Befolkning

Gode data om befolkningen har betydning for de fleste områder i samfunnet og viser oss sammenhenger vi ofte ikke tenker over. Både private og ikke minst offentlige virksomheter har stor nytte av slike data i daglig drift og ved planlegging. På disse sidene presenteres ulike befolkningsdata for Kristiansand kommune som helhet, for bydelene og på lavere geografisk nivå (grunnkretser).

Befolkningsdata kan også hentes og analyseres i statistikkportalen.

Data på kommunenivå, for bydeler og egne analyser

På kommunenivå tilbyr allerede SSB en rekke data på www.ssb.no. Her vil vi i tillegg vise bearbeidete data, både fra SSBs nettsider og spesialbestilte data som dekker lavere geografiske nivå. Vi vil også presentere interessante trekk ved befolkningen som SSB ikke legger ut.

Et eksempel på data som presenteres er elevtallsprognoser for skolekretsene/bydelene, noe som er viktig for skoleutbyggingen i byen. Et annet er alderssammensetningen i bydelene. Slike tall sier noe om utfordringene vi har med å legge til rette for nærsentre og egnede boliger når innbyggerne blir eldre.

Personvern

Personvernhensyn gjør at vi ikke kan presentere alle data om få enheter på lavere geografisk nivå enn kommune. Spesielt gjelder dette tall for alder og kjønn. Er det færre enn tre er ikke tallet oppgitt. I praksis har ikke dette stor betydning. Skal en bruke tallene videre kan en erstatte dette med verdien 1,5.

Omegnskommuner

For de som er interessert i befolkningstall for omegnskommunene i Knutepunkt Sørlandet, viser vi til Knutepunkt Sørlandets hjemmeside: Regionstatistikk/befolkning.

Kontaktinformasjon

Eventuelle spørsmål kan rettes til
Rådgiver plan og analyse Per Gunnar Uberg, telefon +47 38 01 96 62/ 982 87 903.

Befolkningstruktur

Her presenterer vi mest mulig oppdatert informasjon om befolkningen i Kristiansand - langs dimensjoner som alder, kjønn, geografisk nivå (kommune, delområde, grunnkrets), bakgrunnsland.

Kristiansand kommune er delt inn i 18 delområder og 130 grunnkretser. Hver grunnkrets har en kode med fire siffer. De to første sifrene forteller hvilket delområde grunnkretsen tilhører. Inndelingen er blitt til i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og kommunene. Kretsinndelingen var opprinnelig ment å følge tettstedene. Etterhvert er endel andre kriterier vektlagt for å skape funksjonelle statistiske enheter for folketelling, elevgrunnlag, planlegging m.m.. Ubebodde arealer fikk gjerne kretsinndeling etter natur- og næringsforhold, og ofte med stort areal i hver krets. I Kristiansand er sentrale bystrøk inndelt i ganske mange grunnkretser (Lund/Sødal er delt inn i 16 kretser), mens f.eks. Ytre Randesund er delt inn i 4 kretser. Etterhvert som byen utvides, vil det bli behov for nye inndelinger.

Delområdene er ment å følge det som oppfattes som "bydeler/bygdelag" iflg. retningslinjene fra SSB 1981. Innbyggertallet burde ligge mellom 3000 og 6000 i tettbygde strøk. Også her er utviklingen i ferd med å innhente nåværende inndeling.

I Bydeler flere år aldersgrupper.xlsx (excel) og Grunnkretser tiårsgrupper flere år.xlsx (excel) gir vi en oversikt over befolkningen fordelt på aldersgrupper. I tiårsgrupper_profiler_2016.xlsx (excel) gir vi dessuten diagrammer som viser alders-profilen for hvert delområde. I ettårsgrupper kjønn 2016.xlsx kan man studere hvert årskull fordelt på kjønn og totalt.

Sivilstand

I sivilstand (excel) gir vi en oversikt over de enkelte sivilstandstyper etter alder - for hele kommunen. Vi gir også en oversikt over gift/ ikke-gift for aldersgruppen 30-49 år på delområde-nivå. Selv om endel ikke gifte lever i samboerskap og bofelleskap, sier forekomstene noe om tendensen til at ensligheten søker sentrale strøk, mens familiiene er mest dominerende i perifere bydeler. Under avsnittet om boligsammensetning kan vi studere det samme mønsteret gjennom kriteriene innbygger pr. bolig og barn pr. bolig.

Gjennomsnittsalder

I gjennomsnittsalder (excel) gir vi en oversikt over snitt alder for grunnkretser og delområder. Vi kjører to beregninger på hvert nivå: en for hele befolkningen, og en for befolkningen 18 år og over.

Befolkningens bevegelse - tidsserie delområder og grunnkretser

I filvedlegget "befolkningens bevegelse" gir vi på kommunenivå en oversikt over hvordan sentrale demografiske faktorer (fødte, døde, fødselsoverskudd, innflytting, utflytting, nettoinnflytting) har utviklet seg siden 1980 og frem til siste år vi har data for.
Fra rad 34 gir vi en tidsserie for befolkningsutviklingen i de 18 delområdene fra 1994 til siste oppdaterte år. Helt til høyre har vi angitt befolkningsøkningen i % i forhold til basisåret 1.1.1994. Vi finner den største veksten på Flekkerøy, Strai, Indre- og Ytre Randesund. - Det er interessant at noen delområder har hatt nedgang i befolkningstallet, på tross av økt boligmasse. Analyser på grunnkretsnivå viser at barnetallet i blokkbebyggelsen har gått ned.

Lenger ned på arket finner vi tidsserier for aldersgruppene 0-5, 6-12 og 13-15 år.

Klikker man på arkfanene under regnearket kan man studere de samme tidsseriene på grunnkretsnivå, både for aldersgruppen 0-5 år, 6-12år og hele befolkningen. Fra rad 60, tidsserie 0-5, til høyre for tabellen kan vi studere et diagram over barnetallene i Kvadraturen/ Eg.

Bakgrunnsland

I dataene vi bestiller fra SSB er det tre typer kjennetegn som sier noe om innbyggernes bakgrunnsland.

Befolkningen etter bakgrunnsland - tre ulike kjennetegn: 

Statsborgerskap. Dette er et brukbart kjennetegn når vi skal ha oversikt over innbyggere som nylig har flyttet inn til kommunen. Svakheten oppstår når innflyttere fra utlandet etterhvert får norsk statsborgerskap, samtidig som det fortsatt er endel interessante trekk ved innvandrerbefolkningen som vi gjerne vil kartlegge.  

Fødeland. Dette er et stabilt kjennetegn. Kjennetegnet må brukes med forsiktighet, ettersom de som flytter inn til landet etterhvert blir integrert. Det er en mindre feilkilde når vi skal bruke dataene til å belyse typiske innvandrerproblemstillinger, ved at noen barn med norske foreldre er født i utlandet (misjonærbarn, barn av ansatte i utenrikstjenesten).  

Morens fødeland. Dette kjennetegn er rimelig godt oppdatert for den yngre del av befolkningen. Bruken bør derfor begrenses til unge, og vi har valgt å begrense bruken til aldersgruppen 0-17 år, med en egen tabell for gruppen 0-5 år. Kjennetegnet er nyttig ettersom det knytter seg interessante problemstillinger omkring 2.generasjons innvandrere. Samme forsiktighetsregel gjelder som for fødeland: botid og integrasjon gjør kjennetegnet etterhvert mindre interessant.  

Grupperinger av bakgrunnsland

Dataene fra SSB leveres på nasjonsnivå. Et av filvedleggene viser oversikt over hvilke nasjonaliteter som er representert i Kristiansand (ca. 160 etter fødeland). For å lette oversikten har vi gruppert nasjonene i verdensdeler (tiårsgrupper) og dimensjonen vestlig/ ikke-vestlig. Ikke-vestliig er definert som Latin-Amerika, Afrika, Tyrkia og rest-Jugoslavia, Asia og Oceania. Vestlig blir da Europa inkl. Øst-Europa, USA og Canada. Vedlegget Vestlig/ ikke-vestlig bakgrunn delområder viser hvordan befolkningen er sammensatt på delområdenivå utfra de tre kjennetegn vi drøftet ovenfor.

Befolkningens bevegelse

Det kan ligge stor kraft i å studere utviklingen bakover i tid. Tidsserier består både av empiriske data - erfaringstall, pluss at de viser dynamikken i tallene: hvilken vei utviklingen har gått, og dermed hvordan den videre kan bli.

Ved å bruke arkfanene nederst kan man studere utviklingen både på kommunenivå, delområdenivå, og grunnkrets. Dessuten etter aldersgruppe, slik at man f.eks. kan studere utvikling av antall barneskolebarn i delområder og grunnkretser.

Befolkningens_bevegelse 16.xlsx

Forfatter: Per Gunnar Uberg/Thore Granheim
Publisert: 23.03.2015 09:27
Sist endret: 30.12.2016 18:05