MENY

Language

Hvordan skal de gjøre nye Kristiansand til Norges beste kommune?

Ordføreren og den kommende rådmannen snakker stadig om at Kristiansand skal bli Norges beste kommune. Hva innebærer det, og hvordan skal de få det til? Vi dro til ordførerens kontor for å få svar.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Camilla Dunsæd og Harald Furre vil bygge en kommune som er attraktiv for flinke folk fra andre steder i landet, og en by hvor innbyggerne har lyst til å gå ut og treffe andre mennesker. (Foto: Erling Slyngstad-Hægeland)

- Mange nordmenn føler at de bor i verdens beste land. Hva skal til for at kristiansandere skal føle at de bor i landets beste kommune? 

Harald Furre: – At de opplever at skattepengene blir godt anvendt, og at de får gode tjenester, god service og en kommune som er positiv og fremoverlent. Vi har satt oss det litt hårete målet om å bli Norges beste kommune for å tydeliggjøre at lista ligger høyt, og vi vil ikke slå oss til ro med det middelmådige. Ambisjonene er å skape en kommune som gir veldig gode tjenester til innbyggerne og samtidig er et bra sted for næringslivet og frivillige organisasjoner å virke. Vi skal være en ledende nasjonal kommune  og internasjonalt orientert, slik at vi kan lære av det som skjer ute i verden også.

Camilla Dunsæd: – Folks livsprosjekt handler i stor grad om å leve et godt liv. Hvis kommunen kan være en medspiller til at innbyggerne kan leve gode liv, så har vi gjort en god jobb. Da tenker jeg på å gi gode oppvekstsvilkår for barn, utnytte park-, frilufts- og sentrumsområder på en god måte, bidra til et godt kulturliv og tilrettelegge for ting som gjør livet godt å leve.

- Men er det noe av dette som ikke er tilfelle allerede? Har dere noen nye ambisjoner for nye Kristiansand?

Dunsæd: – Vi har lagt stor vekt på innbyggerdialog i den nye kommunen, og det er litt jakten på det ukjente. Vi har ikke aktivt tatt innbyggerne med inn i beslutningsprosesser på den måten før. Vi tester dette ut i ulike former framover, og det er noe vi ønsker å få til. Vi ønsker også å være en enda bedre medspiller for frivillige organisasjoner i nye Kristiansand. Det må tas noen viktige valg som får betydning for de som kommer etter oss, da må vi spille på lag med innbyggerne og legge til rette for god dialog.

Furre: – Innovasjon er også et viktig område. Kommunenes rolle når det gjelder å ta ledelsen på innovasjons- og forskningsprosjekter har endret seg en god del. Noe av det vi gjør nå er å legge lista vesentlig høyere på det området, ved å være en aktør som skal ta en ledende rolle på utvalgte felt når det gjelder utvikling av tjenester og servicetilbud.

- Hvordan gjør dere det?

Furre: –Vi samarbeider med forskningsmiljøer og andre kommuner på utvalgte utviklingsprosjekter. Når prosjektene resulterer i vellykkede løsninger, setter vi dem i drift. På noen områder ønsker vi også å ta en ledelse nasjonalt. Det er mye Bergen og Oslo som tar føring, for eksempel når det gjelder digitalisering, men vi har lyst til å være med i denne ligaen.

Dunsæd: – Vi vil få en digitaliseringssjef i nye Kristiansand, vi vil forsterke satsingen på nyttig og trygghetsskapende teknologi. Vi har allerede et godt samarbeid med Agder-kommunene når det gjelder velferdsteknologiske løsninger. Vi samlet oss om én bestilling, slik at kommunene nå innfører de samme ordningene og får et felles responssenter. Slik vil vi fortsette. Vi ser for oss et sterkt samarbeid med resten av kommunene på Agder for å beskrive felles behov, samle ressurser og få større kompetansemiljøer. 

- Da er vi inne på eldreomsorg. Hvordan skal nye Kristiansand, med sine store ambisjoner, håndtere eldrebølgen?

Dunsæd: – Antall arbeidstakere per pensjonist vil bli mye mindre i fremtiden enn det var for noen år siden, og det betyr at vi i kommunesektoren må regne med at vi har færre hender. Da må vi blant annet bruke det som fins av teknologi, slik at vi best mulig kan bruke de hendene vi har til å gi pleie og omsorg til de som trenger det. Dette er et av de store samfunnsoppdragene vi har, og vi må gjøre noen viktige valg.

Furre: – Vi satser tungt på at folk skal få bo hjemme lengst mulig, og bruker teknologiske løsninger for å bidra til det. Når det gjelder livskvalitet for de eldre, er det viktig med et godt samspill med frivillige organisasjoner og fornuftige boligløsninger hvor eldre i enda større grad kan bo hjemme. Vi har gode eksempler i Kristiansand, med servicetilbud som finansieres av beboerne, med kombinasjoner av fellesarealer og egen leilighet, tilpasninger til bevegelseshemmede, og så videre. Dette er eksempler på hvordan vi må stimulere utviklingen av boliger, eierformer og servicetilbud, slik at kommunen kan bruke sine ressurser på å ta vare på de som virkelig trenger omsorg.

- Vil fremtidens eldreomsorg også føre til mer ensomme eldre?

Furre: – Det er utrolig viktig å ha et lokalsamfunn hvor folk føler tilhørighet, også dersom de ikke har nære familiemedlemmer. Det er avgjørende å ha sosiale møteplasser og fellesarenaer, og blant annet derfor er vi opptatt av å lage gode sentrum på Nodeland, på Tangvall, i Vågsbygd, i Kvadraturen og i Randesund. Det er viktig med tiltak som kompenserer for ensomhet, men vi vil aldri få en økonomi i offentlig sektor som tillater at offentlig ansatte skal være selskap for de som er ensomme. Frivillige organisasjoner har en viktig rolle for å redusere ensomheten og betydningen av frivillig innsats vil bare øke fremover.

Dunsæd: – Vi må bygge et samfunn hvor vi tar vare på hverandre. Hvis noen er ensomme, må de få sagt fra om det, og da vil det helt sikkert være noen som er interessert i å besøke dem. Det handler også om å bygge en by hvor folk har lyst til å gå ut og treffe andre mennesker. Undersøkelser viser nå at folk er mindre ensomme i byer, fordi det er kaféer, parker og mange flere møteplasser hvor man kan treffe likesinnede.

- Søgne og Songdalen ligger en del foran Kristiansand på Kommunebarometeret, når det gjelder økonomi. Bør de være bekymret før sammenslåingen?

 Furre: – Absolutt ikke. Til nå har Kristiansand hatt mye gjeld per innbygger, men om bare et par år er det bildet snudd, og det er Søgne og Songdalen som vil ha størst gjeld per innbygger. Det er fordi de nå tar investeringer på skole og eldreomsorg, som vi allerede har tatt i dagens Kristiansand. Det er på ingen måte sånn at de går inn i en fattig kommune. Eiendeler per innbygger er størst i dagens Kristiansand.

- Hvordan skal Kristiansand bli en mer attraktiv by å flytte til etter sammenslåingen?

Dunsæd: – Vi må skape et godt omdømme. Vi har mye bra, men vi har vært litt beskjedne med å fortelle hvor mange gode muligheter som faktisk fins her. Det kan vi, som ansatte og folkevalgte, for eksempel gjøre på konferanser eller når vi deltar i ulike prosjekter, og i media.  Størrelse betyr noe for å få en nasjonal posisjon og bli tatt på alvor, og etter sammenslåingen tenker jeg vi får en fin størrelse på kommunen. Vi er fortsatt små nok til å ha nære relasjoner og få ting til, og samtidig store nok til å være interessante. Men det viktigste er å ha fornøyde innbyggerne som er stolte av stedet de bor og snakker godt om det til andre.

- Hvordan vil kommunen legge til rette for næringslivet i nye Kristiansand?

Furre: – Et attraktivt næringsliv som skaper arbeidsplasser er grunnplanken for ethvert lokalsamfunn, og derfor er det utrolig viktig at vi har en kommune som legger til rette for det. Det innebærer god service, rask og rettferdig behandling av søknader og tillatelser, som er en del av kommunens ansvar, og så går det på samarbeidsrelasjoner og gode rammebetingelser når det gjelder transport og infrastruktur. Byens attraktivitet er avgjørende for å trekke til seg dyktige arbeidstagere. Hvis man har en kommune hvor folk synes det er traurig å bo, er det veldig vanskelig å bygge opp nyskapende virksomhet som er avhengig av flinke folk.

- Du nevnte saksbehandling. Er det slik at man må akseptere at saksbehandlingen vil gå saktere når kommunen blir større?

Furre: – Kanskje litt. Ambisjonen er at det ikke skal gjøre det, men det skal også være rettssikkerhet, forutsigbarhet og etterprøvbarhet. Byggetillatelser over disk er nok ikke et tegn på en kommune med kvalitet.

- Miljø er et av vår tids viktigste temaer. Skal Kristiansand også bli ledende på det området?

Dunsæd: – Vi har sagt at kommunen skal bidra til å oppfylle målene i Paris-avtalen, og vi legger vekt på miljø når vi planlegger hvor de ulike fagmiljøene skal ligge, hva slags biler de skal bruke og hva transportbehovene vil være. Det jobbes også med en klimatilpasnings-strategi, som handler om å ta inn over seg de utfordringene som et nytt klima kan forårsake. Det går blant annet på hvor vi bør bygge byggene våre i fremtiden, og hvordan vi bør bygge dem.

- Hvor er forbedringspotensialet størst på veien mot å bli Norges beste kommune?

Furre: – Vi har fortsatt en vei å gå når det gjelder kvaliteten i skolen og skoleresultater. Vi er ganske bra på gjennomføring av videregående skole, men ser vi på resultatene har vi litt å gå på i forhold til de andre storbyene. Det er også en del forskjell mellom skolene, noe som er utfordrende. Vi har hatt et svært utviklingsprogram som heter FLiK - Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand, hvor vi har jobbet veldig tydelig med ledelse og samarbeidskultur på skolene. Så det jobbes systematisk med dette, men vi er langt fra i mål. Jeg mener også at vi må jobbe bedre og mer systematisk med å få folk i jobb, både innvandrere og de som er født her i landet.

- Det er litt over et år til sammenslåingen. Hvordan går prosessen?

Dunsæd: – Det er en stor omstilling. Vi får et budsjett på nesten åtte milliarder og blir nesten 9 000 ansatte, så det er svært. Vi holder på å bygge den nye organisasjonsstrukturen, og det berører mange som jobber i disse kommunene. Men vi skal gjøre mer enn å slå kommunene sammen, vi skal ha fokus på fremtiden også. Så langt synes jeg det har gått bra, og det er veldig spennende. Vi skal være klare når nye Kristiansand overtar. 

Forfatter: Jan Frantzen
Publisert: 02.01.2019 11:29