Lokalt landbruk blir mer synlig

Nye Kristiansand får langt større landbruksmuskler enn det de tre kommunene har hver for seg. – Det kan gi landbruket en ny giv som bør utnyttes, sier storfebonde og leder av Songdalen landbruksråd Rune Undheim.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


De er uvitende om skjebnen, de nærmere 300 oksene til bonde Rune Undheim. Han
kjøper dem som små oksekalver, fôrer dem opp, og når de bikker 800–900 kilo ruller
slaktebilen inn på tunet i Finsland og tar dem med på en siste reise.

– De kan bli enda tyngre, men den beste slaktetiden er når de har oppnådd denne
vekten og da er de rundt 16–18 måneder. Det er arbeidsomt å livnære seg som bonde selv om moderne hjelpemidler gjør det enklere enn før i tiden, forklarer han.
Men det går likevel 10–12 arbeidstimer seks dager i uka, og to–tre timer på søndager.

– Det er en livsstil jeg aldri ville vært foruten, men jeg merker det jo på kroppen, smiler 64-åringen, som jobber hardt for å kunne levere fra seg storfe som gir optimalt kjøtt. – De spiser mye gress og litt kraftfôr, og så kjøper jeg korn fra bryggeriet. Kornet er avfall etter bryggingen og ville blitt kastet, men det er et veldig godt fôr.

 

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

 

Vil ha flere gårdsutsalg

Bonden er vokst opp på gård i Rogaland, men i 1983 kjøpte han og kona Anny Undland gården i Finsland. Som driver av konvensjonelt landbruk med statlige rammebetingelser spiller det i utgangspunktet ikke så stor rolle hvilken kommune han tilhører, forklarer han. Men den erfarne bonden tror likevel at kommunesammenslåingen vil være positiv, spesielt for de som driver i mindre skala enn ham. 

– I den nye kommunen vil vi til sammen produsere nok melk til omtrent halvparten av innbyggerne, og rødt kjøtt til drøyt en fjerdedel av dem. I dag sendes riktignok mye av dette ut av kommunen, men kanskje kommunesammenslåingen kan være en gyllen mulighet for at flere bønder kan selge lokalt, undres han. Han nevner flere gårdsutsalg og mer direktesalg som eksempler, og håper kommunen vil bidra med å markedsføre og tilrettelegge for dette. 

– Jeg opplever at det er en ny giv der ute og at lokalprodusert mat er viktig for kommunen. Det er jo også viktig i miljøsammenheng, men det er nødvendig med et tett og målrettet samarbeid mellom landbruket og kommunen.

 

Krevende å drive lønnsomt

Aase Hørsdal, parksjef for nye Kristiansand, sier at det kun vil være rundt tre-fire prosent av det totale arealet i nye Kristiansand som er dyrket mark, men at næringen er en verdifull ressurs for landsdelen. – Finsland er store på storfe- og melke-produksjon, og i Søgne og Kristiansand dyrkes det blant annet mye bær og grønnsaker.

Nå som de tre kommunene slås sammen får vi et større mangfold som vi bør synliggjøre godt. Parksjefen sier at lokalprodusert kvalitetsmat er en trend og at butikker og restauranter i regionen merker økt etterspørsel etter dette, men at det likevel er krevede å drive lønnsomt landbruk. – Når kommunene slås sammen må vi legge enda bedre til rette, og da kan jo direktesalg fra bonde til forbruker være én god løsning.

Et eksempel er Reko-ringen, som er en del av Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt prosjekt Matnyttig. Det har som mål å øke lokalmatproduksjonen i Norge. – Det fine med denne modellen er at produsentene tar opp bestilling på forhånd og selger varene direkte fra egen bil til kunder. Dermed vet de nøyaktig hvor mye de skal produsere, og det reduserer svinn og fordyrende mellomledd.

Kristiansand kommune har også egne prosjekter som synliggjør verdien av å dyrke selv, og Hørsdal sier at «urbant landbruk» er et godt eksempel. Dette prosjektet handler om å så og dyrke på grønne områder og lage kommunale nytteveksthager hvor alle kan forsyne seg.

– Men det ligger helt klart et uforløst potensial i å løfte lokalmatproduksjonen enda bedre fram.

 

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

 

Et kvalitetsstempel for landsdelen

Tina Abrahamsen i Business Region Kristiansand (kommunens næringslivsavdeling)
sier at gode lokalproduserte varer er et kvalitetsstempel for regionen som helhet, og at et rikt landbruk skaper lokale arbeidsplasser og egenart for landsdelen.

– Det betyr ikke nødvendigvis å starte opp flere butikker eller utsalg i tradisjonell forstand, for slik drift går ut over den tiden man ellers kunne brukt på produksjon av varer. For mange lokalprodusenter kan det være mer hensiktsmessig om kommunen hjelper dem med å nå ut med varene uten fordyrende mellomledd, forklarer hun.

– Det er ingen tvil om at gode lokalproduserte varer gjør landsdelen mer variert og
attraktiv, så det er en næring vi for all del må ivareta, sier Abrahamsen.

Forfatter: Kari Byklum
Publisert: 02.07.2019 09:40