Skogen gir oss nye næringsmuligheter

I nye Kristiansand kommune vil over halvparten av arealet være dekket av skog. Skogbruket handler ikke lenger bare om tømmerhogst og sagbruk. Mange hevder det er vår nye store næring.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Fra vestre: Rådgiver Arild Tveide og næringssjef Geir Askvik Haugum (foto:Janne Grundetjern/Erling Slyngstad-Hægeland)

På hvilken måte kan skogen i de tre kommunene prege oss som bor her, skape nye arbeidsplasser og gi nytt håp for de neste generasjonene?

På torvet i Kristiansand finner du Business Region Kristiansand. Dette er inngangsdøren for næringslivet til kommunen, og hver dag jobber de for å skape den beste regionen å bo og arbeide i. Vi møter næringssjef Geir Askvik Haugum og rådgiver Arild Tveide, to av dem som skal jobbe med å forvalte og videreutvikle skogsdriften i den nye kommunen.

– Etter sammenslåingen blir arealet i den nye kommunen på  643 km2. Over halvparten av dette arealet, 486 km2, er skog. De tre kommunene i nye Kristiansand kommune tar til sammen ut ca 20 000 kubikkmeter med tømmer hvert år. Det tilsvarer 368 tømmerbiler med henger. Songdalen står for 15 000 kubikkmeter av den totale massen, forteller Tveide.

 

En ny oppgangstid

Posebyen er, ifølge Tveide og Haugum, det beste eksempelet på bygg reist av kortreist trevirke. Fremover vil vi se at flere hus og andre typer bygg blir bygd i massivt tre.

– Wilds Minne skole på Lund i Kristiansand  er et eksempel på dette. Trebygninger puster, og vi kan sikre neste generasjon et godt inneklima i pustende hus, forteller Tveide.

Han har store forhåpninger om at det vil bli mer.

– Kanskje den nye helsebyen på Eg kan bygges i tre? Hvis målene vi setter oss for miljøet skal være realistiske, må vi utfordre planleggere og myndigheter på alle fronter. Det er politisk fremtidsrettet å bygge miljøvennlig med tre. Perioden med betong og stål er snart over. Tre blir mer og mer lønnsomt. Vi håper den oppvoksende slekt vil bygge sunne, gode hus, forteller Tveide

Tidligere var også det meste av emballasje produsert i tre. På havna var trebryggene overfylte av sildetønner og fiskekasser i tre fylt med fersk fisk. I de siste årene har denne emballasjen vært produsert av isopor og plast. Søppelhaugen har vokst seg større og større for hvert år. Tveide stiller spørsmålet:

– Er det mulig å ta tiden ett steg tilbake og produsere all denne emballasjen i tre? Kan noe av dette produseres på en bedrift i Finsland eller i en av de andre bedriftene i nye Kristiansand?

 

Tre får nye bruksområder

Haugum forteller at det lokale næringsliv hele tiden ønsker å være i forkant av utviklingen og kommunen blir nå utfordret på bruk av tre i vid forstand.

– Aanesland fabrikker på Birkeland er et godt eksempel. De har tatt i bruk teknologi fra oljeindustrien for å bore hurtig gjennom tømmerstokken. Denne teknikken benytter de i produksjon av telefonstolper.  Her kombineres to forskjellige næringer, og kunnskap utveksles. Kanskje tiden er inne for vindmøller i tre, eller tenk om det bygges trebroer på E39? sier Haugum.

Som om ikke dette var nok, beskriver Haugum også et prosjekt der grana fra skogen blir til grisefôr. Borregaard, miljøet på gamle Ås landbrukshøgskole og mange forskningsmiljøer spalter treet ned i sine enkelte bestanddeler og plutselig dukker det opp uante muligheter. Haugum er ivrig:

–  Alt går i sykluser. Vi blir flinkere og flinkere til å spalte treverket. Vi bruker Lean-prinsipper og metodikk for å forbedre produksjonsprosessen, og ser at vi blir raskere til å teste, prøve ut og produsere på nytt. Tre er også en potensiell kilde til biogass, sier han.

Det er åpenbart at tre som råmateriale gir uante, fremtidsrettede muligheter. Skogbruk som næring fremtvinger idéer og planer som man før ikke var i nærheten av. Haugum opplever at det alltid vil finnes entusiaster som vil holde i det. I disse dager ferdigstilles forskningen knyttet til å spalte trevirke til bensin, og hvis resultatene blir som man håper vurderes det en større etablering på Åmli, med trevirke som råvare.

– Hvis dette blir en realitet er det behov for én million kubikkmeter med tømmer i året, og det blir en helt ny industrialisering av skogen. Alle skjønner at vi ikke bare snakker om nye Kristiansand kommune, men om hele Agder, sier Haugum.

 

Fremtidstanker

I nye Kristiansand vil skogen bli viktig, og kommunens rolle vil være å legge alt til rette for produksjonsbedrifter og skogeiere.

– Sammenligner vi med Sverige og Finland, så har de en annen skogskultur. De har ikke hatt olja på den samme måten som oss og har allerede utviklet flere av de prosjektene vi ønsker å komme i gang med. Det er mange spennende og gode muligheter med tre som råmateriale på grunn av den teknologiske utviklingen, avslutter Haugum.

Alle de nåværende ordførerene er gode
ambassadører for skogbruket. I de tre opprinnelige kommunene er mye allerede lagt til rette, men de lover at arbeidet vil bli forsterket når de tre kommunene blir ett.

 

Forfatter: André Vaaler
Publisert: 11.01.2019 09:35