Vil ha tett dialog med innbyggerne

Politikerne vil at innbyggerne skal være med på å forme nye Kristiansand. Og de mener det virkelig.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Per Kjær (SV), Ida Grødum (H) og Trond Blattmann (Ap) jobber for at innbyggerne skal involvere seg i bygging av nye Kristiansand. Her er trioen under et møte i fellesnemnda i bystyresalen. (Foto: Erling Slyngstad-Hægeland)

Dette er ikke et spill for galleriet. Vi er genuint opptatte av å involvere innbyggerne, sier Trond Blattmann (Kristiansand Ap). Han er med i prosjektgruppa for nærdemokrati og innbyggerinvolvering i nye Kristiansand. Det kan være nærliggende å tenke at dette er politisk korrekte begreper som i praksis ikke har særlig reell betydning. Blattmann er imidlertid klokkeklar på at det å samspille med innbyggerne blir viktig for storkommunen Kristiansand.

– Det handler om å involvere befolkningen i alle de tre gamle kommunene, og å aktivisere dem i prosessene som skal føre til vedtak i kommunestyresalen.

Vil ha politikerne ut
Det er pause i fellesnemndas månedlige møte i bystyresalen i Kristiansand, og vi møter Blattmann sammen med Per Kjær (SV Søgne) og Ida Grødum, (Songdalen Høyre), som også er en del av prosjektgruppa. I løpet av møtet skal de legge fram en rapport fra sitt arbeid så langt.

Her presenteres forslag til hvordan dialogen med innbyggerne skal bedres, blant annet gjennom å engasjere folk gjennom såkalte oppgaveutvalg. Disse utvalgene arbeider med et bestemt tema i en avgrenset tidsperiode, og er rådgivende overfor kommunestyret. Det er allerede avholdt flere bydelsmøter hvor foreninger og organisasjoner har kommet med innspill på hva de er mest opptatt av i sin bydel, hva de savner og hvordan dialogen med politikerne er.

– Tilbakemeldingene vi får er at innbyggerne vil at politikerne skal komme frem fra barrierene på rådhuset, og inn i de miljøene der folk er, sier Kjær.

– Vi foreslår at hovedutvalgene skal ut i bydelene og holde sine møter der, og det samme gjelder formannskapet. For det må ikke bli en oppfatning om at det er de rare politikerne inne på rådhuset som skal ta avgjørelser. Politikere er vanlige mennesker, og de er tilsnakkende, og folk kan engasjere seg i arbeidet med å gjøre denne kommunen til landets beste, supplerer Blattmann.

Mangfold
Trioen sier at det så langt har vært en utfordring å nå de yngste voksne i befolkningen. Ambisjonen er å få et stort mangfold i prosessene, og dessuten involvere de som vanligvis ikke snakker så høyt. Et annet viktig mål for gruppa er å engasjere folk så tidlig i prosessene at de kan ha en reell innflytelse. Tidligere har det vært en tendens til at høringsuttalelser har kommet etter at løpet nesten er kjørt.

– Vi ønsker at innbyggerne i større grad får en følelse av å være involvert. Da må de få varsler i god tid, og oppleve at de blir inkludert i prosessene fra dag én, sier Grødum, og legger til at politikerne skal være tilgjengelig for innbyggerne.

– Det er viktig at folk ikke er redde for å ta kontakt. Terskelen skal være lav for å ta en telefon eller sende en e-post hvis man har noe å si.

Nytenking
SV-politiker Kjær var motstander av sammenslåingen, og mener sentralisering kan komme til å bli en reell problemstilling for politikere og innbyggere i nye Kristiansand.

– Når økonomiskruene strammes til og man må spare penger, så er sentralisering en utfordring. Da snakker jeg ikke om i 2020, men åtte år senere kan jeg se den faren – hvis det ikke gjøres noe bevisst for å avverge det. Men hvis det er politisk vilje, kan vi unngå det, sier han.

Ida Grødum samtykker.
– Lokalmiljøene må tas vare på. Vi er også i samme båt som mange andre kommuner, og kan lære av hvordan andre jobber og finne nye måter å gjøre ting på. Vi er i en endringsprosess, og må se hvordan vi kan tenke nytt, sier hun.

Bred enighet
Man skulle kanskje tro at det gikk hett for seg i en slik tverrpolitisk prosjektgruppe, med verbale slåsskamper og regelmessig frustrasjon og fortvilelse. Men ifølge Per Kjær har det vært påfallende stor enighet.

– Problemstillingene på de forskjellige stedene, i de forskjellige kommunene, er overraskende like. Det er veldig bra. I utgangspunktet var jeg negativ til kommunesammenslåing, men dette prosjektet er jeg veldig positiv til. Dette hadde vært fornuftig for Søgne om de sto alene også, og det er en stor motivasjon for å være med, sier han.

Blattmann ser heller ingen forskjeller over de nåværende kommunegrensene.
– Folk er folk, uansett om de bor i Finsland, i Vågsbygd, eller på Drangsholt på grensa til Aust-Agder. Og alle må føle at de er med i nye Kristiansand. Det må ikke bli sånn at det er dobbelt så langt å kjøre fra Kristiansand til Finsland, som fra Finsland til Kristiansand. Det må være akkurat like langt, og alle skal oppleve at de er en del av den samme flotte kommunen, sier han.

 

FAKTA

- Prosjektgruppa for nærdemokrati og innbyggerinvolvering består av ni politikere fra Songdalen, Søgne og Kristiansand.

- Politikerne representerer V, H, Ap, KrF, FrP, Sp, SV og MDG.

- Arbeider med forslag til nærdemokratiske ordninger, samt metoder og arenaer hvor innbyggerne involveres i større grad.

 

Forfatter: Jan Frantzen
Publisert: 04.02.2019 08:14