Samhandling skaper god stedsutvikling

Samhandling og samarbeid var gjennomgående råd for gode kommuneplanprosesser og stedsutvikling på bykonferansen SNART! 14. juni på Universitetet i Agder.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


– Det er viktig å tenke på hvem kommunen er til for. Nye Kristiansand skal være «Norges beste kommune for våre innbyggerne». Her ønsker vi hele tiden å tenke på hvem vi er til for – nemlig innbyggerne. I den nye kommunen Kristiansand skal vi ha gode strategier for et bærekraftig samfunn, både i by og på bygd. God arealpolitikk i nye Kristiansand er kjempeviktig, samtidig som vi må samhandle med hele regionen, så vi går i samme retning i Agder. Vi skal ha attraktiv stedsutvikling, og det er mer enn Sørlandet med hvitvin og reker, sa påtroppende rådmann for nye Kristiansand, Camilla B. Dunsæd, da hun ønsket velkommen til bykonferansen SNART!  Den nye kommunen bestående av Søgne, Songdalen og Kristiansand er snart en realitet fra 1. januar 2020.

Lære av energi og dugnad i Finsland

Rådmann i dagens Kristiansand, Ragnar Evensen, ønsker stedsutvikling med eksempel fra Finsland, med stort lokalt engasjement.

Rådmann for dagens Kristiansand, Ragnar Evensen, fulgte opp rundt tema «Stedsutvikling i bygd og by i nye Kristiansand». Kommende kommunalsjef for Miljø og byutvikling i nye Kristiansand kommune tok for seg tettsteder i ulike størrelser i Søgne, Songdalen og Kristiansand. Noen steder er i nyere tid etablert av kommuneplanlegging, og andre er historiske plasser. Evensen vurderte Tangvall som Sørlandets Chicago, plassert av kommunale planleggere. Blant steder som Høllen, Lunde, Kvadraturen, Mosby, Rona, Sørlandssenteret, Vågsbygd og Brennåsen, så hadde Evensen funnet Finsland som svært interessant og lærerik. Her står dugnadsånden sterk, og det er samhandling på tvers av ulike organisasjoner og kommunen. Den kraften og fellesskapet som er i Finsland, med dugnad og energi, ønsker Evensen å utvikle andre steder i den nye kommunen. 

Bykonferansen SNART!

Studenter fra NMBU presenterte resultater fra sine masteroppgaver rundt utviklingen av nye Kristiansand. Her fasilitert ved leder for by- og samfunnsenheten i Kristiansand, Knut Felberg, til venstre, videre fra venstre sitter studentene Maja Flåen Hansen, Annika Bråthen Larsen og Martin Vågåsar.

Konferansen var en lærerik dag om bygde- og byutvikling med en rekke foredragsholdere fra hele landet, og ikke minst studenter fra NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) som presenterte masteroppgaver rundt kommunesammenslåingen til nye Kristiansand, og utviklingen av den nye kommunen.  Fra Frankrike kom også studenter fra Sciences Po Rennes, Campus de Caen, som presenterte resultater fra to ukers arbeid om nye Kristiansand og sammenhenger med andre Sørlandsbyer i regionen.

Bynett Sør, NMBU, UiA, Kristiansand, Søgne og Songdalen kommuner arrangerte bykonferansen SNART! Et viktig samarbeid mellom bynettverk, kommuner og forskningsinstitusjoner for god stedsutvikling på Sørlandet.

– På konferansen kom det frem mange tematikker, spørsmål, utfordringer og innspill som er meget relevante for prosessene som pågår i forberedelse av ny kommuneplan, sier prosjektleder Christina Rasmussen, som sammen med William Fagerheim i Bynett Sør har organisert konferansen. Rasmussen minner om planprosessen for nye Kristiansand som er ute på høring med frist 21. juni

Om planprosessen i nye Kristiansand

 

Skolebygg og flerbrukssenter

Øystein Bull-Hansen, fagansvarlig i Bylivssenteret, eid av Norske arkitekters landsforbund, så på dagens by- og stedsutvikling som det å rydde opp etter tidligere byplanlegging.  – Kanskje kan dette å rydde opp, både i stedsutvikling og i naturen med eksempelvis plast, bli «den nye oljen», mente Bull-Hansen.

– Staten har skjøvet ansvaret over for utviklingen over på kommunene, alt planarbeid er nå basert på samarbeid mellom region og kommune. Her blir det viktig å jobbe sammen om stedsutvikling, samordne ulike behov og produkter slik at flere kan ha glede av de samme investeringene. Vi bruker pengene mer fornuftig om vi for eksempel utvikler skolebygg og områder til flerbruk. Her kan vi samle bibliotek, kafe, trimsenter, verksted og kulturhus, og syr samfunnet sammen med skolen. Skolebyggene trenger ikke stå tomme etter klokka 14. Med god arkitektur kan vi knytte sosiale bånd mellom mennesker, ivret Bull-Hansen.

 

Medvirkningsprosessen er viktig

– Gang og infrastruktur har ofte bare blitt lagt der vann og avløp legges, og uten en gjennomtenkt plassering. De siste 60 – 70 årene har privatbilen vært på toppen av hierarkiet – og en skal kunne kjøre nærmest inn i matbutikken. Det å sette gående og syklende på toppen av planleggingshierarkiet er noe vi jobber for nå. Her er prosessen meget viktig. Vi må ha samspill mellom ulike aktører for å få til god stedsutvikling, sa Pernille Heilmann Lien, arkitekt og partner i Lala Tøyen, og viste eksempler fra firmaets arbeid både i Oslo, Lillehammer og Kyrksæterøra. 

 

Suksessen "Den Gylne Omvei"

Styreleder Roald Huseth, fortalte om 20 års erfaring med prosjektet «Den Gyldne Omvei» på Inderøya. I løpet av 20 år har prosjektet utviklet et bærekraftig turistmål som har dobbelt så mange besøkende enn Stiklestadspelet. Historien om «Den Gyldne Omvei» er som et eventyr om samarbeid mellom kommune, næringsliv, kultur og politikere, med dugnad og kvalitet, som skaper turisme og økt sysselsetting. 

– Det hele startet med bygdeturisme, hvor kommunal bistand var helt avgjørende, og i tillegg utvikle gode felles kjøre– og leveregler med engasjerte gründere. Samarbeid nøkkelen, hvor vi samarbeider om annonsering, deltakelse med messer, felles arrangementer, presseoppslag, brosjyre i 50.000 eksemplarer, forteller styreleder Huseth i «Den Gyldne Omvei», som nå satser på kulturlandskapet og fjorden, som matfat og lekeplass i videre utvikling.

Lokalt kulturliv skaper samhold og samarbeid

Rune Håndlykke, fra COWI Kulturbygg fortalte om kultur og stedsutvikling, hvor lokalt kulturliv skaper samhold og samarbeid. Han fortalte blant annet fra Sauda og eksempelet Sauda Folkets Hus AS, et samarbeid mellom kommunen, Sparebankstiftelsen Sauda og Sauda Fabrikkarbeiderforening + 250 private andelshavere.

– Det er viktig å forstå prosesser og ha kontakt med folk, husk – «Det er lysten der driver verket». Bygdemiljøets store styrke er møteplassene på tvers, hvor folk møtes i frivillige organisasjoner og over en kopp kaffe diskuterer andre prosjekter i kommunen, sa Håndlykke, som mente nøkkelen for utvikling av nye Kristiansand er å satse på å utvikle de mindre stedene i kommunen, og benytte forhandlingsplanlegging.

 

Legge til rette for gode politiske beslutninger

Fra Arendal kommune kom kommunalsjef Geir Skjæveland for å snakke om planlegging som fag og politikk. Etter 20 års erfaring som plansjef i kommunen stilte han en del spørsmål rundt hvordan en kan lykkes med planlegging, og kunne treffe slik en ønsker når nye planer legges fram politisk. Spørsmålet er også om en arealplan gir vekst – eller er til hinder.

– Det kan være tøft for politikere å stå i saker i dagens samfunn med sosiale medier og all den hets det kan føre med seg. Politikere kommer og går – men administrasjonen består. Hvordan kan vi legge til rette for grønn verdiskaping? Her er det viktig å invitere politikere tidlig med i diskusjonen om hva som egentlig skjer. Vi må også være flinkere til å gå noen runder i forkant med de som berøres, og legge til rette for lettere og gode politiske beslutningsprosesser, sa Skjæveland.

 

Samtidskunst viktig i urbaniseringsprosesser

– Momentum Biennalen i Moss 2019 er et eksempel på hvordan samtidskunst kan spille en viktig rolle i urbaniseringsprosesser, fortalte Ellen Husaas, dosent ved fakultet for Landskap og Samfunn, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Husaas er prosjektleder for studentene William Diego Tidemann-Andersen, Mallory Petersen Chamberlain, Ane Liavaag Ellefsen, Elise Guness Buan.

Studentene fra NMBU presenterte fire prosjekter med utgangspunkt i Mosseleva og dens omgivelser. De fortalte blant annet om å hvordan en kan utvikle andre verktøy og samarbeid mellom kunstfag og planleggingsstudenter. Samarbeid gir økt kompetanse, hvor landskapsarkitekter og kunstnere sammen skal ivareta elvas personlighet, sa studentene. Prosjektene rundt Mosseleva som blir sentral i 300 års jubileet for Moss i 2020, hvor mye skal foregå.

 

Masterstudenter om nye Kristiansand

Flere masterstudenter fra NMBU hadde presentasjoner fra sine masteroppgaver knyttet til utviklingen av nye Kristiansand. Student Eirik Nilsson Gundersen har tatt en master i By og regionplanlegging. Han hadde blant annet fokus på prosessen i kommunesammenslåingen. Her mente han det var avgjørende å arbeide mot «en felles tilhørighet» for innbyggerne i de tre kommunene.

– Det som blant annet kan hemme en felles tilhørighet er sterke små lokalsamfunn, hvor innbyggerne identifiserer seg mer med bygda enn kommunen, sa Gundersen.

 

Franske studenter opptatt av bygdene

– Det har vært veldig interessant å oppleve og sette seg inn i situasjonen i Agder. Sørlandsbyene har en rik kulturarv, lange og sterke tradisjoner, og stiller seg nå grunnleggende spørsmål om sine framtidige roller i regionen, sier fra venstre fagansvarlige for studentene fra Frankrike, Marius Grønning (NMBU) og Nicolas Escach (Sciences Po Rennes).

Franske studenter fra Sciences Po Rennes, Campus de Caen har vært i Søgne, Songdalen og Kristiansand i to uker. Her har de jobbet med å vurdere utviklingen av nye Kristiansand, basert bl.a. på studier og erfaringer fra Normandie i Frankrike, som på mange måter kan sammenlignes med Agder.

Studentene hadde mange observasjoner og innspill. De var opptatt av både revitalisering av sentrum, og ikke minst utvikling av bygdesamfunnene i utkanten i kommunen, at ikke de må glemmes i kommunesammenslåingen. Studentene utforsket nye Kristiansand gjennom tre nivåer: regionalt, kommunens urbane omfang, og stedene i den nye kommune. De presenterte tre fokusområder for regionen; vitenøkonomi, sesongbasert utvikling og tjenester, og lokale samfunn og deltakelse.

– Det har vært veldig interessant å oppleve og sette seg inn i situasjonen i Agder. Sørlandsbyene har en rik kulturarv, lange og sterke tradisjoner, og stiller seg nå grunnleggende spørsmål om sine framtidige roller i regionen. Vi opplever dem på et tidspunkt hvor de trekker opp grensene på nytt og begynner å se seg selv i en ny målestokk. Det stiller Kristiansand foran spørsmål om langsiktige veivalg, der man må sette ting i nye sammenhenger uten at det går ut over stedenes sosiale samhørighet. Alt dette skjer i en annen målestokk enn i Frankrike. Samarbeidet vårt handler om å forstå hvordan man kan møte omstillinger gjennom planlegging, og sammenlikningen har derfor vært svært lærerik for studentene og oss, sier fagansvarlige for studentene, Nicolas Escach (Sciences Po Rennes) og Marius Grønning (NMBU).

Forfatter: Ragna M. Henden
Publisert: 21.06.2019 09:03