Hva binder oss sammen?

Historisk sett har Søgne, Songdalen og Kristiansand mye til felles. Og vi blir stadig mer like, mener historiker Jan Henrik Munksgaard.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


– Dette var en helt konkret forbindelse mellom de tre kommunene. Den bandt stedene og menneskene sammen, sier Munksgaard.

Han snakker om den gamle postveien, som gikk fra Kristiansand, via Grim, opp til Krossen, forbi Kvislevannet, gjennom Songdalen og videre til Søgne. Han befinner seg langs strekningen nå, ruslende langs Gamle Mandalsvei i Suldalen, like ved den gamle hoppbakken hvor Birger Ruud ble norgesmester i 1939.

Og rusling er Munksgaard vant til, historikeren er medforfatter av de lokalhistoriske Rusletur-bøkene, som er blitt obligatorisk lesestoff for mange kristiansandere. I løpet av året forventes ytterligere en utgivelse i serien.

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

 

God butikk

Munksgaard har også en fortid som museumsdirektør på Vest-Agdermuseet, og full kontroll på det meste av historikken i de tre kommunene som i januar slås sammen til én.

– Det var havet og sjøen som brakte oss sammen, og trelasthandelen skaffet gode økonomiske forhold for alle de tre kommunene. Ingen steder i landet eksporterte så mye eik og tømmer som dette området.

Det sørget for store oppgangstider, sier Munksgaard. På 1600-tallet var trevirket i Europa i stor grad brukt opp, og man begynte å se seg om etter nye muligheter. Sørlandet ble ansett som et godt alternativ.

– Da London brant i 1666, gned de seg i hendene i Finsland og Kristiansand. De visste at det ville bli solgt mye tømmer til engelskmennene. I tillegg gikkdet hundrevis av båter til Nederland hver eneste sesong. Det sies at en god del av de nederlandske byene, blant annet Amsterdam, står på tømmer fra Sørlandet.

Så vi leverte flotte ting til Europa på 1600- og 1700 tallet. Det var en viktig del av den europeiske kulturen som ble skapt på den tiden, sier Munksgaard.

 

Impulser utenfra

Kontakten med utlandet ble viktig for områdene som i dag utgjør de tre kommunene, og skal vi tro Norges første sosiolog, Eilert Sundt, plukket menneskene her opp noen ganske grunnleggende ting i Nederland. Det er kanskje ikke så mange sørlendinger som går rundt og forfekter at de er mer renslige enn andre nordmenn, men dette hevdet Sundt på 1800-tallet.

– Han reiste rundt i landet og studerte mange sider av det norske samfunnet, og dette var én av tingene han fant ut. Etter hvert kom han frem til at årsaken var at generasjonene på 1600- og 1700-tallet hadde vært tjenestejenter i Nederland og kommet tilbake hit og lært sine barn og barnebarn denne rensligheten som nederlendere var kjent for, forteller Munksgaard.

Og historikeren mener at dette er mer enn en fornøyelig liten kuriositet.

– Det forteller faktisk noe viktig, for det går på strukturen i samfunnet. Det viser at påvirkningen utenfra har vært mer enn litt her og der. Impulsene fra kontinentet går dypt inn i samfunnets struktur, både når det gjelder materielle og ideologiske impulser. 

Disse kom nok veldig tidlig til Sørlandet, siden det var så mange sjøfolk her.

– Hva slags ideologiske impulser snakker vi om?

– Det var blant annet enkeltpersoner som var i Frankrike under den franske revolusjonen og kom tilbake med ideer om frihet, brorskap og likestilling på alle områder. Da Danmark og Norge splittet lag, ble det utlyst en konkurranse hvor alle som ville kunne skrive inn forslag til en norsk grunnlov.

Da kom det inn rundt ti forslag fra Danmark og Norge, og to av dem var fra Kristiansand – fra en person i Dronningens gate og en i Vestre Strandgate. Og de forslagene var meget gode, sier Munksgaard.

 

Bønder i byen

Det er altså mye i historien som binder oss sammen, og Munksgaard mener at de tre kommunene har mer til felles i dag enn noen gang.

– Tidligere var jo byen noe helt annet enn bygda, rent juridisk. På 1700 tallet var det forbudt å være håndverker på landet, og forbudt å drive handel. Skulle man drive med dette, måtte man ha hus i byen. I tillegg var byen et tettbygd samfunn, mens landsbygda var grisgrendte strøk.

Nå er det naturligvis tettbygd i Søgne og Songdalen også. Og alle i Kristiansand har familie fra bygdene rundt byen, så vi er jo de samme menneskene. Kristiansandere var bønder som kom til byen, helt fra starten. Vi har veldig mye til felles, og blir på mange måter mer og mer like. Så det er slett ikke unaturlig at vi går sammen og blir én kommune, sier han.

Forfatter: Jan Frantzen
Publisert: 21.08.2019 07:44