Areal

På denne siden finner du statistikk om tettstedsutvikling i Kristiansand herunder byspredning og fortetting. Videre finner du statistikk om næringsarealer og nedbygging av strandsonen.

Betydningen av byens fysiske utvikling

Den fysiske utviklingen av byen betyr mye for folks hverdagsliv og deltagelse i samfunnet. Byer og tettsteder med et godt fysisk miljø, velfungerende transport og egnede bolig- og tomtetilbud vil derfor bidra til gode levekår. Attraktive byer vil også tiltrekke seg næringsaktivitet og skape økonomisk vekst.

Arealstatistikk

Statistikk gir oss nyttig kunnskap som brukes når vi planlegger hvordan byen skal bli. Arealstatistikk er geografisk informasjon som beskriver hvordan vi bruker arealet i dag, den planlagte bruken og endret arealbruk over tid. Arealstatistikk viser hvilke områder vi har til rådighet og hva slags arealbehov vi har, blant annet til boliger. Dette vises både på kart og i tabeller.
En god oversikt over ulike arealdata gir kommunen muligheter for å gjøre analyser. For eksempel kan planlagt arealbruk sammenstilles med faktisk arealbruk. Analysene gir nyttig kunnskap når kommunens skal planlegge, bruke og ivareta arealene på best mulig måte for enkeltgrupper og for felleskapet.

Andre emner, for eksempel miljø, økonomi, pendling og levekår kan også fremstilles geografisk. Dette finner du eksempler på under Samfunn.

Kart

Kommunen har tematiske kart som viser status for friluftsområder, jordbruk, faktisk arealbruk med mer. Kart finner du her.

 

Areal per innbygger i tettsted

Høy utnyttelse av bebygde arealer er et mål utfra begrepet om bærekraftig utvikling. SSB har utviklet en metode som beregner tettstedsareal og innbyggere i tettsted.

Fra SSB har kommunen i en årrekke bestilt ulike data. Oversikt over ulike arealtyper i kommunen bestilte vi første gang i 1999 (data for 1998), og den neste i 2006, og i 2012 fikk vi arealdata for 2011. I tillegg til rene arealdata, inneholder leveransen også opplysninger om antall innbyggere som bor i tett/spredt bebyggelse. Vi kan da på relativt lavt geografisk nivå beregne hvor mye tettstedsareal det er pr. innbygger. Dette er en indikator på flere interessante forhold; Hvor tett bor folk i de ulike bydeler? I hvilken grad har fortettingspolitikken lykkes? Hvor tett bor folk langs metroaksen? Hvor mye grønt er det igjen i de ulike bydeler?

I areal bydeler ser vi arealdata for delområdene 1-19. Siden Lund (delområde 9) er såvidt stort som tettsted, er den største bydelen i folketall, og dessuten har et interessant skille mellom drabantbypreg mot syd og eneboligpreg mot nord, har vi tillatt oss for disse formål å gjeninnføre det tidligere skille mellom Lund Nord og Lund Syd. I de første kolonnene, markert med gult øverst, ser vi tettstedsarealet i bydelene på de tre tidspunkt, samt absolutt og prosentvis endring. Kravet for å danne et tettsted er max. 50 meter til nærmeste bygning, samt min. 200 innbyggere i de arealpolygoner som dannes. Det er Indre Randesund som har den største absolutte endring, og Strai som har den største relative endring i tettstedsarealet.

Videre mot høyre ser vi dekar pr. innbygger i tettstedet på de tre tidspunktene. Det er interessant at for kommunen som helhet er dekar pr. innbygger faktisk tilnærmet uendret i 13-årsperioden. Folketallet har økt, men det har også tettstedsarealet (økning 6.398 dekar). Dette tyder på befolkningsøkningen er blitt bosatt hovedsakelig ved at en tar i bruk tidligere ubebygd areal. NB! Vi ser her på dekar pr. innbygger, hvilket betyr dekar pr. innbygger kan endres både opp og ned innenfor samme boligmasse; ved svingninger i befolkningstallet, f.eks. ved såkalte "barnebølger".

I kolonne T-V ser vi rangeringer. I 1998 hadde Flekkerøy mest plass pr. innbygger i tettstedet, mens Tveit nå har overtatt denne plassen. I 1999 bodde folk tettest på Hånes, mens denne plassen nå er overtatt av Lund Syd.

Byspredning

Visste du at Kristiansand skiller seg ut fra andre sammenliknbare kommuner når det gjelder tettstedsutvikling og bruk av areal? På denne siden kan du lese mer om dette og hvordan Kristiansand har utviklet seg over tid.

Norske byer og tettsteder har vokst mye i omfang de siste 40 årene. Større mobilitet har ført til at stadig nye områder bygges ut, noe som igjen gir mer trafikk, forurensing og økt bruk av energi. Ofte kommer denne utviklingen i konflikt med friluftsinteresser.

Nye områder tatt i bruk

Kristiansand har gått gjennom den samme utviklingen som ellers i landet. Boligbygging etter krigen ble i hovedsak løst gjennom nye utbyggingsområder. Fortetting skjedde stort sett der hvor gamle bygg ble revet og ved nybygging i Kvadraturen.

Vil hindre byspredning

Helt siden begynnelsen av 90-tallet har målet for Kristiansand vært å hindre at byen sprer seg utover ved å legge til rette for fortetting og minske behovet for transport. Det er fremdeles et viktig mål i politiske dokumenter og planer, også for Kristiansandsregionen.

Samarbeid med nabokommuner

I dag samordner kommunen areal- og transportplanleggingen med Lillesand, Birkenes, Iveland, Vennesla, Søgne og Songdalen (Knutepunkt Sørlandet). Vi har et felles bo og arbeidsmarked og jobber sammen for å få på plass en grøntstruktur, miljøvennlig transport, tiltak innen miljø og fortetting i byggesonen.

Først på begynnelsen av 2000-tallet kan vi se at bruken av areal i Kristiansand går ned, mens trafikken fortsatt øker, til tross for de politiske målene. Du kan lese mer om dette under Pendling.

Sammenlikning med andre kommuner

Vi følger denne utviklingen ved å måle i tettstedsareal og antall innbyggere over tid. For at noe skal bli kalt tettsted må det være maks 50 meter til nærmeste bygning og ha minst 200 innbyggere innenfor området med bygninger. Når vi sammenlikner tallene med andre kommuner ser vi en utvikling i Kristiansand som skiller seg noe ut fra de andre:

  • I Kristiansand bor ikke folk tettere i dag enn de gjorde i år 2000. Dette til forskjell fra sju andre kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med. Både i Oslo, Stavanger, Trondheim, Drammen, Tromsø, Bergen og Sandnes bor folk tettere enn i Kristiansand.
  • Her øker også antall innbyggere i tettstedene (bosatte per km2 tettstedsareal), i motsetning til i Kristiansand som holder seg på stedet hvil.

Se figur 1: Antall bosatte per tettstedsareal i utvalgte byer 2000-2011

Når vi ser videre på innbyggere per tettsted i 2011 og sammenlikner utviklingen i prosent og størrelsen på tettstedet fra 2000-2011 finner vi dette:

  • Kristiansand kommer på 3. plass etter Sandnes og Porsgrunn når det gjelder vekst i tettstedsareal.
  • Sandnes har en sterk befolkningsvekst som veier opp for økt bruk av areal.
  • Kristiansand har hatt en befolkningsvekst innenfor tettstedet like under gjennomsnittet, mens arealveksten er over gjennomsnittet.
  • Med unntak av Sandnes har alle kommuner med større befolkningsvekst enn Kristiansand hatt mindre økning av tettstedsarealet enn Kristiansand. Sagt på en annen måte, vi bruker mer tettstedsareal per innbygger enn kommuner vi sammenlikner oss med.

Se figur 2: Bosatte per tettstedsareal i 2011 og % -vis endring fra 2000 -2011

Forklaring til tabellen: Figur 2 viser kommunene som er med i Framtidens byer og belønningsordningen. De horisontale linjene viser gjennomsnittet for de utvalgte kommunene utenom Oslo.

Fortsetter Kristiansand å ese ut slik utviklingen er nå, får vi større utfordringer med økt trafikk, mer forurensing og energibruk i årene som kommer.

Alle tall i figurene er hentet fra SBB.

Forfatter: Per Gunnar Uberg/Grete Sjøholt/Thore Granheim
Publisert: 27.05.2015 10:10
Sist endret: 01.02.2016 09:52