfamilier og studenter som dominerer bildet. I perioden 2004-9 øker voksengruppene, mens de minste barna har stabile tall. Dette har antagelig sammenheng med økt arbeidsinnvandring. . 

Nederst i filvedlegget kan vi studere snitt netto innflytting på delområde-nivå etter alder. Legg merke til negativ netto innflytting 0-6 år for Kvadraturen/ Eg, men også for andre sentrale bydeler. Legg også merke til at Kvadraturen/ Eg har positiv netto innflytting for de eldre aldersgrupper. Tabellen viser sentrale trekk ved trendflyttingen i KRS.

Nettoflyttingen (se vedlegg netto....) kan ofte bedre enn de absolutte tallene på inn- og utflytting vise tendensene i et materiale, hvor flyttinger går på "kyss og tvers". Vi har valgt ut de mest interessante aldersgrupper, samt gruppen ikke-vestlige statsborgere. Fylkestallene laster vi ned fra SSB-web'en.

Flytterater - stabilitet vs. turbulens

Vi har også lagt inn Flytterater.xls hvor vi studerer forholdet mellom flyttere og befolkning forøvrig. Vi har data for hvert år helt tilbake til 1993, slik at vi får et ganske solid grunnlag for å beregne snitt flytterater etter delområde; - samt flytterater etter alder, for hele kommunen, og for hvert delområde.

Vi har også sett på hvor stor del av flytterne som finner et alternativ innenfor eget delområde, dvs. intraflytting som % av utflytting (ut av bolig). Denne beregning skjer også etter ulike aldersgrupper. - Vi gjør nok noen delområder noe urett her, ved at areal og boligmassens størrelse er ulik: jo større delområde, jo større er muligheten for å finne alternativ bolig. Det er likevel interessant at når aldersgruppen 0-6år flytter ut av boligen i Kvadraturen/Eg, er det kun 12,4% som finner et alternativ i samme delområde. På Flekkerøy er tilsvarende tall 48,9%. For gruppene over 70 år er forholdet snudd om til Kvadraturens favør. Andre delområder kommer også godt ut her. En viktig faktor i tolkningen av tallene er plasseringen av institusjoner som fanger opp flytting som skjer ved endret helsetilstand.

Flytting mellom kommuner - inn-/utvanding - innenlands inn-/utflytting.

Tall for inn- og utvanding og innenlands inn- og utflytting for kommunene i Knutepunkt Sørlandet har vi lagt ut på Knutepunktets nettside. Vi har også tall for flytting mellom kommuner i Knutepunkt Sørlandet (eksl. Iveland). Beskrivelse og tabeller omkring dette finner du her.

Bydelsprofiler

For å lette forståelsen av diagrammene, kan det være nyttig med noen definisjoner:

Snitt utflytting er hvor stor andel av befolkningen som flytter ut av boligen - uavhengig av hvor man flytter til, det kan være nabohuset, eller utlandet - sett over et visst antall år. Vi har flyttetall fra 1993 og oppdaterer hvert år disse tallene med flyttetall for siste år. Tallene til grunn for snittet blir dermed økt for hvert år, samtidig som utviklingen kan endre seg. I så fall må vi se på kun det siste, eller de siste år.

Innenflytting betyr flytting innen bydelen. Innenflytting består da av en utflytting og en innflytting.

% innenflytting av utflytting (forkortet: %innen av ut), betyr hvor stor andel av utflytterne som flytter innen bydelen, dvs. til en annen bolig innen samme bydel, - i motsetning til de av utflytterne som flytter ut av bydelen. % innen av ut sier noe om en bydels evne til å tilby egnet bolig for de som får et endret boligbehov. Det sier også noe om tilknytning og stedbundethet. - I og med vi skiller mellom aldersgrupper, kan vi få frem hvordan en bydel kan ha stor evne til å fange opp eldregrupper som skifter bolig, men liten evne til å fange opp barnefamilier som flytter ut av boligen (Kvadraturen/Eg er her et godt eksempel).

For begge disse flytte-dimensjoner sammenligner vi med tilsvarende snitt for alle bydelene i kommunen. Det er altså et uveid snitt for kommunens bydeler, siden det er bydelen som er den interessante enhet.

1. Flekkerøy

Flekkerøy har tradisjonelt vært forbundet med tradisjon og stedbundethet.

Følgende diagram kan si oss om flyttetallene bekrefter dette "bilde" av øya:

Blå kurve viser at flyttefrekvensen (ut av bolig i forhold til befolkningsmengden) er lavere enn for snittet i kommunen (rosa kurve) for nesten alle aldersgrupper, bortsett fra noen av de eldste gruppene. Særlig for barnefamiliene er Flekkerøy et stabilt område.

Brun kurve viser hvor stor andel av utflytterne som finner en løsning innen samme bydel (snitt for Kristiansand). Grønn kurve viser tilvarende % for Flekkerøy. Vi ser at, til tross for en ganske ensidig enebolig-dominans i boligmassen, er det mer vanlig å finne en alternativ bolig innenfor samme bydel, enn snittet for KRS forøvrig.

Sagt med andre ord: folk flytter mindre, og de som flytter finner oftere enn ellers en løsning innenfor den bydelen flytte-hendelsen skjer. Kun for 80+ skårer Flekkerøy som snittet. Institusjonstilbudet er her antagelig en faktor.

2. Ytre Vågsbygd

Ytre Vågbygd bestod opprinnelig av stedene Voie og Møvig som opprinnelig var gårdsbruk. Siden har Voie utviklet seg til Voiebyen. Fra rundt 1990 ble Andøya bygd ut.

Følgende diagram kan gi et bilde av flytte-profilen i Ytre Vågsbygd:

Vi ser at utflyttingsraten (blå kurve) for gruppene opp til 69 år er noe lavere enn snittet for KRS (rosa kurve). %innen av ut (grønn kurve) er omtrent som KRS-snittet (brun kurve). Dog er det noe færre blant utflyttergruppen 50-79år som finner en løsning innen bydelen, enn KRS-snittet. Er tilbudet til disse for lite utviklet?

For 80+ er innenprosenten større enn snittet, noe tilbudene rundt Ternevig antagelig er en medvirkende årsak til.

3. Midtre Vågsbygd

Midtre Vågsbygd har over åtte tusen innbyggere, og er en av de største bydelene i Kristiansand. Bydelen rommer det meste av forskjellig bebyggelse, demografi og sosioøkonomiske forhold. Derfor kommer den ofte ut som "Kristiansand i miniatyr", dvs. som snittet.

La oss se om flytte-profilen også kommer ut som snittet:

Vi ser at utflyttingsraten er noe mindre enn KRS-snittet for gruppen 20-29 år. For gruppen 60-79år finner mange en løsning innen bydelen. For gruppen 80+ er tallene noe under snittet, men dette er ganske små tall.

4. Slettheia

Slettheia strekker seg helt fra Øvre Slettheia, med stort innslag av blokker, ned til "Nedre Slettheia" og Fiskåtangen, boområder dominert av eneboliger.

Blokkene på Øvre Slettheia var lenge preget av sterk utflytting barn, men har i de senere år i stor grad blitt overtatt av barnefamilier med innvandrerbakgrunn, samtidig som området er blitt mer stabilt.

Som vi ser er utflyttingsraten gått betydelig ned siden tusenårsskiftet.

Det kan være interessant å se hvordan bydelens flytte-profil kommer ut:

Utflyttingsraten (blå kurve) - perioden 1993-11 sett under ett - er noe høyere på Slettheia for de yngste, men lavere for gruppen 20-29 år, - ellers tilnærmet på snittet (rosa kurve).

Slettheia ser ikke ut til å fange opp (grønn kurve) like mange barnefamilier som trenger en annen bolig, som snittet (brun kurve). Også for de middelaldrende, og i tiltagende grad for de eldre gruppene ser bydelen i liten grad ut til å være et alternativ ved skifte av bolig. En forklaring her kan være at blokkene med heis fortsatt "holder på" sine eldre som begynner å komme opp i 70-80-årsalderen, og enda ikke har kunnet tilby ledige boliger til de som ønsker å flytte fra eneboligen, eller leiligheten i blokk uten heis. Det spiller nok også inn at bydelen ikke har et tydelig senter, slik som Midtre Vågsbygd, med det tjenestetilbud og bymessige "puls" som det gir.

5. Hellemyr

Hellemyr har rundt tre og et halt tusen innbyggere. Bedelen har lenge hatt høyt antall barn pr. bolig. Det er få innbyggere over 60år, siden Hellemyr er en av de yngste bydelene i Kristiansand.

Vi vil se hva dette borger for mht. flytteprofil:

Vi ser at utflyttings-raten (%) for de fleste aldersgrupper er noe lavere enn snittet for alle bydelene i Kristiansand (rosa kurve). Grønn kurve viser hvor stor andel av utflytterne (ut av egen bolig) som flytter til en annen bolig i samme bydel. Vi ser da at "innen-andelen" av utflytterne på Hellemyr er lavere for alle aldersgrupper, enn snittet for bydelene i Kristiansand (brun kurve), og særlig lav for de eldste gruppene.

Legg forresten merke til at "innen-andelen" for hele Kristiansand stiger markert fra 50år+, noe som tyder på at innbyggerne "slår rot" med årene, og gjerne vil bli boende i samme bydel ved skifte av bolig.

Dette er interessant ettersom vi da må spørre oss om Hellemyr er en for ung bydel til at folk har slått skikkelig rot. Eller om boligmassen er for lite variert til å fange opp de som får et endret boligtilbud. Fravær at et funksjonelt nærsenter, koordinert med funksjonelle boliger egnet for eldre, kan også være medvirkende. I det hele tatt: hvordan kan Hellemyr utvikles til å bli et attraktivt sted å bli gammel?

6. Tinnheia

Tinnheia ble bygd ut på 60-tallet, og det foregår for tiden et generasjonsskifte. Snitt-tall for perioden 1993-2011 kan derfor romme endel variasjoner.

Vi presenterer først flytteprofilen for bydelen:

Vi ser at utflyttingsraten (blå kurve) for de fleste aldersgrupper - bortsett fra gruppen 20-29 år - er omtrent som snittet for bydelene i KRS (rosa kurve). Andelen av utflytterne som finner en ny bolig innen Tinnheia er derimot klart lavere enn kommunesnittet. På Slettheia så vi det samme for de eldste gruppene (50+), mens vi her ser lave andeler for samtlige aldersgrupper.

Vi tillater oss noen refleksjoner omkring dette:

Blokk-andelen på Tinnheia er relativt høy, og endel lavblokker har ikke heis. De som da finner dette upraktisk har kanskje ikke så mange alternativer, når de først foretrekker leilighet. Det er dessuten begrenset innslag av større eneboliger, slik at tilbudet til familier med husholdningsforøkelse er begrenset.

Uansett er utslaget så markert at dette bør ligge som et premiss ved ev. byutvikling.

7. Grim

Grim som administrativt delområde dekker endel mer enn det mange forbinder med Grim: grensen mot sydvest utgjøres av Ledningedalen slik at Kolsberg m/Kobberveien er inkludert. Mot nord er Suldalen og Krossen/Dalane inkludert.

Grim hører til de eldre, sentrale bydeler, ofte kjennetegnet av færre barn og endel turbulens (utflytting). Flytte-profilen er slik:

Vi ser at de yngre aldersgrupper har større utflyttingsrate (blå kurve) enn by-snittet (rosa kurve). Fra 25år+ er det mindre forskjell.

Til tross for at Grim med sine over fem tusen innbyggere er noe større i folketall og boligmasse enn snittet for bydelene i KRS - noe som naturlig nok øker evnen til å fange opp egne utflyttere - er %innenflytting av utflytting (grønn kurve) lavere enn KRS-snittet (brun kurve), bortsett fra de eldste 80år+.

Noen refleksjoner: Trendutflytting barn (dvs. ut av bydelen) på Grim har vært kjent i flere år. Bydelen har et særlig stort innslag av horisontaltdelte boliger, som er vesentlig mindre populære blant barnefamilier enn enebolig/rekkehus. Når det gjelder de eldre aldersgrupper, så har Kolsberg et stort leilighetstilbud med heis, men ligger forholdsvis isolert, med adskillig lengde- og høydeavstand til nærbutikk. Det store tilbudet av horisontaltdelte boliger, hvor endel har tre etasjer, har ikke heis, og velges nok ofte bort av eldre med behov for forenkling.

8. Kvadraturen/Eg

Kvadraturen/Eg er kjent for sin sterke trend-utflytting barn, og sin høye andel eldre. Det er også her vi finner færrest innbyggere pr. bolig med (1,3 - KRS: 2,15)

Bl.a. disse forhold medfører følgende flytte-profil:

Kvadraturen/ Eg sin høye flytterate (blå kurve) for alle aldersgrupper - bortsett fra de aller eldste - er slående. Vi ser også at utflyttende barnefamilier i liten grad fanges opp (grønn kurve). Derimot har tydeligvis alle gruppene over 50 år gode muligheter til bydels-kontinuitet ved skifte av bolig.

9. Lund

Lund er den største bydelen i KRS, og rundet nylig 10.000 innbyggere. Lund var tidligere administrativt delt inn i to: Lund Nord og Lund Syd. I deler av arealstatistikken har vi igjeninnført dette skillet siden L. Nord er et overveiende eneboligområde, og L. Syd har et vesentlig innslag av blokk. Det er nok Lund Syd som bidrar til at innbyggere pr. bolig er 1,7 - som er nest lavest i kommunen, etter Kvadraturen/ Eg (1,3).

Her kjører vi bydelen under ett, og en bør ha i mente størrelsen når en tolker bydels-profilen:

Vi ser at utflyttingsraten (blå kurve) for de aller yngste (og deres foreldre) er noe høyere enn snitt KRS (rosa kurve). Videre ser vi at %innen av ut (grønn kurve) er høyere enn snittet (brun kurve) for alle aldersgupper, bortsett fra småbarnsfamilier som ligger tilnærmet på snittet.

11. Kongsgård/Gimlekollen

Kongsgård/ Gimlekollen er tradisjonelt en sosioøkonomisk sterk og stabil bydel, med stort innslag av eneboliger. Med rundt 5.700 innbyggere er bydelen blant de større i KRS.

Vi finner følgende flytte-profil:

På tross av sin størrelse er bydelen (grønn kurve) dårligere enn KRS-snittet (brun kurve) til å holde på sine utflyttende innbyggere. Særlig for yngre voksne og gruppene over 50 år. Høy boligstandard gjør nok at mange unge må ut av bydelen for å finne egnet bolig, både mht. størrelse og pris. Utslaget for 50år+ må antagelig sees i sammenheng med lite innslag av leiligheter. Men nærheten til Lund og Kvadraturen gjør det rimelig i noen grad å se boligmassen i disse bydelene i sammenheng. Ved tilflytting til de nye leilighetene på Presteheia var det omtrent like mange som kom fra Lund som fra Kongsgård/ Gimlekollen.

12. Strai

Strai hadde 1.1.2012 1807 innbyggere. Strai er den bydelen som - andelsmessig - har hatt størst utbygging de senere årene.

At bydelen er forholdsvis liten, og har vært igjennom tildels brå forandring, bør en ha i mente når vi ser på flytte-profilen:

Strai markerer seg med stor stabilitet (blå kurve) for småbarnsfamilier (0-6 og 20-29år). Unge voksne flytter tydeligvis gjerne ut av bydelen, når de flytter, mens gruppen 80+ ofte finner en løsning på Strai når de skifter bolig. Det siste må vel sees i sammenheng med det brede tilbudet for eldre på Straitunet med omliggende boliger.

13. Mosby

Mosby hadde 1.1.2012 2.085 innbyggere. Boligmassen har et sterkt innslag av eneboliger. Det har vært beskjeden byggeaktivitet de siste årene. Øvre Mosby ble bygd ut etter krigen, og Høietun og Lillefjell ble bygget ut på sytti- og åttitallet. Det har gitt en kombinasjon av baksiden av første barnebølge, og baksiden av et generasjonsskifte. Barnebefolkningen er således nede i en bølgedal.

Mosby har følgende flytte-profil, når vi betrakter snittet 1993-2011:

Vi ser at utflyttingsraten (blå kurve) er noe lavere en snittet for KRS (rosa kurve).%Innen av ut (grønn kurve) er såvidt lavere enn snittet (brun kurve) for de yngre aldersgrupper, men synker fra 30 år, og synker markant fra 60år og over.

Dette er interessant, og utgjør antagelig en utfordring for bydelen. Ensidig boligstruktur er antagelig medvirkende. Og bydelen har et betydelig eldre-potensiale, ettersom bydelen har endel innbyggere som etterhvert når 67år+. Problemstillingen er tildels parallell med den vi drøftet ifm. Hellemyrs flytte-profil og befolknings-fremskrivning.

14. Justvik

Justvik har lenge hatt tre tyngdepunkt: Jærnesheia, Kvernhusheia og bebyggelsen nede på selve Justvik. Justneshalvøya og Eidet er i ferd med å innta en dominerende posisjon i en tildels geografisk oppsplittet bydel.

Flytte-profilen er slik:

Utflyttingsraten (blå kurve) er omtrent som snittet (rosa kurve), dog noe lavere for 20-29, tildels 30-39 år.

Innenflyttingsandelen (grønn kurve) er noe lavere enn snittet (brun kurve) tom. 40-49år, hvoretter den synker markant. Kanskje grunn til å se på boligtilbudet til eldre som har behov for forenkling, på samme måte som bl.a. Hellemyr og Mosby?

15. Ålefjær

Ålefjær er stor i geografisk utstrekning, men den minste bydel mhp. innbyggertall: 408 i 2012. Boligmassen er dominert av eneboliger.

Flytte-profilen er slik:

Utflyttingsraten (blå kurve) indikerer et stabilt område - for alle aldersgrupper. Når boligskifte skjer, er det i mindre grad (grønn kurve) til en annen bolig innen bydelen, enn snittet for KRS (brun kurve). Særlig for de eldste er kontrasten til KRS-snittet ganske stor.

Vi ser nok her den samme problemstilling som vi har omtalt for Hellemyr, Mosby og Justvik. Antagelig er det behov for leiligheter til de som har forenklings-behov.

16. Tveit

Tveit utgjøres av mesteparten av tidl. Tveit kommune. Boligmassen domineres av eneboliger, noe leilighetsbygging ved Hamresanden er et forsøk på å justere dette. Bydelen er den største i areal i KRS, men noe mindre enn snitt i folketall: 2.893 pr. 1.1.2012.

Dette resulterer i følgende flytte-profil:

Utflyttingsraten (blå kurve) er noe lavere enn snitt-KRS. %innenflytting av utflytting (grønn kurve) er faktisk noe høyere enn KRS-snittet (brun kurve), på tross av noe ensidig eneboligstruktur. Det samme så vi på Flekkerøy, og der forklarte vi funnet med stedbundethet. Det samme ser ut til å gjelde for Tveit.

17. Hånes

Hånes ligger litt under gjennomsnitt i innbyggertall - 4.221 pr. 1.1.2012. Bydelen har en ganske variert boligstruktur.

Flytte-profilen er slik:

Utflyttingsraten (blå kurve) er omtrent som KRS-snitt (rosa kurve), noe høyere for barn, og noe lavere for 20-29år. %inneflytting av utflytting (grønn kurve) er større enn snittet (brun kurve) for de aller yngste, men mindre for gruppene over 60år. Hånes er en forholdsvis ung bydel, bygd ut på 70-tallet. Det ser ikke ut til at mange funksjonelle leiligheter i Vigvollåsen til nå har fanget opp så mange av bydelens eldre med forenklingsbehov. Gruppen 67år+ er på rask fremmarsj, og kanskje er ikke tilbudet stort nok til å fange like stor andel som snitt for KRS. Vanskelig å si noe eksakt.

18. Inder Randesund

Indre Randesund ble definert da det meste av dette delområdet var ubebygd utmark. Etterhvert ha delområdet utviklet seg til det som etterhvert vil få karakter av egne bydeler: Søm/Strømme/Korsvik, Dvergsnes, og etterhvert: Benestad. Sålenge inndelingen av kommunen er slik, betrakter vi delområdet under ett.

Flytte-profilen er slik:

Vi ser en bydel (blå kurve) med noe større stabilitet enn snittet (rosa kurve).%innenflytting av utflytting (grønn kurve) er høyere enn snittet (brun kurve) for de fleste aldersgrupper.

Totalt er Indre Randesund et stabilt, stort og boligtilbudsmessig variert område hvor det fleste grupper ofte finner en løsning uten å måtte flytte særlig langt, ved endret boligbehov.

19. Ytre Randesund

Ytre Randesund har endel fellestrekk med Tveit og Flekkerøy: relativt stabilt, stort innslag av eneboliger. Tidligere hadde bydelen sosioøkonomiske fellestrekk med de to nevnte: færre barn av enslige forsørgere, og lavere utdannelsesnivå. I de senere år har utdannelsesnivået i Ytre Randesund og Flekkerøy kommet opp på kommunesnittet ifm. nyere utbygging og innflytting utenbysfra, og fra andre deler av kommunen.

Flytte-profilen er slik:

Blå kurve viser en bydel med klart større stabilitet enn KRS-snittet (rosa kurve). Til forskjell fra Tveit og særlig Flekkerøy er %innenflytting av utflytting (grønn kurve) lavere for alle aldersgrupper, særlig for over 70år. Det er nokså små tall, men fraværet av eldreboliger i kombinasjon med et nærsenter er antagelig en faktor (leilighetskompleksene i Fidjeåsen har både betydelig lengde- og høydeavstand til nærmeste nærsenter).

Forfatter: Per Gunnar Uberg/Thore Granheim
Publisert: 27.05.2015 08:50
Sist endret: 05.01.2016 15:46