Professor er forberedt på uro

Dag Ingvar Jacobsen ved UiA mener kommunesammenslåingen er fornuftig, men at den ikke er optimal siden Vennesla ikke blir med. Samtidig tror han ikke innbyggerne i nye Kristiansand vil merke noen særlig forskjell – på kort sikt.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Danmark har ti års forsprang på kommunesammenslåing. Der ser vi en viss sentralisering, og det kommer til å skje her også, sier professor Dag Ingvar Jacobsen (foto: Erling Slyngstad-Hægeland)
Kommunesammenslåing rundt store byer er helt naturlig og mest fornuftig, i alle fall når de gror sammen slik som rundt Kristiansand, sier Dag Ingvar Jacobsen, statsviter og professor ved Universitetet i Agder.

Samtidig er han rask med å beklage at det bare blir en sammenslåing av tre kommuner og ikke fem.

– Det blir litt halvveis siden Vennesla ikke skal med. Både økonomisk og arbeidsmessig har bygda vokst sammen med Kristiansand, og da er det lurest å samarbeide om infrastruktur og andre ting som betyr noe for folk. Nå skal to ulike kommunestyrer bestemme over et område som deler så mye, og det er ikke optimalt, mener han.

Men når beslutningen først er tatt, er han mest interessert i hvordan prosessen rundt sammenslåingen blir. Og han er forberedt på at det kan bli mobilisert endel motstand.

– Det handler om identitet, og den sitter sterkt hos folk. Opplevelsen av å bli spist av storebror, frykten for å miste arbeidsplasser og tilbud i nærområdet, er følelser som kan bre seg og som man ikke skal kimse av.

Folk vil merke lite

Jacobsen mener det kreves politisk kløkt og velvillighet fra flere hold for at sammenslåingen skal gå så bra som mulig.

– Så langt ser det positivt ut. Til tross for uenigheter så virker det som politikerne samarbeider klokt.

I første omgang tror Jacobsen at innbyggerne i nye Kristiansand vil merke
få endringer som følge av sammenslåingen.

– De tingene folk bryr seg om, som skole, helse, omsorgstilbud og kollektivtrafikk, kommer til å oppleves ganske likt som i dag.

På lang sikt, derimot, kommer det til å bli endring.

– Danmark har ti års forsprang på kommunesammenslåing, og der ser vi en viss sentralisering. Det kommer til å skje her også, men det vil gå gradvis.

Etter noen år så tror han det som gjenstår i rådhusene i Søgne og Songdalen vil begrense seg til noen tjenestetilbud, men ikke en administrasjon av dagens omfang. Han mener det er en naturlig konsekvens av sammenslåingen.

– Forskning viser at større kommuner har bedre kvalitet på mange tjenester, og at den økonomiske effektiviteten er høyere enn i små kommuner. Samtidig er det med rette en viss skepsis knyttet til om en sammenslått kommune kan bli for stor, og om dette vil føre til mer byråkrati.

Jacobsen mener dette er reelle argumenter spesielt i mindre kommuner som blir en del av noe større, og selv om folk flest vil merke liten forskjell, vil det kjennes på kroppen internt i kommuneadministrasjonen og i det politiske miljøet. Derfor mener han det knyttes stor spenning til kommunevalget i 2019.

Forventer uro

– Det kan bli uro fordi mange ønsker å verne om sitt. Det handler jo om at man vet hva man har, men ikke hva man får. Det kan skape usikkerhet og for eksempel gi utslag i bygdelister, kanskje et eget Søgne- eller Songdalen-parti, eller andre ting med typisk lokal forankring.

Men dette skjedde ikke i Danmark og heller ikke i forbindelse med kommunesammenslåingen rundt Kristiansand på 1950-60-tallet. Og det er slettes ikke sikkert det skjer nå heller.

– Nei, det vet vi ikke. Men det som er sikkert, er at det blir utfordrende når for eksempel ett Høyre og ett AP må enes på tvers av de tidligere kommunegrensene. Hvordan dette kommer til å gå, handler mye om hvordan politikerne klarer å håndtere det. Så det blir svært spennende å følge med framover, sier statsviteren.

Forfatter: Kari Byklum, foto: Erling Slyngstad-Hægeland
Publisert: 26.07.2018 08:08
/external/ssp/prod/scripts.js