Engasjert debatt i fellesnemnda

Politisk struktur for nye Kristiansand ble vedtatt i fellesnemndas møte 27. februar. Klima og miljø, integreringsarbeid og ansettelse av rådmannens ledergruppe skapte debatt.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


I tillegg til sakene som skulle behandles i møtet var det satt av tid til oppdatering fra programleder Camilla Dunsæd og presentasjoner ved samtlige åtte prosjektledere fra de administrative prosjektene. De fortalte om hovedfunnene fra kartleggingen av de tre kommunene som ble ferdigstilt i midten av februar. Møtet ble avsluttet med to utfordrende temaer: pensjonspørsmålet som ble presentert av Arild Andresen, økonomisjef i Songdalen kommune, og eierskap i selskaper ved økonomidirektør i Kristiansand kommune, Terje Fjellvang.   

Miljø i fokus

Mira Svartnes Thorsen fra Miljøpartiet De Grønne (Kristiansand) engasjerte salen fra talerstolen i fellesnemnda

Miljøpartiet De Grønne (MDG) fra samtlige tre kommuner fremmet flere miljørelaterte saker og fikk gjennomslag for følgende:

  • Administrasjonen forbereder en sak om en administrativ stilling innen klima og miljø i toppledelsen og en egen klima- og miljøenhet i den nye kommunen
  • Det skal inn en bolk om klima og miljø inn i politikeropplæringen hos KS fra 2020
  • Kontrollutvalget økes fra fem til sju medlemmer

Mira Svartnes Thorsen (Kristiansand MDG) understreket at partiet opplever at prosessen med å bygge nye Kristiansand går litt fort og oppfordret de store partiene som er representert i arbeidsutvalget til å ta denne tilbakemeldingen på alvor.

Mastodont eller fornuftig maktspredning?

Et annet forslag som skapte diskusjon var en økning i antall medlemmer i formannskapet i nye Kristiansand fra 15 til 17. Dette forslaget ble fremmet av Andreas Landmark fra Kristiansand SV, men ble nedstemt. Antall medlemmer i det nye bystyret blir 71, mens formannskapet blir 15.

– Formannskapet er allerede økt fra 13 til 15. Hvis det øker ytterligere til 17 blir det en mastodont, mente Stian Storbukås fra Kristiansand FrP.

Meningsfylt å være politiker

Leder i Fellesnemnda, Harald Furre, leser opp de forskjellige forslagene før votering

Leder i fellesnemnda, Harald Furre (H), takket for gode innspill rundt prosessen med politisk struktur og understreket at han tror resultatet blir god helhetlig styring og kvalifiserte politikere som har tilstrekkelig innsikt i sine temaområder.

– Det skal være meningsfylt å være politikere i nye Kristiansand slik at vi rekrutterer gode folk fra lokalsamfunnet vårt, poengterte han, og understreket at ved å lage et eget administrasjonsutviklings-utvalg tydeliggjør man ansvaret i forhold til overordnede administrative spørsmål. - Digitalisering, forskning og utvikling hører også naturlig hjemme i et slik administrasjonsutvalg, mente han.

Furre understreket at det ikke er slik i nye Kristiansand at alt skal via formannskapet, slik kartet i dokumentet som ble foreslått kunne antyde. Hovedutvalgene skal innstille direkte til bystyret.

Han trakk også frem integreringssområdet og slo et slag for at politikerne som skal følge opp dette feltet må ha arbeidslivs- og næringslivsperspektivet tett innpå seg.  – Målet for integreringsarbeidet må være å bidra til at våre flyktninger og asylsøkere blir fullverdige innbyggere i Norge, understreket han.

Rekruttering av ledergruppe

Programleder og fremtidig rådmann, Camilla Dunsæd, ble utfordret av Trond Henry Blattmann fra Kristiansand AP på hvorfor hun har til hensikt å benytte seg av rekrutteringsbyrå i prosessen med å rekruttere sin fremtidige ledergruppe. – For det første er personalavdelingene i dagens tre kommuner inhabile, og for det andre trenger jeg bistand til å vurdere kandidatene, forklarte Camilla. Hun fikk støtte av Harald Furre som slo fast at det er en ensom prosess for kommende rådmann å skulle ansette ledergruppe når det er så mange som har interesser i prosessen. – Jeg har stor sympati for at det er behov for ekstern hjelp både praktisk og rent samtale-messig, sa han.

Status i programmet nye Kristiansand

Camilla forklarte at programmet nå er ferdig med kartleggingen og på vei inn i en ny fase der det blant annet skal jobbes med å få opp en «bruttoliste» i det enkelte administrative prosjekt, en liste over alle store og små oppgaver i byggefasen. Når disse listene slås sammen blir det flere hundre aksjoner.

– Når vi har fått en oversikt over hva som må løses må vi ta stilling til hva vi må gjøre før 2020, hva vi bør gjøre og hva som kan vente, understreket hun. Alt trenger ikke å være helt likt fra 1.1.2020.

Camilla forklarte videre at programmet er på vei inn i en fase der de skal ta beslutninger som får betydning både for innbyggere og ansatte i den nye kommunen vår. - Overordnet administrativ organisering skal opp i fellesnemnda i april, rådmannens ledergruppe kommer på plass i mai, og så skal det jobbes videre med neste nivå. Det spørs om vi rekker det siste punktet til juni, sa Camilla. Hun forklarte at det også kan hende at det vil ta lengre tid å enes om lokalisering av stedsavhengige tjenester, noe som etter planen skal opp i fellesnemnda i august.

– En god dialog med brukergruppene blir viktig når det gjelder utvikling av tjenestene, poengterte Camilla og viste et eksempel fra helse- og sosialprosjektene som allerede har hatt sitt første innspillsmøte.

Mye likt – varierende volum

Dette var gjennomgangstemaet under «speed-datingen» med de åtte prosjektlederne som i løpet av møtet fikk komprimert sinn taletid ned til fem minutter hver. Prosjektlederne presenterte hovedforskjellene mellom kommunene, og fremla en liste over hvilke temaer de forventet ville trenge politisk behandling.

I bunn og grunn er det de samme tjenestene som alle tre kommunene har, men forskjellen ligger i organiseringen. Der Søgne og Songdalen ofte har én person som har flere ansvarsområder og flere «hatter» er Kristiansand ofte mer «spisset» og har hele avdelinger eller sektorer som jobber med de samme tingene.

Digitaliseringsstrategi som felles oppgave

Kari Røskaft som er ansvarlig for digitaliseringsprosjektet understreket at ingen av kommunene har en klar digitaliseringsstrategi i dag, og at en fin fellesoppgave for alle tre kommunene derfor kan være å lage en felles digitaliseringsstrategi for fremtiden. – Så må vi vurdere hvilke systemer som må være samordnet og hvilke forskjeller vi eventuelt kan leve med. Vi trekker på erfaringer fra andre kommuner, for eksempel Asker og Stavanger og andre som er i samme situasjon som oss, forklarte hun.

Prosjektleder for digitalisering, Kari Røskaft

6000 barn og 13 000 skoleelever

Rune Heggdal fra oppvekst og utdanning understreket at det er mye likt særlig når det gjelder tankegods angående hva som er viktig for å skape trygge og gode oppvekstforhold for barn og unge. Alle tre kommunene har
jobbet mye med inkluderende læringsmiljø.

En interessant forskjell mellom kommunene er andelen som går i private skoler. Hele 13% gjør dette i Søgne og Songdalen, mens i Kristiansand er 95% av elevmassen i den kommunale skolen. Når det gjelder barnehage så er det en overvekt av private barnehager i Kristiansand og Søgne, mens Songdalen bare har kommunale barnehager.  

Prosjektleder for oppvekst og utdanning, Rune Heggdal

Store forskjeller i helse- og sosialfeltet

Bjarte Austvik fra prosjektet helse, sosial, NAV og forebygging trakk også frem noen interessante forskjeller i kategorien som statistikerne prosjektet har benyttet referer til som «signifikante ulikheter». – I Songdalen er budsjettene og bruken av sosialhjelp betydelig lavere enn i Søgne og Kristiansand, forklarte Bjarte. – Det er tydelig at de må gjøre noe riktig, understreker han og legger til at de tre NAV-kontorene jobber veldig ulikt på dette feltet. – I antall uføre er det motsatt forhold. Det er vesentlig flere uføre i Songdalen enn i de andre kommunene. Vi vet ikke hva dette skyldes. Når det gjelder ressursbruk innen helse og rus skiller Søgne seg ut. Kommunen ligger lavt sett mot landet for øvrig, mens Kristiansand og Søgne ligger helt på topp.

Pensjon og eierskap i selskaper

Arild Andresen og Terje Fjellvang avsluttet møtet med hver sin informasjonsbolk om henholdsvis pensjon og eierskap. – Dette med pensjon er store tall og angår mange folk, så det må gjøres skikkelig understreket Arild og presenterte flere alternative modeller. Han la til at ingen kommuner til nå har valgt å legge ned sine egne pensjonskasser i forbindelse med bygging av ny kommune og poengterte hvor viktig det er at de tillitsvalgte hele tiden blir holdt løpende orientert.

Terje Fjellvang presenterte omfanget av eierskap i de tre kommunene. Det er totalt 93 former for samarbeid eller eierskap. Også han slo fast at vi må avgjøre hva som må gjøres før 2020, hva som bør gjøres og hva som kan vente.

 

 

 

 

Forfatter: Kristin Wallem Timenes
Publisert: 02.03.2018 18:30
/external/ssp/inter-v4/prod/scripts.js