Drømmer om en hel dag i skogen

Inger Aurebekk Udø gikk på landbruksskole i Søgne, fant mannen sin i Songdalen og bor på gården Aurebekk i Kristiansand kommune. Hun jobber i politiet og er skogeier.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Inger Aurbekk Udø og hennes far Nils Aurbekk, på "familiesaga". (foto: Janne Grundetjern)

Inger husker godt da hun var lita og gikk tur til pappa som jobbet i skogen. Det var bål og det var spenning. Lukta, lydene, maskinene; skogen skapte kos og samhold.

 

Familiegården på Aurebekk

Nå driver Inger familiegården på Aurebekk ved Kuliaveien i Kristiansand kommune. Hun eier 1100 mål med skog, som hun forvalter sammen med sin mann.

– Skogbruket er en langsiktig næring, og jeg tenker mye på at jeg utfører skogsarbeidet for neste generasjon, for barna mine, sier hun.

Skogsdriften blir planlagt ut fra en skogbruksplan, men skogeieren bestemmer selv hva som skal skjøttes.

– Det gjelder å gjøre de rette skjøtselstiltakene  i skogen fra du planter til du hogger for å få en optimal økonomi i skogen. Vi hogger tømmeret selv med motorsag og kjører det ut fra skogen med egen traktor og tømmervogn. En gang hadde vi en større drift med innleid firma og store hogstmaskiner, men selv da bidro vi med manuell hogst der hogstmaskinen ikke nådde frem, samt en del utkjøring, forteller hun.

Inger liker å holde på i skogen og å mestre arbeidet, både selve hogsten, men også planting, ungskogpleie og rydding.

– Hos oss er det å drive skogen en sosial aktivitet, og alle bidrar. Ungene har vært med å plante og følger med på hvordan plantene utvikler seg.

 

Eieforhold til skogen

Inger er spent på kommunesammenslåingen, men tror ikke forandringene vil bli så store. Hun sier at hun har hatt god oppfølging fra kommunen til nå.

– Skogeierne i alle de tre kommunene har samarbeidet svært godt i mange år gjennom skogeierlagene. Mange av oss skogeiere har annen jobb i tillegg og vi trenger oppfølging.

Kompetansen har hun fått fra landbruksskolen i Søgne, fra litteratur, skogeierlaget, skogselskapet, men mest av alt fra familien. Hun vet at hun holder på med noe som generasjoner har lagt til rette for. Gården har alltid vært i slekta.

– Skjøtsel av skogen er langsiktig. Når vi planter gran, så kan vi ta det ut om 40-50 år. Bestefar sin generasjon bar litt mer preg av strev. I dag kan vi ikke leve av skogen.

 

Eiendommen representerer mye mer enn tømmer. Skogen brukes aktivt til jakt og annet friluftsliv.

– Vi har også mer spillerom til å frede noen arealer vi mener representerer andre naturverdier. Det kan være rent estetisk, eller det kan være faunaverdier. Samtidig er vi opptatt av å gå i pluss på de hogstprosjektene vi har. I vår skog har vi lite furu. Den er hellig fram til vi skal gjøre noe med huset eller noen andre av gårdens bygninger. Da vi restaurerte huset for noen år siden, hogde vi furu og fikk sagd og høvlet til virket til materialer.

Inger gleder seg til hver dag som blir brukt i skogen. Da er det ofte bål og kaffe og lite stress. Hele familien er som regel med og det blir minnerike dager. Slik blir kunnskapen brukt og skogen forvaltet.

 

 

Forfatter: André Vaaler
Publisert: 19.02.2019 10:27